Foredrag kampanje byåsen vgs 14.09.15
•
1 like•886 views
Lecture given in Trondheim Sept. 2015 to kick start a campaign on how to prevent sexual harassment among students in upper secondary school.
Recommended
Recommended
More Related Content
Viewers also liked
Viewers also liked (20)
Similar to Foredrag kampanje byåsen vgs 14.09.15
Similar to Foredrag kampanje byåsen vgs 14.09.15 (20)
Foredrag kampanje byåsen vgs 14.09.15
- 1. Seksuell trakassering og overgrepsproblematikk pedagog – foredragsholder - skribent frodefredrik@gmail.com frodefredriksen.no 481 08 721 Foredrag - Byåsen VGS – Trondheim - 14.09.15
- 2. Kreds • Pedagog og instruktør for flere programmer. Har jobbet i og inn mot skolen siden 1991 – ADHD-‐, atferds-‐ og frafallsproblematikk, fulgte en gruppe på 6 gutter fra 5.-‐10. klasse (2000-‐2005) – Olweus-‐programmet og RESPEKT – DU -‐ depresjonsmestring for ungdom – VIVAT -‐ intervensjon ved selvmordsfare • Tvangsekteskap Midt-‐Norge (2009-‐2011), forebygging av ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap – Utvikling av brosjyrer på ni språk og forfatter av lærerveiledning – Kursing av lærere og helsepersonell i skolen • Seksuell helse og trakassering (2011-‐2014), todelt prosjekt, forebygging og helsefremming innen psykisk-‐seksuell helse og seksuell trakassering og mobbing – Forfatter av nettbasert veileder om seksualundervisning i VGO. • Medlem i flere regionale og nasjonale fagnettverk: – Medietilsynets Trygg Bruk-‐nettverk, om barn og unges bruk av digitale medier og forebygging – Nasjonalt nettverk for seksualundervisning i skolen – Trondheim kommunes faggruppe om oppfølging av Handlingsplan mot seksuelle overgrep mot barn og unge – Antidoping Norges nettverk for forebygging av dopingbruk i skolen – Trondheim kommunes fagteam -‐ kunnskapsgrunnlag og forebygging inn mot gutter og unge menn i gråsoner inn mot prostitusjon – NTNU, Psykologisk Institutts faggruppe for oppfølgning av studier om seksuell trakassering og implementering av forebyggende tiltak • Rektor ved Berg Montessoriskole
- 3. Temaer for dagen • Språklig dimensjon • Sosial og mellommenneskelig dimensjon • Det psykososiale miljøet • Variasjoner over samme tema • #IRL vs #SoMe • Juridisk dimensjon • Forskningsfunn • Case og innspill til kampanje
- 4. IRL – in real life • Intimitet og seksualitet fra fødselen av – Tilknytning og intimitet – Grunnleggende behov • Barnets seksualiserte språk gjennom vekst og utvikling – Utvikles gjennom ulike stadier – Barnet i et seksualisert samfunn og en seksualisert kultur • Barnets utprøving og utforskning av egen seksualitet – #IRL vs #SoMe – Sosiale medier – en ny arena for utprøving av identitet og seksualitet, språk og holdninger
- 6. Fra grimaser til intime bilder • Snapchat – app(likasjon) lansert i 2011 • Deling av bilder, video, historier, tekst og tegning, og sende bilder eller videoer («snapper») • Bruker kan sette en tidsgrense for hvor lenge mottager kan se «snappene» – Mottaker kan ta en skjermdump • 50 millioner Snapchat-‐bilder sendes hver dag – Ungdom i alderen 13–24 år er den største brukergruppen – 25 % av guttene og 10 % av jentene har sendt slike bilder – Flørting, behov for egeneksponering og «grooming» • Kan brukes i en utpressingssituasjon, der man blir bedt om å sende nye bilder av seg selv for å unngå konsekvenser – Trusler om at foreldre blir fortalt om hvilke bilder datter/sønn deler Tallene er basert på en spørreundersøkelse høsten 2013. 462 Snapchatterei alderen 13-‐39 år svarte på spørsmål om sin bruk av mediet (Berit Skog, NTNU)
- 7. Intimitet på Snapchat © Berit Skog, NTNU
- 9. Bildene deles på nett og i nettverk «Nettskyen» er betegnelsen på dataprosessering og datalagring på eksterne servere tilknyttet internett • På engelsk: Cloud computing • Dropbox er ett eksempel på en slik tjeneste. Norske hackere har tatt kontroll over ca 45 000 Snapchatbilder • En god del av disse er nakenbilder • Hackerne har laget fylkes-‐ og byoversikt over jentene
- 10. Tenåringer sender nakenbilder • Fem prosent av barna i alderen 13–16 år har sendt nakenbilder av seg selv via mobil eller internett det siste året. Det tilsvarer rundt 9500 ungdommer, eller hver tyvende tenåring opp til 16 år. • Dette er en svak økning fra 2010, da 4 prosent svarte at de hadde sendt nakenbilder av seg selv. • Antallet gutter som sender nakenbilder har økt fra 4 til 6 prosent de siste to årene. @ Adresseavisen 17.09.12
- 11. Bitching
- 12. SoME -‐ sosial medier • Hvordan kommer det seksualiserte språket til uttrykk på SoMe? – Hvem er avsender? – Hvem er mottaker? – Hva er budskapet? • Seksualisert språk i ulike sjangre – De hatefulle og trakasserende – De morsomme, frekke og ironiske – De som ”markedsfører” seg selv – posørene • Hvem er du i sosiale medier?
