2. Kreds
• Pedagog og instruktør for flere programmer. Har jobbet i og inn mot skolen siden 1991
– ADHD-, atferds- og frafallsproblematikk, fulgte en gruppe på 6 gutter fra 5.-10. klasse (2000-2005)
– Olweus-programmet og RESPEKT
– DU - depresjonsmestring for ungdom
– VIVAT - intervensjon ved selvmordsfare
• Tvangsekteskap Midt-Norge (2009-2011), forebygging av ekstrem kontroll, æresrelatert vold og
tvangsekteskap
– Utvikling av brosjyrer på ni språk og forfatter av lærerveiledning
– Kursing av lærere og helsepersonell i skolen
• Seksuell helse og trakassering (2011-2014), todelt prosjekt, forebygging og helsefremming innen
psykisk-seksuell helse og seksuell trakassering og mobbing
– Forfatter av nettbasert veileder om seksualundervisning i VGO.
• Medlem i flere regionale og nasjonale fagnettverk:
– Medietilsynets Trygg Bruk-nettverk, om barn og unges bruk av digitale medier og forebygging
– Nasjonalt nettverk for seksualundervisning i skolen
– Trondheim kommunes faggruppe om oppfølging av Handlingsplan mot seksuelle overgrep mot barn og unge
– Antidoping Norges nettverk for forebygging av dopingbruk i skolen
– Trondheim kommunes fagteam - kunnskapsgrunnlag og forebygging inn mot gutter og unge menn i gråsoner
inn mot prostitusjon
– NTNU, Psykologisk Institutts faggruppe for oppfølgning av studier om seksuell trakassering og
implementering av forebyggende tiltak
• Rektor ved Berg Montessoriskole
3. Temaer for dagen
• Språklig dimensjon
• Sosial og mellommenneskelig dimensjon
• Det psykososiale miljøet
• Variasjoner over samme tema
• #IRL vs #SoMe
• Juridisk dimensjon
• Forskningsfunn
• Case og innspill til kampanje
4. IRL – in real life
• Intimitet og seksualitet fra fødselen av
– Tilknytning og intimitet
– Grunnleggende behov
• Barnets seksualiserte språk gjennom vekst og utvikling
– Utvikles gjennom ulike stadier
– Barnet i et seksualisert samfunn og en seksualisert kultur
• Barnets utprøving og utforskning av egen seksualitet
– #IRL vs #SoMe
– Sosiale medier – en ny arena for utprøving av identitet og
seksualitet, språk og holdninger
6. Fra grimaser til intime bilder
• Snapchat – app(likasjon) lansert i 2011
• Deling av bilder, video, historier, tekst og tegning, og sende bilder eller
videoer («snapper»)
• Bruker kan sette en tidsgrense for hvor lenge mottager kan se «snappene»
– Mottaker kan ta en skjermdump
• 50 millioner Snapchat-bilder sendes hver dag
– Ungdom i alderen 13–24 år er den største brukergruppen
– 25 % av guttene og 10 % av jentene har sendt slike bilder
– Flørting, behov for egeneksponering og «grooming»
• Kan brukes i en utpressingssituasjon, der man blir bedt om å
sende nye bilder av seg selv for å unngå konsekvenser
– Trusler om at foreldre blir fortalt om hvilke bilder datter/sønn deler
Tallene er basert på en spørreundersøkelse høsten 2013. 462 Snapchattere i alderen 13-39 år svarte på
spørsmål om sin bruk av mediet (Berit Skog, NTNU)
9. Bildene deles på nett og i nettverk
«Nettskyen» er
betegnelsen på
dataprosessering og
datalagring på eksterne
servere tilknyttet internett
• På engelsk: Cloud
computing
• Dropbox er ett
eksempel på en slik
tjeneste.
Norske hackere har tatt
kontroll over ca 45 000
Snapchatbilder
• En god del av disse er
nakenbilder
• Hackerne har laget
fylkes- og byoversikt
over jentene
10. Tenåringer sender nakenbilder
• Fem prosent av barna i
alderen 13–16 år har
sendt nakenbilder av seg
selv via mobil eller
internett det siste året.
