Presentasjon fra møte med Kunnskapsdepartementet 15.05.14 med innspill til Djupedalsutvalgets utredningsarbeid om mobbing i skolen

1. Seksuell helse og seksuell trakassering
Frode Fredriksen frode@llh.no 913 55 998 http://seksuelltrakassering.no/
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, LLH Trøndelag
Møte 15.05.14 med
Kunnskapsdepartementet

2. Prosjektleder
Lærer og instruktør for flere programmer. Har jobbet i og inn mot
skolen siden 1991
• ADHD-, atferds- og frafallsproblematikk, fulgte en gruppe på 6
gutter fra 5.-10. klasse (2000-2005)
• Olweus-programmet og RESPEKT
• DU - depresjonsmestring for ungdom
• VIVAT - intervensjon ved selvmordsfare
Tvangsekteskap Midt-Norge (2009-2011), forebygging av ekstrem
kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap,
• brosjyrer på ni språk
• lærerveiledning
Seksuell helse og trakassering (2011-2014), todelt prosjekt,
forebygging og helsefremming innen psykisk-seksuell helse og seksuell
trakassering og mobbing
• Ny nettbasert veileder om seksualundervisning i VGO
– Klar 15. aug. 2014

3. Egen erfaring med mobbing
Selv utsatt for grov omsorgssvikt, sosial isolasjon, tvang og vold første
5-6 leveår
• Gjorde meg sårbar for mobbing gjennom hele 9-årig grunnskole
• Men også utsatt for overgrep blant “venner”
Har medført store psykiske vansker
• Dissosierer og “fryser fast” i situasjoner som gir flashbacks til
fortrengte minner om mobbing, tvang, overgrep og vold
• Har “glemt” og fortrengt nesten hele barndoms- og ungdomstiden
• Har måttet rekonstruere barndommen vi behandling samt forstå de
bakenforliggende årsakene til de psykiske vanskene
• Har generelle problemer med hukommelse knyttet til tid,
mennesker, ansikter
• Har utv. strategier for “å komme rundt” reaksjonene, men det
fungerer ikke alltid

4. Utvidet diagnosemanual - PTSD
Psykolog Svein Øverland bemerker i e-post 10.05.14:
• I den siste versjonen av DSM har posttraumatisk
stressforstyrrelse fått flere undertyper, særlig relevant her er
kompleks ptsd og dissosiativ ptsd.
• Særlig kompleks type gir kriterier som medfører at mobbing og
trakassering er inngangsvilkår for diagnosen.

5. Seksualundervisning iht. WHO
• Styrking av seksualundervisningen i
barnehage og skole ut fra barnets behov for
adekvat og alderstilpasset veiledning og
barnets beste
– Styrke pedagogers og helsesøstres mulighet
og kompetanse til å snakke med barn og
unge om psykososiale forhold, psykisk og
seksuell helse
– Styrke arbeidet med forskningsbasert
kunnskap og formidling om hvordan vi kan
jobbe med viktige deltemaer som respekt og
grenser, motarbeiding av ensomhet, bygging
av relasjoner osv.
– Styrke arbeidet for likestilling og sosial
utjevning gjennom systematisk
kunnskapsformidling om hva som gir
grunnlag for god fysisk, psykisk og seksuell
utvikling og vekst
• Matrisen over barn og unges seksuelle utv.
Oversettes til norsk og publiseres i Sør-
Trøndelag fylkeskommunes nettbaserte
veileder om seksualundervisning i
videregående opplæring 15. aug.

6. WHOs definisjon - seksuell helse
• Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre
forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse, og som
forstyrrer en seksuell relasjon.
• Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de
seksuelle og reproduktive funksjoner.
• Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i
samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og
verdimessig grunnholdning.
Helsedirektoratet om seksuell helse
• Seksuell helse handler om å styrke seksualitetens lyse sider – å
skape forutsetninger for utvikling av seksuell autonomi og trygg
seksuell identitet – å forebygge hiv og seksuelt overførte
infeksjoner (SOI), seksuell risikoatferd og overgrep.

