1. Postadresse:
Fylkeshuset
6404 Molde
Telefon:
71 25 84 43
Telefax:
71 25 85 10
E-post/web:
postmottak@fmmr.no
www.fylkesmannen.no/mr
Org.nr:
974 764 067
Fylkesmannen i Møre og Romsdalatab
Vår dato Vår ref.
15.09.2014 2014/5655/KATO/
Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref.
seniorrådgivar Kåre Kristen Totlund, 71 25 81 27
SKOG22 v/Innovasjon Norge
VEDLEGG 4. Innspill til SKOG22- SKOG
Transport:
- Administrativ oppskriving av veilistene har vært problematisk i noen kommuner.
Årsakene er nok delt, men det virker å være noe ulik praksis mellom kommunene. En
oppskriving av en vei krever fagkompetanse, og noen kommuner burde hatt hjelp til
vurdering/klassifisering. Noen kommuner har lite tradisjoner for skogbruk. Disse bør
informeres om den verdiskapingen som foregår og få forståelse av skogbruk som en
hvilken som helst annen næring i kommunen.
- Sjøtransport er viktig i Møre og Romsdal. Avstanden til kai er avgjørende for inntjening
og verdiskaping lokalt. Vi ser derfor behov for flere (tømmer)kaier rundt om i fylket.
Dette er en offentlig interesse som er viktig for flere formål, lokalt som sentralt.
Planlegging:
- Innsamling av miljøinformasjon (MIS-registrering, naturtypekartlegging, viltkart, artskart
osv.) gjøres i dag ved flere metoder og av flere instanser. Dette er uoversiktlig og
kostnadskrevende. Det meste er finansiert av offentlige midler. Innsamling av
miljøinformasjon bør samordnes og finansieres av staten. Skognæringen må få komme i
inngrep med hvor, når og hvilke hensyn som de bør ta ved praktisk skogbruk.
- Skognæringen har i hovedsak interesse av miljøinformasjon i område som er drivverdige
for et økonomisk skogbruk. I dag blir det ofte gjort registreringer i areal som ikke er
økonomisk drivverdig.
- Gruppa er lite offensiv i forhold til strategisk og langsiktig planlegging i
skogbruket(skogbruksplanlegging). Dette er svært viktig for gjennomføring av ulike tiltak
i skogen, samt for å få en oversikt over ressursgrunnlaget. I vårt fylke er det flere
kommuner som mangler oversikt og en del planer er gamle. Skogbruksplanlegging er i
stadig utvikling og nye metoder blir aktualisert. Bl.a. vil satellittovervåking bli mer og
mer aktuelt. Dette vil kunne gi jevnlig oppdatert informasjon. Det er viktig at staten
satser på videre forskning og utvikling av dette, og opprettholder og utvikler et
forskningsmiljø rundt temaet. Det er pr. i dag et lite og sårbart kompetansemiljø.

2. side 2 av 3
Eiendomsstruktur
- Eiendomsstrukturen i vårt område er utfordrende i forhold til aktivitet, økonomi og engasjement. Men i vårt fylke er neppe lovverket avgjørende for hvorvidt eiendommer blir omsatt eller ikke. Bedre skogoversikt og planleggingsverktøy ville nok bidratt til økt aktivitet og forenklet samarbeid. Skogkoordinatorer som er «nøytrale» har god effekt og utløser stor aktivitet (Bygdeforsknings rapport R-04/14).
Skogbeskatning
- I Møre og Romsdal betyr inntekta fra skogen lite for den enkelte. De åra det er avvirkning kan det bli inntekt som blir marginalbeskattet. Mange av skogeierne er ikke registrert i merverdiavgiftregisteret og leverer ikke næringsoppgave. Disse får dermed ikke utnyttet skattefordelen ved bruk av skogfond.
Langsiktig ressursforvaltning:
- Skogbruk har flere langsiktige elementer i seg. Frø- og planteforedling er viktig for å gi planter av god kvalitet med god vekst. Det er viktig at skogfrøverket (og forskningsmiljø) gis mulighet til å videreføre og utvikle dette arbeidet. Dette har betydning for kommende inntekter, og evt. økt vekst vil kunne øke skogens bidrag til opptak av CO2 jfr. rapport om planting av skog som klimatiltak. Gjødsling av skog vil nok være mer kontroversielt enn en «bedre» plante.
- Skog er en nasjonal ressurs. Staten bør sikre rammevilkår til forskning og utvikling innen frø- og planteforedling siden det er en langsiktig og nasjonal ressurs.
Offentlig forvaltning og veiledning
- Vår erfaring med manglende skogbruksfaglig kompetanse i kommunene er at det fører til et tap for skogbruket generelt. Skogeierne får ikke gjennomført aktuelle tiltak(eks. veibygging, skogkultur) og de får heller ikke de tilskudd de har rettmessig krav på. Det er heller ingen overordna instans som bidrar til samarbeidstiltak, og ingen har oversikt over skogressursene for et større område. Næringsorganisasjonene og tømmerkjøperne har fokus på å kjøpe tømmer. De har alt for få ressurser til å drive skogbruk fra frø til virkesterminal. Vi ser det som viktig at det er kompetanse lokalt som følger opp aktiviteten i skogbruket. Uavhengige skogkoordinatorer har vist seg å være svært aktivitetsskapende og nyttig. Skogeierne blir mer perifer i forhold til egne ressurser, og derfor blir et lokalt rådgivende apparat viktig. Kommunen har og en viktig kontrollfunksjon (resultatkontroll, ferdiggodkjenning av veier). Skogbruk har som annen næring – behov for støtte, veiledning og pådriverkraft lokalt.
- Skoggruppa anbefaler at skogaktørene kan sende inn fellessøknader for flere skogeiere i samband med søknad om statstilskudd. De fleste tilskudd til skogeier går via den enkeltes skogfondskonto og er en del av skattegrunnlaget. Det kan derfor ikke utbetales direkte til «skogaktører». Mange skogeiere er heller ikke medlem i noe skogeierandelslag.

3. side 3 av 3
- Skoggruppa anbefaler at all tilskuddsforvaltning flyttes fra kommunene til regionalt nivå. Kommende kommunereform vil endre tilgang på ressurser og kompetanse i kommunene. Det er lite hensiktsmessig å gjøre endringer på denne ordningen nå.
Med helsing
Marianne Halse (e.f.)
fagkoordinator Kåre Kristen Totlund
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.