Det tilsvarer rundt 9500
ungdommer, eller hver
tyvende tenåring opp til
16 år.
• Dette er en svak økning
fra 2010, da 4 prosent
svarte at de hadde sendt
nakenbilder av seg selv.
• Antallet gutter som
sender nakenbilder har
økt fra 4 til 6 prosent de
siste to årene.
@ Adresseavisen 17.09.12
12. SoME - sosial medier
• Hvordan kommer det seksualiserte språket til
uttrykk på SoMe?
– Hvem er avsender?
– Hvem er mottaker?
– Hva er budskapet?
• Seksualisert språk i ulike sjangre
– De hatefulle og trakasserende
– De morsomme, frekke og ironiske
– De som ”markedsfører” seg selv – posørene
• Hvem er du i sosiale medier?
15. Språklig dimensjon
• Språklig utforskning og lek?
– eller språklig og miljømessig forsøpling?
• Hva gjør det voldelige og seksualiserte språket
med oss?
– oppleves det som behagelig for alle?
– hva gjør det med de som rammes?
– er dette egentlig seksuell trakassering / mobbing?
– hva gjør språket med menneskesynet og miljøet?
• Sosialt akseptert?
16. Definisjon mobbing
• En person er mobbet eller plaget når han eller hun,
gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative
handlinger fra en eller flere andre personer
• Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som
mobbes og de som mobber
• Mobbingen må foregå over en viss tid
(Olweus, 1992)
• Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad
– Mobbing og trakassering har en skadelig effekt, både for den
som står utsatt til og for de(n) som krenker
– I tillegg skadelig for gruppa som observerer mobbingen
• Noen former for mobbing:
– Verbal mobbing (si stygge ting…).
– Fysisk mobbing (slå, sparke…).
– Utestengelse (en elev holdes utenfor…).
17. Tradisjonell vs digital mobbing
• Studie fra perioden 2006-2010 viser sammenhenger
mellom konvensjonell og digital mobbing – de samme
er i stor grad utsatt for begge type krenkelser
– 88 % av mobbeofrene i amerikanske skoler
– 93 % av mobbeofrene i norske skoler
(Olweus, 2012)
• Elevundersøkelsen i 2012 viste samsvar for 35 % av
elevene
(Wendelborg, 2012)
• Sammenhenger mellom det å mobbe digitalt og bli
utsatt for det samme – 25,7 %
(Mishna m.fl., 2012)
18. 3 former for seksuell trakassering
• Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som ”hore” og
”homo”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt
forslag eller krav om seksuelle tjenester
• Ikke-verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet stirring
(kle av andre med blikket), samt mer indirekte former som
ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av
personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon
• Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling
og voldtekt
• Hentet fra: Handlingsplan mot seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag
25. Seksuell trakassering og erfaring
Elevene som deltok i studien var i
gjennomsnitt 17 år gamle - en alder
hvor kvinner som gruppe har kommet
lengre i sin seksuelle utvikling enn
menn.
• 63 prosent av de jentene
rapporterte at de har hatt minst en
sexpartner i løpet av det siste året
• 48 prosent av guttene rapporterte
det samme.
• En lignende forskjell kom frem når
de ble spurt om de har hatt one
night stands.
• Mens 41 prosent av de mannlige
elevene sa ja til dette, var det 46
prosent av kvinnene.
Bendixen og Kennair, 2007
4-5 % av elevene i VGO i Sør-Trøndelag
rapporterer at noen har spredt bilder av
dem med seksuelt innhold på mobil og
internett.
Bendixen og Kennair, 2014
26. Seksuell trakassering på kryss og tvers
Gutt Jente
Gutt 56 % 60 %
Jente 44 % 46 %
Bendixen og Kennair, 2008
30. Skjellsord ”skriver” seg inn…
Klasseromsstudie fra
2007 viste at lærere
sjelden eller aldri slo
ned på homonegative
ytringer.
De slo derimot ned
på rasistiske ytringer.