7. Seksuell lavalder og seksuelle rettigheter
I Norge er den seksuelle lavalder 16 år. Dette betyr ikke at du ikke har lov til å ha
sex før du er 16 år.
Loven er til for å beskytte de som er under 16 år, og forhindre at de blir med på
noe de ikke vil.
Det betyr at en som er over 16 ikke kan ha sex med noen under 16 uten å begå
et lovbrudd. Dette gjelder uansett om de to partene selv vil det eller ikke.
• Retten til seksuell frihet
• Retten til seksuell autonomi
• Retten til seksuelt privatliv
• Retten til seksuelt likeverd
• Retten til seksuell nytelse
• Retten til følelsesmessige seksuelle uttrykk
• Retten til fritt partnervalg
• Retten til å foreta frie og ansvarlige valg
• Retten til seksualopplysning basert på vitenskapelige undersøkelser
• Retten til omfattende seksuell utdanning
• Retten til seksuell helseomsorg

8. Likestilling av begrepene
Fysisk helse
Seksuell helse
Psykisk helse
© Frode Fredriksen

9. Lovverk som beskytter
• Opplæringslova § 9a-1. Generelle krav
- Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
• Likestillingsloven § 8a. (Trakassering på grunn av kjønn og
seksuell trakassering)
- Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke
tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med § 3.
- Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er
knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke
en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes uønsket
seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten
rammer.

10. Rasismeparagrafen
• Straffeloven § 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt
offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring,
straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes
også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.
– Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller
forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor
noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile legning, leveform eller orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
• Ny lov mot diskriminering av LHBT trådte i kraft 1. jan. 2014

11. Lærlinger er også beskyttet
• Arbeidsmiljøloven § 13-1. Forbud mot diskriminering
• (1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn,
medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller
alder er forbudt.
• (2) Trakassering og instruks om å diskriminere personer av grunner
nevnt i første ledd anses som diskriminering.
• (3) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende ved
diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er
midlertidig ansatt.
• (4) Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder likestillingsloven.
• (5) Ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse,
avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder
diskrimineringsloven.
• (6) Ved diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

12. Offentlig ansattes plikter
• Taushetsplikt
– Forvaltningsloven, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, 1967
• Kap. III Almindelige regler om saksbehandlingen, § 11 veiledningsplikt og §
13 taushetsplikt
• Opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt, oppmerksomhetsplikt
– Barnevernloven, Lov om barneverntjenester, 1992
– Sosialtjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen, 2009
• Undersøkelsesplikt og handlingsplikt
• Avvergelsesplikt – ved mistanke om at barn utsettes for helseskade
eller kriminelle forhold, også mht.:
– Kjønnslemlestelsesloven, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, 1995
– Lover og regler om tvangsekteskap, Barne-, likestillings- og
inkluderingsdep.
• Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, Innvandrings og
mangfoldsdirektoratet (IMDI), 2010
– Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, 2012
• Omsorgsplikt
• Individuell plikt
I tillegg kommer kommunenes
forebyggingsplikt iht. folkehelseloven

13. Forslag til tiltak
• Kontaktlærere, faglærere, rådgivere og helsesøstre trenger
styrking av disse kompetansene
– Oppdagerkompetanse
• Kartlegging, observasjon, bekymring, undring, vurdering
• Tegn og signaler barnet gir om at noe er galt
– Avdekkingskompetanse
• Undersøke, spørre, samtale/dialog
– Oppfølgningskompetanse
• Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse
– Mobbing og muntlig seksuell trakassering
» I følge handlingsplan mot mobbing og andre krenkelser - mobbeprosedyren
– Digitale trusler om vold og sjikane er straffbare handlinger
» Meldes til Politiet
– Trusler om vold og skade, fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold er
straffbare handlinger
» Meldes til Barnevernet og/eller Politi alt etter hvem overgriper er
– Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal gjøre
• Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans
– Barnets rettssikkerhet i forvaltningen
– Også i utøvelse av undervisningen og i skolehverdagen

14. Definisjon på mobbing
• "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte
ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra
en eller flere andre personer"
Olweus (1992:17)
• Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes
og de som mobber
• Mobbingen må foregå over en viss tid
• Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad
– Egen tilføyelse: Mobbing og trakassering har en skadelig effekt,
både for den som står utsatt til og for de(n) som krenker
• Noen former for mobbing:
– Verbal mobbing (si stygge ting…).
– Fysisk mobbing (slå, sparke…).
– Utestengelse (en elev holdes utenfor…).

