1. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler:
Postboks 2600 74168000 Rune Saursaunet
7734 Steinkjer Org.nr.: 74 16 82 15
fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974 772 108 fmntrsa@fylkesmannen.no
Arbeidsgruppen for SKOG 22 v/Innovasjon Norge Vår dato:
15.09.2014
Deres dato:
Vår ref.:
2014/5523
Arkivkode:531.0
Deres ref.:
SKOG 22-Innspill til rapport fra arbeidsgruppe SKOG
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag viser til høringsutkastet til rapport fra arbeidsgruppe skog.
Vi går ikke inn på alle omtalte tema og forslag til tiltak her, men vi ønsker imidlertid å
kommentere tema «offentlig forvaltning og veiledning» nærmere. Dette da vi ser andre
løsninger enn dere, på disse utfordringene.
Offentlig forvaltning og veiledning.
Vi registrerer som arbeidsgruppen at offentlig og privat veiledning har blitt sterkt redusert de
siste tiårene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vurderte denne utfordringen grundig i 2012 da
vi sammen med tømmerkjøperne, fylkeskommunen og skogindustrien i fylket gjorde et stort
utredningsarbeid for å øke avvirkningen i fylket. Et av de høyeste prioriterte tiltakene for å
øke avvirkningen og aktiviteten i skogbruket generelt var å etablere skogpådrivere. Tiltaket
fra vår sluttrapport fra arbeidsgruppen for økt avvirkning i Nord-Trøndelag i 2012 er gjengitt
her:
Koordinert med arbeidet som allerede pågår i skognettverkene etableres det 3 nye stillinger
som skogpådrivere. Aktivitetspådriverne skal arbeide direkte mot skogeiere og i første rekke
mot skogeiere som ikke er aktive. I tillegg skal aktivitetspådrivernes virksomhet rettes mot
planlegging og etablering av fellestiltak, hvor vegbygging er spesielt viktig. Stillingene knyttes
til skognettverkene. Pådriverne er katalysatorer som skal stimulere til aktivt skogbruk, og
opptrer nøytralt ovenfor skogkjøpere. Innsatsen målrettes mot; ikke-aktive skogeiere; hvor
planlegging av skogsbilveger, drift i vanskelig terreng, andre fellestiltak, informasjonsaktivitet
(miljøverdier, skogfond mv). Kostnad pr årsverk: 0,8 mill kr. Omfang: 3 årsverk.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag synes det er positivt at arbeidsgruppen for SKOG 22 mener
at næringen selv må ta hovedansvar for veiledning. Vi er imidlertid ikke enig i at det offentlige
kun skal bedrive forvaltning og kontroll. Vi er også spørrende til at det fastslås at
markedsaktørenes markedsføring er langt mer effektiv enn individuell uforpliktende
motiveringsarbeid. I Nord-Trøndelag har vi gode erfaringer med at nøytrale skogpådrivere
skaffer til veie oppdrag gjennom oppsøkende virksomhet hos skogeierne. Oppdragene
overtas og utføres så, i fri konkurranse, av interesserte tømmerkjøpere i markedet. Vår
erfaring er at tømmerkjøperne i dag hovedsakelig veileder innenfor avvirkning, mens de
langsiktige skogbrukstiltakene som veg og skogkultur får mindre fokus. Vi er også urolige for
at økt konkurranse om kjøp av tømmer og jaget etter volum kan styre næringen mot mer
kortsiktig tenking. Dette kan gjenspeile seg i hogst av ungskog og manglende helhetstenking
i vegbygging, ved at man lager enkle midlertidige vegløsninger for bruk her og nå. Resultatet

2. Side 2 av 2
er at de gode helhetsløsningene for veger ikke blir lønnsomme. Ungskoghogster reduserer
også skogeieres framtidige inntekter og framtidig virkesforsyning til industrien betydelig.
For å ivareta det langsiktige perspektivet i skogbruket er det nødvendig at det offentlige, først
og fremst kommunene, også har en rolle i forhold til veiledning. Med dagens knappe
ressursbruk innen skogbruk i kommunene kan skogpådriverne utføre viktig og nøytral
veiledning som skaper aktivitet hos de mange små og mellomstore skogeierne. Sammen
med næringas mål om økt satsing på veiledning vil dette gi den økte andelen passive
skogeiere god og nødvendig veiledning for forvaltning av sine skogeiendommer. Etter at vi i
Nord-Trøndelag fikk på plass pådrivere som dekker hele fylket har avvirkningen økt med 25-
30 % og vegbyggingsaktiviteten ennå mer.
Tilskuddsforvaltning.
Når det gjelder tilskuddsforvaltning har også vi foreslått praktiske endringer her. NMSK-
midler til skogkultur og miljøtilskudd er i dag delegert til kommunene. Siden det er snakk om
såpass begrensa med midler kunne disse midlene med fordel vært flytta til Fylkesmannen.
Man fikk da felles satser i hele fylket og kommunene sparte mye tid som i dag går til å lage
tiltaksstrategier, søke om midler, fastsette retningslinjer og avholde mange møter i hver
kommune. Vi forslår imidlertid at kommunene bør ha samme myndighet til å saksbehandle
og innvilge søknader som i dag, tilsvarende som for midlene til vegbygging. Det er fortsatt
viktig med skogkompetanse og ressurser i kommunene fordi saksbehandling, oppfølging og
kontroll av skogbrukssaker må utføres i felt rundt omkring i skogen. Hvis Fylkesmannen
skulle overta all tilskuddsforvaltning fra kommunene, måtte Fylkesmannen tilføres betydelige
ressurser til dette.
Tilskudd til drift i vanskelig terreng.
Til sist vil vi poengtere betydningen av muligheten for tilskudd til drift i vanskelig terreng.
Tilskudd er helt avgjørende for lønnsomheten i drift i vanskelig terreng. I Nord-Trøndelag står
31 % av volumet i hkl 4 og 5 i vanskelig terreng. Volumet fra dette terrenget er helt
avgjørende for å opprettholde eller øke avvirkningen frem til kulturskogen er hogstmoden om
tjue år. Når tømmeret fra dette terrenget er levert industrien bidrar det til akkurat like stor
verdiskapning som tømret som står på flatt terreng og nærme veg.
Med hilsen
Kirsten Indgjerd Værdal
Landbruksdirektør
Landbruksavdelingen
Rune Saursaunet
Fylkesskogmester
Landbruksavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift