1. SKOG- BYGG- FIBER – ENERGI
Innspill fra Norges Skogeierforbund N1711323
SKOG22:
Området SKOG
Skogbruket om 30 år
Om 30 år forsyner norsk skogbruk industrien og samfunnet med 15-18 millioner m3 fornybart
trevirke. Dette har gitt et vesentlig bidrag til overgangen til lavutslippssamfunnet. Lønnsomheten vil
være tilfredsstillende og gi grunnlag for gode inntekter for skogeiere og de som jobber i skogen.
Verdikjeden fra frø til tømmer på industritomt er i betydelig grad effektivisert gjennom satsing på FoU
og bedre planlegging og organisering. Trevirke vil samtidig være en knapphetsressurs i en verden
opptatt av å erstatte svart karbon med grønt karbon.
Det er foretatt store investeringer i skogbrukets infrastruktur slik at skogveiene gir effektiv
tømmertransport fram til et offentlig veinett med tilfredsstillende standard. De langsiktige
investeringene i skogkultur er fordoblet i løpet av de siste 30 årene.
Felles utfordringer i skognæringen
Næringens innovative evne vil være avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle
skognæringen som en viktig framtidsnæring i Norge. Det kreves både omstilling til nye produkter og
en revitalisering av eksisterende industri. Samtidig er det avgjørende å redusere kostnadene i alle ledd
i verdikjedene for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet både i skogbruk, treforedlingsindustri og
tremekanisk industri.
Situasjonen er utfordrende. Den nødvendige omstillingen vil være kostbar og tidkrevende. I
mellomtiden må en unngå en aktivitetsnedgang som svekker hele verdikjeden og reduserer skogens
klimabidrag både på kort og lang sikt.
Næringen må selv ta hovedansvaret for dette omstillingsarbeidet. I et høykostland som Norge må
konkurranseutsatt industri være innovativ for å overleve. I tillegg er det avgjørende at de generelle
rammevilkårene for næringslivet er så gode som mulige. Skatte- og avgiftspolitikken vil her stå
sentralt. Bedriftsbeskatningen, eiendomsskatt, formueskatt på arbeidende kapital, avskrivningsregler,
samt ulike avgifter må tilpasses slik at belastningen på konkurranseutsatt industri blir minst mulig. I
tillegg vil en generell offentlig satsing på forenkling, forskning og innovasjon og transportsektoren
være viktig.
De utfordringer skognæringen står overfor og de klimagevinster næringen kan gi, forutsetter at det i
også settes i verk næringsspesifikke tiltak. Situasjonen er på mange måter parallell med situasjonen i
norsk verftsindustri før verftspakken kom. En tilsvarende offentlig satsing bør nå på plass for å gjøre
skognæringen til en strategisk framtidsnæring.
Behovet for tiltak i skogbruket
Norges Skogeierforbund forutsetter at klimaforliket blir fulgt opp gjennom tiltak for å øke
skogkulturinvesteringene. I tillegg til klimagevinstene, er dette viktig for næringen på lang sikt. Sett i
forhold til dagens utfordring, vil vi trekke fram behovet for tiltak på områdene transport, FoU i
skogbruket, skogsveier, skogbeskatning og eiendomsstruktur.
Transport
På dette området har norsk skognæring fortsatt betydelige dårligere rammebetingelser enn våre
viktigste konkurrentland. Følgende tiltak er viktige:
 Flaskehalsene på det offentlige veinettet må elimineres slik at vogntog med 24 meter lengde
og 60 tonn totalvekt kan brukes på en større del av det offentlige veinettet. Det bør etableres

2. - 2 -
en støtteordning for å fjerne flaskehalser på fylkeskommunale og kommunale veier. Veilistene
må kontinuerlig oppdateres slik at veinettets kapasitet til enhver tid kan utnyttes fullt ut.
 Forholdene for godstransport på jernbane bør bedres. Det er behov for investeringer i nye
tømmerterminaler, nye krysningsspor og elektrifisering av enkelte jernbanestrekninger.
 Tilskuddsordningen for investeringer i tømmerkaier bør styrkes.
