Innspill Skognæringa kyst

1. Innspill fra Skognæringa Kyst
Kystskogbruket er et bredt samarbeid om skognæringspolitikk med mål om å øke verdiskapinga i alle de trebaserte verdikjedene i 10 fylkene fra Finnmark til Vest- Agder. Skognæringa Kyst SA er næringas eget organ og en overbygging for de fylkesvise skognetteverkene.
Arbeidsgruppe SKOG
Arbeidsgruppe BYGG
Arbeidsgruppe FIBER og BIORAFFEINERI
Arbeidsgruppe ENERGI
Generelt
Tømmer en minimumsfaktor
Arbeidsgruppenes delrapporter på bygg, fiber og bioraffeneri og energi synliggjør et potensiale for vekst innen disse sektorene. Rapportene etterspør økt hogstaktivitet for å fylle ambisjonene, dekke opp produksjonskapasitet og forventningene om økt vekst. Når gruppenes rapporter sees i sammenheng er det tydelig at tømmer er en minimumsfaktor for å dekke opp behovet med norsk råstoff.
I en nasjonal virkesforsyning er skogreisingsområdene viktig de neste 10-årene
Etter vår oppfatning svarer ikke skoggruppa opp dette godt nok og er ikke tydelig på hvilke tiltak som er nødvendig for å øke aktiviteten og dekke opp en slik etterspørsel framover. Tømmerressursene vil dermed bli en minimumsfaktor. I en nasjonal virkesforsyningssammenheng vil tidspunktet for når kulturskogen blir hogstmoden få betydning. Skogreisingsskogen blir hogstmoden nå, mens kulturskogen i resten av landet blir det noe senere. Skogreisingsskogen blir derfor viktig i denne perioden. Skogaktiviteten i kystfylkene må økes for å levere konkurransedyktig tømmer.
Ut i fra verdiskapings- og klimahensyn blir det ikke riktig å hogge ungskog for å dekke opp dette behovet. De prioriterte satsingene i skograpporten må derfor justeres og suppleres.
Tiltakene må dekke opp regionale forskjeller
Vi savner en tydeligere synliggjøring av kystens muligheter og utfordringer. Ut fra dette vil aktuelle tiltak vektlegges og prioriteres noe annerledes enn det som gjøres for resten av landet.
Samarbeid i næringa - klyngesamarbeid
Arbeidsgruppen for fiber og bioraffeneri har tatt opp betydningen av verdikjedesamarbeid og nettverksarbeid. Skognæringa i Trøndelag har samarbeidet siden 2004 og Skognæringa Kyst ble etablert i fjor. Vi tror dette er en riktig arbeidsform. For å kunne lykkes med å øke aktiviteten og verdiskapingen må hele verdikjeden samarbeide. Det er behov for å utvikle og stimulere til nye former for samhandling i verdikjeden, også regionalt.
Hovedkonklusjon og anbefalinger
Rapportens anbefalinger og forslag til tiltak vil ikke være tilstrekkelig for å kunne utnytte de skogressursene som er bygd opp gjennom skogreisinga. Denne skogen er etablert siden århundreskiftet, mens hovedtyngden er plantet etter 1950.
For kystskogbrukets 10 fylker er infrastruktur et prioritert tema. Det viktigste nå er å sikre finansiering av utbygging av skogvegnettet, kaier og utbedring av flaskehalser på det offentlige vegnettet. Det er nå skogreisingsskogen nærmer seg hogstmodenhet. Det blir viktig å planlegge utbygging av infrastruktur og transport i forkant for å få en helhetlig og god samfunnsøkonomisk vurdering for de midlene som investeres. I tillegg hadde det vært ønskelig å få utredet mulighetene for en støtte ordning for sjøtransport for tømmer levert norsk industri fram til tømmerkaiene er utbygd.
Tiltakene i rapporten er for lite ambisiøse når det gjelder behovet for investeringsmidler.
Behovet for statlige midler til skogsveier i kystfylkene er vurdert til å være på 200 millioner kr pr år i 20 år framover. Bare kystskogbrukets behov for støtte til utbygging av kaier er på minimum 300 millioner kr. SINTEF-rapporten fra 2011 anslo et behov på dette nivået, men erfaringer fra prosjektene så langt er at behovet nok er betydelig høgere.

