Ledere, ansatte og helsepersonell; holdninger og språk; det inkl. klasserommet

6,139 views

Published on

Preventive work in school for head masters, teachers, health professionals and parents.

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
6,139
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
4,794
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Ledere, ansatte og helsepersonell; holdninger og språk; det inkl. klasserommet

  1. 1. Seksuell helse og seksuell trakassering Frode Fredriksen frode@llh.no 913 55 998 http://seksuelltrakassering.no/ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, LLH Trøndelag
  2. 2. Tidlig innsats Økt gjennomføring i vgo Ny GIV Helsefremmende læringsmiljø § 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Psykisk helse Levevaneområdet Fag Mobbing Kantine/kosthold Kroppsøving Seksuell trakassering Antidoping Matmaifest- Grønt kompetansesenter Snus og røykfri skole Fysisk aktivitet Trafikksikkerhet Risikoutsatte unge menn Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø
  3. 3. Frafall i vgo. i Sør-Trøndelag
  4. 4. WHOs definisjon av seksuell helse • • • Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse, og som forstyrrer en seksuell relasjon. Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner. Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnholdning. Helsedirektoratet om seksuell helse • Seksuell helse handler om å styrke seksualitetens lyse sider – å skape forutsetninger for utvikling av seksuell autonomi og trygg seksuell identitet – å forebygge hiv og seksuelt overførte infeksjoner (SOI), seksuell risikoatferd og overgrep.
  5. 5. Seksuell lavalder og seksuelle rettigheter I Norge er den seksuelle lavalder 16 år. Dette betyr ikke at du ikke har lov til å ha sex før du er 16 år. Loven er til for å beskytte de som er under 16 år, og forhindre at de blir med på noe de ikke vil. Det betyr at en som er over 16 ikke kan ha sex med noen under 16 uten å begå et lovbrudd. Dette gjelder uansett om de to partene selv vil det eller ikke. • • • • • • • • • • • Retten til seksuell frihet Retten til seksuell autonomi Retten til seksuelt privatliv Retten til seksuelt likeverd Retten til seksuell nytelse Retten til følelsesmessige seksuelle uttrykk Retten til fritt partnervalg Retten til å foreta frie og ansvarlige valg Retten til seksualopplysning basert på vitenskapelige undersøkelser Retten til omfattende seksuell utdanning Retten til seksuell helseomsorg
  6. 6. Lovverk som beskytter • Opplæringslova § 9a-1. Generelle krav - Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. • Likestillingsloven § 8a. (Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering) - Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med § 3. - Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.
  7. 7. Rasismeparagrafen • Straffeloven § 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. – Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile legning, leveform eller orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne. • Ny lov mot diskriminering av LHBT trer i kraft 1. jan. 2014
  8. 8. Lærlinger er også beskyttet • • • • • • • Arbeidsmiljøloven § 13-1. Forbud mot diskriminering (1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. (2) Trakassering og instruks om å diskriminere personer av grunner nevnt i første ledd anses som diskriminering. (3) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende ved diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt. (4) Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder likestillingsloven. (5) Ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder diskrimineringsloven. (6) Ved diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
  9. 9. Offentlig ansattes plikter • Taushetsplikt – Forvaltningsloven, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, 1967 • Kap. III Almindelige regler om saksbehandlingen, § 11 veiledningsplikt og § 13 taushetsplikt • Opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt, oppmerksomhetsplikt – Barnevernloven, Lov om barneverntjenester, 1992 – Sosialtjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 2009 • • Undersøkelsesplikt og handlingsplikt Avvergelsesplikt – ved mistanke om at barn utsettes for helseskade eller kriminelle forhold, men også mht.: – Kjønnslemlestelsesloven, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, 1995 – Lover og regler om tvangsekteskap, Barne-, likestillings- og inkluderingsdep. • Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, Innvandrings og mangfoldsdirektoratet (IMDI), 2010 – Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, 2012 • Dom i Høyesterett i sak om tvangsekteskap, trusler og legemsfornærmelse, 15.02.2006, og omtale av Høyesteretts opprettholdelse av dom i Borgarting lagmannsrett i sak om tvangsekteskap, 08.12.2008 • • Omsorgsplikt Individuell plikt
  10. 10. Oppdage, avdekke, følge opp • Oppdagerkompetanse – Kartlegging, observasjon, bekymring, undring, vurdering • Avdekkingskompetanse – Undersøke, spørre, samtale/dialog • Oppfølgningskompetanse – Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse • Mobbing og muntlig seksuell trakassering etter mobbeprosedyren • Fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold er straffbare saker – Meldes til Barnevernet og/eller Politi alt etter hvem overgriper er • Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal gjøre – Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans – Barnets rettssikkerhet i forvaltningen • Også i utøvelse av undervisningen og i skolehverdagen
  11. 11. Definisjon på mobbing • "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer" Olweus (1992:17) • Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber • Mobbingen må foregå over en viss tid • Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad – Egen tilføyelse: Mobbing og trakassering har en skadelig effekt, både for den som står utsatt til og for de(n) som krenker • Noen former for mobbing: – Verbal mobbing (si stygge ting…). – Fysisk mobbing (slå, sparke…). – Utestengelse (en elev holdes utenfor…).