FoU i skogbruket
Den nødvendige omstillingen krever satsing på forskning og utvikling. Samtidig gjør situasjonen i
næringen det svært utfordrende å finansiere en slik satsing. Det er derfor nødvendig at det opprettes et
særskilt program for forskning og innovasjon i skognæringen. Satsingen bør omfatte hele
utviklingsløpet fra grunnforskning til kommersialisering. Skogbruket forutsettes å bli en del av dette
programmet
Primært bør det øremerkes midler til programmet. Alternativt kan programmet gjennomføres ved å
tilrettelegge eksisterende ordninger slik at de kan møte de utfordringer næringen står overfor. Dette
gjelder ordninger i Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Enova og Transnova. Også
skogbrukets ordninger (Utviklingsfondet, Skogtiltaksfondet og Verdiskapingsfondet) bør gjennomgås.
Skogsveier
Skogbrukets egen infrastruktur er helt avgjørende for skogbrukets lønnsomhet og mulighetene for å
levere det markedet etterspør til en hver tid. Det er viktig med tilfredsstillende veinett som dekker alt
areal som gir grunnlag for å drive et langsiktig lønnsomt skogbruk. Skogsbilveiene må ha en standard
som gjør det mulig å bruke tømmervogntog på 24 meter og 60 tonn. Behovet for nybygging er
spesielt stort i kyststrøk. I de tradisjonelle skogstrøkene er opprustingsbehovet spesielt stort.
Tilskuddordningen for skogsveier er helt avgjørende for å få til et rasjonelt veinett på tvers av
eiendomsgrensene. Støtten til skogsveier bør derfor økes betraktelig.
Skogbeskatningen
For et stort antall skogeiere kommer skogbruksinntekten på toppen av en lønnsinntekt. Dagens
skattesystem fører derfor til at hogst blir mindre økonomisk interessant for mange skogeiere. Dagens
skogbeskatning bør derfor gjennomgås for å klargjøre mulighetene for å gjøre endringer som kan
stimulere til økt hogst. Dette kan for eksempel innebære at skogbruksinntekten blir beskattet som
kapitalinntekt eller at det innføres et eget skogbruksfradrag ved skattlegging av disse inntektene.
Eiendomstuktur
Det er grunn til å peke på at en uansett politiske grep vil måtte forholde seg til at eiendomsstrukturen
ikke vil bli vesentlig endret i løpet av 30 år. Det må også SKOG22 ta som utgangspunkt i sitt arbeid.
Selv om eiendomspolitikken er viktig, er den ikke svar på den utfordringen skogbruket står overfor i
dag.
Det er likevel riktig å gjennomføre tiltak for å stimulere til større og bedre arronderte eiendommer.
Endringer i landbrukslovgivningen har stått sentralt i diskusjonen om eiendomsstruktur. For å
stimulere til økt omsetning av skog og skape bedre arronderte eiendommer, vil det imidlertid ha større
effekt å fjerne gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendommer og å stimulere til økt bruk av
jordskifte.

3. SKOG- BYGG- FIBER – ENERGI
Innspill fra Norges Skogeierforbund N1711323
SKOG22:
Området BYGG
Situasjonen om 30 år
Tre er enda mer dominerende som byggemateriale enn i dag. Tre har etablert seg som byggemateriale i
byene og i høyden. Norsk treindustri har gjennom forskning og innovasjon og gode offentlige
rammebetingelser blitt en lønnsom industri med god konkurransekraft. De kan levere det markedet
etterspør til riktig pris og med riktig kvalitet.
Felles utfordringer i skognæringen
Næringens innovative evne vil være avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle
skognæringen som en viktig framtidsnæring i Norge. Det kreves både omstilling til nye produkter og
en revitalisering av eksisterende industri. Samtidig er det avgjørende å redusere kostnadene i alle ledd
i verdikjedene for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet både i skogbruk, treforedlingsindustri og
tremekanisk industri.