2. Innspill fra Skognæringa Kyst
Skognæringa Kyst støtter at FoU-innsatsen må økes. Rapporten må skrives om for å bli mer dekkende for dette teamet.
De øvrige prioriteringene må omfatte tiltak som i større grad er retta mot skogeieren som eier av skogressursene. Vi har behov for å gjennomføre satsinger som omfatter kunnskapsoppbygging, motivering og mobilisering av skogeierne langs kysten. I kommentarene til temaene under er dette utdypet. Det vi mener må prioriteres er:
- Eiendomsoverbyggende samarbeid med erfaringer fra forskningsprosjektet «Fra ti til en», Bygdeforskning R-04/14.
- Pilotprosjekt med skogkoordinatorer.
Vi er bekymret for den utvikling som har skjedd med nedbygging av den offentlige forvaltningen og veiledningen. Skogforvaltningen må fortsatt være et kommunalt ansvar og skogoppgavene må synliggjøres i kommunereformen.
Prioriterte tema
Skogeierpolitikk
Skognæringa Kyst mener skogeierpolitikk er et prioritert temaområde. Det er nødvendig å ha mer oppmerksomhet på skogeieren som eier av tømmeret og grunnlaget for verdiskapinga i verdikjeden. Rapporten tar opp behovet for endringer i skogbeskatning, lovverk, bestemmelser ved kjøp av eiendom, men ikke tiltak knytta til informasjon, veiledning og skogkompetanse. Dette behovet øker parallelt med at forvaltningen og veiledningsapparatet bygges ned.
Skognæringa Kyst mener at Bygdeforsknings rapport R-04/14 må følges opp med at det opprettes skogkoordinatorstillinger og at det tilrettelegges og stimuleres til eiendomsoverbyggende samarbeid. Skogkoordinatorenes oppgaver vil være å organisere eiendomsoverbyggende skogeiersamarbeid og sørge for å ta et helhetlig grep over flere skogeiers skog eller bistå skogeiere slik at de selv får gjort det. Det helhetlige grepet kan innebære å se den aktuelle skogen, terrenget, driftsteknikk og veinett under ett, og så finne optimale løsninger for aktuelle aktiviteter som skal skje i skogen for en periode fremover. Skogkoordinatorene må forstås som en nøytral part.
Vi vil også få relevant erfaringer fra prosjektet «Kompetanseutvikling i kystskogbruket». Eiendomsoverbyggende samarbeid kommer i tillegg til andre viktige og langsiktige tiltak som skal motivere til økt aktivitet og bedring av eiendomsstrukturen i skogbruket.
• Tiltak: skogkoordinatorer
Opprette skogkoordinatorstillinger for å dekke et behov for informasjon, veiledning og kunnskapsoppbygging hos en stadig større gruppe av skogeiere. Skogkoordinatorene vil også kunne stimulere til og organisere eiendomsoverbyggende samarbeid.
Vi er bekymret for nedbyggingen av den offentlige skogforvaltningen og de konsekvenser det vil ha for å kunne gjennomføre en offensiv satsing med å øke skogbruksaktiviteten framover. Skogoppgavene må beholdes må kommunenivået. Vi støtter gruppas forslag om å styrke fylkesmannen skogkompetanse og kapasitet i skogbrukssaker.
Langsiktig ressursforvaltning
Det offentlige må fortsatt ha et særlig ansvar for langsiktige investeringer som oppbygging av framtidig skogressurser og utbygging av skogbrukets infrastruktur. Dette må avspeiles med at det settes av investeringsmidler fra det offentlige for å stimulere til skogetablering, stell av ungskogen og skogplanteforedling.
Anbefalingene i den omforente fagrapporten fra Miljødirektoratet M26-2013 må følges opp med etablering av «klimaskoger». Kystskogfylkene har store unyttede produksjonspotensialer i form av gjengroingsarealer. Med «klimaskog» menes skog som har som sin primære oppgave å fange CO2,

3. Innspill fra Skognæringa Kyst
men som naturlig nok samtidig produserer fornybare råvarer. Skogplanting på nye arealer øker opptaket av klimagasser.
Vi er bekymret for at det er arealer som ikke tilplantes etter hogst og at produksjonspotensialene ikke utnyttes. Kullturskogen hogges i for stor grad for tidlig, noe som er svært uheldig med hensyn på framtidig verdiskaping og klimahensyn.
Transport og infrastruktur
Tiltakene i rapporten er for lite ambisiøse når det gjelder behovet for investeringsmidler. Behovet for midler fra staten til skogsveier i kystfylkene er vurdert til å være på nivå 200 millioner kr pr år i 20 år framover. Bare kystskogbrukets behov for støtte til utbygging av kaier er på minimum 300 millioner kroner. SINTEF-rapporten fra 2011 anslo behovet til 300 millioner kroner, men erfaringer fra prosjektene så langt er at behovet nok er betydelig høgere.
God infrastruktur vil være viktig ut fra miljømessige forhold i tilknytning til klimaendringer.
Når prosjektet «Infrastrukturprogram for kystskogbruket» foreligger tidlig neste høst vil vi ha et langt bedre grunnlag for å angi størrelsen på behovet for ekstraordinære investeringsmidler for infrastruktur på kysten.
Prioriterte tiltak må også omfatte:
• Tiltak: Skogsveier.
Investeringsbehovet er langt høgere enn det som angis i rapporten, dvs. 200 millioner kr pr år i 20 år.
• Tiltak: Drift i vanskelig terreng
Tilskuddsordningen til drift i bratt og vanskelig terreng må opprettholdes.
FoU i skogbruk
Kystskogbruket har utarbeidet en forskningsstrategi med følgende prioriterte tema for forskning og utviklingsarbeid i kystskogregionen: Markedsforståelse og produktutvikling, verdikjedeforståelse og skogpolitikk og skogproduksjon og skogpolitikk. De prioriterte satsingsområdene er utarbeidet med bakgrunn i de mulighetene og utfordringene næringa i kystskogbruket står ovenfor i dag.
I FoU kapitlet i rapporten er skogproduksjon, sosiologisk og økonomisk basert forskning ikke diskutert eller prioritert. For våre områder blir ikke dette riktig. Kapitlet må skrives om og inkludere disse temaene.
Planlegging
Det er viktig å få på plass skogressursregistreringer og MIS- og nøkkelbiotopkartlegging for hele kysten. Dette arbeidet må forseres.
Vi støtter prioritering av arbeidet med Kilden for å få et sikkert og godt forvaltningsredskap.