1. Fra: Skognæringa Kyst, Kvatningen, 7860 Skage. Kontakt: Kjersti Kinderås, kjersti@kystskogbruket.no
SKOG, Skogbruk, Råstoff – Innspill til SKOG22
Visjoner Visjon er at verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen 2020.
Dette er også visjonen i den fylkeskommunale Melding om Kystskogbruket (2008), som hadde som
intensjon å sette politisk og næringsmessig fokus på mulighetene og de spesielle utfordringene i
kystskogbruket.
Felles
utfordringer og
FoU-behov på
tvers av
sektorene
Kystskogbruket har store næringspotensialer i alle verdikjedene, men disse utnyttes ikke på langt nær
godt nok. Store skogressurser kan høstes de nærmeste ti-årene på grunn av den storstilte skogreisinga
gjennomført etter krigen. Tilgjengeligheten er imidlertid for dårlig og både skogsveinett, tømmerkaier
og flaskehalser på offentlig veinett må utbygges parallelt med behovene.
Kystskogbruket har tre geografiske områder med ulike fortrinn: Nord-Norge (nord for Saltfjellet),
Midt-Norge (Saltfjellet t.o.m. Møre) hvor skogindustrien er konsentrert og Vestlandet og Vest-Agder
som er størst på trebearbeidende industri. Virkesstrømmene omfatter hele kystskogbruket og
råvareflyten for skogindustrien endres mellom regionene avhengig av tilgang på tømmer, pris,
transportkostnader og logistikk. I dag eksporteres mesteparten av både massevirke og sagtømmer fra
Vestlandet. Skogindustrien i Midt-Norge ønsker å bruke mest mulig lokalt virke, men må importere
mye tømmer i tillegg. Flere av de største bygningsartikkelprodusentene importerer råvarer fra andre
land som Sverige, Finland og Polen.
Hovedutfordringene knyttet til økt verdiskaping er blant annet tunge strukturer, dvs. flere gjensidig
avhengige verdikjeder med mange aktører, spesiell langsiktighet på grunn av skogens biologiske
rammebetingelser, og behov for at nasjonal politikk innrettes mot kystens ulike spesielle utfordringer.
I dag drives det en form for høsting i store deler av regionen med at det ikke investeres tilstrekkelig i å
få opp ny skog.
Skognæringa Kyst har gjennom en prosess vedtatt en FoU-strategi med prioriterte tema for forskning
og utviklingsarbeid i kystskogregionen.
Prioriterte
temaer innenfor
sektoren
Økt verdiskaping. Virkesressursene gir grunnlag for trebasert omsetning på 40 – 45 mrd. pr. år i
kystskogbruket.
Klimabudskap. Klimaskoger i kystfylkene gir et CO2-bindingspotensiale på 8-10 mill. tonn/år i 80 år. I
tillegg kommer sekundærbindingen.
Sentrale faglige
temaer innenfor
sektoren
Skogeieren. Skogeierpolitikken må ta høgde for at skogeierne er forskjellig. Mange skogeiere må
aktiviseres. Organiseringsandelen blant skogeierne i kystfylkene (utenom Trøndelag) er på 20%.
Virkemidlene må nyanseres og tilpasses dette.
Fokus på planlegging, skogsentreprenører og skogkompetanse sammen med økt veiledning, er derfor
nødvendig for å nå målet om økt avvirkning, skogaktivitet forøvrig og verdiskaping. Kunnskap fra
forskningsprosjektet «Fra ti til en» og tilgrensende prosjekter gir grunnlag for regionale satsinger med
fokus på kompetanse, planlegging og eiendomsoverbyggende samarbeid, som på en god måte
involverer skogeieren.
Infrastruktur inkl. nybygging av skogsveier, utbedring av flaskehalser på offentlige veinett og
etablering av tømmerkaier. Transportkostnader for skogsvirke i kystskogfylkene må reduseres for å
gjøre skogressursene tilgjengelige. Dagens infrastruktur langs kysten, både den offentlige og i skogen
vil ikke kunne håndtere de stadig økende skogressursene fra skogreisings- og kulturskogen. I
kystfylkene er ressursgrunnlaget og terrenget slik at avvirkningsmulighetene hemmes av svakt utbygd
skogsveinett, flaskehalser på offentlig veinett og manglende/dårlige kaier. Kostnadene ved utkjøring av
tømmer er sterkt påvirket av om det eksisterer skogsbilvei eller ikke. Dårlig arealtilgjengelighet skyldes
både vanskelig terreng og manglende infrastruktur. Flere taubaner og bedre tilgang til havner vil i
tillegg påvirke avvirkningsmulighetene positivt.
Sjøtransport reduserer kostnadene ved transport av store tømmermengder. Tømmertransporten vil få
bedre vilkår ved at flaskehalser fjernes på det offentlige vegnettet. En infrastruktursatsing vil i tillegg til
næringas behov ha stor betydning for mange samfunnssektorer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Et
infrastrukturprogram for kystskogfylkene er under arbeid og vil beskrive de mest rasjonelle og
samfunnsmessig beste utbyggingsprogram de neste 25 år der både skogsbilveier, tømmerkaier og
offentlige veger vil bli koplet til ressursgrunnlaget.