  12. 12. 3 former for seksuell trakassering • Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som ”hore” og ”homo”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester • Ikke-verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet stirring og kle av andre med blikket, samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon • Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt • Point of You
  13. 13. Seksuell trakassering vgs STFK 2008 Jenter Gutter Nedsettende kommentarer 47,6 % 47 % Seksuelle kommentarer med henblikk på kropp, utseende og privatliv 54,4 % 40,7 % Klemt og holdt fast på en seksuell måte 26,2 % 12, 8 % 3,6 % 1,5 % ** 20 % Noe mer utsatt enn gutter på studieforberedende Tvang til samleie og munnsex mot sin vilje Tvang til samleie og munnsex mot sin vilje på yrkesforberedende • • • * 9,9 % 8% * Jenter generelt om overgrep så langt i livet. ** Jenter på yrkesforberedende om overgrep så langt i livet. Gutter med flerkulturell bakgrunn og homofile gutter mer sårbare enn andre gutter. (Bendixen & Kennair, 2008)
  14. 14. Trakassering på kryss og tvers Gutt Jente Gutt 56 % 60 % Jente 44 % 46 %
  15. 15. Seksuell risikoatferd
  16. 16. Voldtekt • • • • Overfallsvoldtekt Festvoldtekt - rus og voldtekt – «date rape drugs» - partydop - GHB Flest voldtekter i nære relasjoner og mellom ungdom i samme aldersgruppe Seksuell utprøving over internett og sårbarhet for overgrep – Nettdating – Chatrullett – Cam 2 cam Dixi – ressurssenter for voldtatte gutter og jenter – undersøkelse 2012 - Ca. 10 000 voldtekter, 1000 voldtekter anmeldes hvert år - 80 % av sakene blir henlagt av politiet - 10-20 % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt - Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret forteller om det - Forbundet med skam- og skyldfølelse, utvikler psykiske lidelser i denne tiden - Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt - Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere opplever vansker med å kunne hjelpe - 41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet
  17. 17. Selvskading og selvmordstanker Robert Liland, NRK 07.03.12 Silje Berg Strandberg, Byavisa 11.12.13
  18. 18. Selvmordsproblematikk • Omtrent 550 mennesker begår selvmord hvert år • Omtrent 10 ganger så mange gjør selvmordsforsøk • 50 % av BUP-klientene oppgir at de har vært mobbet og trakassert i skolen • 75 % av de som har blitt utsatt for grov mobbing og trakassering vil kunne utvikle PTSD - posttraumatiske lidelser: – Gjenopplevelse omfatter bl.a. påtrengende minner, repetisjonslek, tilbakevendende drømmer og ubehag eller kroppslig uro i situasjoner som minner om hendelsen. – Får som regel alvorlig følger og stort hinder for selvrealisering, utdanning, arbeidsliv, kjærlighetsliv og familieliv. • Bidrar til stort frafall i skolen, stort folkehelseproblem og er en stor samfunnsøkonomisk utfordring.
