Forelesning om stalking basert på forskning og egen klinisk erfaring

1. Kontakt og håndtering av
“stalkere”
Svein Øverland
Sentral fagenhet, avd. Brøset
svein@arkimedes.info
Psykologivirkeligheten.blogspot.com

3. 3
På tide å bli enda bedre

4. Fra latter til redsel

5. Mange definisjoner
• “Stalking er en sykelig og tvangsmessig
opptatthet eller besatthet av en annen person
som innebærer at denne andre personen blir
forfulgt, utsatt for uønsket oppmerksomhet,
trusler, vold eller plagsom atferd” (Zona 1981)
• “The imposition of unwelcome and fear-
inducing communications and approaches”
(Nair 2003)

6. Min definisjon
• FIKSERING +
ATFERD +
UØNSKET
• Problem først når alt
er tilstede

7. Metoder
• Overvåkning
• Arrangerte møter
• Kontakt gjennom telefoner (tause), sms,
mail eller annet
• Kontakte venner
• Ta eiendeler (fra tyggis via søppel til
klær)
• Legge igjen beskjeder
• Identitetstyveri

8. • Vold, trusler om vold eller langvarig
trakassering
• Trakassering som er “usynlig for andre”
• Vise makt
• Kontakte eller hente barn
• Hærverk og innbrudd
• Skade kjæledyr, kjæreste, venner eller
true med det
• Cyberstalking

10. Reaksjon hos offer
• Frykt (ikke angst), kun 4 % er ikke redde
• Håpløshet
• Psykosomatiske plager
• PTSD ved langvarig stalking eller vold
• Slitasje ved ikke å bli tatt på alvor
• Venner som blir redd eller svikter
• Flytting, forsøk på å skjule identitet
• Økonomiske tap, jobbproblemer

11. Manglende innsikt, bagatellisering
eller rettferdiggjøring

12. Stalking av offentlige personer
• Lang liste av berømtheter som har og blir
utsatt for stalking
• De fleste land har egne enheter for
riskovurdering og monitorering av
trusselbildet rundt stalking og angrep på
offentlige personer
• Motivation (why), Means and Manner
(how) og Material content (what)

13. Tommelfingerregler (off. prs)
• Svak korrelasjon mellom trusler og
angrep
• Offeret blir vanligvis ikke varslet av
stalkeren
• Angripere vil ofte kommunisere om
forestående angrep til en tredje part
• ”Means and matter” har vist å ha en
viss prediktiv verdi
• De som blir dømt, hindret eller avslørt,
har økt risiko for nytt angrep og
selvmord

16. • Dear Jodie:
• There is definitely a possibility that I will be killed in my attempt to get Reagan. It is
for this very reason that I am writing you this letter now.
• As you well know by now I love you very much. Over the past seven months I've
left you dozens of poems, letters and love messages in the faint hope that you could
develop an interest in me. Although we talked on the phone a couple of times I
never had the nerve to simply approach you and introduce myself. Besides my
shyness, I honestly did not wish to bother you with my constant presence. I know
the many messages left at your door and in your mailbox were a nuisance, but I felt
that it was the most painless way for me to express my love for you.
• I feel very good about the fact that you at least know my name and how I feel about
you. And by hanging around your dormitory, I've come to realize that I'm the topic
of more than a little conversation, however full of ridicule it may be. At least you
know that I'll always love you. Jodie, I would abandon the idea of getting Reagan in
a second if I could only win your heart and live out the rest of my life with you,
whether it be in total obscurity or whatever.
• I will admit to you that the reason I'm going ahead with this attempt now is because
I cannot wait any longer to impress you. I've got to do something now to make you
understand, in no uncertain terms, that I'm doing all of this for your sake! By
sacrificing my freedom and possibly my life, I hope to change your mind about me.
This letter is being written only an hour before I leave for the Hilton Hotel. Jodie,
I'm asking you to please look into your heart and at least give the chance, with this
historical deed, to gain your love and respect.
• I love you forever, John W. Hincley

19. Men hva med idolene våre?

20. Og hva med kjærligheten ?
• Det
sjarmerende
romantiske i
ugjengjeldt
kjærlighet
• “men størst av
alt er
kjærligheten”

22. Patologisk fiksering
• Stalkeren har en opplevelse at han/hun
har krav på noe tilbake. Det kan være
oppmerksomhet, respekt,
anerkjennelse eller en eller annen form
for kontakt
• Fikseringen øker i intensitet og fører til
at stalkeren blir tiltagende fremmedgjort
fra andre personer og samfunnet
generelt

23. Klassifisering
• Klassifisering tar utgangspunkt i
offerperspektiv, juss eller psykiatri
• Det finnes vært mange typologier
• Mest kjent er Zona et al. og Purcell et.
al.