Situasjonen er utfordrende. Den nødvendige omstillingen vil være kostbar og tidkrevende. I
mellomtiden må en unngå en aktivitetsnedgang som svekker hele verdikjeden og reduserer skogens
klimabidrag både på kort og lang sikt.
Næringen må selv ta hovedansvaret for dette omstillingsarbeidet. I et høykostland som Norge må
konkurranseutsatt industri være innovativ for å overleve. I tillegg er det avgjørende at de generelle
rammevilkårene for næringslivet er så gode som mulige. Skatte- og avgiftspolitikken vil her stå
sentralt. Bedriftsbeskatningen, eiendomsskatt, formueskatt på arbeidende kapital, avskrivningsregler,
samt ulike avgifter må tilpasses slik at belastningen på konkurranseutsatt industri blir minst mulig. I
tillegg vil en generell offentlig satsing på forenkling, forskning og innovasjon og transportsektoren
være viktig.
De utfordringer skognæringen står overfor og de klimagevinster næringen kan gi, forutsetter at det i
også settes i verk næringsspesifikke tiltak. Situasjonen er på mange måter parallell med situasjonen i
norsk verftsindustri før verftspakken kom. En tilsvarende offentlig satsing bør nå på plass for å gjøre
skognæringen til en strategisk framtidsnæring.
Behovet for tiltak
Transport
På dette området har norsk skognæring fortsatt betydelige dårligere rammebetingelser enn våre
viktigste konkurrentland. For treindustrien er det avgjørende både å redusere kostnadene ved
inntransport av tømmer og ved uttransport av flis og ferdige produkter. Følgende tiltak er viktige:
 Flaskehalsene på det offentlige veinettet må elimineres slik at tømmervogntog med 24 meter
lengde og 60 tonn totalvekt kan brukes på en større del av det offentlige veinettet. Det bør
etableres en støtteordning for å fjerne flaskehalser på fylkeskommunale og kommunale veier.
Veilistene må kontinuerlig oppdateres slik at veinettets kapasitet til enhver tid kan utnyttes
fullt ut.
 Skogsveinettet må bygges ut og rustes opp for å sikre effektiv transport fra skogen til
industrien.
 Modulvogntogordningen bør gjøres til en permanent ordning, blant annet for å gjøre det mulig
å investere i kjøretøypark, og slik sørge for reduserte transportkostnader. Samtidig bør mest
mulig av veinettet åpnes for slike kjøretøy

4. - 4 -
 Forholdene for godstransport på jernbane bør bedres. Det er behov for investeringer i nye
tømmerterminaler, nye krysningsspor og elektrifisering av enkelte jernbanestrekninger.
Forskning og innovasjon
Den nødvendige omstillingen krever satsing på forskning og utvikling. Samtidig gjør situasjonen i
næringen det svært utfordrende å finansiere en slik satsing. Det er derfor nødvendig at det opprettes et
særskilt program for forskning og innovasjon i skognæringen. Satsingen bør omfatte hele
utviklingsløpet fra grunnforskning til kommersialisering. Trebruk og utvikling av treindustrien
forutsettes å bli en del av dette programmet
Primært bør det øremerkes midler til programmet. Alternativt kan programmet gjennomføres ved å
tilrettelegge eksisterende ordninger slik at de kan møte de utfordringer næringen står overfor. Dette
gjelder ordninger i Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Enova og Transnova.
Bruk av tre
Følgende tiltak vil stimulere til økt bruk av tre:
 Det settes krav til alle byggeprosjekters CO2-avtykk, basert på materialenes totale livsløp
inklusiv gjenvinning til energi, slik at det oppnås årlig reduksjon av det samlede nasjonale
CO2-fotavtrykket fra byggeprosjekter.
