1. Energi
ZERO har valgt å avgi kommentarer ut i fra arbeidsgruppen sin rapport, og ikke gått i detalj på alle områder. Kommentarene vil ikke være utfyllende for hvordan ZERO ser på hele arbeidet, men er ment som momenter som kan være nyttige for videre prosess eller vil korrigere.
ZERO mener rapporten har mange bra tiltak knyttet til utfasing av fossil energi og introduksjon av bioenergi på enkelte steder. ZERO mener bransjen selv burde kunne gå foran og sette seg som ambisjon om å bli den første fossilfrie verdikjeden. Dette innebærer utfasing av fossilt drivstoff tilknyttet hogst og i transport av tømmer, og fossil energibruk i skogindustrien. Dette burde vært et selvsagt mål, gitt de ambisjoner og virkemidler som rapporten peker på.
Tiltak for å erstatte fossil energi i industrien
ZERO har diskutert temaet med Elkem og følgende felles innspill:
Det bør skilles tydeligere mellom energiutslipp og prosessutslipp. Forslag om ny overskrift: Tiltak for å erstatte fossile råmaterialer og energibærere i industrien.
Elkems sine utslipp er knyttet opp til prosesser, og benytter ikke fossile energibærere.
Miljødirektoratets tall for mulig utslippsreduksjoner ved bruk av biokarbon er gamle tall fra Klimakur. Miljødir har dette året jobbet mye med å endre tallene til hva som er korrekt og vil komme med en oppdatering denne høsten, - før SKOG22 er ferdig med sitt arbeid. Vi anbefaler at man kontakter Miljødir for å få et nytt og oppdatert tall.
ZERO opplever industrien som interessert i å finne løsninger og muligheter for å finne nye løsninger, men ser det som viktig at man skaffer seg et best mulig tallgrunnlag. Det er også viktig å understreke at ulike prosesser stiller ulike krav til reduksjonsmiddelet som benyttes. Dette gjelder også når man benytter fossilt kull. Det kullet som benyttes i kullkraftverk for energiproduksjon er ikke det samme kullet som benyttes i industrielle prosesser.
Biodrivstoff
ZERO mener rapporten har et for snevert fokus på bruk av biodrivstoff. Omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk er i dag 3,5 %. I Norge ble det i 2013 brukt 1,3 mrd liter bensin og 2,8 mrd liter avgiftspliktig autodiesel. Dersom omsetningspåbudet – og nivået på dette, skal ensidig knyttes til produksjon basert på norsk råstoff er det helt urealistisk å se for seg at dette blir oppfylt. Allerede dagens nivå på 3,5 % overstiger det antatt produksjonsvolumet for eventuelle anlegg på Tofte og Follum. Slik ZERO har forstått aktørene som arbeider med anlegg så er det ikke interessant å investere dersom hele markedet har et politisk bestemt maksimumsnivå. ZERO regner det også som usannsynlig at man vil få anledning gjennom EØS-avtalen til å knytte et omsetningspåbud til at råstoff og produksjon skal ha en bestemt nasjonalitet.
ZERO vil også vise spesielt til utviklingen som skjer knyttet til biodrivstoff i luftfart. Her eksisterer ingen andre fornybare alternativer enn biodrivstoff. Dagens hindring er at biodrivstoff er betydelig dyrere enn fossilt drivstoff. Avinor gjennomfører for tiden en utredning om differensiering av landingsavgiftene. Siden produksjon av biodrivstoff ved svært mange teknologier gir en output av
2. 2
både bio jet-fuel og biodiesel for veibruk, vil det være viktig med fokus på begge markeder for å realisere norske produksjonsanlegg.
Oppvarming
Utfasing av fossil energiproduksjon og innfasing av mer fornybar energi gjør at energisystemet som helhet vil endre seg framover. ZERO mener derfor man bør se på biomasses rolle i forhold til at produksjonen av fornybar elektrisitet i Norge og Norden vil øke. Det vil også innslaget av variabel kraft. Norsk energipolitikk på 2000-tallet fokuserte mye på at effektiv energibruk også betyr at man ikke skal bruke høyere energikvalitet enn nødvendig. Det førte til en konklusjon om at bruk av strøm til oppvarming bør begrenses, og pekte på biomasse som en sentral kilde til nullutslippsoppvarming. ZERO mener dette er utdatert, og ser på både elektrisitet (både gjennom fjernvarmenett og brukt i hvert enkelt hus) og bioenergi som viktige for å fase ut den fossile oppvarmingen.
ZERO mener biomasse på lang sikt vil vise seg å være mer verdifull enn det et enkelt regnestykke for brennverdi viser. Biomasse er en helt sentral nullutslippsløsning for lufttransport, tungtransport, kjemisk industri og materialer, og på grunn av at tilgangen ikke er ubegrenset er det neppe en bærekraftig løsning at all oppvarming skjer basert på biomasse. Vi vil imidlertid understreke at dette ikke betyr at all oppvarming skal eller bør gjøres med elektrisitet. Utfasing av fossil energi vil kreve et mangfold av løsninger, hvor også biomasse inngår.
Vi ser i dag en sterk vekst i volum og et stort fall i kostnader innen sol og vindkraft. Disse energikildene har variabel produksjon, og vi ser allerede i dag at elektriske varmtvannstanker trekkes fram som eksempel på en nyttig, fleksibel last som gjør det mulig å utnytte variable energikilder enda bedre. I praksis betyr dette i Norge i dag - med god tilgang på elektrisitet - at det er et godt og klimavennlig alternativ med strøm til oppvarming (både i fjernvarme og brukt til varmepumper). Dette understreker også behovet og nytten av prosjekter som FlexElTerm.
Det er ingen grunn til å varme opp bygg med fossil olje. De fossile oljefyrene representerer en vesentlig andel av flere lokale og regionale klimagassregnskap. Dette er unødvendige utslipp, det finnes et mangfold av gode fornybare oppvarmingskilder, som verken gir CO2-utslipp eller lokal luftforurensning. ZERO frykter at man ikke vil nå målet om utfasing av fossil oppvarming innen 2020, og mener det trengs økt fokus og sterkere tiltak. Det finnes også gode og fornybare alternativer til fossil spisslast, og dette bør også adresseres.
Tiltak for utfasing av fossil oppvarming: utfasingsprogrammer for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale fossile oljefyrer. Dette arbeidet kan man ikke vente med til 2017 om man vil nå målet.
ZERO har med interesse sett på arbeidet med å fase ut fossile oljefyrer i Sverige, og ser at en stor del av jobben er gjort gjennom en stadig økning i avgiftsnivået på fossil fyringsolje. ZERO foreslår at avgiftstrykket (dvs mineralolje og CO2 avgift) settes opp til svensk nivå. I dag er den samlede avgiften i Norge på 2,52 kr/L, mens den samme avgiften i Sverige er på 4,87 kr/L. Mao må den samlede avgiften settes opp med omkring 2,00 kr/L.
Overgangen fra fossil til fornybar oppvarming må ikke reverseres av at fossil gass tas i bruk til oppvarming. Fossilgass til oppvarmingsformål (brukt direkte eller via fjernvarme) må derfor ilegges en CO2-avgift. Avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå som for fossil
3. 3
fyringsolje. ZERO foreslår at det i første omgang innføres grunnavgift på gass til oppvarming (1,55 NOK/SM3), og at avgiftstrykket deretter økes til samme nivå som foreslått for fossil fyringsolje.
Nå-situasjonen (om biodrivstoff)
ZERO deler ikke rapportens beskrivelse av dagens tilgjengelige biodrivstoff som kommersielt modent. I de aller fleste markeder krever biodrivstoff virkemidler for å bli tatt i bruk. Det er også situasjonen i Norge i dag. Å gå over til biodrivstoff – uavhengig av produksjonsmetode, er i de aller fleste tilfeller et dyrere alternativ eller innebærer usikkerhet om teknologisk kompabilitet og garantiutløp.