24. Mullen, Pathe og Purcells modell
• Basert på tallmateriale og forskning på
stalkere henvist til utrednings- og
behandlingsklinikk i Australia
• Typologi består av 5 typer av stalkere
• Inndelt i 3 akser; type, relasjon og
psykiatrisk status
• Fokus på stalkingens mål og funksjon som
utgangspunkt i vurdering av prosgnose,
risiko og behandling

25. Typer
• Rejected
• Intimacy seeker
• Incompetent
• Resentful
• Predator

26. Relasjon til offer
• Ex-partners
• Professional contacts
• Work-related contacts
• Casual aquaintances
• Friends
• Famous
• Strangers

27. Psykiatrisk status
• Psykotisk gruppe
• Nonpsykotisk gruppe (ofte PF)

28. •

30. Risiko for vold
• Predatory stalkers, men sjelden i Norge
• Rejected stalkers, særlig ift seksuell
vold
• Resentful stalkers har økt risiko for
trusler og skade på eiendom
• Men det avhenger av relasjon og
psykiatrisk status like mye som type
• Håndtering og behandling vil avhenge
av individuell vurdering

31. Momenter ved risikovurdering
• Undersøkelser viser forekomst av vold i
3 til 47 prosent
• Forhold som øker sannsynlighet:
rusmisbruk
tidligere vold
mann
drapstrusler eller selvmordstrusler
sosialt isolert
langvarig stalking
opplevelse av å ha en grunn

32. Vurderingsinstrument
• Spousal Assault Risk Assessment Guide
(SARA)
• Stalking Assessment Manual (SAM)

33. Risikohistorie og Risikoscenario

34. Risikohåndtering
• Bilde av popemobile

35. Prognose og behandling
• Empiri gir gir et negativt bilde av begge
deler
• Men “det er en dårlig lege som ikke tror på
behandling”

37. Håndtering mer enn
behandling
• Ingen kjent evidensbasert behandling
• Ingen effektive sanksjoner, selv ikke fengsel
• Tiltak som voldsalarm, hemmelig adresse eller
lignende kun midlertidig effektiv
• Behandling mot psykosen, reduserer ofte ikke
stalkingen
• Når stalking avsluttes etter mange år, skjer det
uventet og uten tydelig årsak
• Muligens fordi den flyttes til nytt offer

38. Håndtering avhenger av
kartlegging

39. Risikoreduksjon
•
Assessment
TreatmentPrediction

40. Inteviewing og interrogation
• Det er forskjell på å forhøre en mistenkt
eller kjent gjerningsmann i forhold til en
kjent straffbar handling og det å
forhindre en mulig fremtidig handling
• Dette kan dere alt om

42. Balanse mellom
input og output
• I kontakt med stalkeren bør man bruke
tiden både på å gi og få informasjon
• Balanse mellom avskrekking og
forklaring (hvorfor tror du vi er her?)
• Balanse mellom ord og kroppsspråk
(både hos stalkeren og politi)
• Balanse mellom registrering av svar og
registrering av kontaktevne og funksjon

44. Prinsipper for håndtering
• Type og påvirkning av eventuell psykisk
lidelse (inkludert rusproblematikk)
• Fokus både på årsak og
opprettholdelse av både fiksering og
adferd
• Konfrontasjon av bagatellisering eller
selvrettferdiggjøring
• Forsøk på å etablere et minimum av
forståelse for offerets situasjon (ikke
overdriv)
• Fokusere på eventuelt manglende
sosiale ferdigheter eller forståelse

45. Psykiske lidelser
• Personlighetsforstyrrelsene; særlig
schizoid, schizotyp, paranoid, dyssosial,
narsissistisk, emosjonell ustabil
 det sentrale er manglende
affektkontroll og ustabilitet
• Autisme og Aspergers syndrom
det sentrale er manglende sosial
forståelse/funksjon og særinteresse
• Psykoselidelsene
det sentrale er vrangforestillinger
(inkludert erotomani), hallusinose,
omnipotens og paranoia

47. Årsak og opprettholdelse
• Stalking skjer i en prosess
• Fra fiksering til stalking
• Fra avmakt til makt
• Fra forsiktighet til omnipotens
• Fra krenkelse til rettferdig harme

49. Konfrontasjon av bagatellisering
og rettferdiggjøring
• Teknikker fra rusomsorgen og arbeid
med sedelighetdømte
• Fra passiv til aktiv formulering
”så krøp han oppi fanget mitt, og da
skjedde det bare”
”han popper stadig opp på TV og PCen
min, så nå orker jeg ikke mer”
• Selvrettferdighet og ”rettferdig harme”
Unngå diskusjon eller forstående nikk,
fokuser på loven

50. Etablere forståelse
• Sjelden effektivt, men nødvendig både
grunnet etikk, data fra beslutningsteori
og dokumentasjon
• Måten avhenger helt av typologi. Ikke gi
maktfølelse til en psykopat, men forklar
gjerne til en med Aspergers syndrom
eller schizoid personlighetsforstyrrelse
• Husk at øyensynlig forståelse og
unnsikt der og da, ikke nødvendigvis
varer til imorra eller overføres til en
annen person
• Vær skeptisk dersom stalkeren ”får en
åpenbaring”

51. Manglende sosial forståelse
• Manglende innsikt kan skyldes en rekke
forhold; vanligvis psykose, Asperger
eller utviklingshemming
• I slike tilfeller har ofte gjerningsmannen
en kontakt med dertil tilhørende
hjelpeinstans som kan kontaktes
• Ofte vil det kreve lang tid å forklare
sosiale regler og/eller
avdekke/behandle vrangforestillinger
• Samarbeid med kriseplan

52. TID
K
O
N
T
R
O
L
L
1
2
3
Fiksering gradert
etter dagsform og
affekt
Assosiasjon,
trigger
Fantasering/kontakt
planlegging
Faktisk kontakt
Jeg skal
bare
forklare
meg
Faen
heller!!
Alvorlige trusler, vold
Hun er
spesiell/vi
har noe
spesielt
Ingen innsikt
Blaff av
innsikt
Ingen innsikt

53. Eksempler fra praksis
• Forsøk på en strukturert metode for å
kontakte en ”stalker”
• Utgangspunkt i kasus