1. Framtidas skognæring - innspill fra Skogbrukets Kursinstitutt
Hovedutfordringer sett fra en kompetanseformidlers perspektiv
Kompetanse er morgendagens konkurransekraft. Framtidens skogbruk må være kunnskapsbasert, fleksibelt og miljørobust i et globalt marked. Fokus på kompetanse som grunnlag for videreutvikling, innovasjon og verdiskaping i hele verdikjeden vil gjøre skogbruket rustet til å møte framtiden. For å komme dit må fokus dreies fra rivalisering til fruktbart samarbeid og sunn konkurranse.
Framtidens kompetanse må bygge på:
 Forskningsbasert kunnskap – innen naturvitenskap, teknologi, metodikk og innovasjon.
 Kommersiell kunnskap – kunnskap om marked og forretningsmodeller, -det å «drive butikk».
 Erfaringskunnskap – praktisk kunnskap. «Best practice».
Gjennom en kombinasjon av disse, må det videreutvikles virkemidler, verktøy og kompetansetiltak som er målrettet og spesialtilpasset ulike aktører og roller. Utviklingen kan med fordel skje på tvers av landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland, som alle har svært sammenlignbare utfordringer.
Å lykkes med en næring i et land med verdens høyeste kostnadsnivå krever også god og rasjonell kommunikasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring. Dette er en felles utfordring som krever felles løft. Vi tror at skogbruket i fellesskap vil være tjent med å utvikle et sømløst system for god dataflyt gjennom hele verdikjeden, fra skogeier til industri.
FoU med optimal effektivitet og klima i fokus
For å være konkurransedyktig er det viktig å drive kontinuerlig forskning og videreutvikling av fagkunnskap, metoder og teknikk for å optimalisere effektivitet i alle ledd i verdikjeden. -Men kunnskapen er «verdiløs» dersom den ikke formidles til de som kan nyttiggjøre seg den i praksis. Vi mener at evnen til å omsette forskningsresultater til anvendt kunnskap, på en konkret og matnyttig måte, til rett målgruppe og rett tid, er avgjørende for å være i front!
Målet er mer penger ut av skogen, på en bærekraftig måte. Endret klima kombinert med skogsdrift hele året, gir store utfordringer. Hvordan kan skogbruket unngå skader i form av erosjon, ras og stygge inngrep, og samtidig være effektiv? Vi mener at forskning og utvikling bør ha fokus på dette spesielt i forhold til skogbehandling, driftsteknikk og teknologiutvikling. Økt kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene får for vegetasjon, foryngelse, treslagsvalg, tilvekst, skader og sykdommer m.m. er også viktig for framtidsskogbruket. Det samme gjelder kunnskap om optimal virkesflyt og utnyttelse av hver stokk i forhold til kvalitet og virkesegenskaper, noe som er avgjørende for å kunne øke verdien av råvaren.
Utfordringer knyttet til målgrupper
Inaktive skogeiere må bli aktive!
Inaktive skogeiere uten kunnskap og interesse for skog, er en barriere for optimal utnyttelse av skogressursene. Skal dette endres, må det skapes økt bevissthet, interesse og engasjement. Dette handler med andre ord om læring.
Det å eie skog medfører et samfunnsansvar, og krever kompetanse om bærekraftig skogforvaltning. Bevisstgjøring av dette ansvaret er nødvendig. Nedbyggingen av det offentlige veiledningsapparatet gjør at informasjons- og kunnskapsspredning må ivaretas av andre instanser i skogbruket.
Vi tror det å synliggjøre den økonomiske betydningen av et aktivt skogbruk for skogeiers personlige økonomi, kan være en viktig motivasjonsfaktor. Det vil si at budskapet bør gå fra kommunikasjon om kubikkmeter tømmer, til kroner og øre.
Forslag til virkemiddel/tiltak:
 Vurdere behov for kompetansekrav for skogeier. Krav til dokumentert kompetanse på et grunnleggende nivå for å overta en eiendom.

2.  Et utvidet tilbud om voksen-agronom kurs på deltid med innføring i skogbruk og næringsutvikling på eiendommen. (Opplands-modellen).
 Videreutvikle og bruke f.eks. Aktivt skogbruk-instruktører som pådrivere/faghjelp i distrikter der kommunene ikke selv har fagkompetanse på skog.
 Styrke kompetansen hos de som er skogeiers viktigste rådgivere. Dette er blant annet regnskapsfører, skogbruksleder og entreprenør/maskinfører som har direkte kontakt med eier.
 Stimulere til nabosamarbeid gjennom aktive grunneierlag for organisering og gjennomføring av tiltak knyttet til vegbygging og -vedlikehold, skogsdrift, skogskjøtsel, næringsutvikling m.m.
Entreprenører/maskinførere og manuell arbeidskraft i skogen – nøkkelpersoner
Per i dag finnes det ikke noe kompetansekrav for de som utfører arbeid i skogen utover krav til dokumentasjon av opplæring i bruk av farlig arbeidsutstyr samt kurs i norsk PEFC skogstandard.
Skogsentreprenørene og deres ansatte er kanskje den gruppen aktører i norsk skogbruk som har størst innflytelse på hvordan skogbruket praktiseres og hvordan skogbildet formes. Dette forutsetter at entreprenørbedriftene er velfungerende, stabile, har faglig kompetente maskinførere og ledes på en profesjonell måte. Det er viktig å gjøre yrket som skogsmaskinfører attraktivt nok til at eksisterende arbeidskraft ikke forsvinner, og for å oppnå en tilfredsstillende rekruttering.
Rett skogskjøtsel legger grunnlaget for et bærekraftig skogbruk. Kvalitet på skogkulturarbeid er avgjørende for at investeringen i framtidsskogen skal gi ønsket kvalitets- og volumproduksjon i et klimaperspektiv. Økt bruk av ikke-skandinavisk arbeidskraft til å utføre disse arbeidsoperasjonene gir utfordringer for opplæring, kommunikasjon og kvalitetssikring.
Forslag til virkemiddel/tiltak:
 Vurdere økt kompetansekrav for å utføre arbeid i skog.
 Videreutvikle kurs- og skoletilbud for denne målgruppen. Vurdere å bygge opp et fagskoletilbud.
 Stimulere til kompetanseheving gjennom gunstige støtteordninger.
 Stimulere til langsiktighet i bransjen med gode og klare økonomiske og juridiske rammebetingelser.
 Tiltak for å øke tilgangen på lærlingplasser og oppgradere oppfølging av skogsoperatørlærlinger. Kan næringen ta et felles ansvar for dette, gjennom støtteordninger og veiledning av lærebedrifter?
Kontinuerlig behov for påfyll av kompetanse for funksjonærer
Næringens evne til endring og innovasjon avhenger av at funksjonærer i både privat og offentlig sektor stadig bygger og videreutvikler sin kompetanse. I tillegg til skogbrukets egne funksjonærer, er regnskapsførere og lærere på videregående skoler med naturbruk, også viktige målgrupper.
Forslag til virkemiddel/tiltak:
 Bygge kompetanse gjennom utviklingsprosjekter i samarbeid mellom næringen og FoU-miljø.
 Sterke koblinger mellom næringen og utdanningssystemet (videregående skole, HiHm og NMBU).
 Utvikle etterutdanningstilbud for de som jobber med og i skogbruket, både som formell og uformell opplæring (med og uten studiepoeng). Velg Skogs kartlegging av behov sier mer om ønsket tema for ulike grupper.
Omdømme – skogbrukets berettigelse i et samfunnsperspektiv
Næringen må jobbe kontinuerlig med å:
 Være synlig og til stede der målgruppene er. Både på nettbaserte og fysiske arenaer.
 Kommunisere uten «stammespråket» for å nå også målgrupper utenfor det tradisjonelle skogbruket.
 Fronte positive saker i media, knyttet til aktiv skogforvaltning. Rotfeste skognæringen i folks bevissthet som mer enn bare tømmer og stygge inngrep; som f.eks. moderne materiale og design, klimatiltak, kultur, helse, miljø og friluftsliv.
 Bevisstgjøring av barn og unge om skog og tre som ressurs for næringsutvikling og i klimasammenheng.
 Synliggjøre skog som et framtidsrettet og spennende tverrfaglig arbeidsmarked. Med behov for å rekruttere fra mange ulike fagretninger.