1. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
Dato: 18.mars 2014
Trondheim
Til
SKOG22
Innspill til SKOG22 sitt arbeid for økt konkurranseevne i de norske skogbaserte
verdikjedene
ALLSKOG SA gir her konkrete innspill til de ulike leddene i vår verdikjede i skogbruket, som vil
bidra til effektivisering og profesjonalisering i tråd med det arbeidet som allerede gjøres fra
aktørene selv.
Aktivitetsfremmende tiltak for skogeier
• Den offentlige veiledningstjenesten i kommunene bygges stadig ned, mens behovet
for veiledning hos skogeierne øker. For å sikre en god forvaltning av skogen også i
framtida bør det satses nettopp på veiledning og her kan skogeiersamvirket gjøre et
større arbeid for staten. Skogeiersamvirket er allerede tilstede i hele landet uten i
Finnmark og skogbrukslederkorpset kan oppjusteres med enkle midler for å sikre god
oppfølging av alle tiltak som trengs for å sikre skogressursen.
• SKOG22s forslag om innføring av kapitalbeskatning på skoginntekt er svært bra og vil
gi aktivitetsvekst. Skogeiere har sine inntekter utenfor skogbruket. Dermed vil all
skoginntekt gi høy skatteprosent, når denne kommer på topp av ordinær inntekt.
Dette er aktivitetsbegrensende i dag.
• Investeringsvirkemidlene for skogtiltak som i dag forvaltes både av Fylkesmennene og
kommunene kan effektiviseres gjennom at alle ordninger forvaltes av Fylkesmennene.
Gjennom at det blir stadig færre skogbruksstillinger i kommunene, blir også
oppfølgingen av skogeierne i forhold til de økonomiske ordningene som finnes
gjennom NMSK og Skogfond dårligere. En overføring av all myndighet til
Fylkesmennene vil gi en enklere, billigere og lik saksbehandling.

2. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
• En omdirigering av de norske statlige
klimakvotekjøpene i skog i utlandet, til de norske skogeierne, vil gi en smart
investering i den norske skogressursen. Klimamessig er det de boreale skogene i nord
som binder CO2 best, og et sikrere CO2lager i skog, får man best når skogen er bra
forvaltet, forynget og brukt. Økt bruk av skog sikrer substitusjon av fossilt CO2. Det er
det som virker i klimasammenheng! Det trengs økte midler til skogplanting,
ungskogpleie, vegbygging, skogkartlegging og andre tiltak som vil bidra til å sikre økt
aktivitet og en godt forvaltet skog til det beste for klimaet. Bruk klimakvotemidlene
innenlands.
• Skatteincentiver ved salg av skog, som bidrar til bedre arrondering av
skogeiendommene enn i dag, bør også vurderes. Små eiendommer er en utfordring i
forhold til aktivitet, og samarbeidstiltak må også prioriteres mellom skogeierne. Dette
er noe skogtjenesteleverandørene allerede oppfordrer og bidrar til i dag.
Tiltak for en effektiv skogsdriftsplanlegging
 Skogbruksledernes miljøsøk før skogsdrift bør kunne gjøres i ett digitalt søk
istedenfor den omfattende prosessen som gjennomføres i dag. Her er en oversikt
over basene som i dag sjekkes ut før drift. Mye av informasjonen i disse basene er
dårlig kartfestet, feil, gammel, og utdatert. En effektiv skogsdriftsplanlegging bør i
framtida kunne utføres med miljøsøk i en samlet database, og prosjektet KILDEN, er
satt i gang. Dette prosjektet må løftes opp og gjennomføres umiddelbart. Dette har
tatt altfor lang tid.

3. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
 Forenklinger i miljøkrav må også gjennomføres. INON-forvaltningen må avsluttes
(ref.Regjeringserklæringen) Naturtypekart, MiS, Naturmangfoldloven, vern, Pefc, Fsc
med mer må sees i sammenheng. Skogbrukets egne miljøstandard med livsmiljøfokus
bør gis større legitimitet når det gjelder å ivareta det biologiske mangfoldet i
skoglandskapet. Forskning tilsier at skogbruket ikke har utryddet rødlistede arter i
nyere tid.
 En revidering av praktiseringen av Naturmangfoldloven ventes.
Saksbehandlingsreglene i §§ 7-12 må gjennomgås ift manglende rettssikkerhet for
grunneiere, manglende likebehandling og for å sikre en riktig ivaretakelse av
naturmangfold. Dette regelsettet er tuftet på skjønn, noe som medfører et
ressurskrevende byråkrati og forutsetter høy kompetanse, noe svært mange
kommuner mangler på området. Praktiseringen av reglene omkring prioriterte arter
og utvalgte naturtyper bør også endres. Om alle arter og naturtyper skal prioriteres i
henhold til Stortingets forarbeid, med et lappeteppe av økologiske funksjonsområder
i terrenget, blir dette i tillegg til vern, skogbrukets miljøsertifisering og annen
begrensende lovgivning så omfattende at næringsaktivitet blir vanskeliggjort. Dette
har skogbruket advart mot i innspill til høringene til lov- og forskriftsarbeidene.
 Skogbruksplanforskriften må gjøres fleksibel, slik at også skogeiere i kommunene
langs kysten kan bli MiS-registrert, sikre at tømmeret blir omsettbart og at det
offentlige sikres skogressursoversikter. Det har vært flere høringsrunder med innspill
til omgjøring av forskriften, uten at dette har ført til reelle endringer. Nå er vi i en
situasjon i ALLSKOGs område at i 113 av 152 kommuner er hogst umuliggjort etter
1.januar 2016 på grunn av manglende MiS-kartlegging pga manglende
skogbruksplanlegging. Årsak til dette igjen er manglende hovedplanarbeid fra
fylkesmennene og manglende bestillingsgrad fra skogeierne i de kommunene der
planarbeid er blitt oppstartet.
Her er et kart som viser hvilke kommuner i vår geografi som mangler MiS-kartlegging (Rødt)

4. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
Miljøvennlig og økonomisk effektiv tilgang på skogressursen
 DAMVAD-rapporten som ble utgitt 24.febr14 Hvordan avvirke lønnsomt?
beskriver utfordringer for entreprenørene. Effektiv driftsplanlegging med lengre
horisont og infrastruktur er sentrale poenger. Bedre ungskogpleie er også nevnt
for å sikre en mer ensartet skog for hogst.
 Skogsbilvegbygging er helt essensielt for å oppnå en effektiv tilgang til skogen, slik
også SKOG22 spilte inn til regjeringen i januar. Skogeieren bekoster all
infrastruktur for hele verdikjeden i skog. Tall fra Nord-Trøndelag viser at
1 km ny skogsbilveg utløser ca 7000 m3 tømmer, til en
førstehåndsverdi på 2.100.000,-kr (nettoverdi for skogeier ca
1.050.000,-kr.) 1 km ny veg koster ca 700.000,-kr, mens den totale
verdiskapingen av de 7000 m3 som ble tatt ut er på ca 21.000.000,-
kr. Det betyr at veginvesteringer i skog er svært lønnsomt for
samfunnet. Med et tilskudd på 50% fra staten til veg, som i dette
tilfellet blir på 350.000,-kr, vil staten bidra med under 2% av den
totale verdiskapingen på 21 mill kroner. Med dette som bakteppe, bør et
offentlig-privat samarbeid for bedre vegdekning i skogen være gjennomførbart.
 At infrastrukturtiltak under skogsdriften også blir gjennomført, slik ny
tilskuddsordning i Nord-Trøndelag har støttet i 2013 er også driftseffektiviserende.
 Vegnormalene for skogsbilveger må også legge til rette for tyngre og lengre
tømmervogntog.

5. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
Her er et notat fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som beskriver
behovet for skogsbilveger godt.
«Stort behov for skogsveibygging I sluttrapporten fra arbeidsgruppen for «Økt avvirkning i Nord-
Trøndelag» (2012), er behovet for bygging av skogsbilveier framholdt som et av de viktigste tiltakene
for å legge til rette for økt avvirkning. En summering av kommunenes «Hovedplaner for
skogsveibygging» viser at behovet for nybygging og ombygging av skogsveier i Nord-Trøndelag de
nærmeste årene er stort. Totalt dreier dette seg som 640 kilometer med bil- og traktorveier. Rundt
2/3 – deler av disse veiene er bilveier.
Økt tilgjengelighet og mer kostnadseffektiv transport
Byggingen av disse veiene vil gi tilgang til 3,4 millioner kubikkmeter tømmer. En slik utbygging av
skogsveinettet vil bidra til en betydelig effektivisering av tømmertransporten fra skogen og inn til
skogindustrien. Resultatet vil være økt lønnsomheten i hele verdikjeden og bidra til å sikre råstoff-
forsyningen til vår lokale skogindustri.
Stort investeringsløft
For å få bygd disse veiene må det investeres i størrelsesorden 400 millioner kroner. Dette vil måtte
foregå over noen år. Veibyggingen vil kreve statlige tilskuddsmidler på 15 til 20 millioner kroner pr.
år. Et slikt investeringsløft vil i tillegg kreve betydelig innsats i effektiv organisering og god
planlegging.
Betydelig verdiskaping og sysselsetting
Førstehåndsverdien av det tilgjengelige tømmeret som finnes langs disse veiene er på i
størrelsesorden 1 milliard kroner. Dette gir grunnlag for en verdiskaping på omtrent 10 milliarder
kroner. Den samfunnsmessige investeringen i denne veibyggingen utgjør bare rundt 2 % av den
totale verdiskapingen. Veiinvesteringene og uttaket av 3,4 millioner kubikkmeter tømmer vil kunne gi
grunnlag for en sysselsetting i hele verdikjeden på i størrelsesorden 10.000 årsverk.
Faktaboks
- Veibehov de nærmeste årene på 640 km
- Tilgang til 3,4 millioner kubikkmeter tømmer
- Investeringsbehov på 400 millioner kroner
- Statlige tilskudd på 15 til 20 millioner kroner pr år.
- Verdiskaping på 10 milliarder kroner
- Sysselsetting i hele verdikjeden på 10.000 årsverk»

6. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
Fjerning av INON - Inngrepsfrie naturområder i Norge, som
forvaltningsverktøy
 Regjeringserklæringen påpeker at «Regjeringen vil avvikle «inngrepsfrie
naturområder» (INON) som verktøy i arealpolitikken.» Avvikling kan gjennomføres
med disse tiltakene, som er beskrevet her. Bruken av INON i forvaltningen i dag
hindrer enkelte skogsbilveger å motta statsstøtte, i tillegg brukes INON som grunnlag
for argumentasjon mot inngrep i natur innenfor INON-sonene. Ca 70% av Norges
areal er INON-soner. Temakartet ble laget av miljøforvaltningen på 1990-tallet i
Norge, etter inspirasjon fra Canada. Ingen andre land bruker dette temakartet. Terje
Skjeggedal, NIBR, Hovedforfatter for eneste evalueringsrapport av INON 2005 skrev i
avisa Nationen 21.nov09: ”INONs verdimessige tilknytning til en viss type friluftsliv
gjør at rekreative interesser lett får forrang framfor produktive interesser.”….” Det er
et bevisst, ideologisk valg av Direktoratet for Naturforvaltning å la traktorveien telle
som inngrep, men ikke turisthytta.” INON-kartene gir ingen kunnskap om
miljøverdier, og viser heller ikke et bilde over inngrep i norsk natur.
(Gult område-INON med buffersoner)
Hvordan fjerne INON:
1. Slette § 5,2.ledd i NMSK-forskriften.
Forskriften: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-02-04-447
Ǥ 5. Tilskudd til veibygging

7. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av
eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse
av skog- og utmarksressursene.
Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av
«villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra
eksisterende tekniske inngrep.»
2. Miljøverndepartementet innførte INON som en del av det offentlige kartgrunnlaget
for kommunenes arealplanlegging i 2012. Dette må omgjøres. Her ligger
høringsgrunnlaget fra kartverket og ALLSKOGs høringssvar til saken.
http://www.allskog.no/upload/2012/08/09/det_offentlige_kartgrunnlaget_innhold_r
utiner_go_ansvar_120520.pdf og http://www.allskog.no/upload/2012/08/09/horing-
fra-allskog-ba-offentlig-kartgrunnlag-til-md-9.aug12.pdf
3. INON-kartene må sluttes å produseres. Så lenge disse feilaktige kartene blir laget, blir
de også benyttet. Ansvaret ligger i Miljøverndepartementet.
Utjevne forskjeller innen tømmertransport
• Like vilkår for tømmertransport som de landene vi konkurrerer med på
tømmermarkedet er viktig. Det betyr at
• De offentlige veglistene må oppdateres fortløpende for å sikre innføring av
60tonn/24m lengde/4,40m høyde
• Utvikling av kaiterminaler for utskiping av tømmer må prioriteres langs hele kysten
for å utjevne transportkostnadene.
• Det er behov for økt høyde fra max 4,0 meter til 4,40 meter på hengeren på
tømmervogntog. Høydemåling av tømmervogntog i regioner fra Sør-Trlag til Nord-
Norge viser at det ikke er mulig å utnytte de nye rammene opp til 60 tonn uten økt
høydetillatelse. Årsaken til dette er sammensatt, men spesielt er tømmeret i vårt
område samt i høyereliggende områder sørpå lettere enn i resten av landet. Tømmer
har ulik egenvekt i ulike deler av landet.

8. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
Kartet viser tømmertransportkostnader pr m3 til sagbruk i Namsos.
• Innføring av 60 tonn og 24 meter på fylkesveier og kommunale veger må forseres.
Veglistene for 2014 gir ikke tilstrekkelige vilkår for næringsaktørene, selv om
Vegdirektoratet har gitt melding om nye vilkår for tømmertransport til vegeierne.
Samferdselsdepartementets forskriftsendringer i fjor for tømmervogntog skulle nå
vært innført, men som eksempel har 3 av 49 kommuner i Trøndelag gjort denne
oppskrivingsjobben av veglistene. Veglisteproblematikk er en oppgave som
skognæringa fortviler over, og det trengs sterkere innsats fra staten for å sikre at
kommunene gjør dette arbeidet. Her vises det som trengs å bli gjort i listene:

9. ALLSKOG SA T. 81 55 99 80 firmapost@allskog.no Bankgiro: 9365 19 46660
7047 Trondheim F. 73 80 12 01 www.allskog.no Org.nr: 989 140 108
Tiltak for å sikre verdiskaping gjennom videreforedling
• Innenlands videreforedling er målet. Det er det som gir verdiskapingsgevinsten for de
norske skogressursene. Kapitalreising for ny industri og investering i eksisterende
Industri er en utfordring, derfor må statlig risikokapital bidra til å motivere privat
kapital.
• Klare trebruksføringer i arealplaner og TEK20 vil også bidra til økt trebruk og økt
CO2lagring i lengelevende konstruksjoner.
• For å sikre en effektiv økt bruk av tre i byggenæringen trengs klare
trebruksstandarder i bruer, konstruksjoner og høyhus. Samt opplæring av ingeniører
og en fortsettelse av det arbeidet som gjøres opp mot arkitekt- og byggstudenter i
dag.
• Det er i Trøndelag en i dag har en komplett verdikjede i skog i Norge i dag. Dette er et
unikt utgangspunkt for videre satsing, som må utnyttes.
Med vennlig hilsen
Anna Ceselie Brustad Moe for
7500 skogeiere og 70 ansatte i ALLSKOG SA