2. Fra: Skognæringa Kyst, Kvatningen, 7860 Skage. Kontakt: Kjersti Kinderås, kjersti@kystskogbruket.no
Framtidig kvalitetsskog. Den samfunnsøkonomiske betydningen med en langsiktig tenkning og strategi
for planting, stell av skogen og frø- og planteforedling må holdes fast. Uten økonomiske
stimuleringstiltak må lovverket skjerpes og de offentlige sanksjonene tydeliggjøres. Planteproduksjon
krever forutsigbarhet.
Nettverksbygging. Vi har tro på at vi oppnår mer ved at aktørene i skogbruket og skogindustrien
samarbeider. Det gir økt kompetanse, samtidig som etablering av nettverk og et nært samspill mellom
næringa og myndighetene er avgjørende forutsetninger for at næringas potensial skal kunne hentes ut.
Industrielle
ramme-
betingelser
Eksisterende skogindustri må videreutvikles, samtidig som det skapes strukturer for å øke
verdiskapingen på lang sikt gjennom økt innovasjon og nyetablering av bedrifter. Videreforedling av
tømmeret i egen region er av stor samfunnsøkonomisk betydning. For nyinvesteringer og utvikling
kreves tilgang på kapital.
Skogindustrien i Trøndelag må sikres mer effektiv råvareflyt og er avgjørende for avsetning av tømmer
for hele kysten.
Økonomiske
virkemidler
Ei næring med 100-års perspektiv må ha betydelig politisk oppmerksomhet. De langsiktige
investeringene til infrastruktur (nybygging av skogsveger, kaiutbygging og utbedring av flaskehalser på
offentlig vegnett) og oppbygging av framtidig kvalitetsskog (planting, stell av skogen og
planteproduksjon) må prioriteres og være forutsigbar.
Juridiske
virkemidler
Forskriftsendring mot hogst av ung skog. Jfr. også punktet under framtidig kvalitetsskog. Lovverket for
omdisponering av skog bør gjennomgås.
Endinger i lovverket som hindrer eiendomsoverbyggende samarbeid over tid: Servituttlovens §12 om
bruksretter i skog, konsesjonslovens bestemmelser om stiftelse og overdragelse av leierett og annen
bruksrett (§3), jordlovens bestemmelser om deling (§12) og ulike lover relevant for skogfond og
forskrift om skogfond (skoglovens §14 og §15, skogfondsforskriftens §§5-9, skattelovens §8-2).
Innovasjon og
forskning
For de tre temaområdene i FoU-strategien er det prioritert fagtema med konkretiseringer:
Markedsforståelse og produktutvikling, Verdikjedeforståelse og skogpolitikk, samt Skogproduksjon og
skogpolitikk. Næringa, virkemiddelapparatet og forskningsmiljøene må ha kontinuerlig kontakt og
dialog for å bli bedre bestillere og brukere av FoU.
Transport Se ovenfor.
Struktur og
organisering
Kystskogbruket består av de 10 kystskogbruksfylkene (Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag,
Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder) og er
organisert med:
Skognæringa Kyst en nystartet medlemsorganisasjon for alle kommersielle skogaktører i
kystskogbruket. Samarbeidet omfatter alle de trebaserte verdikjedene og er samtidig en overbygning
over fylkesvise skognæringsforumene.
Fylkeskommunene har tatt et ansvar for det skognæringspolitiske oppfølgingsarbeidet i
Kystskogmeldinga. Ansvarlig for rulleringen av meldinga som skal gjennomføres i 2014.
Fylkesmennene arbeider med faglige og koordinerende oppgaver.
Næringa har i løpet av de siste tiårene vært ledende på effektivisering, dette har også medført en kraftig
reduksjon i antall sysselsatte. Strukturendringer i offentlig skogforvaltning har medført en sterk
nedbygging både i kommunene og hos fylkesmennene. Dette har vist seg å bli svært utfordrende totalt
for næringa, primært for skogeieren, men også for industrien som etterhvert opplever usikker
råstofftilgang. Det er behov for en nasjonal evaluering av den offentlige skogforvaltningen.
Klima og miljø Klimaskog. I kystskogregionen finnes meget store karbonbindingspotensialer på gjengroingsarealene i
kystlandskapet. Tilplanting av «klimaskoger» på halvparten av gjengroingsarealene ville kunne binde
karbon i tillegg til binding på de ordinære skogarealene. Klimaskog er skoger med intensiv
skogproduksjon med hovedformål å binde mest mulig karbon, men vil også gi tømmer til trebruk og
energi etterhvert.
Ressurskartlegging og MIS-registreringer som dekker hele landet.
Kompetanse/
rekruttering
Tilpasse informasjon, kompetanseoppbygging og omdømme arbeid for i større grad å ta i bruk
potensiale med økt verdiskaping og CO2-binding. Kommunikasjon i hele verdikjeden og med andre
sektorer må tydeliggjøres og økes.