  19. 19. Selvmordsstatistikk, FHI 2012
  20. 20. Hore! & Homo! NB!!! Klar sammenheng mellom: • Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt • Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker risikoen for å bli utsatt for vold og overgrep – Gruppepsykologi – moralske terskler synker overfor offeret… • Kjønnede skjellsord, men også andre krenkende ord, språket og holdningene bak ordene har en tendens til å «skrive seg inn i kropp og sinn» – Gjelder alle former for krenkelser som barn og unge opplever: mobbing, seksuell trakassering, vold, overgrep, rasisme og hatvold er forhold som kan få alvorlig konsekvenser for psykisk, seksuell og fysisk helse… – Skadeomfanget handler om hvor mange tilleggsbelastninger barnet opplever og typer risiko det er omgitt av… • En alvorlig sammenheng mellom selvmordsproblematikk og mobbing/trakassering – Irske forskere har anslått 7 ganger høyere risiko for selvmord blant lhbt enn i befolkninga ellers
  21. 21. Skjellsord skriver seg inn…
  22. 22. Tegn og signaler • • • • Depresjon Fallende interesse for familie, venner, skole og arbeid Mindreverdighetsfølelse Angst og traumer – Søvnproblemer – Vansker med å ”fungere” på dagtid – Unngåelsesatferd og frafall • Rus • Doping • Senvirkninger og utvikling av alvorlige psykiske lidelser – Selvskading og spiseforstyrrelser – Posttraumatiske symptomer og stresslidelser - PTSD – Selvmordsproblematikk
  23. 23. Andre tegn og signaler
  24. 24. Tegn ved PTSD
  25. 25. Det store bildet • • • • Grov omsorgssvikt: 3-5 % Grov vold: 8 % Prostitusjon: jenter 1 %, gutter 3 % Mobbing: grunnskole 9 %, vgs. 5,5 % – 50 % av de som oppsøker psykologiske tjenester rapporterer om mobbing som årsak til vanskene • Seksuell trakassering: 16 % – Tvang til sex, voldtekt og overgrep: jenter 10-20 %, gutter 7 % • Selvskading: 3 % (56 % av disse er mobbeofre) • 73 selvmord i gruppen 0-24 år (15 % av alle selvmord) – Ca. 730 selvmordsforsøk i samme gruppe – 181 selvmord i gruppen 25-44 år • 1800 selvmordsforsøk i samme gruppe
  26. 26. Minoritetsperspektivene • Minoritet vs. majoritet og utvikling av psykiske vansker minoritetsstress – Ungdom med psykiske funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt – Ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser • Nedsatt syn og hørsel – LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner • LHBT-ungdom med innvandrerbakgrunn – Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn – Barnevernsbarn – Barn og ungdom • • • • • • • Med foreldre som har psykiske vansker og rusproblemer Som opplever skilsmisse og omsorgssvikt Som opplever vold og overgrep Som opplever ensomhet, sosial isolasjon, mobbing og trakassering Med atferdsvansker og diagnoser – ADHD, Tourettes, autisme osv. Med ubehandlede traumer, angst, depresjon og lavt stemningsleie Med lærevansker, dyspraksi, dysleksi, dyskalkuli
  27. 27. UngHUNT Nord-Trøndelag • Har fulgt 9000 ungdommer over 10 år – 17 % fullfører ikke vgs. – I aldersgruppene 24-28 år mottar 50 % av disse ungdommene langvarige trygdeytelser som • • • • • • dagpenger, sosial stønad, sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller attføringstrygd i et halvt år eller lengre – Til sammenligning mottar 15 % av de som har gjennomført videregående skole de samme ytelsene – Store variasjoner mht. folkehelse innad i fylket
  28. 28. Årsaker til frafall i vgo i Akershus • • • • • 20,8 % psykisk sykdom eller psykososiale problemer 8,4 % fysisk sykdom 6,9 % vanskelige hjemmeforhold 2,4 % graviditet og omsorg for egne barn 2,3 % rusproblem – NIFU-rapport 6-2012
  29. 29. Konferansetimen
