2. Skrogtyper
• Deplasementsskrog: båter med
fortrengingsskrog. Det vil si at skroget
fortrenger like mye vann som vekta på
båten også under fart. Disse båtene har ei
avgrensing på farten uansett hvor stor
motor de har. De fleste fiskefartøy er av
denne typen
• Halvplanende skrog: Båter med relativt
store motorer og moderat vekt. Disse
båtene har en båtfasong som gjør at de
nesten sklir og løfter seg opp av havet.
Båtene «graver» godt i sjøen og lager store
bølger i store hastigheter
• Planende skrog: Båter med større motorer i
forhold til vekta, slik at de blir løftet opp og
bare mindre deler av skroget er nede i vann
3. Skroget
Hvilke krav må vi stille til skroget:
• Flyte med tilstrekkelig lastemengde
• Være sterk nok til å tåle statiske krefter som følge
av skipets vekt og last og dynamiske krefter fra
bevegelser i bølger
• Ha en form som gjør at det kan drives lett gjennom
vannet
• Fungere som en god oppholds- og arbeidsplattform
for dem som er om bord
• Oppfylle spesielle krav knyttet til de redskapene
som skal brukes eventuelt den lasten som skal
føres.
Illustrasjon: Wikimedia Commons/Flanker
4. Skrog og definisjoner
• Fartøysbenevnelser – Ord og begreper som brukes for å beskrive et fartøy
• LOA -Lengde over alt, angir skipets totale lengde
• KVL -Konstruksjonsvannlinjen, vannlinjen ved full last
• AP – Aktre perpedikulær, vertikal linje gjennom rorstammens senterlinje
• FP - Forre perpendikulær, vertikal linje gjennom KVL`s forreste punkt
• Lpp -Lengde mellom perpendikulære
LOA
KVL
AP
LPP FP
5. Skrog og definisjoner
• Midtspant/ Nullkryss / L/2 – Vertikal linje midt mellom AP og FP
• T – Dypgående, avstand fra vannlinjen til bunn av kjølen
• F – Fribord, avstand fra vannlinjen til dekkslinjen. Dekkslinjen skal
være tydelig markert i skrogsiden
• Dybde i riss – avstand fra dekkslinjen til kjølen midtskips
• Dybde i riss = Dypgående + Fribord!
L/2
6. Skrog og definisjoner
• B – Bredde – Som regel største bredde
i skroget.
• Bunnreis – Flat eller spiss bunn, se
figur, stor bunnreis gjør at dypgående
øker og gir bedre stabilitet og mindre
drift
• Slagradius – Overgangen mellom
bunn og sider, angitt ved L/2. Liten
slagradius demper rulling
• Bjelkebukt – Krumningen på dekket
7. Styrlast
• Den vinkelen som fartøybunnen (underdelen av kjølen)
danner med basislinja, og dermed med fartøyets vannlinjer.
• Styrlast er mest vanlig på mindre fartøy og forekommer på
så å si alle fiskefartøy.
• Hovedformål med styrlasten er å få akterskipet, og dermed
propellen så dypt ned i sjøen som mulig. Baugen kommer
mer opp, og skipet blir dermed lettere å svinge.
8. Tonnasje
• Tonnasjer er mål på fartøyet som sier noe om dets størrelse
• Deplasement = Vekten av fartøyet med alt det har om bord. Enhet
tonn (1000 kg)
• Dødvekt = Hvor mye skipet kan ha med seg: Last, bunkers, mannskap,
stores, proviant ++. Enhet tonn.
• Lettskip = Vekten av det tomme skipet. Enhet tonn.
• Deplasement = lettskip + dødvekt. Enhet tonn.
• Payload = Maksimal vekt av last. Enhet tonn.
9. Tonnasje regneoppgaver
• Lettskip L/S = 250 tonn, Dødvekt DW = 160 tonn. Hva blir
deplasementet?
• Deplasement = L/S + DW = 250 + 160 = 410 tonn
• Lettskip L/S = 84 tonn, Dødvekt DW = 71 tonn. Hva blir
deplasementet?
• Deplasement = L/S + DW = 84 + 71= 155 tonn
• Du har lest av dypgående og funnet et deplasement på 440 tonn.
Lettskipsvekt er 320 tonn. Hva blir aktuell dødvekt?
