Barn psykiske helse - noen utfordringer vi står overfor. Et foredrag om fysisk, psykisk og seksuell helse sett i et helhetsperspektiv og ut fra barnets behov og barnets beste. Kunnskapsbiter satt sammen fra forskning om barn og unges helse.

1. Barn og unges psykiske helse –
noen utfordringer vi står overfor
pedagog, foredragsholder og skribent
frodefredrik@gmail.com
481 08 721
Foredrag for Utdanningsforbundet i Berg - Hamn i Senja – 13.11.14

2. Kreds
• Pedagog og instruktør for flere programmer. Har jobbet i og inn mot skolen siden
1991
– ADHD-, atferds- og frafallsproblematikk, fulgte en gruppe på 6 gutter fra 5.-10. klasse (2000-
2005)
– Olweus-programmet og RESPEKT
– DU - depresjonsmestring for ungdom
– VIVAT - intervensjon ved selvmordsfare
• Tvangsekteskap Midt-Norge (2009-2011), forebygging av ekstrem kontroll,
æresrelatert vold og tvangsekteskap
– Utvikling av brosjyrer på ni språk og lærerveiledning
– Kursing av lærere og helsepersonell i skolen
• Seksuell helse og trakassering (2011-2014), todelt prosjekt, forebygging og
helsefremming innen psykisk-seksuell helse og seksuell trakassering og mobbing
– Utvikling av nettbasert veileder om seksualundervisning i VGO. Klar nov./des. 2014
• Medlem i flere regionale og nasjonale fagnettverk:
– Medietilsynets Trygg Bruk-nettverk, om barn og unges bruk av digitale medier og forebygging
– Nasjonalt nettverk for seksualundervisning i skolen
– Trondheim kommunes faggruppe om oppfølging av Handlingsplan mot seksuelle overgrep mot
barn og unge
– Antidoping Norges nettverk for forebygging av dopingbruk i skolen
– Trondheim kommunes fagteam - kunnskapsgrunnlag og forebygging inn mot gutter og unge
menn i gråsoner inn mot prostitusjon
• Rektor ved Berg Montessoriskole

3. Det du ikke fikk som barn
får du aldri nok av som voksen
- ukjent -

4. Temaer knyttet til barn og unges helse
• Fysisk, psykisk og seksuell helse – tre begreper
som henger sammen
– Hvilke faktorer påvirker helsen negativt?
– Hvordan kan vi som fag- og omsorgspersoner bidra til
å begrense eller stoppe negativ utvikling?
• Frafallsprosessene starter tidlig – helt ned i barnehagen
• Hva skal til for hjelpe sårbare barn over kneika?
• Det ligger mye håp i voksenrollen…
– Hva ligger til vårt ansvar og vår plikt som offentlig
ansatt?
• Hva ligger vårt etiske ansvar og omsorg for barn og unge i
barnehage og skole?

5. Tre likestilte begreper
© Frode Fredriksen

6. Bakenforliggende årsaker
• Mobbing
• Seksuell trakassering
• Omsorgssvikt, overgrep og vold
– Har stort skadepotensiale i seg
– Individuelle forskjeller
• Tegn, signaler og atferd
– Lavt selvbilde og selvvurdering
– Lavt stemningsleie, angst og depresjon
– Isolasjon, seksualisert atferd og rus
– Selvskading og selvmordsatferd

7. Barnets behov
• Bli sett gjennom holistiske briller
– Fysisk og psykisk helse og seksualitet i et helhetlig
perspektiv
• Trygg tilknytning i de viktige utviklingsfasene
• Bli sett som et helt rettssubjekt
– Anerkjent, verdifullt og ukrenkelig i seg selv
– Ved urett og overgrep
• Rettferdighet gjenopprettes – balanse
– Forebygger skamproblematikk
– Anerkjennelse og sosial/faglig støtte (Frugård Strøm, 2013)

8. WHOs definisjon – seksuell helse
• Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og
andre forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse, og
som forstyrrer en seksuell relasjon
• Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer
de seksuelle og reproduktive funksjoner
• Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og
forplantning i samsvar med både en personlig og sosialt
forankret etisk og verdimessig grunnholdning
Helsedirektoratet om seksuell helse
• Seksuell helse handler om å styrke seksualitetens lyse sider
– å skape forutsetninger for utvikling av seksuell autonomi
og trygg seksuell identitet – å forebygge hiv og seksuelt
overførte infeksjoner (SOI), seksuell risikoatferd og
overgrep

9. Seksuell lavalder og seksuelle rettigheter
I Norge er den seksuelle lavalder 16 år. Dette betyr ikke at du ikke har lov til å ha
sex før du er 16 år
Loven er til for å beskytte de som er under 16 år, og forhindre at de blir med på
noe de ikke vil
Det betyr at en som er over 16 ikke kan ha sex med noen under 16 uten å begå et
lovbrudd. Dette gjelder uansett om de to partene selv vil det eller ikke
• Retten til seksuell frihet
• Retten til seksuell autonomi
• Retten til seksuelt privatliv
• Retten til seksuelt likeverd
• Retten til seksuell nytelse
• Retten til følelsesmessige seksuelle uttrykk
• Retten til fritt partnervalg
• Retten til å foreta frie og ansvarlige valg
• Retten til seksualopplysning basert på vitenskapelige undersøkelser
• Retten til omfattende seksuell utdanning
• Retten til seksuell helseomsorg

10. Barns psykoseksuelle utvikling
• Psykologien, spesielt
utviklingspsykologien har vist at
barn er født som seksuelle
vesener
• Barnets seksualitet utvikler
seg i ulike stadier
• Behov for å starte
seksualundervisning på et
tidlig tidspunkt
• Det spesifikke innholdet,
informasjonen, ferdigheter
og holdninger i denne
undervisningen bør gis i
takt med barnets utvikling
• I hjemmet, i barnehagen og
på skolen

11. Trafikklyset
Seksuell atferd som er vanlig og betegnes som sunn –
spontan, nysgjerrig, lett distraherbar, eksperimenterende
og samsvarer med alder, størrelse og modenhet.
Legg til rette for gi barnet / ungdommen positive
tilbakemeldinger og informasjon.
Seksuell atferd som ligger utenfor det som betegnes for
vanlig med tanke på intensitet og hyppighet eller
manglende samsvar med aldersmessig og
utviklingsmessig modenhet.
Signaliserer viktighet av å følge med for å samle
nødvendig informasjon slik at rett tiltak blir igangsatt.
Seksuell atferd er utenfor det som betegnes for vanlig.
Det vil si atferd som overdreven, utsvevende,
hemmelighetsfull, grenseoverskridende, tvangsmessig
eller regredierende.
Indikerer behov for umiddelbar reaksjon og handling.
Birgit Hegge: Trafikklyset - Seksuell atferd hos barn og ungdom, Forlaget Hertevig

12. Skjellsord ”skriver” seg inn…
Klasseromsstudie fra 2007 viser at lærere sjelden eller aldri slår ned på
homonegative ytringer. De slår derimot ned på rasistiske ytringer
(Røthing, 2008).

13. Definisjon på mobbing
• En person er mobbet eller plaget når han eller hun,
gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative
handlinger fra en eller flere andre personer
• Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som
mobbes og de som mobber
• Mobbingen må foregå over en viss tid
(Olweus, 1992)
• Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad
– Mobbing og trakassering har en skadelig effekt, både for den
som står utsatt til og for de(n) som krenker
– I tillegg skadelig for gruppa som observerer mobbingen
• Noen former for mobbing:
– Verbal mobbing (si stygge ting…).
– Fysisk mobbing (slå, sparke…).
– Utestengelse (en elev holdes utenfor…).

14. Tradisjonell vs digital mobbing
• Studie fra perioden 2006-2010 viser sammenhenger
mellom konvensjonell og digital mobbing – de samme
er i stor grad utsatt for begge type krenkelser
– 88 % av mobbeofrene i amerikanske skoler
– 93 % av mobbeofrene i norske skoler
(Olweus, 2012)
• Elevundersøkelsen i 2012 viste samsvar for 35 % av
elevene
(Wendelborg, 2012)
• Sammenhenger mellom det å mobbe digitalt og bli
utsatt for det samme – 25,7 %
(Mishna m.fl., 2012)

15. Utvidet diagnosemanual - PTSD
Psykolog Svein Øverland bemerker i e-post
10.05.14:
• I den siste versjonen av DSM har
posttraumatisk stressforstyrrelse fått flere
undertyper, særlig relevant her er kompleks
ptsd og dissosiativ ptsd.
• Særlig kompleks type gir kriterier som
medfører at mobbing og trakassering er
inngangsvilkår for diagnosen.

16. Long-term effects of byllying
The first ever long-term study of the mental scars that bullying leaves
finds its effects are still detectable 40 years later
The effects of being bullied were seen across a wide range of
psychological measures, including:
• A higher risk of depression, anxiety and suicidal thoughts
• Poorer cognitive functioning
• Lower quality of life
• Lower life satisfaction
• Less likely to be in a relationship
(Takizawa et al., 2014)
Gunnilla Klensmeden Fosse om sammenhengene mellom mobbing og
psykiske og somatiske helseplager.

17. Risk of cardiovascular disease
Bullying raises risk of cardiovascular disease. 1420 9-year-olds
were tracked right through their teens. Each child was seen up
to nine times during the study and quizzed about bullying
• measured levels of C-reactive protein in their blood
• CRP is a marker of inflammation linked to higher risk of
cardiovascular disease and problems like diabetes
• although CRP levels naturally rise in everyone during
adolescence
• even at the ages of 19 and 21, children who had once been
bullied had CRP levels about 1.4 times higher than peers
who were neither perpetrators nor victims
(Copeland, 2014)

18. 3 former for seksuell trakassering
• Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som
”hore” og ”homo”, kommentarer om kropp, utseende eller
privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester
• Ikke-verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet
stirring (kle av andre med blikket), samt mer indirekte
former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med
seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette
via mobiltelefon
• Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser,
beføling og voldtekt
• Hentet fra: Handlingsplan mot seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag

19. Seksuell trakassering VGO 2007

20. Seksuell trakassering på kryss og tvers
Gutt Jente
Gutt 56 % 60 %
Jente 44 % 46 %
Bendixen og Kennair, 2008

21. Kjønnsrelatert mobbing – konv.
(Auestad, 2009)

22. Kjønnsrelatert mobbing - samlet
(Auestad, 2009)

23. Hore! / Homo!
NB!!! Klar sammenheng mellom:
• Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt
• Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker risikoen
for å bli utsatt for vold. 4 ganger mer utsatt enn gjennomsnittet
(Moseng, 2006)
• Kjønnede skjellsord, men også andre krenkende ord, språket og
holdningene bak ordene har en tendens til å «skrive seg inn i kropp og
sinn»
– Gjelder alle former for krenkelser som barn og unge opplever: mobbing,
seksuell trakassering, vold, overgrep, rasisme og hatvold er forhold som kan få
alvorlig konsekvenser for psykisk, seksuell og fysisk helse…
– Skadeomfanget handler om hvor mange tilleggsbelastninger barnet opplever
og typer risiko det er omgitt av…
• En alvorlig sammenheng mellom selvmordsproblematikk og
mobbing/trakassering
– Irske forskere har anslått 7 ganger høyere risiko for selvmord blant lhbt enn i
befolkninga ellers

24. Voldtekt
• Overfallsvoldtekt
• Festvoldtekt - rus og voldtekt –
«date rape drugs» - partydop – GHB
• Russetid
• Flest voldtekter i nære relasjoner og
mellom ungdom i samme aldersgruppe
• Seksuell utprøving over internett
og sårbarhet for overgrep
– Nettdating
– Chatrullett
– Cam 2 cam
Dixi – ressurssenter for voldtatte gutter og jenter – undersøkelse 2012
- Ca. 10 000 voldtekter, 1000 voldtekter anmeldes hvert år
- 80 % av sakene blir henlagt av politiet
- 10-20 % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt
- Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret forteller om det
- Forbundet med skam- og skyldfølelse, utvikler psykiske lidelser i denne tiden
- Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt
- Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere opplever vansker med
å kunne hjelpe
- 41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet

25. SSBs undersøkelser 2006
• Både SSBs levekårsundersøkelse og
arbeidsmiljøundersøkelse viser sammenhenger mellom
konflikter og seksuell trakassering som årsak til sykdom og
sykmelding i arbeidslivet
• Høyere forekomst av seksuell trakassering i yrker der man
kommer nær pasient, klient eller kunde
– Spesielt i utelivsbransjen ved servering av alkohol
• Studiene viser at unge kvinner er mest utsatt for seksuell
trakassering
• Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere kan nevnes som
spesielt utsatte yrkesgrupper, hele 17 % av disse
rapporterer om seksuell trakassering 1 gang pr. mnd. eller
mer
– Større risiko for utvikling av psykiske vansker i denne gruppa

26. Nyere arbeidslivsforskning
• 1.1% of Norwegian employees label themselves as
victims of workplace sexual harassment
• 18.4% of the total sample reported exposure to at least
one such
• 2.2% of the sample can be labeled as targets of
frequent sexual harassment
• 19% experience some sort of unwanted sexual
attention
• 21% of the working population can be identified as
being on the receiving end of sexually harassing
behaviors
(Birkeland Nielsen m.fl., 2010)

27. Minoritetsperspektivene
• Minoritet vs. majoritet og utvikling av psykiske vansker -
minoritetsstress
– Ungdom med psykiske funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt
– Ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser
• Nedsatt syn og hørsel
– LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
• LHBT-ungdom med innvandrerbakgrunn
– Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn
– Barnevernsbarn
– Barn og ungdom
• Med foreldre som har psykiske vansker og rusproblemer
• Som opplever skilsmisse og omsorgssvikt
• Som opplever vold og overgrep
• Som opplever ensomhet, sosial isolasjon, mobbing og trakassering
• Med atferdsvansker og diagnoser – ADHD, Tourettes, autisme osv.
• Med ubehandlede traumer, angst, depresjon og lavt stemningsleie
• Med lærevansker, dyspraksi, dysleksi, dyskalkuli

28. Spesielt sårbare grupper barn
Barn og unge vi bør være spesielt oppmerksomme pga. at frafallsprosessene
starter tidlig:
• barn og unge i omsorgssviktsituasjon, rus, psykiske vansker, skilsmisse og
atskillelse fra foreldrene ved sykdom og i barnevernssaker
• ensomme barn og unge, hjelp til å styrke relasjoner til andre
• diagnosebarn og barn og unge med lærevansker, kan f.eks. utvikle en
følelse av underlegenhet fordi det er ting de ikke fikser i
undervisningssituasjonen
• lhbt-barn, samtaler jeg har hatt med f.eks. medlemmer i transnettverket
her i Trondheim viser at denne gruppa er spesielt utsatt for mobbing og
vold, men vi vet også at homofile og bifile gutter er utsatt for slike
krenkelser
• en del barn med innvandrerbakgrunn, språkbarrierer og navigering
mellom en hjemmekultur og en skolekultur med to forskjellige sett av
verdier gjør en del unge mennesker sårbare.
– OBS: Større frafall i denne gruppa enn det gjennomsnittlige frafallet blant
etnisk norske elever

29. Årsaker til frafall VGO i Akershus
• 20,8 % psykisk sykdom eller psykososiale problemer
• 8,4 % fysisk sykdom
• 6,9 % vanskelige hjemmeforhold
• 2,4 % graviditet og omsorg for egne barn
• 2,3 % rusproblem
– NIFU-rapport 6-2012

30. UngHUNT Nord-Trøndelag
• Har fulgt 9000 ungdommer over 10 år
– 17 % fullfører ikke vgs.
– I aldersgruppene 24-28 år mottar 50 % av disse
ungdommene langvarige trygdeytelser som
• dagpenger,
• sosial stønad,
• sykepenger,
• rehabiliteringspenger,
• attføringspenger eller
• attføringstrygd i et halvt år eller lengre
– Til sammenligning mottar 15 % av de som har
gjennomført videregående skole de samme ytelsene
– Store variasjoner mht. folkehelse innad i fylket

31. Ansvar og plikt
• Taushetsplikt
– Forvaltningsloven, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, 1967
• Kap. III Almindelige regler om saksbehandlingen, § 11 veiledningsplikt og § 13
taushetsplikt
• Opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt, oppmerksomhetsplikt
– Barnevernloven, Lov om barneverntjenester, 1992
– Sosialtjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen, 2009
• Undersøkelsesplikt og handlingsplikt
• Avvergelsesplikt – ved mistanke om at barn utsettes for helseskade eller
kriminelle forhold, også mht.:
– Kjønnslemlestelsesloven, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, 1995
– Lover og regler om tvangsekteskap, Barne-, likestillings- og inkluderingsdep.
• Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, Innvandrings og mangfoldsdirektoratet
(IMDI), 2010
– Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, 2012
• Omsorgsplikt
• Individuell plikt
• Forebyggingsplikt

32. Lovverk som beskytter
• Opplæringslova § 9a-1. Generelle krav
- Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit
godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og
læring.
• Likestillingsloven § 8a. (Trakassering på grunn av kjønn og
seksuell trakassering)
- Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke
tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med
§ 3.
- Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er
knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å
krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes
uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den
oppmerksomheten rammer.

33. Rasismeparagrafen
• Straffeloven § 135a. Den som forsettlig eller grovt
uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller
hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.
Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning
straffes på samme måte.
– Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller
forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt
overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile legning, leveform eller orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
• Ny lov mot diskriminering av LHBT trådte i kraft 1. jan. 2014

34. Lærlinger er også beskyttet
• Arbeidsmiljøloven § 13-1. Forbud mot diskriminering
• (1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn,
medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller
alder er forbudt.
• (2) Trakassering og instruks om å diskriminere personer av grunner
nevnt i første ledd anses som diskriminering.
• (3) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende ved
diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er
midlertidig ansatt.
• (4) Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder likestillingsloven.
• (5) Ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse,
avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder
diskrimineringsloven.
• (6) Ved diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

35. Tanker, følelser og handlinger
• De aller fleste barn utvikler en positiv indre dialogstemme og
automatisk tankestrøm
• Barn som opplever overgrep, vold, mobbing og omsorgssvikt
utvikler
– negativ dialogstemme
– negativ automatisk tankestrøm
• Det er en stemme som nedvurderer, er kritisk, som trigger redsel og
angst
– Jeg er ikke verdt noe
– Jeg får ikke ting til
– Jeg er dum
– Det er ingen vits i at jeg prøver…
– Jeg er ikke elsket – ingen er glad i meg
• Barnet observerer sin egen annerledeshet og forskjellene
– At andre barn lever i en ”annen” verden

36. Barn går under radaren
• Hvorfor ”ser” vi ikke volds- og overgrepsutsatte
barn?
– Ikke så morsomme å arbeide med
– Tilknytningsvansker og engstelig atferd
• Tilbaketrukne og stille
• Utagerende og aggressive
– Responderer ”annerledes” i lek og læring
• Morsommere med de veltilpassede barna med trygg
tilknytning
– Vi foretrekker hjertebarna
– De som er mest lik oss selv
• Observasjoner i barnehager har vist at ansatte overser de
ungene de misliker

37. Hjertebarna
• Undersøkelse om hvem ansatte i barnehagen
foretrekker
– Oppgaven var å feste et hjerte ved navnelappen til
barna
– Hjertets størrelse skulle vise hvor mye de likte barnet
Barnet som de likte litt skulle få et lite hjerte
– Barnet de likte veldig godt skulle få et stort hjerte
– Barnet de mislikte skulle ikke få hjerte
• To av barna fikk ingen hjerter
– De fikk ikke engang et bittelite hjerte ved navnet sitt
– Det var ingen av de voksne som likte dem

38. Holdninger og språk
• Holdninger kan være gjenstand for diskusjon i elevgruppa
– Bør likevel unngå å konkludere med hvem vi kan tolerere eller ikke
• Skeiv Ungdoms skoleprogram - RESTART
• FlexID – bevisstgjøring mht. identitet for minoritetsspråklige
• Vi uttrykker alle holdninger på flere vis
– De aller fleste har vi lært av omgivelsene; positive som negative
• Dette gjelder også lærere
– Ideelt sett bør lærere være så nøytrale som mulig
• Man kan ikke anta at alle er heterofile i klasserommet
– Bør unngå snakke om et stort «vi» og «oss»
» I så fall bør det store «vi» og «oss» inkludere minoritetene
– Bør unngå å snakke om «vi»/«oss» og «dem»
» «Andregjøring» jf. Røthing & Svendsen 2009
» Klasseromsobservasjoner – ---»---
• Man kan ikke anta at «alle til stede» mener og føler det samme
• Spesielt utfordrende i det sosiale samspillet der vi alle forteller hvem vi «er»
– En del venter med «å stå fram» – en sårbar periode og modningsprosess
– Dette bør lærere og helsepersonell i skolen ta inn over seg i større grad

39. Språk og kommunikasjon
• Språk og kommunikasjon er holdningenes utskytningsrampe
– Unngå ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende
– Være oppmerksom på ordvalg som skaper skiller
– Være presis. Mye handler om å bruke rett ord til rett tid
(Bjarne Håkon Hansen, 2007)
• Språk uttrykker makt – blir også et spørsmål om fordeling og utjevning av
makt/avmakt mellom grupper
– Hersketeknikker
- Usynliggjøring
- Latterliggjøring
- Tilbakeholdelse av informasjon
- Dobbeltstraffing
- Påføring av skyld og skam
(Berit Ås)
• Skamproblematikk er utg. pkt. for mye av den psykisk-seksuelle uhelsa
– Lærere har et spesielt ansvar til å bidra til større fravær av skam – også for
LHBT-familien!
(Frode Fredriksen)

40. Forslag til tiltak
• Kontaktlærere, faglærere, rådgivere og helsesøstre trenger styrking av
disse kompetansene
– Oppdagerkompetanse
• Kartlegging, observasjon, bekymring, undring, vurdering
• Tegn og signaler barnet gir om at noe er galt
– Avdekkingskompetanse
• Undersøke, spørre, samtale/dialog på barn og unges premisser
– Oppfølgningskompetanse
• Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse
– Mobbing og muntlig seksuell trakassering
» I følge handlingsplan mot mobbing og andre krenkelser - mobbeprosedyren
– Digitale trusler om vold og sjikane er straffbare handlinger
» Meldes til Politiet
– Trusler om vold og skade, fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold er straffbare handlinger
» Meldes til Barnevernet og/eller Politi alt etter hvem overgriper er
– Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal gjøre
• Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans
– Barnets rettssikkerhet i forvaltningen
– Også i utøvelse av undervisningen og i skolehverdagen

41. I et samfunnsperspektiv
• Barn og unge med denne type bakgrunn
– Løper større risiko for psykisk og somatisk sykdom
• Ensomhet, utenforskap og frafall i skolen
• Rus og kriminalitet
• Volds- og overgrepsproblematikk
• Selvskading, selvmordsatferd, psykiatri
• Atferds- og tilpasningsvansker mht. utdanning, arbeid og familie- og
kjærlighetsliv
• Sosial arv – overføring av de samme problemene til neste generasjon
• Potensiale mht. folkehelse og samfunnsøkonomi
– Foreldreveiledning
• Spre kunnskap om hvorfor det er viktig å bryte voldsspiralen
– Utviklingsstøttende oppdragelse og trygge vekstvilkår
– Kunnskap om tegn og signaler – tidlig intervensjon
– Alminneliggjøre tema og øke kompetanse
• Spesielt blant yrkesgruppene med direkte omsorg og ansvar for barn og unge

42. Fra mikro- til makronivå
• Personlige konsekvenser
– Større vansker for å realisere seg gjennom utdanning,
arbeids- og familieliv
– Psykisk og somatisk uhelse
• Konsekvenser for familien
– Familien bærer på en sorg for det barnet som strever
• Folkehelseutfordringer
– Driver folkehelsen i negativ retning
– Press på behandlingstilbudet
• Konsekvenser mht. samfunnsøkonomi
– Samfunnsregnskapet

43. Rammeplanen for barnehage
• Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
• Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i
kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier
om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som
er forankret i menneskerettighetene.
• (Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd)

44. Rammeplanen
• Barn har rett til omsorg og nærhet
• For barnehagen er det en primæroppgave å gi
omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra
alder og individuelle forutsetninger blir møtt
med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill
• Barnehagen skal gi rom for barns utøvelse av
empati og omsorg i hverdagen

45. Det integrerte mennesket
Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende formål:
• å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre - og gi evne til
å stikke sin egen kurs;
• å gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv - og kjennskap til og respekt
for andre religioner og trossyn;
• å bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett - og gi styrke til å stå
alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres meninger;
• å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter - og evne til å virke og
arbeide i lag;
• å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til et fond
for andre - og å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi lett
kan fungere med andre og sammen bidra til samfunnets vekst;
• å gi rom for barns kultur og unges stil - og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de
voksnes verden;
• å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver - og å by
romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv;
• å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og
særdrag - og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i
menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster;

46. Det integrerte menneske
• å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens
landevinninger - og om samtidens kriser og muligheter;
• å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere
generasjoners valg - og om de føringer vi legger for kommende generasjoner;
• å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt - og formidle verdier
som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for;
• å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner dem fra
litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning - og gi hver enkelt sjansen til å
oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg;
• å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon - og oppøve kritisk
sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og bestående
ordninger;
• å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder - og nok tro på seg
selv til å våge å mislykkes;
• å åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt fra musikk
til byggekunst - og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte opp;
• å tilføre de unge en solid kunnskapsbase - og forme den slik at det både gir trang
til ny viten og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom hele livet;
• å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål – og
lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep.

47. Det finnes håp…
…men det er vi som må skape det…
– God foreldreveiledning
• Via helsestasjonene og skolehelsetjenesten
– Lærerrollen - utviklingsstøttende
pedagogikk/didaktikk og omsorg gir resultater
• Barn som opplever overgrep, vold og mobbing
– Ligger en hel karakter under gjennomsnittet
– Med god lærerstøtte ligger de på snittet
» Frugård Strøm m.fl., 2013
• Vi trenger den samme type kunnskap blant ansatte i
barnehage
– Likestillingsperspektiv
– Sosial utjevning
– Folkehelse og samfunnsøkonomi

49. Litteratur og artikler
• International Planned Parenthood Federation: Sexual Rights: An IPPF declaration,
2008
• WHO Regional Office for Europe and BZgA: Standards for Sexuality Education in
Europe, 2010
• Birgit Hegge: Trafikklyset - Seksuell atferd hos barn og ungdom, Forlaget Hertevig
• Åse Røthing: Homonegativisme og homofobi i klasserommet, Tidsskrift for
ungdomsforskning, 2007
• Berit Skog: Snapchat - Fra grimaser til intime bilder, forskning.no, 2014
• Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen: Seksuell trakassering blant elever
og ansatte i videregående skole: En resultatrapport, NTNU,2008
• Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen, Sociosexuality as predictor of
sexual harassment and coercion in female and male high school students ,
Evolution and Human Behavior , 2012
• Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen: Resultater - Seksuell trakassering i
videregående skole, NTNU, 2014
• Tora Hope: Den vanskelege jentetissen, ABC Nyheter, 2014
• Medietilsynet: Barn og medier-undersøkelsene, 2014
• Frode Fredriksen: Ressurshefte - Seksualundervisning i videregående opplæring,
Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2014

50. pedagog, foredragsholder og skribent
frodefredrik@gmail.com
481 08 721
Mefjordvær
9386 Senjahopen
Kto.nr.: 4202 02 94242
Org.nr.: 913 905 245
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsformidling