SlideShare a Scribd company logo
1 of 57
Download to read offline
Psykososial støtte etter selvmord
Dag Ø. Nordanger, Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Hvorfor selvmordsforebygging, sammen med vold og traumatisk stress?

    Selvmord også vold, selvpåført vold
    Selvmordsutsatte har ofte traumebakgrunn
    Selvmord en traumatisk belastning for dem som sitter
    tilbake
    Øket selvmordsrisiko blant etterlatte
Omfang av selvmord
    Den siste statistikken viser at 573 tok livet sitt i Norge i
    2009, 416 menn og 157 kvinner. Dette er en økning fra
    2008 (505).
    Langt over dobbelt så mange som i trafikkulykker (214 i
    2009)
    Tredje hyppigste dødsårsak blant menn mellom 25 og 34 år
    (etter alle typer sykdommer og alle typer ulykker slått
    sammen)
Selvmord i ulike aldergrupper (2009)




       90
       80
       70
       60
       50
       40
       30
       20
       10
        0
            1O-14   15-19   20-29   30-39   40-49   50-59   60-69   70-
Etterlatte …

       Etterlater seg barn, ektefeller, foreldre, annen familie,
       kollegaer, venner, naboer, med flere
       Årlig 12-14 000 som blir etterlatte ved selvmord i
       Norge
Psykisk helserisiko etter selvmord
    Lite kvalitativ forskjell ved ulike typer brå dødsfall
        Mye likhet v/brå og traumatiske dødsfall, samt barnedødsfall
        Men noen tilleggsvansker: Hvorfor, skyld og skam /stigma
    Større risiko for komplisert sorg hos etterlatte v/selvmord enn hos
    andre etterlatte
    Mødre og søsken av unge som tar sitt liv, samt eldre ektefeller;
    høyere risiko for depresjon
    Store forskjeller på typer selvmord, bl.a. mht. uventethet
    Høyere risiko for dødelighet ift. befolkningen ellers
                         Sheila Clark (2001): ”After Suicide: Help for the bereaved”
Hva skal være de profesjonelle sin rolle?




     • EU   prosjekt i samarbeid mellom 17 europeiske land,
              hvor RVTS Vest er partner på norsk side
     • Har utarbeidet retningslinjer for psykososial oppfølging
         etter traumatiske hendelser, for europeiske land
                               www.tentsproject.eu
Det profesjonelle apparatet sin rolle;
   Generelle utviklingstrekk i traumefeltet;
      Større raushet mht. mangfoldet i krisereaksjoner og sorg
      Opptatt av faren for sykeliggjøring (medikalisering)
      Tilbakeholdenhet med spesialiserte/ ”terapiaktige” tiltak
      ”Watchful waiting” er nøkkelbegrep
      Økt fokus på å understøtte ”beskyttende systemer”
      Det er grad av tilstedeværelse eller fravær av disse    som først
    og fremst skiller god fra dårlig prognose
• Hvis vi skulle basert tiltakene for etterlatte på
  “gullstandard” evidensforskning, da kunne vi bare satt
  oss på rumpa og gjort ingenting.
• For det fins nesten ingen slik forskning …
• Delphi: En alternative måte …
Støtten i den første fasen bør inkludere en formell intervensjon, som psykologisk
debriefing




        1     2   3      4   5   6    7     8     9




 Helt Uenig                                                Helt enig




            Kommentar:
Støtten i den første fasen bør inkludere en formell intervensjon, som psykologisk
debriefing




           50
           45
           40
           35
           30
           25
           20
           15
           10
           5
           0
                1     2      3     4     5      6     7     8     9
Rammede bør oppmuntres til å fortelle om sine sine opplevelser i detalj




        35

        30

        25

        20

        15

        10

         5

         0
              1     2      3     4      5     6      7     8      9
Det profesjonelle apparatet sin rolle;




     Betyr dette da at man skal ha en tilbaketrukket rolle,
     blande seg minst mulig og vente å se hvordan det går?
      Nei



      Faglighet er nødvendig, og etterlatte selv har gitt oss veldig gode råd om hva fagligheten
      bør bestå av. Norge foregangsland.
Omsorg ved brå uventet død
     Prosjektet “Omsorg ved brå, uventet død” (flere artikler, 5 rapporter)
     “The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents” (Kari
     Dyregovs avhandling bygd på projektet)
     Boka “Sosial nettverksstøtte ved brå død” Kari og Atle Dyregrov)
     Prosjektet; “Bedre hjelp etter selvmord” (Målfrid Litlere)
     www.kriser.no
     www.leve.no
www.rvts.no
Det ekstra vanskelige ved selvmord




     Svarene man aldri får … og skammen
     Skyldfølelsen … det man skulle gjort om
     Meningstapet … nybyggingen av seg selv
     Savnet og sorgen … fantomsmertene
Etterlattes appeller




      Hvilke støtte etterlyser etterlatte som har
      kommet i en slik situasjon? Først og fremst:
       Gi oss kompetente råd!
       Gi oss bestemte typer informasjon!
       Gi oss aktivt utadrettet omsorg!
Kompetente råd




     Ikke minst i den tidlige fasen, for da er det lett
     å gjøre ting man aldri kommer over:
             Den siste avskjeden
             Barns deltakelse
Den siste avskjeden




   ”De andre strøk på ham og holdt rundt ham, jeg
   klarte ikke det. Men jeg klarte det til slutt. Hun
   pushet meg, og det er jeg utrolig glad for i dag.
   Da var det som om det gikk opp for meg”.
   (Faglighet avgjørende. Sårhet hos dem som ikke fikk
   gjort det)
Kompetente råd




     Ikke minst i den tidlige fasen, for da er det lett
     å gjøre ting man aldri kommer over:
             Den siste avskjeden
             Barns deltakelse
Barns deltakelse

    ”Psykologen rådet oss til å ta ham med på alt mulig. Vi
    ville nok skjermet ham for mest mulig. Er veldig glad
    for at vi fikk de rådene så tidlig”.

    (Barns fantasier verre enn virkeligheten)
Informasjon
        Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
        Om hva som er normalt av reaksjoner
        Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
        Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
        Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
        Om hvilke hjelpetjenester som finnes
        Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv      (og vi
      klarer det!)
Faktaopplysninger




  ”Vi var desperate etter informasjon. Om
  hendelsesforløpet, hva som skjedde, hvordan han såg
  ut, medisinsk informasjon - om han døde momentant
  eller ikke”.

  ”Vi hadde tusen spørsmål om statistikk”

  (Faktainformasjon   plattformen for narrativ integrasjon)
Informasjon
        Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
        Om hva som er normalt av reaksjoner
        Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
        Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
        Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
        Om hvilke hjelpetjenester som finnes
        Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv      (og vi
      klarer det!)
Informasjon om reaksjoner




   ”I begynnelsen er det helt krise. Man trur man
   holder på å bli gal. Man trenger noen som kan si at
   du ikke er gal – at følelsene og kaoset er normalt”
   ”Det var godt å høre at jeg kanskje ikke var så
   tullete likevel”.
   (”Normal reaksjon på unormal situasjon”)
Informasjon
        Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
        Om hva som er normalt av reaksjoner
        Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
        Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
        Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
        Om hvilke hjelpetjenester som finnes
        Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv      (og vi
      klarer det!)
Kjønnsforskjeller
  ”Ho kan prate i timevis – for meg rekker det gjerne med en halvtime”.
  ”Jeg måtte ha noe å gjøre hele tiden. Klarte ikke å sitte opp og ned. Måtte
  gjøre noe fysisk – reparere oppvaskmaskinen eller noe”
  ”Hadde vi ikke fått den oppfølginga vi fikk så hadde det skjært seg. I den
  informasjonen vi fikk, der stod det hvordan vi var - vi kunne nesten le av
  det for det som stod der var oss. Og da kunne han få lov å gå på jobb
  altså! Det gjorde det mulig å respektere hverandre. Jeg kunne si ”du
  sørger jo ikke”, men der stod det svart på kvitt at det kommer du til å si.
  Det var viktig å få den bekreftelsen.”
Informasjon
        Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
        Om hva som er normalt av reaksjoner
        Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
        Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
        Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
        Om hvilke hjelpetjenester som finnes
        Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv      (og vi
      klarer det!)
Barnas behov


    ”Det er vanskelig å skille mellom hva som er sorg
    og hva som handler om den alderen han er i.”
Informasjon
        Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
        Om hva som er normalt av reaksjoner
        Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
        Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
        Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
        Om hvilke hjelpetjenester som finnes
        Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv      (og vi
      klarer det!)
Kontakt med etterlatte




    ”Vi har opplevd det samme – så vi snakker samme
    språket. De vet hvordan vi har det og vi vet hvordan
    de har det”.