15. Tradisjonell og digital mobbing
• Studie fra perioden 2006-2010 viser sammenhenger mellom
konvensjonell og digital mobbing – de samme er i stor grad
utsatt for begge type krenkelser
– 88 % av mobbeofrene i amerikanske skoler
– 93 % av mobbeofrene i norske skoler
• Olweus, 2012
• Elevundersøkelsen i 2012 viste samme samsvar for 35 % av
elevene
• Wendelborg, 2012
• Sammenhenger mellom det å mobbe digitalt og bli utsatt for det
samme – 25,7 %
• Mishna m.fl., 2012

16. Long-term effects of bullying
The first ever long-term study of the mental scars that bullying leaves
finds its effects are still detectable 40 years later
The effects of being bullied were seen across a wide range of
psychological measures, including:
• A higher risk of depression, anxiety and suicidal thoughts
• Poorer cognitive functioning
• Lower quality of life
• Lower life satisfaction
• Less likely to be in a relationship
– Takizawa et al., 2014
Gunnilla Klensmeden Fosse om sammenhengene mellom mobbing og
psykiske og somatiske helseplager.

17. Risk of cardiovascular disease
Bullying raises risk of cardiovascular disease. 1420 9-year-olds
were tracked right through their teens. Each child was seen up to
nine times during the study and quizzed about bullying
• measured levels of C-reactive protein in their blood
• CRP is a marker of inflammation linked to higher risk of
cardiovascular disease and problems like diabetes
• although CRP levels naturally rise in everyone during
adolescence
• even at the ages of 19 and 21, children who had once been
bullied had CRP levels about 1.4 times higher than peers who
were neither perpetrators nor victims
– Copeland, 2014

18. Behov for endringer i saksbehandling
• Behov for endringer i saksbehandlingen - det er tre juridiske
"personer" som står strafferettslig ansvarlig i mobbesaker. Det
er, slik jeg tolker det, kontaktlærer, rektor og
skoleeier. Betenkninger mht. barnets rettssikkerhet slik
saksgangen i klagesaker rutes i dag
Det er i dag rektor som behandler henstilling
(klage på det psykososiale miljøet) fra
foresatte eller andre på vegne av barnet, iht.
forvaltningsloven og opplæringslova. Jeg
erfarer fra mine skolebesøk at rektor har en
agenda, og det er å fremvise en god skole som
det "skinner av". En god del rektorer benekter
at mobbing skjer ved deres skole. Andre
rektorer opererer med en stram definisjon av
hva mobbing er. En del rektorer har fokus helt
andre steder enn forbedring av det
psykososiale miljøet ved deres skole. Noen har
fokus på trafikksikkerhet, grønt, flagg, realfag
osv.
Dermed står foreldre som vil klage ofte i
en vanskelig posisjon overfor en skole
med sterk definisjonsmakt. Har foreldre
og barn i tillegg kommet i konflikt med
skole og rektor, kan man i hvert fall stille
spørsmålstegn ved barnets rettssikkerhet i
en klagesituasjon der rektor er
saksbehandler. Foresatte kan klage på
vedtak i henstillingssaken, det er fortsatt
rektor som behandler saken. Siste instans
er Fylkesmannen, men nesten ingen
klagesaker når fram dit.