  30. 30. Lærerens forebyggende arbeid • Læreren, og kontaktlærer i særdeleshet er den som: – Følger eleven over lengre perioder – Tar elevsamtalen og har plikt til faglig og sosial oppfølgning • Er den fagpersonen som er omgitt av mest ansvar og flest plikter mht. lovverk, forskrifter og læreplan (både den formelle og uformelle)… – Blir ofte den nærmeste fortrolige utenom familie og vennskapskrets • Rådgivere, helsesøstre og annet helsepersonell i skolen har også mulighet til å ta en slik posisjon – Observerer, vurderer, tilrettelegger og kommuniserer med eleven (og foresatte) • Faglig og sosialt • Er ofte den fagpersonen eleven ønsker å kommunisere med… • Norge er et langstrakt land – Fordrer lærere og helsesøstre med god kunnskap om seksualitet over hele landet • En utfordring mht. prinsippet om lik rett til utdanning og undervisningstilbud uavhengig av hvor du bor i landet • En utfordring mht. prinsippene om likestilling og sosial utjevning
  31. 31. Hva kan læreren gjøre? • Tydelig markering av verdier og holdninger – Understreke hvor viktig trygghet i læringsmiljøet er for kvaliteten på læringsprosessene • Gjensidig avhengighet mellom læringsmiljø, faglig og sosial utvikling – Høyt konfliktnivå og krenkelser tar fokuset bort fra læringen • Konsekvenser for læringsmiljøet • Konsekvenser for utdanningsløpet til den enkelte • Omfatter etisk refleksjon og evne til å diskutere etiske dilemmaer – Majoritet vs. minoritet – hvilket ansvar følger med det å være i majoritet i forhold til spørsmål om? • • • • • Likeverd Solidaritet Likestilling og sosial utjevning Sosial kompetanse Handlingskompetanse Læreren har et særskilt mandat til å arbeide med holdninger i elevmiljøet iht. tidligere nevnt lovverk med forskrifter
  32. 32. Holdninger • Holdninger kan være gjenstand for diskusjon i elevgruppa – Bør likevel unngå å konkludere med hvem vi kan tolerere eller ikke • Skeiv Ungdoms skoleprogram, RESTART har flere praktiske øvelser på hvordan vi kan utfordre hverandres holdninger – slik at alle får kjenne på følelsen av ikke å bli tolerert • Vi uttrykker alle holdninger på flere vis – De aller fleste har vi lært av omgivelsene; positive som negative • Dette gjelder også lærere – Ideelt sett bør lærere være så nøytrale som mulig • Man kan ikke anta at alle er heterofile i klasserommet – Bør unngå snakke om et stort «vi» og «oss» » I så fall bør det store «vi» og «oss» inkludere minoritetene – Bør unngå å snakke om «vi»/«oss» og «dem» Det store «vi» og «oss» kan oppleves som en tvangstrøye for majoriteten også » «Andregjøring» jf. Røthing & Svendsen 2009 • Man kan ikke anta at «alle til stede» mener og føler det samme • Spesielt utfordrende i det sosiale samspillet der vi alle forteller hvem vi «er» – En del venter med «å stå fram» – en sårbar periode og modningsprosess – Dette bør lærere og helsepersonell i skolen ta inn over seg i større grad
  33. 33. Språk og kommunikasjon • Språk og kommunikasjon er holdningenes utskytningsrampe – Unngå ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende – Være oppmerksom på ordvalg som skaper skiller – Være presis. Mye handler om å bruke rett ord til rett tid (Bjarne Håkon Hansen, 2007) • Språk uttrykker makt – blir også et spørsmål om fordeling og utjevning av makt/avmakt mellom grupper – Hersketeknikker - Usynliggjøring - Latterliggjøring - Tilbakeholdelse av informasjon - Dobbeltstraffing - Påføring av skyld og skam (Berit Ås) • Skamproblematikk er utg. pkt. for mye av den psykisk-seksuelle uhelsa – Lærere har et spesielt ansvar til å bidra til større fravær av skam og heller bidra til stolthet. (Frode Fredriksen)
