1. SKOG – BYGG – FIBER – ENERGI
Fellesinnspill fra Innovasjon Norge Agder, Agderkontoret, fylkesmennene og fylkeskommunene i
Aust-Agder og Vest-Agder
Innspill til strategigruppen i Skog 22
Strategigruppen i Skog 22 arbeider med å utforme en helhetlig nasjonal strategi som skal peke på
hvordan skognæringen kan utvikle seg videre som en bærekraftig, fremtidsrettet og
konkurransedyktig verdikjede. I forbindelse med dette arbeidet er det åpnet for å komme med
innspill til gruppens arbeid. Representanter fra Innovasjon Norge, Agderkontoret, fylkesmennene og
fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder står bak dette innspillet.
Skogbruk og treindustri er viktig for Agder-fylkene og en undersøkelse utført i 2008/09 viste at
treindustrien i fylkene sysselsatte mer enn 2100 personer og omsatte for ca. 3,7 milliarder kroner. I
tillegg kommer ansatte og omsetning i primærskogbruket.
I Landbruksmelding for Aust-Agder og Regionalt næringsprogram Aust-Agder og Vest-Agder 2013-
2014 er skogbruket og treindustrien viet mye oppmerksomhet. Regionalt næringsprogram beskriver
mål om økt avvirkning gjennom en aktiv forvaltning av skogarealene, og det er satt som mål å øke
verdiskapningen i treindustrien med 30 % innen 2020, med 2008 som referanseår. For å nå dette skal
det stimuleres til økt bruk av tre som råstoff og til satsinger innen treforedling og treindustri. Videre
er det satt ambisiøse mål for økt bruk av bioenergi i fylkene. Vektleggingen av skogbruk og
treindustri i disse dokumentene viser at skognæringen spiller en viktig rolle både næringspolitisk og
klimapolitisk i regionen.
Strategigruppen i SKOG22 har kommet med sine foreløpige tilrådninger. Disse tar for seg temaer som
transport og logistikk, skatt og avgifter, miljø og klima samt forskning og innovasjon. Arbeidsgruppa
fra Agderfylkene gir sin tilslutning til dette og ønsker særlig å understreke viktigheten av det som
omtales under transport og logistikk.
Transport og logistikk
Arbeidsgruppa mener at tiltak for å utbedre det offentlige veinettet er særdeles viktig. Dette for at
vedtaket om innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meters vogntoglengde kan implementeres raskest
mulig. Dette vil umiddelbart bidra til å redusere transportkostnadene for denne delen av
verdikjeden.
Det er store mangler i form av flaskehalser på det kommunale og fylkeskommunale veinettet som
hindrer full kapasitetsutnyttelse også i vår region. I praksis utgjør dette veinettet et større hinder for
rasjonell tømmertransporten enn det private skogsbilveinettet. Det er spesifikke flaskehalser i form
av bæresvake strekninger som krever bærelagsforsterkninger, krappe kurver som krever
breddeutvidelse og mindre bruer som krever utbedringer. Dette er enkle tiltak som kan utføres raskt
uten omfattende og langdryge planprosesser, og enkeltvis til rimelig beskjedene kostnader. Dersom
slike investeringer skal få tilstrekkelig prioritet i den budsjettmessige hverdag krever det friske
øremerkede midler. En krisepakkelignende tilskuddsordning til fjerning av slike flaskehalser vil være
et av de viktigste, raskest gjennomførbare og mest effektive bidrag til å senke høye, særnorske
transportkostnader. Nevnte finansieringsordning vil derfor være det mest effektive og målrettede

2. tiltak for raskt å øke konkurranseevnen til norsk skogsindustri. Tilskuddsordningen må være enkel og
ubyråkratisk, gjerne etter mønster fra tilskuddsforvaltningen av de tradisjonelle skogsveimidlene.
Utbygging av en god infrastruktur på jernbane vil også bidra økt konkurransekraft. Det bør derfor
arbeides med strategier og virkemidler som kan sikre nødvendig utbygging av tømmerterminaler for
pålessing og industrispor til og fra næringsarealer. I denne sammenheng vil vi påpeke behovet for
jernbanespor på Jordøya i Åmli. Jordøya er et nasjonalt tyngdepunkt i norsk skogindustri hvor
Bergene Holm AS nylig har investert mer enn 100 mill. kroner i Nordens mest avansert saglinje. På
Jordøya har Åmli kommune tilrettelagt næringsarealer og det er klargjort for legging av jernbanespor
fra Simonstad og inn på næringsarealene. Realisering av jernbanespor her vil bidra til en mer effektiv
transport og være et incitament til etablering av ny industri. I Vest-Agder kan Snartemo stasjon og
industriområdet på Heddeland i Marnardal være aktuelle for videreutvikling.
Tømmerkaier og infrastruktur i tilknytning til disse er viktige for at skognæringen i regionen skal ha
tilgang til aktuelle markeder, både nasjonalt og internasjonalt. Mandal, Kvinesdal og Farsund er
aktuelle kaianlegg for nybygging og videreutvikling i Vest-Agder. Store mengder tømmer har
kaianlegget på Eydehavn i Aust-Agder som naturlig utskipingshavn. For å sikre rasjonell
tømmertransport fra skog til industri er det også behov for en utbedring av infrastrukturen i
tilknytning til dette kaianlegget.
Tiltak:
- En forvaltningsmessig enkel tilskuddsordning for fjerning av flaskehalser på det kommunale og
fylkeskommunale veinettet.
- Det bør utarbeides strategier og finansieringsløsninger som sikrer nødvendig utbygging av
jernbaneterminaler og industrispor.
- Styrket satsning på tømmerkaier og infrastruktur i tilknytning til disse.
Klynger og vekst
Norge er et vidt land med en variert topografi noe som alltid vil bidra til at kostnadene knyttet til
transport vil utgjøre en betydelig del av totalkostnadene i utnyttingen og foredlingen av trevirke. Vi
mener derfor det er vesentlig at strategigruppen ser nærmere på og fremhever viktigheten av
regionale klynger av treindustri og kompetansemiljøer over hele landet. I Aust-Agder vil vi trekke
frem Jordøya i Åmli kommune. Her ligger altså infrastruktur og næringsarealer klare for å
videreutvikle området som en regional treindustriell klynge. I Vest-Agder arbeides det med klynger i
både Lister og Marnardal.
Tiltak:
- Stimulere og legge til rette for vekst rundt regionale klynger og treindustrimiljø.
Biokarbon/trekull – viktig forskningsområde
Gjennom Eyde-nettverket (klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder) har
prosessindustrien i Aust-Agder og Vest-Agder vurdert biokarbon/trekull til erstatning for fossilt kull
og langtransportert trekull som reduksjonsmiddel i fremstillingen av metaller. Fortsatt er det behov
utprøving og demonstrasjon av prosessene i full skala før tiltak eventuelt kan implementeres. Det er
etter arbeidsgruppa sitt syn viktig at Eyde-nettverket og bedriftene får tilført ressurser til videre
forskningsprosjekter på dette området. Slike tiltak vil være et næringspolitisk og klimapolitisk

3. kinderegg. Avsetningsmulighetene for massevirke både lokalt og regionalt vil styrkes, det vil skapes
arbeidsplasser og det vil være positivt bidrag i kampen mot klimaendringer.
Selv om man skulle komme frem til at egenskapene ved lokalprodusert trekull, som har et bedre
klimagassregnskap enn fossilt kull, skulle være slik at det kan erstatte fossilt kull er det ikke en
selvfølge at det vil bli tatt i bruk. Foreløpige beregninger antyder at kostnadene er for høye til at det
blir tatt i bruk. For at industrien skal kunne ta trekull i bruk er man avhengige av at forholdet mellom
pris og kvalitet er noenlunde likt for fornybart trekull som for fossilt kull og eventuelt
langtransportert trekull. Vi vil derfor anbefale at man ser nærmere på om det er stadier i verdikjeden
hvor man kan bruke økonomiske virkemidler som kan bidra til at det blir tatt i bruk, eller om der
eventuelt er andre virkemidler som kan være aktuelle.
Tiltak:
- Gjennom forsknings- og utviklingsarbeid bidra til at biokarbon/trekull blir en kostnadseffektiv og
god erstatning for fossilt kull.