    ”Du er ikke lenger alene”

    (Sosial støtte størst betydning for helse)
Informasjon
        Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
        Om hva som er normalt av reaksjoner
        Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
        Om hvordan vi forholder oss til barn i familien
        Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
        Om hvilke hjelpetjenester som finnes
        Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv      (og vi
      klarer det!)
Kontaktetablering til hjelpetjenester




    ”Det er bare et faktum at man ikke er i stand til å
    orientere seg noe i en byråkratisk verden i en slik
    situasjon. Orienteringsevnen er lik null.”
    ”Skulle jeg ringt ned på sentralbordet på sykehuset
    og begynt å fortelle historien min der, og så se hvor
    jeg ble satt over?”
Informasjon
       Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
       Om hva som er normalt av reaksjoner
       Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
       Om hvordan vi forholder oss til barn i familien
       Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
       Om hvilke hjelpetjenester som finnes
       Ikke let etter ny hensikt med livet for oss, vi må finne den selv
      (og vi klarer det!)
Ny hensikt med å leve


    ”Jobben er ikke så viktig lenger – en dråpe i havet i den
    store sammenhengen. Nå prioriterer vi hverandre og
    barna. Vi vet nå at ungene er det viktigste vi har. Det å
    gå ut på byen og på fest er uinteressant”.
Aktiv utadrettet omsorg

        Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi   tar
      kontakt!
        Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
        Vær der når hverdagene begynner! (lett å      lurt
      av mestring i første uken)
        Veiled våre private nettverk
        Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
Ta aktivt kontakt




    ”Det var den største tabben, at de sa; ”Hvis dere trenger
    oss så ta kontakt”. Vi var ikke i stand til å ta kontakt”.

    ”Jeg visste jeg trengte hjelp, men jeg hadde ikke ork til å
    engasjere meg - ikke overskudd til noe som helst. Bare
    det å pusse tenna krevde så mye av meg at det var nok
    den dagen”.
Hjelpen må være aktivt oppsøkende




        40

        35

        30

        25

        20

        15

        10

         5

         0
              1    2    3     4     5   6   7   8   9
Aktiv utadrettet omsorg
        Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
      kontakt!
        Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
        Vær der når hverdagene begynner! (lett å        lurt
      av mestring i første uken)
        Veiled våre private nettverk
        Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
Finne slurepunktet




     ”Presten var her nesten daglig – det var nesten sånn
     at det var vi som måtte sette grenser for ham”.
Aktiv utadrettet omsorg

        Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
      kontakt!
        Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
        Vær der når hverdagene begynner! (lett å        lurt
      av mestring i første uken)
        Veiled våre private nettverk
        Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
Utporsjonert hjelp




  ”Det var sikkert hundre stykker her i de første dagene –
  det var nesten kø. Blomsterbudet var her mange ganger
  om dagen”.
  ”Det dabber av når man egentlig trenger det mest  ”.




  ”De nedturene som kommer etter at folk tror man
  skal være over det – de er tøffe”.
Aktiv utadrettet omsorg

        Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
      kontakt!
        Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
        Vær der når hverdagene begynner! (lett å        lurt
      av mestring i første uken)
        Veiled våre private nettverk
        Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
Veiled private nettverk


   ”Folk er redd for å grave opp i det – redd for å bidra til
   at jeg blir lei meg. Folk forstår nok ikke at det egentlig
   er veldig godt for oss å få lov til å prate om det”.
Aktiv utadrettet omsorg

        Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
      kontakt!
        Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
        Vær der når hverdagene begynner! (lett å        lurt
      av mestring i første uken)
        Veiled våre private nettverk
        Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
Varighet i støtte fra det offentlige




       40 %      33 %
                                29 %

                                        16 %

                                                     2%
        0%

               1 måned            6m    12 m         12 +
                                       Dyregrov & Nordanger, 2001
Ønsket varighet




       40 %                    39 %
                                            29 %
                        19 %
                  5%
        0%

              1 måned   6m     12 m          12 +
                               Dyregrov & Nordanger, 2001
Års-syklusen




      ”I alle fall første året, gjennom alle dagene som er
      spesielle. Høytidene, bursdagen, dødsdagen, til man
      begynner på en ny runde”.

      (”Watchful waiting” i praksis: Ofte kan en telefon, en
      tekstmelding, være nok)
For noen forstyrres sorgprosessen av;
  Postraumatiske plager;
      Påtrengende tanker og minnesbilder
      Unngåelse av påminnere – isolasjon
      Overaktivering – spenning, konsentrasjon, søvn
  Kompliserte sorg;
      Kronisk lengsel, påtrengende hjertesorg
      Vedvardene mangel på aksept, bitterhet og sinne, tomhet og
      meningsløshet, avstand til andre, m.m.
      Atle; ”Komplisert sorg; Teori og behandling” (TFNP, 2006)
Men det viktigste budskapet fra de etterlatte selv:




            ”Vær et medmenneske
              - ikke en terapeut!”
”Glemmer aldri ordene til legen. ”Oj – oj – oj! Dette var stygt!
Hva er det som har skjedd her?!” Ordene ble sagt på en kald og
ufølsom måte, uten nærhet og medfølelse – det føltes som jeg
ble slått i hodet med en slegge”.
”De virket genuint interessert i det vi hadde opplevd - en
menneskelig side ved politiet som du ellers ikke hører om. En
myk og varm side. Det varmet. Det gjorde inntrykk på oss”.

”Oversykepleieren gikk med tårer i øynene og var helt utafor –
men ho gjorde jobben sin for det. Ho var enestående”.
”Han var plutselig ikke psykolog lenger. Det var steintøft for han.
Det kommer jeg aldri til å glemme”.
Takk for oppmerksomheten!

More Related Content

Similar to Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011

Sammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenSammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenEinar Lunga
 
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...Svein Øverland
 
Seksuelle Overgrep Mot Barn
Seksuelle Overgrep Mot BarnSeksuelle Overgrep Mot Barn
Seksuelle Overgrep Mot Barnguestbe3aa4
 
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerUtviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerSvein Øverland
 
Barn og traumer
Barn og traumerBarn og traumer
Barn og traumerRVTS Vest
 
Psykisk og seksuell helse i den virkelige og virtuelle verden
Psykisk og seksuell helse i den virkelige og virtuelle verdenPsykisk og seksuell helse i den virkelige og virtuelle verden
Psykisk og seksuell helse i den virkelige og virtuelle verdenSvein Øverland
 
Session 64 liv øvstedal
Session 64 liv øvstedalSession 64 liv øvstedal
Session 64 liv øvstedalLiv Øvstedal
 
Kart er ikke identisk med terrenget artikkel
Kart er ikke identisk med terrenget   artikkelKart er ikke identisk med terrenget   artikkel
Kart er ikke identisk med terrenget artikkellisethuve13
 
Innføring i E-terapi
Innføring i E-terapiInnføring i E-terapi
Innføring i E-terapiKitlisbeth
 
Vald i nære relasjonar, seminar i Vik
Vald i nære relasjonar, seminar i VikVald i nære relasjonar, seminar i Vik
Vald i nære relasjonar, seminar i VikRVTS Vest
 
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileumUtdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileumVoksne for Barn
 
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Martin Myhre
 
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleTraumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleRoger Wangberg
 
10.11.10 fonna nett versjon
10.11.10 fonna nett versjon10.11.10 fonna nett versjon
10.11.10 fonna nett versjonRVTS Vest
 
Vi har også følelser ppt
Vi har også følelser pptVi har også følelser ppt
Vi har også følelser pptSvein Øverland
 

Similar to Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011 (20)

Sammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenSammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggen
 
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
 
Seksuelle Overgrep Mot Barn
Seksuelle Overgrep Mot BarnSeksuelle Overgrep Mot Barn
Seksuelle Overgrep Mot Barn
 
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerUtviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
 
Barn og traumer
Barn og traumerBarn og traumer
Barn og traumer
 
Psykisk og seksuell helse i den virkelige og virtuelle verden
Psykisk og seksuell helse i den virkelige og virtuelle verdenPsykisk og seksuell helse i den virkelige og virtuelle verden
Psykisk og seksuell helse i den virkelige og virtuelle verden
 
Selvskading hos gutter
Selvskading hos gutterSelvskading hos gutter
Selvskading hos gutter
 
Selvskading hos gutter
Selvskading hos gutterSelvskading hos gutter
Selvskading hos gutter
 
Cyberterapi
CyberterapiCyberterapi
Cyberterapi
 
Session 64 liv øvstedal
Session 64 liv øvstedalSession 64 liv øvstedal
Session 64 liv øvstedal
 
Kart er ikke identisk med terrenget artikkel
Kart er ikke identisk med terrenget   artikkelKart er ikke identisk med terrenget   artikkel
Kart er ikke identisk med terrenget artikkel
 
Innføring i E-terapi
Innføring i E-terapiInnføring i E-terapi
Innføring i E-terapi
 
Vald i nære relasjonar, seminar i Vik
Vald i nære relasjonar, seminar i VikVald i nære relasjonar, seminar i Vik
Vald i nære relasjonar, seminar i Vik
 
Borte fra jobben
Borte fra jobben Borte fra jobben
Borte fra jobben
 
Barn i barnevernet
Barn i barnevernetBarn i barnevernet
Barn i barnevernet
 
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileumUtdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
Utdrag av innlegg hos gatejuristenes 10års jubileum
 
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
 
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleTraumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
 
10.11.10 fonna nett versjon
10.11.10 fonna nett versjon10.11.10 fonna nett versjon
10.11.10 fonna nett versjon
 
Vi har også følelser ppt
Vi har også følelser pptVi har også følelser ppt
Vi har også følelser ppt
 

More from RVTS Vest

Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11RVTS Vest
 
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011RVTS Vest
 
Hib Nordnes 01.09.2011
Hib Nordnes 01.09.2011Hib Nordnes 01.09.2011
Hib Nordnes 01.09.2011RVTS Vest
 
Nordfjordeid, 15.09.11
Nordfjordeid, 15.09.11Nordfjordeid, 15.09.11
Nordfjordeid, 15.09.11RVTS Vest
 
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. maiRehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. maiRVTS Vest
 
Sjølvmord - ein prosess
Sjølvmord - ein prosess Sjølvmord - ein prosess
Sjølvmord - ein prosess RVTS Vest
 
Seminar om etterlatne i Stavanger
Seminar om etterlatne i StavangerSeminar om etterlatne i Stavanger
Seminar om etterlatne i StavangerRVTS Vest
 
Tverrfaglig samarbeidsforum.16.02.11
Tverrfaglig samarbeidsforum.16.02.11Tverrfaglig samarbeidsforum.16.02.11
Tverrfaglig samarbeidsforum.16.02.11RVTS Vest
 
Development supportive dialogue, Timisoara, January 2011
Development supportive dialogue, Timisoara, January 2011Development supportive dialogue, Timisoara, January 2011
Development supportive dialogue, Timisoara, January 2011RVTS Vest
 
Barnesamtalen del ii
Barnesamtalen del iiBarnesamtalen del ii
Barnesamtalen del iiRVTS Vest
 
Hva skal vi gjøre hvis oppdragelse er vold?
Hva skal vi gjøre hvis oppdragelse er vold? Hva skal vi gjøre hvis oppdragelse er vold?
Hva skal vi gjøre hvis oppdragelse er vold? RVTS Vest
 

More from RVTS Vest (12)

Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
 
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
 
Hib Nordnes 01.09.2011
Hib Nordnes 01.09.2011Hib Nordnes 01.09.2011
Hib Nordnes 01.09.2011
 
Nordfjordeid, 15.09.11
Nordfjordeid, 15.09.11Nordfjordeid, 15.09.11
Nordfjordeid, 15.09.11
 
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. maiRehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
 
Sjølvmord - ein prosess
Sjølvmord - ein prosess Sjølvmord - ein prosess
Sjølvmord - ein prosess
 
Seminar om etterlatne i Stavanger
Seminar om etterlatne i StavangerSeminar om etterlatne i Stavanger
Seminar om etterlatne i Stavanger
 
Tverrfaglig samarbeidsforum.16.02.11
Tverrfaglig samarbeidsforum.16.02.11Tverrfaglig samarbeidsforum.16.02.11
Tverrfaglig samarbeidsforum.16.02.11
 
Development supportive dialogue, Timisoara, January 2011
Development supportive dialogue, Timisoara, January 2011Development supportive dialogue, Timisoara, January 2011
Development supportive dialogue, Timisoara, January 2011
 
Barnesamtalen del ii
Barnesamtalen del iiBarnesamtalen del ii
Barnesamtalen del ii
 
Vindafjord
VindafjordVindafjord
Vindafjord
 
Hva skal vi gjøre hvis oppdragelse er vold?
Hva skal vi gjøre hvis oppdragelse er vold? Hva skal vi gjøre hvis oppdragelse er vold?
Hva skal vi gjøre hvis oppdragelse er vold?
 

Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011

  • 1. Psykososial støtte etter selvmord Dag Ø. Nordanger, Haugesund, 14.03.2011
  • 6. Hvorfor selvmordsforebygging, sammen med vold og traumatisk stress? Selvmord også vold, selvpåført vold Selvmordsutsatte har ofte traumebakgrunn Selvmord en traumatisk belastning for dem som sitter tilbake Øket selvmordsrisiko blant etterlatte
  • 7. Omfang av selvmord Den siste statistikken viser at 573 tok livet sitt i Norge i 2009, 416 menn og 157 kvinner. Dette er en økning fra 2008 (505). Langt over dobbelt så mange som i trafikkulykker (214 i 2009) Tredje hyppigste dødsårsak blant menn mellom 25 og 34 år (etter alle typer sykdommer og alle typer ulykker slått sammen)
  • 8. Selvmord i ulike aldergrupper (2009) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1O-14 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-
  • 9. Etterlatte … Etterlater seg barn, ektefeller, foreldre, annen familie, kollegaer, venner, naboer, med flere Årlig 12-14 000 som blir etterlatte ved selvmord i Norge
  • 10. Psykisk helserisiko etter selvmord Lite kvalitativ forskjell ved ulike typer brå dødsfall Mye likhet v/brå og traumatiske dødsfall, samt barnedødsfall Men noen tilleggsvansker: Hvorfor, skyld og skam /stigma Større risiko for komplisert sorg hos etterlatte v/selvmord enn hos andre etterlatte Mødre og søsken av unge som tar sitt liv, samt eldre ektefeller; høyere risiko for depresjon Store forskjeller på typer selvmord, bl.a. mht. uventethet Høyere risiko for dødelighet ift. befolkningen ellers Sheila Clark (2001): ”After Suicide: Help for the bereaved”
  • 11. Hva skal være de profesjonelle sin rolle? • EU prosjekt i samarbeid mellom 17 europeiske land, hvor RVTS Vest er partner på norsk side • Har utarbeidet retningslinjer for psykososial oppfølging etter traumatiske hendelser, for europeiske land www.tentsproject.eu
  • 12. Det profesjonelle apparatet sin rolle; Generelle utviklingstrekk i traumefeltet; Større raushet mht. mangfoldet i krisereaksjoner og sorg Opptatt av faren for sykeliggjøring (medikalisering) Tilbakeholdenhet med spesialiserte/ ”terapiaktige” tiltak ”Watchful waiting” er nøkkelbegrep Økt fokus på å understøtte ”beskyttende systemer” Det er grad av tilstedeværelse eller fravær av disse som først og fremst skiller god fra dårlig prognose
  • 13. • Hvis vi skulle basert tiltakene for etterlatte på “gullstandard” evidensforskning, da kunne vi bare satt oss på rumpa og gjort ingenting. • For det fins nesten ingen slik forskning … • Delphi: En alternative måte …
  • 14. Støtten i den første fasen bør inkludere en formell intervensjon, som psykologisk debriefing 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Helt Uenig Helt enig Kommentar:
  • 15. Støtten i den første fasen bør inkludere en formell intervensjon, som psykologisk debriefing 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  • 16. Rammede bør oppmuntres til å fortelle om sine sine opplevelser i detalj 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  • 17. Det profesjonelle apparatet sin rolle; Betyr dette da at man skal ha en tilbaketrukket rolle, blande seg minst mulig og vente å se hvordan det går? Nei Faglighet er nødvendig, og etterlatte selv har gitt oss veldig gode råd om hva fagligheten bør bestå av. Norge foregangsland.
  • 18. Omsorg ved brå uventet død Prosjektet “Omsorg ved brå, uventet død” (flere artikler, 5 rapporter) “The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents” (Kari Dyregovs avhandling bygd på projektet) Boka “Sosial nettverksstøtte ved brå død” Kari og Atle Dyregrov) Prosjektet; “Bedre hjelp etter selvmord” (Målfrid Litlere) www.kriser.no www.leve.no
  • 20. Det ekstra vanskelige ved selvmord Svarene man aldri får … og skammen Skyldfølelsen … det man skulle gjort om Meningstapet … nybyggingen av seg selv Savnet og sorgen … fantomsmertene
  • 21. Etterlattes appeller Hvilke støtte etterlyser etterlatte som har kommet i en slik situasjon? Først og fremst: Gi oss kompetente råd! Gi oss bestemte typer informasjon! Gi oss aktivt utadrettet omsorg!
  • 22. Kompetente råd Ikke minst i den tidlige fasen, for da er det lett å gjøre ting man aldri kommer over: Den siste avskjeden Barns deltakelse
  • 23. Den siste avskjeden ”De andre strøk på ham og holdt rundt ham, jeg klarte ikke det. Men jeg klarte det til slutt. Hun pushet meg, og det er jeg utrolig glad for i dag. Da var det som om det gikk opp for meg”. (Faglighet avgjørende. Sårhet hos dem som ikke fikk gjort det)
  • 24. Kompetente råd Ikke minst i den tidlige fasen, for da er det lett å gjøre ting man aldri kommer over: Den siste avskjeden Barns deltakelse
  • 25. Barns deltakelse ”Psykologen rådet oss til å ta ham med på alt mulig. Vi ville nok skjermet ham for mest mulig. Er veldig glad for at vi fikk de rådene så tidlig”. (Barns fantasier verre enn virkeligheten)
  • 26. Informasjon Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!? Om hva som er normalt av reaksjoner Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m. Om hvordan vi forstår og møter barnas behov Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem! Om hvilke hjelpetjenester som finnes Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)
  • 27. Faktaopplysninger ”Vi var desperate etter informasjon. Om hendelsesforløpet, hva som skjedde, hvordan han såg ut, medisinsk informasjon - om han døde momentant eller ikke”. ”Vi hadde tusen spørsmål om statistikk” (Faktainformasjon plattformen for narrativ integrasjon)
  • 28. Informasjon Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!? Om hva som er normalt av reaksjoner Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m. Om hvordan vi forstår og møter barnas behov Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem! Om hvilke hjelpetjenester som finnes Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)
  • 29. Informasjon om reaksjoner ”I begynnelsen er det helt krise. Man trur man holder på å bli gal. Man trenger noen som kan si at du ikke er gal – at følelsene og kaoset er normalt” ”Det var godt å høre at jeg kanskje ikke var så tullete likevel”. (”Normal reaksjon på unormal situasjon”)
  • 30. Informasjon Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!? Om hva som er normalt av reaksjoner Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m. Om hvordan vi forstår og møter barnas behov Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem! Om hvilke hjelpetjenester som finnes Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)
  • 31. Kjønnsforskjeller ”Ho kan prate i timevis – for meg rekker det gjerne med en halvtime”. ”Jeg måtte ha noe å gjøre hele tiden. Klarte ikke å sitte opp og ned. Måtte gjøre noe fysisk – reparere oppvaskmaskinen eller noe” ”Hadde vi ikke fått den oppfølginga vi fikk så hadde det skjært seg. I den informasjonen vi fikk, der stod det hvordan vi var - vi kunne nesten le av det for det som stod der var oss. Og da kunne han få lov å gå på jobb altså! Det gjorde det mulig å respektere hverandre. Jeg kunne si ”du sørger jo ikke”, men der stod det svart på kvitt at det kommer du til å si. Det var viktig å få den bekreftelsen.”
  • 32. Informasjon Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!? Om hva som er normalt av reaksjoner Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m. Om hvordan vi forstår og møter barnas behov Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem! Om hvilke hjelpetjenester som finnes Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)
  • 33. Barnas behov ”Det er vanskelig å skille mellom hva som er sorg og hva som handler om den alderen han er i.”
  • 34. Informasjon Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!? Om hva som er normalt av reaksjoner Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m. Om hvordan vi forstår og møter barnas behov Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem! Om hvilke hjelpetjenester som finnes Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)
  • 35. Kontakt med etterlatte ”Vi har opplevd det samme – så vi snakker samme språket. De vet hvordan vi har det og vi vet hvordan de har det”. ”Du er ikke lenger alene” (Sosial støtte størst betydning for helse)
  • 36. Informasjon Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!? Om hva som er normalt av reaksjoner Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m. Om hvordan vi forholder oss til barn i familien Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem! Om hvilke hjelpetjenester som finnes Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)
  • 37. Kontaktetablering til hjelpetjenester ”Det er bare et faktum at man ikke er i stand til å orientere seg noe i en byråkratisk verden i en slik situasjon. Orienteringsevnen er lik null.” ”Skulle jeg ringt ned på sentralbordet på sykehuset og begynt å fortelle historien min der, og så se hvor jeg ble satt over?”
  • 38. Informasjon Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!? Om hva som er normalt av reaksjoner Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m. Om hvordan vi forholder oss til barn i familien Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem! Om hvilke hjelpetjenester som finnes Ikke let etter ny hensikt med livet for oss, vi må finne den selv (og vi klarer det!)
  • 39. Ny hensikt med å leve ”Jobben er ikke så viktig lenger – en dråpe i havet i den store sammenhengen. Nå prioriterer vi hverandre og barna. Vi vet nå at ungene er det viktigste vi har. Det å gå ut på byen og på fest er uinteressant”.
  • 40. Aktiv utadrettet omsorg Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar kontakt! Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”! Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt av mestring i første uken) Veiled våre private nettverk Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
  • 41. Ta aktivt kontakt ”Det var den største tabben, at de sa; ”Hvis dere trenger oss så ta kontakt”. Vi var ikke i stand til å ta kontakt”. ”Jeg visste jeg trengte hjelp, men jeg hadde ikke ork til å engasjere meg - ikke overskudd til noe som helst. Bare det å pusse tenna krevde så mye av meg at det var nok den dagen”.
  • 42. Hjelpen må være aktivt oppsøkende 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  • 43. Aktiv utadrettet omsorg Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar kontakt! Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”! Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt av mestring i første uken) Veiled våre private nettverk Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
  • 44. Finne slurepunktet ”Presten var her nesten daglig – det var nesten sånn at det var vi som måtte sette grenser for ham”.
  • 45. Aktiv utadrettet omsorg Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar kontakt! Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”! Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt av mestring i første uken) Veiled våre private nettverk Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
  • 46. Utporsjonert hjelp ”Det var sikkert hundre stykker her i de første dagene – det var nesten kø. Blomsterbudet var her mange ganger om dagen”. ”Det dabber av når man egentlig trenger det mest ”. ”De nedturene som kommer etter at folk tror man skal være over det – de er tøffe”.
  • 47. Aktiv utadrettet omsorg Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar kontakt! Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”! Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt av mestring i første uken) Veiled våre private nettverk Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
  • 48. Veiled private nettverk ”Folk er redd for å grave opp i det – redd for å bidra til at jeg blir lei meg. Folk forstår nok ikke at det egentlig er veldig godt for oss å få lov til å prate om det”.
  • 49. Aktiv utadrettet omsorg Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar kontakt! Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”! Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt av mestring i første uken) Veiled våre private nettverk Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
  • 50. Varighet i støtte fra det offentlige 40 % 33 % 29 % 16 % 2% 0% 1 måned 6m 12 m 12 + Dyregrov & Nordanger, 2001
  • 51. Ønsket varighet 40 % 39 % 29 % 19 % 5% 0% 1 måned 6m 12 m 12 + Dyregrov & Nordanger, 2001
  • 52. Års-syklusen ”I alle fall første året, gjennom alle dagene som er spesielle. Høytidene, bursdagen, dødsdagen, til man begynner på en ny runde”. (”Watchful waiting” i praksis: Ofte kan en telefon, en tekstmelding, være nok)
  • 53. For noen forstyrres sorgprosessen av; Postraumatiske plager; Påtrengende tanker og minnesbilder Unngåelse av påminnere – isolasjon Overaktivering – spenning, konsentrasjon, søvn Kompliserte sorg; Kronisk lengsel, påtrengende hjertesorg Vedvardene mangel på aksept, bitterhet og sinne, tomhet og meningsløshet, avstand til andre, m.m. Atle; ”Komplisert sorg; Teori og behandling” (TFNP, 2006)
  • 54. Men det viktigste budskapet fra de etterlatte selv: ”Vær et medmenneske - ikke en terapeut!”
  • 55. ”Glemmer aldri ordene til legen. ”Oj – oj – oj! Dette var stygt! Hva er det som har skjedd her?!” Ordene ble sagt på en kald og ufølsom måte, uten nærhet og medfølelse – det føltes som jeg ble slått i hodet med en slegge”.
  • 56. ”De virket genuint interessert i det vi hadde opplevd - en menneskelig side ved politiet som du ellers ikke hører om. En myk og varm side. Det varmet. Det gjorde inntrykk på oss”. ”Oversykepleieren gikk med tårer i øynene og var helt utafor – men ho gjorde jobben sin for det. Ho var enestående”. ”Han var plutselig ikke psykolog lenger. Det var steintøft for han. Det kommer jeg aldri til å glemme”.