19. Forslag til tiltak
• Når vi ser omfanget av mobbing og seksuell trakassering i
skolen, skulle vi potensielt sett hatt flere klagesaker og flere
saker skulle ha nådd fram til Fylkesmannen. Jeg tenker at det er
et stort behov for renovering av lovverket og styrke barnets rett
til trygt opplæringsmiljø og til å kunne klage på læringsmiljøet.
Her har jeg tatt til orde for en nasjonal ordning om
mobbeombud:
– Behov for mobbeombud
• I tillegg til mobbesaker bør mobbeombudet også kunne gå inn i
saker om seksuell trakassering
– I saker som ikke involverer Politi eller Barnevernet
– Men ombudet kan godt støtte partene i slike saker også

20. 3 former for seksuell trakassering
• Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som
”hore” og ”homse”, kommentarer om kropp, utseende eller
privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester
• Ikke-verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet
stirring (kle av andre med blikket), samt mer indirekte former
som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt
innhold av personen på Internett eller sprer dette via
mobiltelefon
• Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser,
beføling og voldtekt
• Hentet fra: Handlingsplan mot seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag

21. Seksuell trakassering i vgo 2007

22. Trakassering på kryss og tvers
Gutt Jente
Gutt 56 % 60 %
Jente 44 % 46 %
Bendixen og Kennair, 2008

23. SSBs undersøkelser i 2006
• Både SSBs levekårsundersøkelse og arbeidsmiljøundersøkelse
viser sammenhenger mellom konflikter og seksuell trakassering
som årsak til sykdom og sykmelding i arbeidslivet
• Høyere forekomst av seksuell trakassering i yrker der man
kommer nær pasient, klient eller kunde
– Spesielt i utelivsbransjen ved servering av alkohol
• Studiene viser at unge kvinner er mest utsatt for seksuell
trakassering
• Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere kan nevnes som spesielt
utsatte yrkesgrupper, hele 17 % av disse rapporterer om
seksuell trakassering 1 gang pr. mnd. eller mer
– Større risiko for utvikling av psykiske vansker i denne gruppa

24. Forslag til tiltak
• Vi ser av ulik forskning om seksuell trakassering at ungdom på
yrkesforberedende og unge mennesker i de yrkegruppene som
rekrutteres fra disse utdanningene er sårbare for denne type
krenkelser
– Skolene må settes i stand til å forebygge seksuell trakassering
– Kontaktlærere, faglærere, rådgivere og helsesøstre må settes i
stand til å samtale og støtte elever og lærlinger som har vært utsatt
for mobbing, seksuell trakassering og overgrep
• Vil sørge for større gjennomføringsgrad i videregående skole
• I følge forskning scorer gruppa som har opplevd mobbing, vold
og overgrep 1 hel karakter under gjennomsnittet
– Med god lærerstøtte ligger samme gruppe på
karaktergjennomsnittet
• Frugård Strøm, 2013

25. Seksuell risikoatferd
Bendixen og Kennair, 2008

26. Voldtekt
• Overfallsvoldtekt
• Festvoldtekt - rus og voldtekt –
«date rape drugs» - partydop – GHB
• Russetid
• Flest voldtekter i nære relasjoner og
mellom ungdom i samme aldersgruppe
• Seksuell utprøving over internett
og sårbarhet for overgrep
– Nettdating
– Chatrullett
– Cam 2 cam
Dixi – ressurssenter for voldtatte gutter og jenter – undersøkelse 2012
- Ca. 10 000 voldtekter, 1000 voldtekter anmeldes hvert år
- 80 % av sakene blir henlagt av politiet
- 10-20 % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt
- Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret forteller om det
- Forbundet med skam- og skyldfølelse, utvikler psykiske lidelser i denne tiden
- Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt
- Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere opplever vansker med å
kunne hjelpe
- 41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet

27. Forslag til tiltak
Overgrep og voldtekt skjer ungdom
• Styrking av seksualundervisningen med viktige deltemaer som
– Respekt og grenser
– Undervisningen om hva lovverket sier om seksuell tvang, overgrep og
voldtekt – straffeansvar
– Undervisning om hva forskningen og den erfaringsbaserte kunnskapen
sier
– Etisk seksualitet
– Seksuelt mangfold
– Seksuell likestilling
– Etiske dilemmaer knyttet til seksualitet og seksuell helse
– Ansvar for egen og andres seksuelle helse
– Ansvar for egen og andres psykisk-seksuelle helse
– Seksuelt velbehag og tøvelse av positiv seksualitet uten å krenke
andre
• Basert på WHOs standarder om seksualundervisning i Europa
– Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeider en veileder om
seksualundervisning i tråd med disse retningslinjene
– Ferdigstilles 15. aug. 2014

