6. Hvorfor selvmordsforebygging, sammen med vold og traumatisk stress?
Selvmord også vold, selvpåført vold
Selvmordsutsatte har ofte traumebakgrunn
Selvmord en traumatisk belastning for dem som sitter
tilbake
Øket selvmordsrisiko blant etterlatte
7. Omfang av selvmord
Den siste statistikken viser at 573 tok livet sitt i Norge i
2009, 416 menn og 157 kvinner. Dette er en økning fra
2008 (505).
Langt over dobbelt så mange som i trafikkulykker (214 i
2009)
Tredje hyppigste dødsårsak blant menn mellom 25 og 34 år
(etter alle typer sykdommer og alle typer ulykker slått
sammen)
9. Etterlatte …
Etterlater seg barn, ektefeller, foreldre, annen familie,
kollegaer, venner, naboer, med flere
Årlig 12-14 000 som blir etterlatte ved selvmord i
Norge
10. Psykisk helserisiko etter selvmord
Lite kvalitativ forskjell ved ulike typer brå dødsfall
Mye likhet v/brå og traumatiske dødsfall, samt barnedødsfall
Men noen tilleggsvansker: Hvorfor, skyld og skam /stigma
Større risiko for komplisert sorg hos etterlatte v/selvmord enn hos
andre etterlatte
Mødre og søsken av unge som tar sitt liv, samt eldre ektefeller;
høyere risiko for depresjon
Store forskjeller på typer selvmord, bl.a. mht. uventethet
Høyere risiko for dødelighet ift. befolkningen ellers
Sheila Clark (2001): ”After Suicide: Help for the bereaved”
11. Hva skal være de profesjonelle sin rolle?
• EU prosjekt i samarbeid mellom 17 europeiske land,
hvor RVTS Vest er partner på norsk side
• Har utarbeidet retningslinjer for psykososial oppfølging
etter traumatiske hendelser, for europeiske land
www.tentsproject.eu
12. Det profesjonelle apparatet sin rolle;
Generelle utviklingstrekk i traumefeltet;
Større raushet mht. mangfoldet i krisereaksjoner og sorg
Opptatt av faren for sykeliggjøring (medikalisering)
Tilbakeholdenhet med spesialiserte/ ”terapiaktige” tiltak
”Watchful waiting” er nøkkelbegrep
Økt fokus på å understøtte ”beskyttende systemer”
Det er grad av tilstedeværelse eller fravær av disse som først
og fremst skiller god fra dårlig prognose
13. • Hvis vi skulle basert tiltakene for etterlatte på
“gullstandard” evidensforskning, da kunne vi bare satt
oss på rumpa og gjort ingenting.
• For det fins nesten ingen slik forskning …
• Delphi: En alternative måte …
14. Støtten i den første fasen bør inkludere en formell intervensjon, som psykologisk
debriefing
1 2 3 4 5 6 7 8 9
Helt Uenig Helt enig
Kommentar:
15. Støtten i den første fasen bør inkludere en formell intervensjon, som psykologisk
debriefing
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1 2 3 4 5 6 7 8 9
16. Rammede bør oppmuntres til å fortelle om sine sine opplevelser i detalj
35
30
25
20
15
10
5
0
1 2 3 4 5 6 7 8 9
17. Det profesjonelle apparatet sin rolle;
Betyr dette da at man skal ha en tilbaketrukket rolle,
blande seg minst mulig og vente å se hvordan det går?
Nei
Faglighet er nødvendig, og etterlatte selv har gitt oss veldig gode råd om hva fagligheten
bør bestå av. Norge foregangsland.
18. Omsorg ved brå uventet død
Prosjektet “Omsorg ved brå, uventet død” (flere artikler, 5 rapporter)
“The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents” (Kari
Dyregovs avhandling bygd på projektet)
Boka “Sosial nettverksstøtte ved brå død” Kari og Atle Dyregrov)
Prosjektet; “Bedre hjelp etter selvmord” (Målfrid Litlere)
www.kriser.no
www.leve.no
20. Det ekstra vanskelige ved selvmord
Svarene man aldri får … og skammen
Skyldfølelsen … det man skulle gjort om
Meningstapet … nybyggingen av seg selv
Savnet og sorgen … fantomsmertene
21. Etterlattes appeller
Hvilke støtte etterlyser etterlatte som har
kommet i en slik situasjon? Først og fremst:
Gi oss kompetente råd!
Gi oss bestemte typer informasjon!
Gi oss aktivt utadrettet omsorg!
22. Kompetente råd
Ikke minst i den tidlige fasen, for da er det lett
å gjøre ting man aldri kommer over:
Den siste avskjeden
Barns deltakelse
23. Den siste avskjeden
”De andre strøk på ham og holdt rundt ham, jeg
klarte ikke det. Men jeg klarte det til slutt. Hun
pushet meg, og det er jeg utrolig glad for i dag.
Da var det som om det gikk opp for meg”.
(Faglighet avgjørende. Sårhet hos dem som ikke fikk
gjort det)
24. Kompetente råd
Ikke minst i den tidlige fasen, for da er det lett
å gjøre ting man aldri kommer over:
Den siste avskjeden
Barns deltakelse
25. Barns deltakelse
”Psykologen rådet oss til å ta ham med på alt mulig. Vi
ville nok skjermet ham for mest mulig. Er veldig glad
for at vi fikk de rådene så tidlig”.
(Barns fantasier verre enn virkeligheten)
26. Informasjon
Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
Om hva som er normalt av reaksjoner
Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
Om hvilke hjelpetjenester som finnes
Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi
klarer det!)
27. Faktaopplysninger
”Vi var desperate etter informasjon. Om
hendelsesforløpet, hva som skjedde, hvordan han såg
ut, medisinsk informasjon - om han døde momentant
eller ikke”.
”Vi hadde tusen spørsmål om statistikk”
(Faktainformasjon plattformen for narrativ integrasjon)
28. Informasjon
Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
Om hva som er normalt av reaksjoner
Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
Om hvilke hjelpetjenester som finnes
Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi
klarer det!)
29. Informasjon om reaksjoner
”I begynnelsen er det helt krise. Man trur man
holder på å bli gal. Man trenger noen som kan si at
du ikke er gal – at følelsene og kaoset er normalt”
”Det var godt å høre at jeg kanskje ikke var så
tullete likevel”.
(”Normal reaksjon på unormal situasjon”)
30. Informasjon
Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
Om hva som er normalt av reaksjoner
Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
Om hvilke hjelpetjenester som finnes
Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi
klarer det!)
31. Kjønnsforskjeller
”Ho kan prate i timevis – for meg rekker det gjerne med en halvtime”.
”Jeg måtte ha noe å gjøre hele tiden. Klarte ikke å sitte opp og ned. Måtte
gjøre noe fysisk – reparere oppvaskmaskinen eller noe”
”Hadde vi ikke fått den oppfølginga vi fikk så hadde det skjært seg. I den
informasjonen vi fikk, der stod det hvordan vi var - vi kunne nesten le av
det for det som stod der var oss. Og da kunne han få lov å gå på jobb
altså! Det gjorde det mulig å respektere hverandre. Jeg kunne si ”du
sørger jo ikke”, men der stod det svart på kvitt at det kommer du til å si.
Det var viktig å få den bekreftelsen.”
32. Informasjon
Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
Om hva som er normalt av reaksjoner
Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
Om hvilke hjelpetjenester som finnes
Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi
klarer det!)
33. Barnas behov
”Det er vanskelig å skille mellom hva som er sorg
og hva som handler om den alderen han er i.”
34. Informasjon
Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
Om hva som er normalt av reaksjoner
Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
Om hvordan vi forstår og møter barnas behov
Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
Om hvilke hjelpetjenester som finnes
Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi
klarer det!)
35. Kontakt med etterlatte
”Vi har opplevd det samme – så vi snakker samme
språket. De vet hvordan vi har det og vi vet hvordan
de har det”.
”Du er ikke lenger alene”
(Sosial støtte størst betydning for helse)
36. Informasjon
Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
Om hva som er normalt av reaksjoner
Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
Om hvordan vi forholder oss til barn i familien
Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
Om hvilke hjelpetjenester som finnes
Ikke let etter ny mening for oss, vi må finne den selv (og vi
klarer det!)
37. Kontaktetablering til hjelpetjenester
”Det er bare et faktum at man ikke er i stand til å
orientere seg noe i en byråkratisk verden i en slik
situasjon. Orienteringsevnen er lik null.”
”Skulle jeg ringt ned på sentralbordet på sykehuset
og begynt å fortelle historien min der, og så se hvor
jeg ble satt over?”
38. Informasjon
Faktaopplysninger! Hvorfor mennesker tar livet sitt!?
Om hva som er normalt av reaksjoner
Kjønnsforskjeller, i sorgbearbeiding, i seksuell lyst, m.m.
Om hvordan vi forholder oss til barn i familien
Om at vi trenger andre i samme situasjon, og hvor vi finner dem!
Om hvilke hjelpetjenester som finnes
Ikke let etter ny hensikt med livet for oss, vi må finne den selv
(og vi klarer det!)
39. Ny hensikt med å leve
”Jobben er ikke så viktig lenger – en dråpe i havet i den
store sammenhengen. Nå prioriterer vi hverandre og
barna. Vi vet nå at ungene er det viktigste vi har. Det å
gå ut på byen og på fest er uinteressant”.
40. Aktiv utadrettet omsorg
Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
kontakt!
Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt
av mestring i første uken)
Veiled våre private nettverk
Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
41. Ta aktivt kontakt
”Det var den største tabben, at de sa; ”Hvis dere trenger
oss så ta kontakt”. Vi var ikke i stand til å ta kontakt”.
”Jeg visste jeg trengte hjelp, men jeg hadde ikke ork til å
engasjere meg - ikke overskudd til noe som helst. Bare
det å pusse tenna krevde så mye av meg at det var nok
den dagen”.
43. Aktiv utadrettet omsorg
Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
kontakt!
Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt
av mestring i første uken)
Veiled våre private nettverk
Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
44. Finne slurepunktet
”Presten var her nesten daglig – det var nesten sånn
at det var vi som måtte sette grenser for ham”.
45. Aktiv utadrettet omsorg
Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
kontakt!
Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt
av mestring i første uken)
Veiled våre private nettverk
Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
46. Utporsjonert hjelp
”Det var sikkert hundre stykker her i de første dagene –
det var nesten kø. Blomsterbudet var her mange ganger
om dagen”.
”Det dabber av når man egentlig trenger det mest ”.
”De nedturene som kommer etter at folk tror man
skal være over det – de er tøffe”.
47. Aktiv utadrettet omsorg
Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
kontakt!
Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt
av mestring i første uken)
Veiled våre private nettverk
Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
48. Veiled private nettverk
”Folk er redd for å grave opp i det – redd for å bidra til
at jeg blir lei meg. Folk forstår nok ikke at det egentlig
er veldig godt for oss å få lov til å prate om det”.
49. Aktiv utadrettet omsorg
Strekk dere ut mot oss, ikke regn med at vi tar
kontakt!
Vær litt pågående, finn ”slurepunktet”!
Vær der når hverdagene begynner! (lett å lurt
av mestring i første uken)
Veiled våre private nettverk
Vær der i minst et år! Nb. merkedagene
50. Varighet i støtte fra det offentlige
40 % 33 %
29 %
16 %
2%
0%
1 måned 6m 12 m 12 +
Dyregrov & Nordanger, 2001
52. Års-syklusen
”I alle fall første året, gjennom alle dagene som er
spesielle. Høytidene, bursdagen, dødsdagen, til man
begynner på en ny runde”.
(”Watchful waiting” i praksis: Ofte kan en telefon, en
tekstmelding, være nok)
53. For noen forstyrres sorgprosessen av;
Postraumatiske plager;
Påtrengende tanker og minnesbilder
Unngåelse av påminnere – isolasjon
Overaktivering – spenning, konsentrasjon, søvn
Kompliserte sorg;
Kronisk lengsel, påtrengende hjertesorg
Vedvardene mangel på aksept, bitterhet og sinne, tomhet og
meningsløshet, avstand til andre, m.m.
Atle; ”Komplisert sorg; Teori og behandling” (TFNP, 2006)
54. Men det viktigste budskapet fra de etterlatte selv:
”Vær et medmenneske
- ikke en terapeut!”
55. ”Glemmer aldri ordene til legen. ”Oj – oj – oj! Dette var stygt!
Hva er det som har skjedd her?!” Ordene ble sagt på en kald og
ufølsom måte, uten nærhet og medfølelse – det føltes som jeg
ble slått i hodet med en slegge”.
56. ”De virket genuint interessert i det vi hadde opplevd - en
menneskelig side ved politiet som du ellers ikke hører om. En
myk og varm side. Det varmet. Det gjorde inntrykk på oss”.
”Oversykepleieren gikk med tårer i øynene og var helt utafor –
men ho gjorde jobben sin for det. Ho var enestående”.
”Han var plutselig ikke psykolog lenger. Det var steintøft for han.
Det kommer jeg aldri til å glemme”.