1. Skognæringa i Trøndelag, Kvatningen, 7860 Skage. Kontakt: Kjersti Kinderås, kjersti@kystskogbruket.no
Innspill til SKOG22 på:
SKOG, Skogbruk, Råstoff
BYGG, Byggevarer, Treteknisk
FIBER, Trefordling, Bioraffineri
ENERGI, Bioenergi, Drivstoff
Skognæringa i Trøndelag er en del av Kystskogbruket og vi stiller oss bak innspillene
fra Skognæringa Kyst. I tillegg gis det noen innspill spesielt for Trøndelag.
Visjoner Skognæringa i Trøndelags visjon for egen region er at næringa skal være en av de største verdiskaperne
i Trøndelag.
Felles
utfordringer og
FoU-behov på
tvers av
sektorene
En unik situasjon Nordafjells med en komplett foredlingsindutri med alle virkeskvaliteter og det
etterspørres mer lokalt tømmer. Trøndelag har fortsatt hele verdikjeden samlet.
Skogindsutrien har behov for mer lokalt tømmer. Grunnlaget for å øke hogsten er tilstede. I Trøndelag
har det de siste 5 årene gjennomsnittlig vært hogd ca 710 000 kbm. I fjor ble det totalt hogd ca 860 000
kbm. Potensialet for hogsten de nærmeste årene er på 1,1 millioner.
Skogindustrien i Trøndelag må imidlertid sikres en mer effektiv råvareflyt og både skogsbilveinettet,
tømmerkaier og flaskehalser på offentlig veinett må bygges ut. Kartlegging av det langsiktige behovet
for både tømmerkaier, skogsbilveger (kommunevise hovedplaner for skogsveier) og utbedringer av
flaskehalser på det offentlige veinettet er viktig. Næringslivet forøvrig får alle sine infrastrukturbehov
dekket av samfunnet.
En spesielt gledelig sak i Trøndelag i 2013 var restarten av cellulosefabrikken i Folla. Den nye eieren
Mayr-Melnhof er så fornøyd at det bebudes en fordobling av produksjonen.
Prioriterte
temaer innenfor
sektoren
Økt aktivitet og verdiskaping, samt å utnytte skogens betydning i klimasammenheng.
Sentrale faglige
temaer innenfor
sektoren
Næringsaktørene er opptatt av den gode trenden med økt hogstaktivitet og økt skogveibygging i
Trøndelag fortsetter. Næringa er ikke fornøyd med at det samtidig er en nedgang i tilplantingen etter
hogst.
Skogeieren.
Erfaringene fra Trøndelag med LENSA og skognæringsnettverkene i Nord-Trøndelag (Innherred
Skognettverk og Skognæringa i Namdalen) viser at skogpådriverne i kommunene er sentrale i arbeidet
for å kunne øke aktiviteten.
Motivasjon av skogeiere til eiendomsovergripende samarbeid for å redusere driftsulempen med
eiendomsstrukturen. Det vises til resultatene og forslagene til tiltak i forskningsprosjektet «Fra ti til
en».
Skogforvaltningen i kommunene er sterkt nedbygd de siste 10-15 årene, og det må sikres mer og bedre
skognæringskompetanse i kommunene. Skogpådriverne bidrar med veiledning for å øke aktiviteten,
men mange kommuner har også bygd ned kapasiteten og kompetansen på forvaltningsoppgavene på
skog. Dette er en uholdbar situasjon for skogeierne og næringa og det må finnes en løsning. Som en
start burde skogbrukets veiledningstjeneste vært evaluert.
Infrastruktur inkl. nybygging av skogsveier, utbedring av flaskehalser på offentlige veinett og
etablering av tømmerkaier.
Prioriterte tiltak er:
- Nybygging av skogsbilveier. Potten med Investeringsvirkemidler/tilskudd til bygging av nye veier
må økes.

2. Skognæringa i Trøndelag, Kvatningen, 7860 Skage. Kontakt: Kjersti Kinderås, kjersti@kystskogbruket.no
- Flaskehalser på offentlig veier må utbedres. Økte bevilgninger til utbedringer av flaskehalser på
kommunalt og fylkeskommunalt og riksvegnettet. Myndighetene må sørge for en utjevning av
konkurransevilkårene mellom Norge, Sverige og Finland. Samferdselstiltak som fremmer norsk
verdiskaping må prioriteres.
- Tillate høyde på tømmerbiler opp til 4,4 m. Dette er nødvendig for å få full effekt av 24 m og 60
tonn.
- Det er behov for en nasjonal flaskehalsanalyse.
- Utbygging av kaier som gir skogindustrien bedre transportvilkår. Kai utbygging langs kysten ikke
bare for at man skal legge til rette for effektiv eksport av råvarer, men effektiv transport av råvarer
til eksisterende norsk industri (eks i Midt-Norge).
- Elektrifisering av Meråkerbanen og Trønderbanen.
Framtidig kvalitetsskog.
Investeringsvirkemidler/tilskudd til skogkultur har betydning for hogstaktiviteten og må opprettholdes.
Planteproduksjon krever forutsigbarhet.
Industrielle
ramme-
betingelser
Eksisterende skogindustri må videreutvikles, samtidig som det skapes strukturer for å øke
verdiskapingen på lang sikt gjennom økt innovasjon og nyetablering av bedrifter.
Skogindustrien i Trøndelag må sikres mer effektiv råvareflyt.
Økonomiske
virkemidler
Ei næring med 100-års perspektiv må ha betydelig politisk oppmerksomhet. De langsiktige
investeringene til infrastruktur (nybygging av skogsveger, kaiutbygging og utbedring av flaskehalser på
offentlig vegnett) og oppbygging av framtidig kvalitetsskog (planting, stell av skogen og
planteproduksjon) må prioriteres og være forutsigbar.
Juridiske
virkemidler
Innovasjon og
forskning
Næringsrettet forskningsinnsats uten krav om brukerfinansiering.
Transport Se punktet om infrastruktur ovenfor.
Struktur og
organisering
Nettverksbygging.
Erfaringene siden 2004 viser betydningen av å samarbeide i hele verdikjeden.
Skognæringa Kyst samarbeider tett med Skognæringa Kyst og de regionale nettverkene i kommunene.
Klima og miljø - Skogsdrift, gjennom skogforyngelse og skogpleie er den billigste, enkleste og sikreste CO2 –fangst-
og lagringsmetoden. Samtidig er det et potensiale gjennom klimaskogplantinger av
gjengroingsarealer.
Kompetanse/
rekruttering