  34. 34. Opplysninger om eleven • Overføring av opplysninger om eleven mellom ungdomsskole og videregående skole – Også ved overgang/flytting til annen skole – Unngå at elever som har spesielle behov overflyttes som «blanke ark» • Tverrfaglig samarbeid om elever/lærlinger som har stått utsatt til – Mange skoler har tverrfaglige team – Her bør man kunne samarbeide om enkeltsaker og enkeltelever tjenestene i mellom • Samtykke (skjema) • Taushetsplikt vs. hensynet til elevens/lærlingens beste
  35. 35. Kartleggingsverktøy • Tidlig kartlegging og intervensjon • Opplysninger og informasjon om eleven – Bør ikke hindres av taushetsplikt – Samarbeid mellom etater og enheter • • • • • Observasjoner Sosiometri Spørreundersøkelse Skjema Utviklingsstøttende dialog/samtale
  36. 36. Utviklingsstøttende dialog/samtale • Tillit og trygghet er utg. pkt. for å kunne åpne «den vanskelige samtalen», finn gjerne et egnet sted/rom • Opplys om hva som er din rolle og plikt, dette kan stenge av samtalen ved første forsøk, men viktig å signalisere genuin interesse, bekymring og tilgjengelighet • Kan være lurt å ha tegnesaker, avleder oppmerksomhet samtidig som man kan uttrykke følelser på papiret (kan brukes som ressurs i samtalen) • Videre handler det om å åpne, gjennomføre og lukke samtalen på en forsvarlig måte iht. barnets beste og rettssikkerhet • Eleven er «ekspert» på egne erfaringer og følelser – den voksne setter seg selv «til side»
  37. 37. Metodikk for samtale 1) Følg elevens initiativ og oppmerksomhetstilstand 2) Tilfør noe relevant og nyttig for eleven 3) Gi rom for eleven slik at han kan organisere seg 4) Skap rytme og turtaking i samtalen 5) Ta tydelig ledelse og struktur for samtalen «Den voksnes oppgave og utfordring er å lete seg fram til hvor eleven har sin oppmerksomhet. Ved å følge den unges oppmerksomhetsflyt vil den voksne få opplysninger om som trengs av informasjon, støtte og ledelse for å komme videre» (Øvreeide, 2009, s. 86)
  38. 38. Observasjoner • Enkeltelever, gruppe, klasse • Systematisk og ikke-systematisk – – – – Konkret atferd Samspill, mangel på samspill Marginalisering, utfrysning, blikk, kommentarer… Hvem er «med» eller ikke • Logg eller systematiske notater underveis • Kan være greit for kontaktlærer og helsepersonell å observere klassen/gruppa fra bakerste rekke/sidelinjen • Kroppsøvingstimene er en god arena for observasjon
  39. 39. Systematiske observasjoner
  40. 40. Sosiometri • Hvem er du sammen med? • Hvem kunne du tenke deg å være samme med? • Hvem kunne du ikke tenke deg å være sammen med? – En metode som må brukes med forsiktighet, sensitivitet og kun til «eget» bruk. – Skal overhode ikke brukes ut blant elevene!
  41. 41. Sosiometrisk stjerne
  42. 42. Sosiometrisk pildiagram
  43. 43. Spørreundersøkelse • Kan gjøres raskt og effektivt på gruppe- eller klassenivå • Kontaktlærer får god oversikt over det psykososiale miljøet svært raskt • Kan være et fint forberedende moment før man gjennomfører elevsamtaler – Gir en pekepinn på om det er enkeltelever som bør prioriteres • Bør inneholde enkle begreper, definisjoner , ærlige og direkte spørsmål – Eleven/lærlingen skal her ha muligheten til å fortelle om ting som oppfattes som vanskelig
  44. 44. Hvem har du i sirkelen din? familie Kjæreste Nær famile Kjæreste Bare meg Nære venner Folk jeg ikke liker Kjæreste Venner Kjæreste Alle andre
  45. 45. Hjelp og støtte • Helsesøster og kontaktlærer, men også andre ansatte på skolen • • • • • • • • SMISO – støttesenter mot incest og seksuelle overgrep OBU/UngPro – omsorgsstasjon for barn og unge Prosjektet Seksuell helse og trakassering Elevombudet i Sør-Trøndelag HFU – helsestasjon for ungdom i Trondheim Alarmtelefonen for barn og unge SUSS – senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet SkUT – Skeiv Ungdom Trøndelag • Barnevernet – diskutere saker anonymt
  46. 46. Define me

×