- 13. Komplekst bilde
- 14. Seksualisert og voldelig språk
- 15. Språklig dimensjon • Språklig utforskning og lek? – eller språklig og miljømessig forsøpling? • Hva gjør det voldelige og seksualiserte språket med oss? – oppleves det som behagelig for alle? – hva gjør det med de som rammes? – er dette egentlig seksuell trakassering / mobbing? – hva gjør språket med menneskesynet og miljøet? • Sosialt akseptert?
- 16. Definisjon mobbing • En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer • Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber • Mobbingen må foregå over en viss tid (Olweus, 1992) • Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad – Mobbing og trakassering har en skadelig effekt, både for den som står utsatt til og for de(n) som krenker – I tillegg skadelig for gruppa som observerer mobbingen • Noen former for mobbing: – Verbal mobbing (si stygge ting…). – Fysisk mobbing (slå, sparke…). – Utestengelse (en elev holdes utenfor…).
- 17. Tradisjonell vs digital mobbing • Studie fra perioden 2006-‐2010 viser sammenhenger mellom konvensjonell og digital mobbing – de samme er i stor grad utsatt for begge type krenkelser – 88 % av mobbeofrene i amerikanske skoler – 93 % av mobbeofrene i norske skoler (Olweus, 2012) • Elevundersøkelsen i 2012 viste samsvar for 35 % av elevene (Wendelborg, 2012) • Sammenhenger mellom det å mobbe digitalt og bli utsatt for det samme – 25,7 % (Mishna m.fl., 2012)
- 18. 3 former for seksuell trakassering • Verbal seksuell trakassering– bruk av kjønnede ord som ”hore” og ”homo”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester • Ikke-‐verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet stirring (kle av andre med blikket), samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon • Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt • Hentet fra: Handlingsplan mot seksuell trakassering i videregående skole i Sør-‐Trøndelag
- 24. Seksuell trakassering VGO 2007
- 25. Seksuell trakassering og erfaring Elevene som deltok i studien var i gjennomsnitt 17 år gamle -‐ en alder hvor kvinner som gruppe har kommet lengre i sin seksuelle utvikling enn menn. • 63 prosent av de jentene rapporterte at de har hatt minst en sexpartner i løpet av det siste året • 48 prosent av guttene rapporterte det samme. • En lignende forskjell kom frem når de ble spurt om de har hatt one night stands. • Mens 41 prosent av de mannlige elevene sa ja til dette, var det 46 prosent av kvinnene. Bendixen og Kennair, 2007 4-‐5 % av elevene i VGO i Sør-‐Trøndelag rapporterer at noen har spredt bilder av dem med seksuelt innhold på mobil og internett. Bendixen og Kennair, 2014
- 26. Seksuell trakassering på kryss og tvers Gutt Jente Gutt 56 % 60 % Jente 44 % 46 % Bendixen og Kennair, 2008
- 27. Point of You
- 29. Kjønnsrelatert mobbing -‐ samlet (Auestad, 2009)
- 30. Skjellsord ”skriver” seg inn… Klasseromsstudiefra 2007 viste at lærere sjelden eller aldri slo ned på homonegative ytringer. De slo derimot ned på rasistiske ytringer.