28. Kjønnsrelatert mobbing – konvensj.
Roland og Auestad, 2009 Utvalget består av 1583 gutter og 1463 jenter, til sammen 3046 elever på 10.
trinn i norsk grunnskole. Dette utgjør en svarprosent på 81 %

29. Kjønnsrelatert mobbing – samlet
Roland og Auestad, 2009

30. Seksuell trakassering i arbeidslivet
Birkeland Nielsen m.fl., 2010
• 1.1% of Norwegian employees label themselves as victims of
workplace sexual harassment
• 18.4% of the total sample reported exposure to at least one
such
• 2.2% of the sample can be labeled as targets of frequent sexual
harassment
• 19% experience some sort of unwanted sexual attention
• 21% of the working population can be identified as being on the
receiving end of sexually harassing behaviors

31. Hore og homo!!
NB!!! Klar sammenheng mellom:
• Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt
• Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker
risikoen for å bli utsatt for vold. 4 ganger mer utsatt enn
gjennomsnittet (Moseng, 2006)
• Kjønnede skjellsord, men også andre krenkende ord, språket og
holdningene bak ordene har en tendens til å «skrive seg inn i kropp
og sinn»
– Gjelder alle former for krenkelser som barn og unge opplever:
mobbing, seksuell trakassering, vold, overgrep, rasisme og hatvold er
forhold som kan få alvorlig konsekvenser for psykisk, seksuell og fysisk
helse…
– Skadeomfanget handler om hvor mange tilleggsbelastninger barnet
opplever og typer risiko det er omgitt av…
• En alvorlig sammenheng mellom selvmordsproblematikk og
mobbing/trakassering
– Irske forskere har anslått 7 ganger høyere risiko for selvmord blant lhbt
enn i befolkninga ellers

32. Lærerens forebyggende arbeid
• Læreren, og kontaktlærer i særdeleshet er den som:
– Følger eleven over lengre perioder
– Tar elevsamtalen og har plikt til faglig og sosial oppfølgning
• Er den fagpersonen som er omgitt av mest ansvar og flest plikter mht.
lovverk, forskrifter og læreplan (både den formelle og uformelle)…
– Blir ofte den nærmeste fortrolige utenom familie og vennskapskrets
• Rådgivere, helsesøstre og annet helsepersonell i skolen har også mulighet
til å ta en slik posisjon
– Observerer, vurderer, tilrettelegger og kommuniserer med eleven (og
foresatte)
• Faglig og sosialt
• Er ofte den fagpersonen eleven ønsker å kommunisere med…
• Norge er et langstrakt land
– Fordrer lærere og helsesøstre med god kunnskap om psykisk-seksuell
helse og forebygging av mobbing og trakassering over hele landet
• En utfordring mht. prinsippet om lik rett til utdanning og undervisningstilbud
uavhengig av hvor du bor i landet
• En utfordring mht. prinsippene om likestilling og sosial utjevning

33. Hva kan læreren gjøre?
• Tydelig markering av verdier og holdninger
– Understreke hvor viktig trygghet i læringsmiljøet er for kvaliteten på
læringsprosessene
• Gjensidig avhengighet mellom læringsmiljø, faglig og sosial utvikling
– Høyt konfliktnivå og krenkelser tar fokuset bort fra læringen
• Konsekvenser for læringsmiljøet
• Konsekvenser for utdanningsløpet til den enkelte
• Større grad av etisk refleksjon og diskusjon av etiske dilemmaer
– Majoritet vs. minoritet – hvilket ansvar følger med det å være i
majoritet i forhold til spørsmål om?
• Likeverd
• Solidaritet
• Likestilling og sosial utjevning
• Sosial kompetanse
• Handlingskompetanse
Læreren har et særskilt
mandat til å arbeide med
holdninger i elevmiljøet iht.
tidligere nevnt lovverk med
forskrifter

