Selvskading hos gutter er forskjellig fra hos jenter. Og kanskje er måten vi spør på, både i forbindelse med forskning og i klinikken, avgjørende for hvilke svar vi får.
Forelesning ifm Jubileumsseminaret for Senter for Spiseforstyrrelser. Målet var å gi både forskningsbasert og praktisk informasjon om positive og negative sider med internett, særlig knyttet til såkalte pro-ano sider
Forelesning ifm Jubileumsseminaret for Senter for Spiseforstyrrelser. Målet var å gi både forskningsbasert og praktisk informasjon om positive og negative sider med internett, særlig knyttet til såkalte pro-ano sider
Politiets arbeid mot seksuelle overgrep og vold i nære relasjonerRoger Wangberg
Politiets arbeid mot seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner.
Politioverbetjent Lars Nordli, politioverbetjent May Lene Sakshaug og politiadvokat Anne Siv Åvitsland (Romerike politidistrikt)
Barns psykiske helse - noen utfordringer - Frode FredriksenFrode Fredriksen
Barn psykiske helse - noen utfordringer vi står overfor. Et foredrag om fysisk, psykisk og seksuell helse sett i et helhetsperspektiv og ut fra barnets behov og barnets beste. Kunnskapsbiter satt sammen fra forskning om barn og unges helse.
Arbeidsmiljø; trakassering og psykososialt miljøFrode Fredriksen
Arbeidsmiljø påvirkes av alle som er en del av arbeidsmiljøet, både ledere og ansatte. Hva gjør vi med giftige ledere? Hva skaper et godt arbeidsmiljø? Hvilke påvirkningsmuligheter har vi?
Dissosiasjon viser både til normalpsykologiske og psykopatologiske fenomen. Her presenterer jeg inndelingene etter diagnosesystemene og relaterer det til traumeforståelse og selvskading
Politiets arbeid mot seksuelle overgrep og vold i nære relasjonerRoger Wangberg
Politiets arbeid mot seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner.
Politioverbetjent Lars Nordli, politioverbetjent May Lene Sakshaug og politiadvokat Anne Siv Åvitsland (Romerike politidistrikt)
Barns psykiske helse - noen utfordringer - Frode FredriksenFrode Fredriksen
Barn psykiske helse - noen utfordringer vi står overfor. Et foredrag om fysisk, psykisk og seksuell helse sett i et helhetsperspektiv og ut fra barnets behov og barnets beste. Kunnskapsbiter satt sammen fra forskning om barn og unges helse.
Arbeidsmiljø; trakassering og psykososialt miljøFrode Fredriksen
Arbeidsmiljø påvirkes av alle som er en del av arbeidsmiljøet, både ledere og ansatte. Hva gjør vi med giftige ledere? Hva skaper et godt arbeidsmiljø? Hvilke påvirkningsmuligheter har vi?
Dissosiasjon viser både til normalpsykologiske og psykopatologiske fenomen. Her presenterer jeg inndelingene etter diagnosesystemene og relaterer det til traumeforståelse og selvskading
Foredrag om vold og overgrep mot barn og unge for ansatte og ledere i barnehage.
Lecture on violence og sexual abuse of children for employees and leaders in kindergarten.
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstSvein Øverland
Mens verden dessverre er i ferd med å glemme kunnskapen fra familieterapiens begynnelse, bruker jeg den stadig mer. Dette er en forelesning jeg hadde for barnespesialistutdanningen i regi av Psykologforeningen i august.
Tarique made this presentation when invited by Trondheim kommune to tell the his and SuperEgos (hi)Story. I am proud of Tarique and the work we have done together
Selvskading hos gutter er forskjellig fra hos jenter. Og kanskje er måten vi spør på, både i forbindelse med forskning og i klinikken, avgjørende for hvilke svar vi får.
On emotions, facial recognition and the future of psychologySvein Øverland
The face is the most important channel for the communication of emotions. This presentations focuses on the difference between affects, emotion and feelings and the clinical application of the relationship with emotions and clinical psychology, presented at the launch of the Happytap Gameby superEgo Lmtd
1. Gutter - den glemte minoriteten?
Hvordan oppdage og behandle selvskading
hos gutter?
Svein Øverland
@sveinoeverland
psykologivirkeligheten.blogspot.no
6. SISTE SJANSE: I dag er Eldar Rønnings siste sjanse til å få med seg
et individuelt OL-gull.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Derfor slår Eldar seg i brystet før han starter i dag
Bruker smerten til å psyke seg opp.
8. En enkel (?) definisjon
• En fellesbetegnelse på atferd som innebærer at
en person påfører seg selv intens fysisk eller
psykisk smerte for å endre en intens negativ
tanke, følelse eller en vanskelig relasjon
(Øverland 2008)
9. Selvmord versus selvmordsforsøk
Selvmord
Menn
Variasjon ialder
Farlige metoder
Skyting / henging
> 50 % dør i første
forsøk
Selvmordsforsøk
Kvinner
Yngre
Mindre farlige
metoder
Forgiftning
Gjentagende
10. Selvskading har en funksjon
• All atferd, også selvskading, må forståes i kontekst
• Det er like mange grunner til å skade seg som det er
folk som skader seg
• Mange har følt på “ekkelhet” lenge, - og
“oppdagelsen” av selvskading oppleves som befriende
• Å slutte med selvskading, oppleves derfor tilsvarende
truende
11. Er det kjønnsforskjeller i
selvskading?
• De fleste studiene, både nasjonalt og
internasjonalt finner to til tre ganger høyere
forekomst av selvskading hos kvinner/jenter
og menn/gutter
• Men det handler også om hvordan man
definerer selvskading, hvordan man spør og
hva man forventer
• og hvordan man definerer kjønn
14. Kjønnsforskjeller ved selvskading
(McMahon et. al. 2010)
• Multivariansanalyse av den skotske del av CASE
• For begge kjønn, økt risiko for selvskading ved
narkotikabruk og det å ha en venn med selvskading
• For jenter, økt risiko for selvskading ved dårlig
selvtillit, voldtekt, selvskading hos familiemedlem,
konflikter med foreldre og problemer med venner
• For gutter, økt risiko for selvskading ved mobbing,
skolevansker, impulsivitet og angst
15. Gutter og selvskading
• Gutter skader seg sjeldnere enn jenter, men
hyppigere (Hawton, 2006)
• Gutter skader seg mer alvorlig når de først
skader seg
• Gutter tar oftere selvmord
• Å oppdage, forebygge og behandle gutter mot
selvskading krever derfor tilleggskompetanse
16. Homofili og transing
• Skegg m.fl 2003 viser økt forekomst av
selvskading for homofile av begge kjønn
• Anderssen m.fl 2013 viser økt risiko for
selvskading hos transpersoner
• Undervisningsopplegget «Rosa kompetanse»
er utviklet av Landsforeningen for lesbiske,
homofile, bifile og transpersoner (LLH) og kan
gi nyttig kunnskap både til lærere og andre
også i den forbindelse
17. Varseltegn for senere selvskading
Studie av Haavisto m.fl. 2005 viste at:
kun 16 prosent av guttene hadde mottatt
tjenester fra psykisk helse året forut skadingen
selvskading og selvmordstanker var særlig
forbundet med angst og aggressivitet
Selvrapporterte depressive plager i 8-års alder
predikerte tanker om selvskading og faktisk
selvskading ved 18-år alder
18. Anbefalte vurderingstema
• Psykisk lidelse
• Rusmiddelavhengighet/rusmiddelmisbruk
• Tidligere selvmordsforsøk (antall og
alvorlighetsgrad)
• Brudd i relasjon (inkludert utskrivelse fra
døgnenhet)
• Selvmord i familien
• Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (media)
Manglende nettverk
Hvordan uttrykkes det hos gutter?
19. Selvskadingens ulike arenaer
• Pasientene som skader seg i privatpraksisen min er
jenter
• Pasientene som skader seg i fengsel og
rettspsykiatri-jobben min er gutter
Psykotisk paranoid skading
Tribal tatto og carving
20.
21. Klinisk inndeling uansett kjønn
Impulsiv
type
Akutt, krenkelse, "bulemisk",interpersonlig,
"drama queen"
Ritualistisk
type
Tilsynelatende adaptiv, skjult, "anorektisk",
"perfekt"
Dissosiativ
type
Traumerelatert, svingende, psykosenær,
"hukommelsestom"
22. DIMENSJON MOTIVASJON SELVINSTRUKSJON
Håpløshet Flukt fra umulig
situasjon
”Ingenting nytter”
Selvstraff Skam ”jeg fortjener å ha
det vondt”
Affektregulering Lindre/dempe
psykisk smerte
”Jeg har ikke
kontroll”
Kommunikasjon Informasjon om
psykisk tilstand
”De forstår meg
ikke”
Effekt på andre Ønske om endring
hos andre
”hjelp meg”
23. Veien inn
• Fokus på at pasienten ikke er dum eller svak
• Fokus på at selvskading er affektregulering
• Fokus er på å identifisere og redusere affekten
som kommer forut for selvskadingen
• Fokus på å avdekke og forbedre ferdigheter
som er like effektive som eller bedre enn
selvskading
26. Helsestasjon for ungdom
• Over 50 prosent av ungdom benytter seg av
HFU og skolehelsetjenesten
• Men gutter kjenner til og bruker tjenestene
langt mindre enn jenter
• Gutter fra lav sosioøkonomisk bakgrunn enda
lavere (Jensen/SSB, 2009)
• Kjente tiltak for å få opp bruken er egne
guttedager, egne guttetemakvelder og at
tjenesten er anonym, muligens også at
helsearbeideren er av samme kjønn
27. Hva spør du om og hvordan?
• Husk paraverbalitet og non-verbalitet
• Husk viktigheten av en åpen arena
• Husk at gutter slår, både andre, seg selv og i
veggen
• Husk at gutter med selvskading har flere og
mer alvorlige hemmeligheter en jenter og at
de er mye dårligere til å snakke om det
• Og at alle er unike, uansett kjønn
28.
29.
30.
31. Etter 20 år som psykolog
• Etter 20 år som psykolog gjør jeg dessverre
ofte de samme feilene som i starten av
karrieren
• Den vanligste feilen er at jeg tror jeg har
forstått for raskt
• Det enkleste botemiddelet er, i tillegg til å
være klar over det, å innrømme det også
ovenfor pasienten