 Økt bruk av fornybare materialer som klimatiltak i all byggevirksomhet sikres gjennom plan-
og bygningsloven og tekniske forskrifter
Kapital
Målet må være at industrien på sikt blir attraktiv for privat kapital. Det er imidlertid nå en utfordring å
skaffe den kapital som er nødvendig for å kunne gjennomføre den nødvendige omstillingen av
treforedlingsindustrien. Vi vil foreslå følgende tiltak for å bedre kapitaltilgangen:
 Det etableres et nytt dedikert statlig eierskapsinstrument (i tillegg til Investinor) som sammen
med privat kapital kan sikre et stabilt og langsiktig eierskap i industrien. Et slikt nytt
eierskapsinstrument bør også kunne eie og foreta strategiske oppkjøp i modne og etablerte
norske selskaper, med en annen tidsavgrensning enn det som gjelder for Investinor
 Samvirkeloven endres for å bedre muligheten for kapitalreising gjennom skogeiersamvirket.
 Det etableres en ordning som stimulerer til omplassering av skogkapital til egenkapital i
industrien. Dette kan skje gjennom skogfondsordningen.

5. SKOG- BYGG- FIBER – ENERGI
Innspill fra Norges Skogeierforbund N1711323
SKOG22:
Området FIBER
Norsk treforedling om 30 år
Norsk treforedlingsindustri er omstilt, lønnsom, attraktiv i kapitalmarkedet og står for store
eksportinntekter. Den har realisert de mulighetene som ligger i at «alt som kan produseres av olje, kan
også produseres av trevirke». Produksjonen av papir- og masseprodukter har fått en markant
forbedring av lønnsomheten gjennom effektivisering av produksjonsprosessene og produksjon av nye
sideprodukter. Samtidig er det etablert nye integrerte bioraffineriprosesser. Produksjonen er i stor grad
organisert som industriklynger der hele tømmerstokken utnyttes.
Felles utfordringer i skognæringen
Næringens innovative evne vil være avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle
skognæringen som en viktig framtidsnæring i Norge. Det kreves både omstilling til nye produkter og
en revitalisering av eksisterende industri. Samtidig er det avgjørende å redusere kostnadene i alle ledd
i verdikjedene for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet både i skogbruk, treforedlingsindustri og
tremekanisk industri.
Situasjonen er utfordrende. Den nødvendige omstillingen vil være kostbar og tidkrevende. I
mellomtiden må en unngå en aktivitetsnedgang som svekker hele verdikjeden og reduserer skogens
klimabidrag både på kort og lang sikt.
Næringen må selv ta hovedansvaret for dette omstillingsarbeidet. I et høykostland som Norge må
konkurranseutsatt industri være innovativ for å overleve. I tillegg er det avgjørende at de generelle
rammevilkårene for næringslivet er så gode som mulige. Skatte- og avgiftspolitikken vil her stå
sentralt. Bedriftsbeskatningen, eiendomsskatt, formueskatt på arbeidende kapital, avskrivningsregler,
samt ulike avgifter må tilpasses slik at belastningen på konkurranseutsatt industri blir minst mulig. I
tillegg vil en generell offentlig satsing på forenkling, forskning og innovasjon og transportsektoren
være viktig.
De utfordringer skognæringen står overfor og de klimagevinster næringen kan gi, forutsetter at det i
også settes i verk næringsspesifikke tiltak. Situasjonen er på mange måter parallell med situasjonen i
norsk verftsindustri før verftspakken kom. En tilsvarende offentlig satsing bør nå på plass for å gjøre
skognæringen til en strategisk framtidsnæring.
Behovet for tiltak i treforedlingsindustrien
Forskning og innovasjon
Den nødvendige omstillingen av skognæringen krever satsing på forskning og utvikling. Samtidig gjør
situasjonen i næringen det svært utfordrende å finansiere en slik satsing. Det er derfor nødvendig at det
opprettes et særskilt program for forskning og innovasjon i skognæringen. Satsingen bør omfatte hele
utviklingsløpet fra grunnforskning til kommersialisering. Tiltak for utvikling og omstilling av
treforedlingsindustrien forutsettes å bli en viktig del av dette programmet.
Primært bør det øremerkes midler til programmet. Alternativt kan programmet gjennomføres ved å
tilrettelegge eksisterende ordninger slik at de kan møte de utfordringer næringen står overfor. Dette
gjelder ordninger i Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Enova og Transnova. For
treforedlingsindustrien vil det være av avgjørende betydning at det settes av betydelige midler til pilot-
og demonstrasjonsanlegg.