34. Holdninger
• Holdninger kan være gjenstand for diskusjon i elevgruppa
– Bør likevel unngå å konkludere med hvem vi kan tolerere eller ikke
• Skeiv Ungdoms skoleprogram - RESTART
• FlexID – bevisstgjøring mht. identitet for minoritetsspråklige
• Vi uttrykker alle holdninger på flere vis
– De aller fleste har vi lært av omgivelsene; positive som negative
• Dette gjelder også lærere
– Ideelt sett bør lærere være så nøytrale som mulig
• Man kan ikke anta at alle er heterofile i klasserommet
– Bør unngå snakke om et stort «vi» og «oss»
» I så fall bør det store «vi» og «oss» inkludere minoritetene
– Bør unngå å snakke om «vi»/«oss» og «dem»
» «Andregjøring» jf. Røthing & Svendsen 2009
» Klasseromsobservasjoner – ---»---
• Man kan ikke anta at «alle til stede» mener og føler det samme
• Spesielt utfordrende i det sosiale samspillet der vi alle forteller hvem vi «er»
– En del venter med «å stå fram» – en sårbar periode og modningsprosess
– Dette bør lærere og helsepersonell i skolen ta inn over seg i større grad
Det store «vi» og
«oss» kan
oppleves som en
tvangstrøye for
majoriteten også

35. Språk og kommunikasjon
• Språk og kommunikasjon er holdningenes utskytningsrampe
– Unngå ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende
– Være oppmerksom på ordvalg som skaper skiller
– Være presis. Mye handler om å bruke rett ord til rett tid
(Bjarne Håkon Hansen, 2007)
• Språk uttrykker makt – blir også et spørsmål om fordeling og
utjevning av makt/avmakt mellom grupper
– Hersketeknikker
- Usynliggjøring
- Latterliggjøring
- Tilbakeholdelse av informasjon
- Dobbeltstraffing
- Påføring av skyld og skam
(Berit Ås)
• Skamproblematikk er utg. pkt. for mye av den psykisk-seksuelle
uhelsa
– Lærere har et spesielt ansvar til å bidra til større fravær av skam –
også for LHBT-familien!
(Frode Fredriksen)

36. Minoritetsperspektivene
• Minoritet vs. majoritet og utvikling av psykiske vansker -
minoritetsstress
– Ungdom med psykiske funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt
– Ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser
• Nedsatt syn og hørsel
– LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
• LHBT-ungdom med innvandrerbakgrunn
– Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn
– Barnevernsbarn
– Barn og ungdom
• Med foreldre som har psykiske vansker og rusproblemer
• Som opplever skilsmisse og omsorgssvikt
• Som opplever vold og overgrep
• Som opplever ensomhet, sosial isolasjon, mobbing og trakassering
• Med atferdsvansker og diagnoser – ADHD, Tourettes, autisme osv.
• Med ubehandlede traumer, angst, depresjon og lavt stemningsleie
• Med lærevansker, dyspraksi, dysleksi, dyskalkuli

37. Define me

38. Frafall i vgo. i Sør-Trøndelag

39. Årsaker til frafall i vgo i Akershus
• 20,8 % psykisk sykdom eller psykososiale problemer
• 8,4 % fysisk sykdom
• 6,9 % vanskelige hjemmeforhold
• 2,4 % graviditet og omsorg for egne barn
• 2,3 % rusproblem
– NIFU-rapport 6-2012

40. UngHUNT Nord-Trøndelag
• Har fulgt 9000 ungdommer over 10 år
– 17 % fullfører ikke vgs.
– I aldersgruppene 24-28 år mottar 50 % av disse ungdommene
langvarige trygdeytelser som
• dagpenger,
• sosial stønad,
• sykepenger,
• rehabiliteringspenger,
• attføringspenger eller
• attføringstrygd i et halvt år eller lengre
– Til sammenligning mottar 15 % av de som har gjennomført
videregående skole de samme ytelsene
– Store variasjoner mht. folkehelse innad i fylket

