2. *
*Handling; hva skal man se etter ved mistanke om vold
eller overgrep, samt hva skal man gjøre og hvordan skal
man samtale med tjenestemottakerne?
3.
4.
5. *
*Erfaringer i mine case viste symptomer på senskader og
nedsatt livskvalitet= tegn på overgrep:
*Angst, redsel for å være alene, mistillit til hjelpere, lot
seg utnytte av andre, vansker med å sette grenser,
atferdsproblemer, vansker med seksualfunksjonen, dårlig
hygiene, kontrollbehov, utagerende atferd, utagerende
seksuell atferd, prostitusjon, alkoholmisbruk, spisevansker
og somatiske vansker som forekomst av (funksjonelle)
epileptiske anfall.
6. *
*Du må tro det før du ser det!
*Se mennesket bak diagnosen!
*Diagnostisk overskygging fører til et mange
utviklingshemmede lever med vold og overgrep i årevis.
11. *Litteraturoversikter viser at få metoder om behandling er
empirisk evaluert .
*Mennesker med autisme kan bli feildiagnostisert, da
behandlere ikke gjenkjenner symptomer på PTSD grunnet
likhet med karakteristiske trekk med autisme .
*Utviklingshemmede kan få tilbud om lik behandling som
andre – tilpasset sitt behov.
*Viktig at nærpersoner får oppfølging parallelt med
klienten.
*Habiliteringstjenesten Prioriteringsveileder Rett til
helsehjelp!
*
12. *
*Politiet ”eier” barnehusene.
*Bergen og Hamar hadde de første ”husene” fra 2007.
*Tverrfaglige kompetansehus; politi, pedagoger,
psykologer, familiterapeuter, barnevernspedagoger,
vernepleiere, sexologer.
*Formål: Ivaretagelse av alle sårbare personer før, under og
etter avhør.
13. *Ny forskrift om avhør av barn og
utviklingshemmede/sårbare voksne fra oktober 2015.
*Tilrettelagte avhør – tidligere ”dommeravhør”.
15. *
*Det er få slike saker som etterforskes
*Det er i dag ingen mulighet gjennom politiets
straffesakssystemer å avklare hvor mange anmeldelser av
vold eller seksuelle overgrep som involverer mennesker
med psykisk utviklingshemming.
16. *
*Fordi mennesker med psykisk utviklingshemming har
større vansker enn andre når de skal rapportere overgrep,
er problemet med underrapportering sannsynligvis langt
mer omfattende i denne populasjonen enn i befolkningen
for øvrig. Særlig utfordrede er det å etterforske saker der
både overgriperen og fornærmede er psykisk
utviklingshemmet, for eksempel der begge partene
tilhører det samme bofellesskapet. Dette gir særlige
utfordringer knyttet til både beskyttelse av fornærmede
og i forhold til å avdekke faktum.
17. *
*Det er kun innrapportert 55 slike saker fra de siste to år.
*Videre avdekker undersøkelsen at politiet selv opplever i
liten grad å ha kompetanse på å avhøre psykisk
utviklingshemmede.
*På etterforskningsstadiet er det påtalejuristen som
vurderer… (om avhør og ev vitne i saken ved frammøte) –
men også om det blir en sak (min komm).!
18. *
*Viktig: Følg retningslinjer!
*Anmeld ved mistanke.
*Politiet etterforsker – aktiv bevisstgjøring på dette nå.
*Tidsfrister: Tilrettelagt avhør innen ei uke etter
anmeldelse.
*Etterforsker trenger bistand: Gi god informasjon så langt
som mulig; diagnose, funksjonsnivå, verbale ferdigheter
og andre sårbarhetsfaktorer.
19. *
*Påtalejurist ”etablerer” et team bestående av avhører,
etterforsker, bistandsadvokat og innkaller
verge/midlertidig verge.
*Samrådsmøte blir avholdt med ”teamet” samt rådgiver
ved barnehuset noen dager før avhøret (på telefon).
*Utviklingshemmede bør ha sekvensielle avhør.
20. *Sekvensielle avhør vil si at avhører og rådgiver ved SBH
samarbeider om hvordan avhøret kan gjennomføres på
beste måte.
*Informasjon fra kjentperson er avgjørende i så måte.
*Avhører kan velge å komme på besøk til personen forut
for avhøret eller invitere til ”bli kjent” møte på SBH.
21. *Mange SBH har et info-hefte med bilder av SBH som
kjentperson kan vise til personen som skal til avhør –
forutsigbarhet.
*Viktig at den som skal til avhør er rolig og trygg på det
som skal skje.
*En kjentperson blir med til SBH.
22. *
*Personen blir ønsket velkommen til huset (til voksne sier
vi at det er et kompetansehus som politiet har).
*Avhører er den som møter personen for å starte en
kontaktetablering.
*I bisitterrommet sitter resten av ”teamet” …
*Det gjennomføres et formøte, hvor avhører går gjennom
sin plan for avhøret og ”teamet” kan komme med innspill.
23. *Kjentperson (den som følger) sitter ute på venterommet…
*Noen ganger vil bistandsadvokat også hilse på før avhøret.
*Sekvensielle avhør:
*1. sekvens: Kontaktetablering, formaning (regel om å
snakke sant) og hva de skal snakke om (saken).
24. *Pause – hvor avhører og rådgiver ved BH drøfter
funksjonsnivå og spesielle forhold som bør hensyntas.
*2. sekvens: Fortelle om hva som har hendt.
*Kort pause.
*3. sekvens: Fortelle…
*Ofte avrundes avhøret etter dette.
26. *
*Samtale med rådgiver og bistandsadvokat:
*Informasjon om roller.
*Hvordan har du det nå?
*Tilbud om oppfølging fra SBH.
*Kjentperson kan delta.
*Oppfølging: krever samarbeide med andre instanser.