31. SSBs undersøkelser 2006
• Både SSBs levekårsundersøkelse og
arbeidsmiljøundersøkelse viser sammenhenger mellom
konflikter og seksuell trakassering som årsak til sykdom og
sykmelding i arbeidslivet
• Høyere forekomst av seksuell trakassering i yrker der man
kommer nær pasient, klient eller kunde
– Spesielt i utelivsbransjen ved servering av alkohol
• Studiene viser at unge kvinner er mest utsatt for seksuell
trakassering
• Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere kan nevnes som
spesielt utsatte yrkesgrupper, hele 17 % av disse
rapporterer om seksuell trakassering 1 gang pr. mnd. eller
mer
– Større risiko for utvikling av psykiske vansker i denne gruppa
32. Nyere arbeidslivsforskning
• 1.1% of Norwegian employees label themselves as
victims of workplace sexual harassment
• 18.4% of the total sample reported exposure to at least
one such
• 2.2% of the sample can be labeled as targets of
frequent sexual harassment
• 19% experience some sort of unwanted sexual
attention
• 21% of the working population can be identified as
being on the receiving end of sexually harassing
behaviors
(Birkeland Nielsen m.fl., 2010)
33. Hore! / Homo!
NB!!! Klar sammenheng mellom:
• Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt
• Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker
risikoen for å bli utsatt for vold. 4 ganger mer utsatt enn
gjennomsnittet
(Moseng, 2006)
• Kjønnede skjellsord, men også andre krenkende ord, språket og
holdningene bak ordene har en tendens til å «skrive seg inn i kropp
og sinn»
– Gjelder alle former for krenkelser som barn og unge opplever:
mobbing, seksuell trakassering, vold, overgrep, rasisme og hatvold er
forhold som kan få alvorlig konsekvenser for psykisk, seksuell og fysisk
helse…
– Skadeomfanget handler om hvor mange tilleggsbelastninger den
enkelte ungdom opplever og typer risiko det er omgitt av…
34.
35. Langtidseffekt
• Den første langtidsstudien av mentale skader som
mobbing og trakassering forårsaker
– effekten er fortsatt påviselig 40 år senere
• Høyere risiko for depresjon, angst og selvmordstanker
• Dårligere kognitiv funksjon
• Lavere livskvalitet
• Lavere livstilfredshet
• Mindre sannsynlighet for å være i et forhold
(Takizawa et al., 2014)
• Likestillingsperspektiver
– Utdanning – arbeidsliv – kjærlighetsliv – familieliv
36. Risiko for somatisk sykdom
• Mobbing og trakassering øker risikoen for hjerte- og
karsykdommer.
– 1420 9-åringer ble undersøkt gjennom tenårene
– Hvert barn ble sett opp til ni ganger i løpet av studiet og
spurt ut om mobbing
• Målte nivåer av CRP-reaktivt protein i blodet
– CRP er en markør for betennelse knyttet til høyere risiko
for kardiovaskulær sykdom og problemer som diabetes
– Selv om CRP-nivåer stiger naturlig i ungdomsårene
– Selv i alderen 19-21, hadde de som var blitt mobbet bare
en gang som barn CRP-nivå om 1,4 ganger høyere enn
jevnaldrende som ikke hadde vært involvert
(Copeland, 2014)
37. Voldtekt
• Overfallsvoldtekt
• Festvoldtekt - rus og voldtekt –
«date rape drugs» - partydop –
GHB
• Russetid
• Flest voldtekter i nære relasjoner og
mellom ungdom i samme
aldersgruppe
– Noen har også et slikt
tenningsmønster
• Seksuell utprøving over internett
og sårbarhet for overgrep
– Nettdating
– Chatrullett
– Cam 2 cam
– Grooming
– Stalking
38. Tiden etter voldtekten
Dixi – ressurssenter for voldtatte gutter og jenter – undersøkelse 2012
- Ca. 10 000 voldtekter, 1000 voldtekter anmeldes hvert år
- 80 % av sakene blir henlagt av politiet
- 10-20 % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt
- Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret
forteller om det
- Forbundet med skam- og skyldfølelse, utvikler psykiske
lidelser i denne tiden
- Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt
- Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere
opplever vansker med å kunne hjelpe
- 41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet
39. Minoritetsperspektivene
• Minoritet vs. majoritet og utvikling av psykiske vansker -
minoritetsstress
– Ungdom med psykiske funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt
– Ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser
• Nedsatt syn og hørsel
– LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
• LHBT-ungdom med innvandrerbakgrunn
– Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn
– Barnevernsbarn
– Barn og ungdom
• Med foreldre som har psykiske vansker og rusproblemer
• Som opplever skilsmisse og omsorgssvikt
• Som opplever vold og overgrep
• Som opplever ensomhet, sosial isolasjon, mobbing og trakassering
• Med atferdsvansker og diagnoser – ADHD, Tourettes, autisme osv.
• Med ubehandlede traumer, angst, depresjon og lavt stemningsleie
• Med lærevansker, dyspraksi, dysleksi, dyskalkuli
41. Årsaker til frafall VGO i Akershus
• 20,8 % psykisk sykdom eller psykososiale problemer
• 8,4 % fysisk sykdom
• 6,9 % vanskelige hjemmeforhold
• 2,4 % graviditet og omsorg for egne barn
• 2,3 % rusproblem
– NIFU-rapport 6-2012
42. UngHUNT Nord-Trøndelag
• Har fulgt 9000 ungdommer over 10 år
– 17 % fullfører ikke vgs.
– I aldersgruppene 24-28 år mottar 50 % av disse
ungdommene langvarige trygdeytelser som
• dagpenger,
• sosial stønad,
• sykepenger,
• rehabiliteringspenger,
• attføringspenger eller
• attføringstrygd i et halvt år eller lengre
– Til sammenligning mottar 15 % av de som har
gjennomført videregående skole de samme ytelsene
– Store variasjoner mht. folkehelse innad i fylket
43. Moder Justitia
• Taushetsplikt
– Forvaltningsloven, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, 1967
• Kap. III Almindelige regler om saksbehandlingen, § 11 veiledningsplikt og § 13
taushetsplikt
• Opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt, oppmerksomhetsplikt
– Barnevernloven, Lov om barneverntjenester, 1992
– Sosialtjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen, 2009
• Undersøkelsesplikt og handlingsplikt
• Avvergelsesplikt – ved mistanke om at barn utsettes for helseskade eller
kriminelle forhold, også mht.:
– Kjønnslemlestelsesloven, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, 1995
– Lover og regler om tvangsekteskap, Barne-, likestillings- og inkluderingsdep.
• Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, Innvandrings og mangfoldsdirektoratet
(IMDI), 2010
– Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, 2012
• Omsorgsplikt
• Individuell plikt
• Forebyggingsplikt
44. Lovverk som beskytter
• Opplæringslova § 9a-1. Generelle krav
- Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit
godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og
læring.
• Likestillingsloven § 8a. (Trakassering på grunn av kjønn og
seksuell trakassering)
- Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke
tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med
§ 3.
- Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er
knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å
krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes
uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den
oppmerksomheten rammer.
45. Rasismeparagrafen
• Straffeloven § 135a. Den som forsettlig eller grovt
uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller
hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.
Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning
straffes på samme måte.
– Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller
forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt
overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile legning, leveform eller orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
• Ny lov mot diskriminering av LHBT trådte i kraft 1. jan. 2014
46. Lærlinger er også beskyttet
• Arbeidsmiljøloven § 13-1. Forbud mot diskriminering
• (1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn,
medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller
alder er forbudt.
• (2) Trakassering og instruks om å diskriminere personer av grunner
nevnt i første ledd anses som diskriminering.
• (3) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende ved
diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er
midlertidig ansatt.
• (4) Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder likestillingsloven.
• (5) Ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse,
avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder
diskrimineringsloven.