41. Spesielt sårbare grupper
Grupper av barn og unge vi bør være spesielt oppmerksomme pga. at
frafallsprosessene starter tidlig:
• barn og unge i omsorgssviktsituasjon, rus, psykiske vansker,
skilsmisse og atskillelse fra foreldrene ved sykdom og i
barnevernssaker
• ensomme barn og unge, hjelp til å styrke relasjoner til andre
• diagnosebarn og barn og unge med lærevansker, kan f.eks. utvikle
en følelse av underlegenhet fordi det er ting de ikke fikser i
undervisningssituasjonen
• lhbt-barn, samtaler jeg har hatt med f.eks. medlemmer i
transnettverket her i Trondheim viser at denne gruppa er spesielt
utsatt for mobbing og vold, men vi vet også at homofile og bifile
gutter er utsatt for slike krenkelser
• en del barn med innvandrerbakgrunn, språkbarrierer og navigering
mellom en hjemmekultur og en skolekultur med to forskjellige sett
av verdier gjør en del unge mennesker sårbare.
– OBS: Større frafall i denne gruppa enn det gjennomsnittlige frafallet
blant etnisk norske elever.

42. Det integrerte menneske
Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende formål:
• å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre - og
gi evne til å stikke sin egen kurs;
• å gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv - og kjennskap til og
respekt for andre religioner og trossyn;
• å bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett - og gi styrke
til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres
meninger;
• å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter - og evne til å virke
og arbeide i lag;
• å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til
et fond for andre - og å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter som
gjør at vi lett kan fungere med andre og sammen bidra til samfunnets
vekst;
• å gi rom for barns kultur og unges stil - og ruste dem til å gå inn og ta
ansvar i de voksnes verden;
• å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver - og å
by romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv;
• å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og
særdrag - og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet
i menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster;

43. Det integrerte menneske
• å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens
landevinninger - og om samtidens kriser og muligheter;
• å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av
tidligere generasjoners valg - og om de føringer vi legger for kommende
generasjoner;
• å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt - og formidle
verdier som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for;
• å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner
dem fra litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning - og gi hver
enkelt sjansen til å oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne
anlegg;
• å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon - og
oppøve kritisk sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede
forestillinger og bestående ordninger;
• å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder - og
nok tro på seg selv til å våge å mislykkes;
• å åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt
fra musikk til byggekunst - og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte opp;
• å tilføre de unge en solid kunnskapsbase - og forme den slik at det både
gir trang til ny viten og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom hele
livet;
• å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål –
og lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep.

44. Forslag til tiltak
• Overføring av opplysninger om eleven – Sør-Trøndelag
fylkeskommune prøver ut ny ordning ved opptak våren 2014
• Innføring av program mot mobbing i skolen – disse bør ta opp i seg
kartlegging og tiltak mot seksuell trakassering
– Olweus-programmet og Roland sitt program mot mobbing og antisosial
atferd i skolen
• Verktøykasse for rådgivere, kontaktlærere og helsesøstre på elev-
og gruppenivå
– Samtaleverktøy for elevsamtalen – den ”vanskelige” samtalen
• Utviklingsstøttende dialog og samtale tilpasset for bruk i skolen
– Kartlegging av elevmiljøet for intervensjon og relasjonsbygging blant
elevene i en tidlig fase
• Samtaler
• Observasjoner – systematiske eller usystematiske
• Sosiometriske undersøkelser
• Spørreskjema

45. Hva har vi oppnådd…
• Politisk og administrativ forankring i Sør-Trøndelag, fylkestinget 2006
• Undersøkelse om seksuell trakassering i vgo i 2007, Bendixen & Kennair
• Handlingsplan mot seksuell trakassering i 2010
• Undervisning om seksualitet i skolen (undervisningspermen)
• Månedlige møter med eierne: FMST, STFK og LLH Trøndelag
• Nettstedet seksuelltrakassering.no
– Besøkt av personer fra 61 nasjoner ved nyttår
– Mellom 100-400 besøkende daglig
• Prosjektveiledning ved RVTS og 2-3 ressursgruppemøter i halvåret
• Produksjon av undervisningsfilmen «Point of You», BLD, 2012
• Solid omtale i Schei-utvalgets NOU 2012: 15 Politikk for likestilling
– Eget kapittel om seksuell trakassering
• Like solid omtalt i Helsedirektoratets Statusrapport juni 2012
– Handlingsplan - Forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010 - 2015
strategier for bedre seksuell helse
• Prosjektleder har kurset
– Elevråd, elevgrupper, skoleledelse, lærere, helsepersonell i skolen og tjenestene
i og rundt videregående skole – over halvparten av skolene i Sør-Trøndelag
• Omfattende foredragsvirksomhet for eksterne, med bl.a.
– MSO, kommunene, humanitære og frivillige organisasjoner,
høyskoleutdanningene, forskningsmiljøer og kompetansesentre…
• Deltar i et nasjonalt nettverk om seksuell helse og seksualundervisning

46. Initiativer siste driftsår…
• Malverk for elevsamtalen – den «vanskelige» samtalen (STFK)
• Tett samarbeid med KUN – senter om kunnskap og likestilling som operer
tett sammen med Likestillingsombudet
– Prosjektleder invitert til å sitte i referansegruppe
• Oppfølgning av implementering av handlingsplan mot seksuelle overgrep
(TK)
– Prosjektleder invitert til å delta i ressursgruppe
• Samarbeid med Redd Barna Oslo
– Filmprosjektet «Hore & Homo»
• Gjennomføring av spørreundersøkelse om seksuell trakassering i vgo.
• Samtalemetodikk og selvforsvarsinitiativ
• Utarbeidelse av veileder for skolen på feltet seksuell helse og trakassering
– Oppdager-, avdekkings- og oppfølgningskompetanse
– Vurdering av risiko, sikkerhet og helse
– Inkludere WHOs standarder/matrise om barns seksuelle utvikling og
utviklingspsykologi i seksualundervisningen
• Medietilsynets nettverk for forebygging av digitale krenkelser
– Prosjektleder er invitert til å delta i nettverket

47. Utfordringer i fortsettelsen…
• Et fagfelt man ikke vet at man trenger kunnskap om
• Samordnet satsning inn mot skole i regi av relevante dep/dir.
• De største utslagene i yrkesforberedende – behov for særskilte tiltak
• Handlings- og kompetanseplaner for feltet seksuell/psykisk helse
– Forankring i det tverrfaglige og tverretatlige arbeidet til barnets beste
• Mellom skole, skolehelsetjeneste og de andre tjenestene i og rundt skolen
• Tverrfaglige team
• Forankring er et tveegget sverd så lenge den ikke er «tvungen»,
obligatorisk eller utenfor rapporteringsansvar
– Seksuell helse og trakassering er ikke under tilsyn i skolene som f.eks. mobbing
• Fagplaner om seksuell helse og seksualitet for utdanningene
– Basert på fagfeltene psykologi, sexologi, (folke-) helse og pedagogikk
– En gruppe av fagpersoner ved HiA har begynt å utvikle slik fagplaner
• En del av et fellesnordisk initiativ
• Et fagfelt omgitt av mange myter
– Likevel solid forskning, også etter hvert fra vår egen region
• Bendixen & Kennair, UngHUNT, RVTS for å nevne noen…
– Verktøy mht. samtalemetodikk som har god effekt
• Bagøyen: Motiverende samtaler ved rusproblematikk, samtaler en til en
• Børve: Depresjonsmestring for ungdom ved mild til moderat depresjon, samtale i
grupper
– Formidling av forskning og erfaringsbasert kunnskap bør prioriteres
• Men bør gjennom et pedagogisk filter før den formidles i skolen
• Ett av flere suksesskriterier i vårt prosjekt

48. NOU 2012: 15 Politikk for likestilling
• Schei-utvalgets anbefalinger:
– Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet
– Likestillingsstipend for å motivere til utradisjonelle utdanningsvalg
– Likestilte valglister; ny bestemmelse i valgloven om regler for
kjønnsrepresentasjon
– Fedre gis selvstendig rett til foreldrepenger og
foreldrepengeperioden tredeles
– Engangsstønaden erstattes av en minsteytelse
– Overgrepsmottak lovfestes
– Fri rettshjelp i diskrimineringssaker og tilskudd til
rettighetsinformasjon
– I et utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid bør det inngå:
• Program for bredde i folkestyret – landsdekkende og tiårig
• Pedagogikk for likestilling – landsdekkende og tiårig
• Program mot seksuell trakassering i ungdomsmiljøer –
landsdekkende og tiårig