• DW = Depl – L/S = 440 – 320 = 120 tonn
Deplasement = Lettskip + Dødvekt
10. Tonnasje fortsatt
• Bruttotonnasje (BRT) er et volummål av fartøyet. Ett registertonn =
100 engelske kubikkfot = 2,83 kubikkmeter
• Bruttotonnasje er i prinsippet hele fartøyets volum, inkludert
lasterom, overbygg, maskinrom ++
• Viktig mål av flere årsaker:
• Mange avgifter regnes ut fra BRT
• Sertifikatgrenser for mannskap forholder seg til BRT
• Mange tekniske krav avhenger av BRT
• Hva med D5 og BRT?
• Nettotonnasje brukes mye mindre, men er og et volummål.
11. Krav til fribord -
Lastemerket
Merker i skutesiden som angir hvor dypt man har lov å laste
fartøyet. Hvilket merke som gjelder avhenger av hvor og når man
skal seile.
Dypgående og fribord henger selvfølgelig sammen: Jo større
dypgående, desto mindre fribord. Jo større fribord, desto mer
«ekstra» oppdrift har man og dermed større sikkerhetsmargin.
Lastelinjekonvensjonen inneholder reglene om hvor mye fribord
fartøy skal ha. Vi går ikke inn på hvordan dette blir beregnet, men
vi skal kunne forholde oss til lastelinjereglene for det enkelte
fartøy.
Mer om dette i F2 – lastelære
14. Fremdrift
• Seil er selvfølgelig det beste…
• Vannjet, vann pumpa ut gjennom ei dyse i akterenden av båten,
slik at den driver fremover. Gir lav virkningsgrad, men svært gode
manøveregenskaper. Mye brukt på hurtigbåter.
• Årer. Kjekt å ha når man trenger det!
15. Propell
• Propell – overfører den mekaniske energien fra
motoren til skyveeffekt ved at den roterer og skaper en
skyvekraft mot vannet den går i
• Den netto skyvekraften som propellen skaper i fartøyets
framdriftsretning, er like stor som fartøymotstanden når
fartøyet går jevnt fremover.
• Propellen må imidlertid tilføres en mye høyere effekt enn
dette, fordi bare en del av den rotasjonsenergien den tilføres
gjennom propellakslingen, overføres til skyveenergi.
• Noe energi til å sette vannet i rotasjon ( gir ikke skyvekraft),
noe tapt i gir..
• Totalvirkningsgraden for et vanlig propellsystem ligger på
mellom 50 og 60 %. Det vil si at propellen må tilføres en effekt
som er nesten dobbelt så stor som den nødvendige
skyveeffekten.
• Jo større og mer saktegående en propell er, desto bedre
virkningsgrad får den.
Foto: Wikimedia Commons/A. Ochoa CC4.0
16. Emma Maersk
Den mest effektive propell man kjenner: Svært stor,
svært saktegående. Ca 75 omdr/min. 100 000+ hk på
en aksling, fart 22-27 knop
Foto: Wikimedia Commons/Maersk Line CC2.0 Foto: Wikimedia Commons/Maersk Line CC2.0
17. Propell på fiskefartøy
• Består av 2-4 propellblad montert på en propellnav,
bosset som er koblet til enden av propellakslingen
• Skyvekrafta som oppstår når propellen roterer
kommer av et sug på fremsiden av blada og et trykk
på baksiden
• Vi skiller mellom to typer propeller:
1. Fast propell, der blada danner en fast vinkel med
rotasjonsplanet
2. Vripropell, der bladene fortløpende kan stilles til
den vinkelen du ønsker
• Det er mest vanlig med vripropell på norske
fiskefartøy
• Fordel med den er at du kan styre skyveeffekten og
skyveretningen med å vri på bladene – du får god og
kjapp manøvreringsevne. Ulempen litt lavere
virkningsgrad.
18. Akterskipsutforming
• Viktig fordi det påvirker sjømotstanden og propulsjonsforholdene i betydelig grad.
• Hekkformen stor betydning for plassforhold på dekk.
• For å få så lav motstand som mulig er det viktig at fartøyet slipper sjøen lettest mulig og
ikke graver seg ned.
• Også viktig å få propellen så dypt som mulig.
19. Forskip/baug
• Baugen skjærer sjøen, og er
svært viktig for hvordan skipet
oppfører seg i sjøen.
• Skal løfte forskipet og unngå at
sjøer bryter inn over dekk.
• Bulb er svært vanlig, og skal
bidra til å redusere
vannmotstanden.