• (6) Ved diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
47. Tanker, følelser og handlinger
• De aller fleste barn og unge utvikler en positiv indre dialogstemme
og automatisk tankestrøm
• Barn og unge som opplever overgrep, vold, mobbing, trakassering
og omsorgssvikt utvikler
– negativ dialogstemme
– negativ automatisk tankestrøm
• Det er en stemme som nedvurderer, er kritisk, som trigger redsel og
angst
– Jeg er ikke verdt noe
– Jeg får ikke ting til
– Jeg er dum
– Det er ingen vits i at jeg prøver…
– Jeg er ikke elsket – ingen er glad i meg
• Barnet observerer sin egen annerledeshet og forskjellene
– At andre barn lever i en ”annen” verden
48. Språk og kommunikasjon
• Språk og kommunikasjon er holdningenes utskytningsrampe
– Unngå ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende
– Være oppmerksom på ordvalg som skaper skiller
– Være presis. Mye handler om å bruke rett ord til rett tid
(Bjarne Håkon Hansen, 2007)
• Språk uttrykker makt – blir også et spørsmål om fordeling og utjevning av
makt/avmakt mellom grupper
– Hersketeknikker
- Usynliggjøring
- Latterliggjøring
- Tilbakeholdelse av informasjon
- Dobbeltstraffing
- Påføring av skyld og skam
(Berit Ås)
• Skamproblematikk er utg. pkt. for mye av den psykisk-seksuelle uhelsa
– Lærere har et spesielt ansvar til å bidra til større fravær av skam – også for
LHBT-familien!
(Frode Fredriksen)
49. I et samfunnsperspektiv
• Barn og unge med denne type bakgrunn
– Løper større risiko for psykisk og somatisk sykdom
• Ensomhet, utenforskap og frafall i skolen
• Rus og kriminalitet
• Volds- og overgrepsproblematikk
• Selvskading, selvmordsatferd, psykiatri
• Atferds- og tilpasningsvansker mht. utdanning, arbeid og familie- og
kjærlighetsliv
• Sosial arv – overføring av de samme problemene til neste generasjon
• Potensiale mht. folkehelse og samfunnsøkonomi
– Foreldreveiledning
• Spre kunnskap om hvorfor det er viktig å bryte voldsspiralen
– Utviklingsstøttende oppdragelse og trygge vekstvilkår
– Kunnskap om tegn og signaler – tidlig intervensjon
– Alminneliggjøre tema og øke kompetanse
• Spesielt blant yrkesgruppene med direkte omsorg og ansvar for barn og unge
50. Fra mikro- til makronivå
• Personlige konsekvenser
– Større vansker for å realisere seg gjennom utdanning,
arbeids- og familieliv
– Psykisk og somatisk uhelse
• Konsekvenser for familien
– Familien bærer på en sorg for ungdommen som strever
• Folkehelseutfordringer
– Driver folkehelsen i negativ retning
– Press på behandlingstilbudet
• Konsekvenser mht. samfunnsøkonomi
– Samfunnsregnskapet
51. Case
• Skoletur - telttur
• Det er god stemning om kvelden rundt leirbålet
• Flørting
• Gutt spør jente om de skal være sammen
• Jenta svarer at hun kun vil ha gutten som venn – hun sier i
fra veldig tydelig
• De sover i hver sin sovepose i teltet, ved siden av hverandre
• Utover natten tafser han og kysser henne mens hun sover
• Ei venninne observerer det hele, men blir redd og tør ikke si
fra
• Er dette seksuell trakassering? Og er det et straffbart
forhold?
– Har alder noe å si i saken?
52. Problemstillinger / innspill
• jenter sier nei, men med et smil -
tvetydige signaler – tolkningsrom
• gutter har en tendens til å overtolke
sin egen attraktivitet – ansvar
• evolusjonær forklaring - oppnå sex på
kort og lang sikt
• posisjonere seg i det seksuelle spillet
• tradisjonell forklaring ut fra
kjønnsforskningen - makt -
patriarkalsk makt
• forklarer ikke seksuell trakassering
overfor homofile
• lærere som utsettes for trakassering
• kurs i psykisk og fysisk selvforsvar
• trakassering av minoriteter som
elever med innvandrerbakgrunn,
LHBT,
• likestillingsperspektivet - mange får
sine muligheter til å realisere seg
kraftig redusert pga seksuell
trakassering pga utvikling av psykisk
smerte - gjør det vanskelig å
konsentrere seg om å lære
• transpersoner er redde for
trakassering og vold - skjuler sitt
kjønnsuttrykk og identitet
• kjærestevold, russetid, voldtekt, rus,
alkohol, ubeskyttet sex, utpressing,
nakenbilder, sosiale medier
• voldtekt og sammenheng med
selvmordstanker
• tidsaspektet - 16-17 år før man
varsler om overgrep - 2-3 år før man
varsler om voldtekt - grobunn for
utvikling av psykiske vansker,
unnvikende atferd og selvskading
• vi snakker om seksuell trakassering,
overgrep og voldtekt som om ingen
her har den erfaringen - hvordan skal
samtalen inkludere alle -
• det voldelige og seksualiserte språket
– bitching
53. Det integrerte mennesket
Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende formål:
• å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre - og gi evne til
å stikke sin egen kurs;
• å gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv - og kjennskap til og respekt
for andre religioner og trossyn;
• å bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett - og gi styrke til å stå
alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres meninger;
• å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter - og evne til å virke og
arbeide i lag;
• å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til et fond
for andre - og å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi lett
kan fungere med andre og sammen bidra til samfunnets vekst;
• å gi rom for barns kultur og unges stil - og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de
voksnes verden;
• å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver - og å by
romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv;
• å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og
særdrag - og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i
menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster;
54. Det integrerte menneske
• å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens
landevinninger - og om samtidens kriser og muligheter;
• å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere
generasjoners valg - og om de føringer vi legger for kommende generasjoner;
• å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt - og formidle verdier
som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for;
• å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner dem fra
litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning - og gi hver enkelt sjansen til å
oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg;
• å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon - og oppøve kritisk
sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og bestående
ordninger;
• å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder - og nok tro på seg
selv til å våge å mislykkes;
• å åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt fra musikk
til byggekunst - og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte opp;
• å tilføre de unge en solid kunnskapsbase - og forme den slik at det både gir trang
til ny viten og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom hele livet;
• å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål – og
lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep.
56. Litteratur og artikler
• International Planned Parenthood Federation: Sexual Rights: An IPPF declaration,
2008
• WHO Regional Office for Europe and BZgA: Standards for Sexuality Education in
Europe, 2010
• Birgit Hegge: Trafikklyset - Seksuell atferd hos barn og ungdom, Forlaget Hertevig
• Åse Røthing: Homonegativisme og homofobi i klasserommet, Tidsskrift for
ungdomsforskning, 2007
• Berit Skog: Snapchat - Fra grimaser til intime bilder, forskning.no, 2014
• Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen: Seksuell trakassering blant elever
og ansatte i videregående skole: En resultatrapport, NTNU,2008
• Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen, Sociosexuality as predictor of
sexual harassment and coercion in female and male high school students ,
Evolution and Human Behavior , 2012
• Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen: Resultater - Seksuell trakassering i
videregående skole, NTNU, 2014
• Tora Hope: Den vanskelege jentetissen, ABC Nyheter, 2014
• Medietilsynet: Barn og medier-undersøkelsene, 2014
• Frode Fredriksen: Ressurshefte - Seksualundervisning i videregående opplæring,
Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2014
57. pedagog, foredragsholder og skribent
frodefredrik@gmail.com
481 08 721
Mefjordvær
9386 Senjahopen
Kto.nr.: 4202 02 94242
Org.nr.: 913 905 245
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsformidling
Editor's Notes
Uttrykk for
Frigjøring fra foreldregenerasjonens verdier og holdninger
Språklig utvikling og lek – en fase de fleste må gjennom
En naturlig del av barn og unges utvikling
Opprør mot foreldrenes verdier og holdninger
Løsrivelse fra den sosiale tvangstrøya til foreldre og familie gjennom
Atferd
Venner som erstatter foreldrene i større grad
Kleskode
Språk – utfordrende språk som sprenger grensene