1. Fra: Møre og Romsdal skognæringsforum v/leder Terje Kolstad, terje.kolstad@vanylven.kommune.no
Felles for Skog, Bygg, Fiber og Energi – Innspill til SKOG22
Visjoner Visjon
 Legge til rette for ei avvirkning på 350.000 m3
i 2025 i Møre og Romsdal (ca ei dobling av
dagens aktivitet). Prognosene for gran viser at avvirkningen bør være enda større, potensiale
for ca 600.000 m3
fra år 2020.
 Videreutvikle eksisterende industri
 Ny foredlingsindustri (Cluster)
 Økt forbruk av treprodukter
Felles
utfordringer og
FoU-behov på
tvers av
sektorene
Store skogressurser kan høstes de nærmeste ti-årene på grunn av den storstilte skogreisinga
gjennomført etter krigen. Tilgjengeligheten er imidlertid for dårlig og både skogsveinett, tømmerkaier
og flaskehalser på offentlig veinett må utbygges parallelt med behovene.
Drift av bratt terreng, ca ¼ av det produktive skogarealet har Skog og Landskap definert som
taubaneareal. Avgjørende at FOU arbeid drives for videre utvikling og effektivisering.
Furua foredles i fylket, mens sagtømmeret av grana i hovedsak eksporteres til Tyskland. Massevirke av
gran går i hovedsak til Norske skog. Har mye trebearbeidende industri (element, vinduer, innredning,
trapper, møbelprodusenter etc), men disse importerer trelast.
Hovedutfordringene knyttet til økt verdiskaping er blant annet tunge strukturer, dvs. flere gjensidig
avhengige verdikjeder med mange aktører, spesiell langsiktighet på grunn av skogens biologiske
rammebetingelser, og behov for at nasjonal politikk innrettes mot kystens ulike spesielle utfordringer.
I dag drives det en form for høsting i store deler av regionen med at det ikke investeres tilstrekkelig i å
få opp ny skog.
Prioriterte
temaer innenfor
sektoren
 Økt verdiskaping. Virkesressursene gir grunnlag for trebasert omsetning på 40 – 45 mrd. pr. år i
kystskogbruket.
- Ny industri. Eksportere ferdige produkter/trelast i stedet for råvare
 Klimabudskap. Klimaskoger i kystfylkene gir et CO2-bindingspotensiale på 8-10 mill. tonn/år i
80 år. I tillegg kommer sekundærbindingen.
 Utvikling av eksisterende og nye produkter, eks. massivtre, biodiesel, prefabrikkering,
effektivisering av byggebransjen for å øke konkurranseevnen til treprodukter, firskefôr
Sentrale faglige
temaer innenfor
sektoren
Videreforedling av tømmeret i egen region er av stor samfunnsøkonomisk betydning. Stabile
rammebetingelser er en forutsetning. Behov for:
- Dokumentere kvaliteter og bruksområder for kulturskogen. Virkesressursene må undersøkes for å
finne de kvaliteter som etterspørres lokalt.
- Videreutvikle eksisterende og ny skogsindustri. Skape strukturer og langsiktig lønnsomhet.
- Etablere biocluster som kan foredle alle kvaliteter
- Utvikle samarbeidet med andre sektorer og finne nye bruksområder for trevirke.
Nettverksbygging. Vi har tro på at vi oppnår mer ved at aktørene i skogbruket og skogindustrien
samarbeider. Det gir økt kompetanse og etablering av nettverk og et nært samspill mellom næringa og
myndighetene er avgjørende forutsetninger for at næringas potensial skal kunne hentes ut.
Industrielle
rammebetingels
er
Eksisterende skogindustri må videreutvikles, samtidig som det skapes strukturer for å øke
verdiskapingen på lang sikt gjennom økt innovasjon og nyetablering av bedrifter. Videreforedling av
tømmeret i egen region er av stor samfunnsøkonomisk betydning. For nyinvesteringer og utvikling
kreves tilgang på tilgjengelig kapital.
Økonomiske
virkemidler
Ei næring med 100-års perspektiv må ha betydelig politisk oppmerksomhet. De langsiktige
investeringene til infrastruktur (nybygging av skogsveger, kaiutbygging og utbedring av flaskehalser på
offentlig vegnett) og oppbygging av framtidig kvalitetsskog (planting, stell av skogen og
planteproduksjon) må prioriteres og være forutsigbar.
Mangel på investeringsvirkemidler for å dekke egenkapitalkrav fra det offentlige, fond og
forskningsutlysninger m.m. er en utfordring, ikke minst ved ny industri.

2. Fra: Møre og Romsdal skognæringsforum v/leder Terje Kolstad, terje.kolstad@vanylven.kommune.no
Juridiske
virkemidler
Forskriftsendring mot hogst av ung skog. Jfr. også punktet under framtidig kvalitetsskog. Lovverket for
omdisponering av skog bør gjennomgås.
Endinger i lovverket som hindrer eiendomsoverbyggende samarbeid over tid: Servituttlovens §12 om
bruksretter i skog, konsesjonslovens bestemmelser om stiftelse og overdragelse av leierett og annen
bruksrett (§3), jordlovens bestemmelser om deling (§12) og ulike lover relevant for skogfond og
forskrift om skogfond (skoglovens §14 og §15, skogfondsforskriftens §§5-9, skattelovens §8-2).
Innovasjon og
forskning
Markedsforståelse og produktutvikling, Verdikjedeforståelse og skogpolitikk, samt Skogproduksjon og
skogpolitikk.
Næringa, virkemiddelapparatet og forskningsmiljøene må ha kontinuerlig kontakt og dialog å bli bedre
bestillere og brukere av FoU. I tillegg er det behov for å arbeide med:
Analyse- og strategiprosesser: Videreutvikle det strategiske fundamentet for klyngesamarbeidet. Flere
bedrifter i de delene av verdikjeden som er dårligst representert bør involveres. Markedsanalyser og
kartlegging av FoU-behov for klyngen.
Innovasjonsprosjekter: Råstoffets muligheter og markedets behov (virkesanalyser),
verdikjedeaktørenes ønsker og behov, felles oppfatning av kvalitetskriteriene, bedre kunnskapen om
hvordan råstoffet bør behandles, og FoU på virkeskvalitet og opprinnelse/proveniens.
Internasjonalisering: Bedre kontakten med internasjonale kunder og markeder for å gi bedriftene
impulser og fange opp endringer i etterspørsel fra eksportmarkedene.
Logistikk: Satsing på kaiutbygging og sjøtransport, mindre handling og færre omlastinger, bygging av
skogsbilveier.
Transport Infrastruktur inkl. nybygging av skogsveier, utbedring av flaskehalser på offentlige veinett og
etablering av tømmerkaier. Transportkostnader for skogsvirke i kystskogfylkene må reduseres for å
gjøre skogressursene tilgjengelige. Dagens infrastruktur langs kysten, både den offentlige og i skogen
vil ikke kunne håndtere de stadig økende skogressursene fra skogreisings- og kulturskogen. I
kystfylkene er ressursgrunnlaget og terrenget slik at avvirkningsmulighetene hemmes av svakt utbygd
skogsveinett, flaskehalser på offentlig veinett og manglende/dårlige kaier. Kostnadene ved utkjøring av
tømmer er sterkt påvirket av om det eksisterer skogsbilvei eller ikke. Dårlig arealtilgjengelighet skyldes
både vanskelig terreng og manglende infrastruktur. Flere taubaner og bedre tilgang til havner vil i
tillegg påvirke avvirkningsmulighetene positivt.
Sjøtransport reduserer kostnadene ved transport av store tømmermengder. Tømmertransporten vil få
bedre vilkår ved at flaskehalser fjernes på det offentlige vegnettet. En infrastruktursatsing vil i tillegg til
næringas behov ha stor betydning for mange samfunnssektorer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Et
infrastrukturprogram for kystskogfylkene er under arbeid og vil beskrive de mest rasjonelle og
samfunnsmessig beste utbyggingsprogram de neste 25 år der både skogsbilveier, tømmerkaier og
offentlige veger vil bli koplet.
Struktur og
organisering
Næringa har i løpet av de siste tiårene vært ledende på effektivisering, dette har også medført en kraftig
reduksjon i antall sysselsatte. Strukturendringer i offentlig skogforvaltning har medført at
veiledningtjenesten er mer enn halvert, både i kommunene og hos fylkesmennene. Dette har vist seg å
bli svært utfordrende totalt for næringa, primært for skogeieren, men også for industrien som etterhvert
opplever usikker råstofftilgang. Det er behov for en nasjonal evaluering av den offentlige
veiledningstjenesten.
Klima og miljø Klimaskog. I kystskogregionen finnes meget store karbonbindingspotensialer på gjengroingsarealene i
kystlandskapet. Tilplanting av «klimaskoger» på halvparten av gjengroingsarealene ville kunne binde
karbon i tillegg til binding på de ordinære skogarealene. Klimaskog er skoger med intensiv
skogproduksjon med hovedformål å binde mest mulig karbon og vil gi trevirke til bygningsmaterialer
etterhvert. Ca halvparten av det produktive skogarealet i Møre og Romsdal er lauvskog, mens grana
dekker bare 18 % av det totale skogarealet. Størst potensiale for treslagsskifte, ikke skogreising på nye
areal. Utfylling av eksisterende plantinger, bedre arrondering etc.
Kompetanse/
rekruttering
Tilpasse informasjon, kompetanseoppbygging og omdømme arbeid for i større grad å ta i bruk
potensiale med økt verdiskaping og CO2-binging. Kommunikasjon i hele verdikjeden og med andre
sektorer må tydeliggjøres og økes, høste erfaringer fra andre næringer som f.eks maritimt og offshore.
Kompetanseutvikling for å øke innovasjonsevnen: Bli bedre på å kommunisere markedets behov

3. Fra: Møre og Romsdal skognæringsforum v/leder Terje Kolstad, terje.kolstad@vanylven.kommune.no
kombinert med råstoffets muligheter. Kompetanseutveksling og kunnskapsoppbygging internt og
eksternt.