- 31. SSBs undersøkelser 2006 • Både SSBs levekårsundersøkelse og arbeidsmiljøundersøkelse viser sammenhenger mellom konflikter og seksuell trakassering som årsak til sykdom og sykmelding i arbeidslivet • Høyere forekomst av seksuell trakassering i yrker der man kommer nær pasient, klient eller kunde – Spesielt i utelivsbransjen ved servering av alkohol • Studiene viser at unge kvinner er mest utsatt for seksuell trakassering • Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere kan nevnes som spesielt utsatte yrkesgrupper, hele 17 % av disse rapporterer om seksuell trakassering 1 gang pr. mnd. eller mer – Større risiko for utvikling av psykiske vansker i denne gruppa
- 32. Nyere arbeidslivsforskning • 1.1% of Norwegian employees label themselves as victims of workplace sexual harassment • 18.4% of the total sample reported exposure to at least one such • 2.2% of the sample can be labeled as targets of frequent sexual harassment • 19% experience some sort of unwanted sexual attention • 21% of the working population can be identified as being on the receiving end of sexually harassing behaviors (Birkeland Nielsen m.fl., 2010)
- 33. Hore! / Homo! NB!!! Klar sammenheng mellom: • Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt • Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker risikoen for å bli utsatt for vold. 4 ganger mer utsatt enn gjennomsnittet (Moseng, 2006) • Kjønnede skjellsord, men også andre krenkende ord, språket og holdningene bak ordene har en tendens til å «skrive seg inn i kropp og sinn» – Gjelder alle former for krenkelser som barn og unge opplever: mobbing, seksuell trakassering, vold, overgrep, rasisme og hatvold er forhold som kan få alvorlig konsekvenser for psykisk, seksuell og fysisk helse… – Skadeomfanget handler om hvor mange tilleggsbelastninger den enkelte ungdom opplever og typer risiko det er omgitt av…
- 35. Langtidseffekt • Den første langtidsstudien av mentale skader som mobbing og trakassering forårsaker – effekten er fortsatt påviselig 40 år senere • Høyere risiko for depresjon, angst og selvmordstanker • Dårligere kognitiv funksjon • Lavere livskvalitet • Lavere livstilfredshet • Mindre sannsynlighet for å være i et forhold (Takizawa et al., 2014) • Likestillingsperspektiver – Utdanning – arbeidsliv – kjærlighetsliv – familieliv
- 36. Risiko for somatisk sykdom • Mobbing og trakassering øker risikoen for hjerte-‐ og karsykdommer. – 1420 9-‐åringer ble undersøkt gjennom tenårene – Hvert barn ble sett opp til ni ganger i løpet av studiet og spurt ut om mobbing • Målte nivåer av CRP-‐reaktivt protein i blodet – CRP er en markør for betennelse knyttet til høyere risiko for kardiovaskulærsykdom og problemer som diabetes – Selv om CRP-‐nivåer stiger naturlig i ungdomsårene – Selv i alderen 19-‐21, hadde de som var blitt mobbet bare en gang som barn CRP-‐nivå om 1,4 ganger høyere enn jevnaldrende som ikke hadde vært involvert (Copeland, 2014)
- 37. Voldtekt • Overfallsvoldtekt • Festvoldtekt -‐ rus og voldtekt – «date rape drugs» -‐ partydop – GHB • Russetid • Flest voldtekter i nære relasjoner og mellom ungdom i samme aldersgruppe – Noen har også et slikt tenningsmønster • Seksuell utprøving over internett og sårbarhet for overgrep – Nettdating – Chatrullett – Cam 2 cam – Grooming – Stalking
- 38. Tiden etter voldtekten Dixi – ressurssenter for voldtatte gutter og jenter – undersøkelse 2012 -‐ Ca. 10 000 voldtekter, 1000 voldtekter anmeldes hvert år -‐ 80 % av sakene blir henlagt av politiet -‐ 10-‐20 % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt -‐ Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret forteller om det -‐ Forbundet med skam-‐ og skyldfølelse, utvikler psykiske lidelser i denne tiden -‐ Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt -‐ Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere opplever vansker med å kunne hjelpe -‐ 41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet
- 39. Minoritetsperspektivene • Minoritet vs. majoritet og utvikling av psykiske vansker -‐ minoritetsstress – Ungdom med psykiske funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt – Ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser • Nedsatt syn og hørsel – LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner • LHBT-‐ungdom med innvandrerbakgrunn – Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn – Barnevernsbarn – Barn og ungdom • Med foreldre som har psykiske vansker og rusproblemer • Som opplever skilsmisse og omsorgssvikt • Som opplever vold og overgrep • Som opplever ensomhet, sosial isolasjon, mobbing og trakassering • Med atferdsvansker og diagnoser – ADHD, Tourettes, autisme osv. • Med ubehandlede traumer, angst, depresjon og lavt stemningsleie • Med lærevansker, dyspraksi, dysleksi, dyskalkuli
- 41. Årsaker til frafall VGO i Akershus • 20,8 % psykisk sykdom eller psykososiale problemer • 8,4 % fysisk sykdom • 6,9 % vanskelige hjemmeforhold • 2,4 % graviditet og omsorg for egne barn • 2,3 % rusproblem – NIFU-‐rapport 6-‐2012
- 42. UngHUNT Nord-‐Trøndelag • Har fulgt 9000 ungdommer over 10 år – 17 % fullfører ikke vgs. – I aldersgruppene 24-‐28 år mottar 50 % av disse ungdommene langvarige trygdeytelser som • dagpenger, • sosial stønad, • sykepenger, • rehabiliteringspenger, • attføringspenger eller • attføringstrygd i et halvt år eller lengre – Til sammenligning mottar 15 % av de som har gjennomført videregående skole de samme ytelsene – Store variasjoner mht. folkehelse innad i fylket
- 43. Moder Justitia • Taushetsplikt – Forvaltningsloven, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, 1967 • Kap. III Almindelige regler om saksbehandlingen, § 11 veiledningsplikt og § 13 taushetsplikt • Opplysningsrett, opplysnings-‐og meldeplikt, oppmerksomhetsplikt – Barnevernloven, Lov om barneverntjenester, 1992 – Sosialtjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i arbeids-‐ og velferdsforvaltningen, 2009 • Undersøkelsesplikt og handlingsplikt • Avvergelsesplikt – ved mistanke om at barn utsettes for helseskade eller kriminelle forhold, også mht.: – Kjønnslemlestelsesloven, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, 1995 – Lover og regler om tvangsekteskap, Barne-‐, likestillings-‐ og inkluderingsdep. • Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, Innvandrings og mangfoldsdirektoratet (IMDI), 2010 – Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, 2012 • Omsorgsplikt • Individuell plikt • Forebyggingsplikt
- 47. Tanker, følelser og handlinger • De aller fleste barn og unge utvikler en positiv indre dialogstemme og automatisk tankestrøm • Barn og unge som opplever overgrep, vold, mobbing, trakassering og omsorgssvikt utvikler – negativ dialogstemme – negativ automatisk tankestrøm • Det er en stemme som nedvurderer, er kritisk, som trigger redsel og angst – Jeg er ikke verdt noe – Jeg får ikke ting til – Jeg er dum – Det er ingen vits i at jeg prøver… – Jeg er ikke elsket – ingen er glad i meg • Barnet observerer sin egen annerledeshetog forskjellene – At andre barn lever i en ”annen” verden
- 53. Det integrerte mennesket Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende formål: • å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre -‐ og gi evne til å stikke sin egen kurs; • å gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv -‐ og kjennskap til og respekt for andre religioner og trossyn; • å bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett -‐ og gi styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres meninger; • å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter -‐ og evne til å virke og arbeide i lag; • å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til et fond for andre -‐ og å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi lett kan fungere med andre og sammen bidra til samfunnets vekst; • å gi rom for barns kultur og unges stil -‐ og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes verden; • å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver -‐ og å by romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv; • å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og særdrag -‐ og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster;
- 54. Det integrerte menneske • å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens landevinninger -‐ og om samtidens kriser og muligheter; • å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere generasjoners valg -‐ og om de føringer vi legger for kommende generasjoner; • å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt -‐ og formidle verdier som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for; • å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner dem fra litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning -‐ og gi hver enkelt sjansen til å oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg; • å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon -‐ og oppøve kritisk sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og bestående ordninger; • å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder -‐ og nok tro på seg selv til å våge å mislykkes; • å åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt fra musikk til byggekunst -‐ og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte opp; • å tilføre de unge en solid kunnskapsbase -‐ og forme den slik at det både gir trang til ny viten og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom hele livet; • å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål – og lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep.
- 56. Litteratur og artikler • International Planned Parenthood Federation: Sexual Rights: An IPPF declaration, 2008 • WHO Regional Office for Europe and BZgA: Standards for Sexuality Education in Europe, 2010 • Birgit Hegge: Trafikklyset -‐ Seksuell atferd hos barn og ungdom, Forlaget Hertevig • Åse Røthing: Homonegativisme og homofobi i klasserommet, Tidsskrift for ungdomsforskning, 2007 • Berit Skog: Snapchat -‐ Fra grimaser til intime bilder, forskning.no, 2014 • Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen: Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport, NTNU,2008 • Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen, Sociosexuality as predictor of sexual harassment and coercion in female and male high school students , Evolution and Human Behavior , 2012 • Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen: Resultater -‐ Seksuell trakassering i videregående skole, NTNU,2014 • Tora Hope: Den vanskelege jentetissen, ABC Nyheter, 2014 • Medietilsynet: Barn og medier-‐undersøkelsene, 2014 • Frode Fredriksen: Ressurshefte -‐ Seksualundervisning i videregående opplæring, Sør-‐Trøndelag fylkeskommune, 2014
- 57. pedagog, foredragsholder og skribent frodefredrik@gmail.com 481 08 721 Mefjordvær 9386 Senjahopen Kto.nr.: 4202 02 94242 Org.nr.: 913 905 245 Forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsformidling