Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid og avhør
•Download as PPT, PDF•
1 like•556 views
Fagseminar for Trøndelag politidistrikt om fenomener relevant for avhør og tiltak
Recommended
Recommended
More Related Content
Viewers also liked
Viewers also liked (15)
Similar to Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid og avhør
Similar to Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid og avhør (18)
More from Svein Øverland
More from Svein Øverland (20)
Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid og avhør
- 1. Hvordan kan vi anvende fenomenkunnskap om gjerningsmannen i avhør av mistenkt/siktet i familievoldssaker? Svein Øverland Psykologspesialist Seksjonssjef, Sentral fagenhet, avd. Brøset
- 4. Fenomenkunnskap • Kategorier er støtte for tanken • De gir et kart som gjør det lettere å manøvrere etter • Men det krever at kartet er riktig • Og at vi vet hvordan vi skal bruke det
- 6. Verden endrer seg, fenomenene også
- 7. Porno
- 11. Hva skal vi bruke fenomenkunnskap til? • Avsløre relevante faktorer, egenskaper, motivasjon og konsekvenser hos utøver og offer • Bruke kunnskapen for å få mer og riktig informasjon, - inkludert risikovurdering • Få bedre beslutningsgrunnlag • Eventuelt tiltak for å forebygge vold og beskytte offer
- 12. Eks: Barneovergripere Preferanse Metode Personlighet Hebefili Trawling/grooming ”normal” Pedofili Opportunistisk Introvert/asosial Nepiofili Organisert PF Omniofili Sadistisk
- 13. Eks: Stalking
- 14. Partnervold-typologier • Kun familievold type Lavfrekvent vold Sjelden vold utenfor forholdet Lite psykopatologi Stressrelatert •Borderlinepreget type Moderat til alvorlig vold Lite vold utenfor forholdet Ustabile relasjoner, utrygge, sjalu Ulykkelige og impulsive • Voldelige og antisosial type Moderat til alvorlig vold Dyssosialitet, rus, generell psykopatologi Nedsatt empati og anger
- 15. Eks: hemmelig eller automatisert kommunikasjon • Voldsutøvere kommuniserer ofte sinne eller trusler med skjulte eller signaler • Ofte er heller ikke offeret bevisst signalene • Det krever kunnskap om fenomenet å avsløre • Eks: se på klokka
- 16. Aggresjonstype og funksjon Reaktiv type Eksplosiv, opplevelse av krenkelse, "rettferdig harme", stressutløst eller grunnet nedsatte sosiale ferdigheter Instrumentell type Bevisst og manipulativ, koblet til bruk av trusler, dyssosial, egoistisk eller egosentrisk, lite anger Kombinasjon ”Nothing left to loose", "lært hjelpesløshet", knyttet til rus og/eller identitet
- 17. Partnervold-matrise Type Motivasjon Personlighet Kun familievold Reaktiv vold Normal/situasjonell Borderlinepreget Instrumentell vold Ustabil PF Antisosial Rusrelatert vold Narsissistisk/dyssosial PF Lett antisosial Sjalusi NB: alle typer kan ha alle motivasjoner og personlighet, tabellen viser bare ”menyen”
- 18. TID K O N T R O L L 2 3 Økt stress Fremprovoserer konflikt Uenighet eller reaksjon fra offer som ”rettferdiggjør” reaksjonJeg skal faen meg ikke la meg kødde med Vold Aldri går det min vei! Livssituasjon Hun bør vite at det stresser meg Kontrolltap er en prosess 1
- 19. Kontrolltap • Vold har de samme opplevelses- og hukommelsesprosessene som ved katastrofer • Også for utøver • De fra ”Kun vold-gruppa” har ofte et ”tunnel-syn” på det som skjedde og kan ha vansker for å beskrive hva som skjedde • De fra ”Borderline-gruppa” tar lett offer-rollen og bruker bevisst eller ubevisst appell
- 21. Manipulasjon • Alle manipulerer • Men noen mye mer enn andre • Og særlig når noe alvorlig står på spill • Gode manipulatører har god trening mye innlevelse gode kommunikasjonsferdigheter
- 22. Den vonde manipulasjons-sirkelen • Manipulatøren forsøker å fremstille seg som mer imponerende eller mer stakkarslig enn han/hun er, eller å bruke avledende manøvrer når det vurderes som vanskelig • Manipulatøren forsøker å heve intervjuerens selvtillit eller ødelegge den • Offeret blir lurt til å tro at også han/hun må manipulere, og blir da avslørt, og manipulatøren blir oppfattet som offeret
- 23. Affekter, emosjoner og følelser • Affekter er biologisk gitte opplevelsesformer hos både dyr og mennesker • Emosjoner er det sosiale uttrykket for affekter og følelser • Følelser er den personlige utformingen av affekter • Vi kan kun se emosjonene • Spørsmålet blir hvordan man kan fange opp naturlig forekommende emosjoner eller utløse vanlig forekommende emosjoner
- 24. Tolkning av ansiktsuttrykk • Ungdom med atferdsforstyrrelser tolker nøytrale ansiktsuttrykk som fiendtlige • Personer med depresjon tolker nøytrale ansiktsuttrykk som negative • Personer med Downs syndrom tolker nøytrale ansiktsuttrykk som vennlige • Barn med Aspergers syndrom har generelle vanker med tolkning av ansiktsuttrykk • Noen barn med Autisme unngår ansikt og blikk-kontakt
- 25. Sinne
- 26. Forakt
- 27. Eks: Victim precipitation • Offeret bidrar til at overgrepet skjer eller ikke blir oppdaget av frykt for konsekvensene dersom han/hun ikke "samarbeider” eller grunnet dype psykologiske mekanismer • Overgripere bruker dette til å rettferdiggjøre overgrep eller til og med manipulere offer til at de tar kontakt • Hjelpere blir sinte og gir opp hjelpen
- 28. Mikroemosjoner • De ”ekte emosjonene” før de skjules • I løpet av det første 1/15 – 1/25 sekundet • Både personer og maskiner kan trenes på å gjenkjenne dem
- 29. Paraverbalitet • Det var ikke det jeg sa Det var ikke det jeg sa Det var ikke det jeg sa Det var ikke det jeg sa
- 30. Kommunikasjon skjer i kontekst A Petter ser og hører personalet le på vaktrommet Personalet trekker igjen gardinen og rister på hodet til Petter C B Petter tolker at de ler av ham ”Typisk, de ler av meg bak min rygg” Personalet tolker Petter som masete. ”Typisk, han maser igjen” B C Petter stirrer inn og banker på døren til vaktrommet Personalet ser at han er oppjaget og forstyrrer rapporten A
- 31. Avhør/intervju i kontekst • På grunn av alt dette, bør avhør/intervju planlegges i kontekst • Man bør ha en hypotese om hvilke egenskaper og motivasjon personen har, og hva, hvor og hvem • Målet er ikke bare å få informasjon, men bruke informasjonen for å finne ut mer om person og motivasjon (jmf planleggingsfase i K.R.E.A.T.I.V) • Hvordan man presenterer og utsetter bevis gir f.eks viktig informasjon • Gode intervjuere gjør dette automatisk • Veldig gode intervjuere gjør det automatisk + planlagt
- 32. Eks: en mannlig avbrytelse • Forvaringsdrapsdømt mann med plan om prøveløslatelse • Fungerer relativt godt ved fremstilling • Benekter sjalusi • Intervensjon: kvinnelig psykolog blir avbrutt av pen kollega
- 33. Noen blir overveldet av ord og gode råd
Editor's Notes
- Munro og Stuart 1994, Holzworth-Munroe og Mehan 2000