1. Til Innovasjon Norge
Høringssvar "SKOG22 - Energi"
Skjetlein grønt kompetansesenter ved Prosjekt fornybar energi, mener:
For de små og mellomstore varmeleverandørene er det sluttkundens insentiv og betalingsvilje som er avgjørende for om en satsing på biovarme skal realiseres. Det eksisterer ikke ferdig infrastruktur som gjør konvertering til fornybar energikilde enkelt. Det er krav i TEK10 om vannbåret system for nye og rehabiliterte bygg over 500 m2, men hovedbygningsmasse vil fremdeles være eksisterende bygg. For at en skal kunne konkurrere vil det være nødvendig å gi forbruker/sluttkunde en fordel med å velge en fornybar løsning framfor eksisterende løsning. Det er i dagens samfunn svært lite rom for å velge løsninger uten å ta økonomisk hensyn.
Vi savner en beskrivelse av konkurranseforholdet mellom elektrisitet og bioenergi til oppvarming. Det bør trekkes fram de store forskjeller som er i avgifter mellom de nordiske land. Og det bør sies noe om at norsk el ikke lenger er 100 % fornybar. I en normal beregning av CO2 – utslipp vil elkraft med opphavsgaranti gi 53 g/kWh mens nordisk miks, som er den som hovedsakelig brukes på de norske markedet har en verdi på 283 g/kWh.
Det bør lages en CO2-avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO2 ved oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Opptrapping og harmonisering av CO2-avgiften til NOK 600 pr. tonn CO2- ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass bør være et mål. Det er mer "akseptabelt" å øke CO2-avgiften enn grunnavgiften, spesielt i konkurranseutsatt industri. (Dagens nivå på grunnavgiften er ca. 10,18 øre/kWh, mens CO2-avgiften er ca. 6,1 øre/kWh. CO2 avgiften på sokkelen ble økt m. NOK 200/tonn til NOK 410 i Statsbudsjettet for 2013.)
I Norge skjer det mange døgn en eksport av ren vannkraft deler av døgnet og import av kullkraft andre deler av døgnet. Like fullt selges dette som ren vannkraft i Norge og det er solgt sertifikater for ren elektrisitet som eksporteres til Europa. Den delen av elkraften som importeres bør skattlegges fullt ut med CO2 avgift.
Det er et enormt og økende behov for ren elektrisitet, og elektrisitet bør ikke brukes til oppvarming. Rett energi til rett formål er et nøkkelpunkt i framtidens energisystem. Skal man realisere fornuftig utnytting må eksportmuligheten for elektrisitet økes. Økt el-avgift i Norge vil også gjøre at bioenergien posisjon styrkes i varmemarkedet.
I dagens konsesjonskrav og prisregulering av fjernvarmepris er situasjonen slik at man skal ha et prisnivå som ikke overstiger elkraft. Etter TEK 10 er ikke direkte elkraft et lovlig alternativ i større bygg. Det blir derfor urimelig at fjernvarme, med høye utbyggingskostnader grunnet manglende infrastruktur skal levere like billig som et ulovlig alternativ. Her er det behov for endringer i lov og forskrift.

2. Direkte innspill og merknader til rapporten.
Kapittel 3, side 8:
Økonomiske virkemidler, nærmere beskrevet i kapittel 4.2 bør inneholde:
 Økt CO2-avgift og energiavgift/grunnavgift på fossil energi og elektrisitet
 Dynamisk oppfølging av incentivordningene hos Enova og Innovasjon Norge som tilpasses endringer i markedspriser for olje og elektrisitet
Side 10 og 11
1.1 Økonomiske virkemidler
Tiltak for å erstatte fossile energikilder og elektrisitet i bygg bør også inneholde:
Klimagassutslipp fra bygninger utgjorde 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2012. Bruk av bioenergi (ved, pellets, flis og biooljer) til oppvarming i form av fjernvarme og lokale varmeanlegg, har i stor grad bidratt til å redusere klimagassutslippene. Bioenergi er en viktig ressurs i produksjon av fjernvarme, og det er forventet at en stor del av videre produksjonsøkning vil være basert på mer uforedlede skogressurser. For å oppnå lønnsom drift er fjernvarmeaktørene avhengig av sikker og kostnadseffektiv tilgang til råstoff. Fjernvarmeanleggene kan derfor være mulige mottagere av skogsvirke som i liten grad har alternativ avsetning til for eksempel fremtidige biodrivstoffanlegg.
Økonomiske virkemidler er viktig for videre utvikling av biomassebasert varmeproduksjon. Hos Enova ble flere prosjekter kansellert i 2013 enn i tidligere år. De mest berørte markedene var fornybar varme og industri. Dette skyldes hovedsakelig fallet i kraftprisen; strøm til oppvarmings- og prosessformål er for tiden svært rimelig.
Store deler av den norsk kraftproduksjonen er solgt som fornybar med opprinnelsesgarantier til utenlandske energiselskaper. Det norske strømforbruket er derfor ikke CO2-fritt, og bruk av strøm til oppvarming kan utslippsmessig sammenlignes med oljefyring (avhengig av hvilken energimiks man sammenligner med). Det er ikke lenger noen miljømessig begrunnelse for å holde energiavgiften på elektrisitet (»forbruksavgiften») lav.
Arbeidsgruppen anbefaler følgende tiltak bør også inneholde, (merka med rødt):
i. Gjennomgang av Enovas virkemiddelprogram for energieffektivisering og energiomlegging, samt hvordan dette samspiller med det øvrige virkemiddelapparatet.
ii. Dynamisk oppfølging av incentivordningene hos Enova og Innovasjon Norge for å tilpasses endringer i markedspris for elektrisitet og fossile energibærere.

3. iii. Grønn skatteveksling; økt CO2-avgift og grunnavgift/energiavgift for fossile energibærere og elektrisitet, skattefritak og andre incentiver for å fremme grønne energiløsninger.
Martin Solli
Prosjektleder fornybar energi