6. - 6 -
Etablering av markeder
Hvis verden tar klimautfordringen på alvor, vil det over tid bli dyrere å bruke fossile ressurser
(kvotepriser og CO2-avgifter). Dette bør generelt gi økte muligheter for biobaserte produkter fra
treforedlingsindustrien.
Biodrivstoff er et mulig produkt for treforedlingsindustrien. Dette markedet er myndighetsstyrt, noe
som gir store muligheter for å etablere markeder som gir grunnlag for lønnsom produksjon av
biodrivstoff. Vi vil trekke fram følgende:
 Kravet om innblanding av biodrivstoff i vegtrafikken bør økes fra 3,5 % til 5 % så snart som
mulig. Omsetningspåbudet bør trappes opp til 10 % innen 2020.
 For å stimulere til bruk av andre generasjons biodrivstoff bør det snarest mulig gis fullt
avgiftsfritak for slikt biodrivstoff (differensierte avgifter for første og andre generasjons
biodrivstoff)
 For å skape et marked for biodrivstoff i flytrafikken bør en sette et krav om innblanding av
andre generasjons biodrivstoff i innenlands luftfart. Et alternativ er å differensiere
landingsavgiftene ved norske flyplasser slik at det blir lønnsomt å bruke slikt biodrivstoff.
Kapital
Målet må være at industrien på sikt blir attraktiv for privat kapital. Det er imidlertid nå en utfordring å
skaffe den kapital som er nødvendig for å kunne gjennomføre den nødvendige omstillingen av
treforedlingsindustrien. Vi vil foreslå følgende tiltak for å bedre kapitaltilgangen:
 Det etableres et nytt dedikert statlig eierskapsinstrument (i tillegg til Investinor) som sammen
med privat kapital kan sikre et stabilt og langsiktig eierskap i industrien. Et slikt nytt
eierskapsinstrument bør også kunne eie og foreta strategiske oppkjøp i modne og etablerte
norske selskaper, med en annen tidsavgrensning enn det som gjelder for Investinor
 Samvirkeloven endres for å bedre muligheten for kapitalreising gjennom skogeiersamvirket.
 Det etableres en ordning som stimulerer til omplassering av skogkapital til egenkapital i
industrien. Dette kan skje gjennom skogfondsordningen.
Transport
På dette området har norsk skognæring fortsatt betydelige dårligere rammebetingelser enn våre
viktigste konkurrentland. For treforedlingsindustrien er det avgjørende både å redusere kostnadene ved
inntransport av tømmer og flis og ved uttransport av ferdige produkter. Følgende tiltak er viktige:
 Flaskehalsene på det offentlige veinettet må elimineres slik at tømmervogntog med 24 meter
lengde og 60 tonn totalvekt kan brukes på en større del av det offentlige veinettet. Det bør
etableres en støtteordning for å fjerne flaskehalser på fylkeskommunale og kommunale veier.
Veilistene må kontinuerlig oppdateres slik at veinettets kapasitet til enhver tid kan utnyttes
fullt ut.
 Skogsveinettet må bygges ut og rustes opp for å sikre effektiv transport fra skogen til
industrien.
 Modulvogntogordningen bør gjøres til en permanent ordning, blant annet for å gjøre det mulig
å investere i kjøretøypark, og slik sørge for reduserte transportkostnader. Samtidig bør mest
mulig av veinettet åpnes for slike kjøretøy
 Forholdene for godstransport på jernbane bør bedres. Det er behov for investeringer i nye
tømmerterminaler, nye krysningsspor og elektrifisering av enkelte jernbanestrekninger.

7. SKOG- BYGG- FIBER – ENERGI
Innspill fra Norges Skogeierforbund N1711323
SKOG22
Området ENERGI
Energi fra skogen om 30 år
Målet fra 2008 om 14 TWh ny bioenergi er nådd. Bruken av bioenergi fra skogen bidrar i vesentlig
grad til at Norge er en betydelig netto eksportør av grønn kraft til Europa. I luftfarten brukes det 50 %
fjerde generasjons biodrivstoff. Biodrivstoff er dominerende som drivstoff i kjøretøyer og skip som er
avhengig av å bruke bensin/diesel. Norge er en storprodusent av fjerde generasjons biodrivstoff basert
på trevirke. Produksjon av varme og biodrivstoff gir et vesentlig bidrag til lønnsomheten i alle ledd av
verdikjeden skog.
Felles utfordringer i skognæringen
Næringens innovative evne vil være avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle
skognæringen som en viktig framtidsnæring i Norge. Det kreves både omstilling til nye produkter og
en revitalisering av eksisterende industri. Samtidig er det avgjørende å redusere kostnadene i alle ledd
i verdikjedene for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet både i skogbruk, treforedlingsindustri og
tremekanisk industri.
Situasjonen er utfordrende. Den nødvendige omstillingen vil være kostbar og tidkrevende. I
mellomtiden må en unngå en aktivitetsnedgang som svekker hele verdikjeden og reduserer skogens
klimabidrag både på kort og lang sikt.
Næringen må selv ta hovedansvaret for dette omstillingsarbeidet. I et høykostland som Norge må
konkurranseutsatt industri være innovativ for å overleve. I tillegg er det avgjørende at de generelle
rammevilkårene for næringslivet er så gode som mulige. Skatte- og avgiftspolitikken vil her stå
sentralt. Bedriftsbeskatningen, eiendomsskatt, formueskatt på arbeidende kapital, avskrivningsregler,
samt ulike avgifter må tilpasses slik at belastningen på konkurranseutsatt industri blir minst mulig. I
tillegg vil en generell offentlig satsing på forenkling, forskning og innovasjon og transportsektoren
være viktig.
De utfordringer skognæringen står overfor og de klimagevinster næringen kan gi, forutsetter at det i
også settes i verk næringsspesifikke tiltak. Situasjonen er på mange måter parallell med situasjonen i
norsk verftsindustri før verftspakken kom. En tilsvarende offentlig satsing bør nå på plass for å gjøre
skognæringen til en strategisk framtidsnæring.
Behovet for tiltak for å utvikle næringen
Etablering av markeder
Energimarkedene er sterkt myndighetsstyrt. Dette gir store muligheter for å etablere markeder som gir
grunnlag for lønnsom produksjon av biovarme og biodrivstoff. Vi vil trekke fram følgende
 Kravet om innblanding av biodrivstoff i vegtrafikken bør økes fra 3,5 % til 5 % så snart som
mulig. Omsetningspåbudet bør trappes opp til 10 % innen 2020.
 For å stimulere til bruk av andre generasjons biodrivstoff bør det snarest mulig gis fullt
avgiftsfritak for slikt biodrivstoff (differensierte avgifter for første og andre generasjons
biodrivstoff)
 For å skape et marked for biodrivstoff i flytrafikken bør en sette et krav om innblanding av
andre generasjons biodrivstoff i innenlands luftfart. Et alternativ er å differensiere
landingsavgiftene ved norske flyplasser slik at det blir lønnsomt å bruke slikt biodrivstoff.

8. - 8 -
 Det bør etableres en feed-in-ordning for bioenergi som sikrer tilsvarende støttenivå til
produksjon av fornybar varme som grønne sertifikater gjør for kraft.
Forskning og innovasjon
Den nødvendige omstillingen i skognæringen krever satsing på forskning og utvikling. Samtidig gjør
situasjonen i næringen det svært utfordrende å finansiere en slik satsing. Det er derfor nødvendig at
staten oppretter et særskilt program for forskning og innovasjon i skognæringen. Satsingen bør omfatte
hele utviklingsløpet fra grunnforskning til kommersialisering. Energiproduksjon basert på trevirke
forutsettes å bli en del av dette programmet
Primært bør det øremerkes midler til programmet. Alternativt kan programmet gjennomføres ved
tilrettelegging av eksisterende ordninger slik at de kan møte de utfordringer skognæringen står overfor.
Dette gjelder ordninger i Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Enova og Transnova.