• Utforming avhenger av fart,
dypgående, farvann og mye mer
20. Styring og manøvrering av båten
• Roret avbøyer vannstrømmen fra propellen, og fører til at
fartøyet endrer kurs
• Balanseroret er det tradisjonelle roret, særlig på mindre
fartøy, der en mindre del av rorbladet ligger fremfor den
vertikale rorstammen
• Beckerroret har et lite tilleggs ror bak det ordinære roret. Når
roret blir dreid, blir tilleggs roret dreid enda mer. Kalles for et
høyløftror, gir svært gode svingegenskaper
• Dyseror sitter rundt propellen
21. Sidepropellsystem - Thrustere
• Det er blitt mer og mer vanlig
med sidepropeller
• Mindre båter har ofte en
sidepropell i baugen, mens
litt større båter, særlig
ringnotbåter ofte har
sidepropeller både fremme
og bak
• Sidepropellen står i en tunnel
som går gjennom skroget,
hydraulisk eller elektrisk
drevet
22. Azimut-
thrustere
• Propeller som kan
dreies 360 grader og
dermed skyve vann i
alle retninger
• Kan fungere både til
fremdrift og
manøvrering
Foto: Wikimedia Commons/Siemens AG CC3.0
23. Motoranlegg
• Det finnes mange forskjellige slags fremdriftsmaskineri, med en eller flere motorer, mekanisk
drift, elektrisk drift, batteri, påhengt utstyr o.s.v.
• På fiskefartøy er det mest vanlig med en hovedmotor som er koblet med en aksling til
propellen, oftest gjennom et reduksjonsgir, slik at turtallet på propellen blir mindre enn
turtallet på motorakslingen
• Turtall på motor er ofte i størrelsesorden 1500-2000 omdr/min, propellen bør ikke gå fortere
enn max 500 omdr/min
• Bruk av reduksjonsgir gjør det mulig å montere motorakslingen høyere enn propellakslingen.
Det gjør det enklere å plassere motoren
• Større båter har gjerne to eller flere motorer som enten er koblet mekanisk til
propellakslingen med reduksjonsgir, eller til generatorer som igjen driver en eller flere
elektromotorer.
• Med høyere bunkerspriser og strengere miljøkrav de siste årene er det blitt et mye større
fokus på å ha effektive motoranlegg med så lavt forbruk som mulig.
• Dette fører til at hybride og elektriske løsninger får stadig større utbredelse
• Hybride løsninger med batteripakke og elektrisk fremdrift muliggjør bedre driftskondisjoner
på dieselmotorer og betydelig redusert drivstofforbruk
24. Hjelpemotorer
• Ulempen med å ha hydraulikkpumper og annet utstyr koplet på
hovedmotoren er at man må ha den i gang bare for å kjøre winch.
Upraktisk hvis man ligger til kai!
• Derfor bruker man dieselelektrisk/hydraulisk drift av
hjelpesystemene, for eksempel til dekksmaskineriet
• Hydraulikkpumpene blir drevet elektrisk, av strøm som blir produsert
fra akselgeneratoren i hovedmotoren eller fra hjelpemotoren
25. Byggematerialer
• De mest aktuelle byggematerialene til fiskefartøy er stål, aluminium,
plast og tre
• Konstruksjonsform og byggepris avgjør hva man velger
• Styrken og byggematerialet er avgjørende for hvor stort fartøy det kan
brukes til
Materiale Størrelse
(fot)
Fordeler Ulemper
Plast 15-50 Lett, rimelig, enkelt å holde
rent, lite vedlikehold
Ikke veldig sterkt, lite
brannbestandig
Tre 15-50 Pent, sterkt, tradisjonsrikt,
avtagende interesse
Krever mye vedlikehold
Aluminium 30-80 Lett, enkelt å bygge, lite
vedlikehold, relativt rimelig
Ikke like sterkt som stål,
utsatt for galvanisk
korrosjon
Stål 40- Rimelig, sterkt, enkelt å
reparere
Mye vedlikehold, utsatt
for korrosjon
26.
27. Sjøegenskapene til båten
• Sjødyktighet; er evnen fartøyet har til å motstå krefter fra bølger som
krenger det og fyller dekket i dårlig vær, og som kan føre til kantring eller
forlis
• Sjøvennlighet; gjelder hvordan fartøyet beveger seg i bølgene og under
spesielle påvirkninger for eksempel i fangstfasen. Det har stor innvirkning
på hvordan det er å oppholde seg om bord under ulike sjø- og værforhold.
Særlig viktig for fiskebåter som ofte er små og manøvrerer i grov sjø og
dårlig vær.
• Fiskebåter generelt må ha særlig god stabilitet for å tåle de ekstra
belastningene som oppstår ved handtering av tungt bruk over sida og at
man ofte har ugunstig plassering og sikring av last. Dette reflekteres i
minimumskrav til stabilitet hos fiskefartøy. Hvordan da?
