SlideShare a Scribd company logo
1 of 10
Hardt vær….
• Gjennomgang av de
belastningene skipet
utsettes for når det
drives frem i grov sjø
• Typiske skader
• Legge seg på været
Hva har skjedd her???
Skjermdump: Youtube/TomoNews US
Hvor er belastningen?
Foto: Flickr.com/NASA/Rawpixel Ltd CC2.0
Hva skjer når baugen svikter?
Foto: Wikimedia Commons/Stan Shebs CC2.0
Hva risikerer
man?
Foto: Flickr.com/Royal Navy CC2.0
• Alle skip har en grense for
hvor store belastninger de
tåler.
• Det er godt sjømannskap å
unngå å nærme seg den
grensen!
Manøvrering i hardt vær
Alle skip har en grense
for hvor store
belastninger de tåler.
Det er godt sjømannskap
å unngå å nærme seg den
grensen!
Foto: KV Bergen
Hva slags skader risikerer man?
• Slagskader på skrog ved bølger som bryter i skroget – panting. F. eks. baugen
på Stena Saga/ MS Estonia
• Bøying av skrogbjelken som kan føre til sprekker. F. eks. MOL Comfort
• Knuste ventiler i innredning, vanninntrenging
• Vann ned i drivstofftanker, for eksempel MV Braer
• Skader på dekksutstyr grunnet tungsjø over dekk
• Skader som skyldes last eller utstyr som sliter seg løs.
• Brottsjøer som kaster skip på siden med tilhørende kantringsfare
• Personskader, mann over bord
Broaching – skummelt, særlig for mindre fartøy i medsjø
Hva kan man gjøre for å redusere risikoen?
• God design: baugform som reduserer faren for vann på dekk,
utforming av utstyr som «skjærer» vannet.
• God sjøsikring av last og redskap – unngå forskyvning
• Hvis man går mot sjøen: Redusere farta
• Endre kurs, gå unna været
• Gå i le av land, søk nødhavn
• På større fartøy – gå med bølgene
• Kan og være lurt med mindre fartøy, men bruk håndstyring!
• Vær obs på risiko for broaching* ved sjø aktenfra
• Hold dører og lukeåpninger skikkelig lukket
• Hold lenseporter frie så vann kan renne vekk
• Minst mulig last på dekk, mest mulig under le/i lasterom
Legge seg på været
• Å legge seg på været vil si å legge baugen opp mot været med
minimal styrefart
• Baugen er sterkere enn hekken, og bedre egnet til å ligge mot været.
• Sjekk stenging av alle luker og dører, sjekk at last er sikret, fjern mest
mulig utstyr fra dekk, sett ekstra surringer på utstyr, forsterk vakthold,
steng av utvendige arealer.

More Related Content

What's hot

2.6.2 elektriske anlegg
2.6.2 elektriske anlegg2.6.2 elektriske anlegg
2.6.2 elektriske anleggHalvor Hanssen
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1Halvor Hanssen
 
F3.2 tverrskips stabilitet 2
F3.2   tverrskips stabilitet 2F3.2   tverrskips stabilitet 2
F3.2 tverrskips stabilitet 2Halvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1Halvor Hanssen
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1Halvor Hanssen
 
2.4.1 imo, lover og regler
2.4.1   imo, lover og regler2.4.1   imo, lover og regler
2.4.1 imo, lover og reglerHalvor Hanssen
 

What's hot (10)

F1.2.6 dagbokforing
F1.2.6   dagbokforingF1.2.6   dagbokforing
F1.2.6 dagbokforing
 
2.6.2 elektriske anlegg
2.6.2 elektriske anlegg2.6.2 elektriske anlegg
2.6.2 elektriske anlegg
 
F1.2.4 brovakthold
F1.2.4   brovaktholdF1.2.4   brovakthold
F1.2.4 brovakthold
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
2.4.3 stabilitet
2.4.3 stabilitet2.4.3 stabilitet
2.4.3 stabilitet
 
F3.2 tverrskips stabilitet 2
F3.2   tverrskips stabilitet 2F3.2   tverrskips stabilitet 2
F3.2 tverrskips stabilitet 2
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F2.1 lastelaere
F2.1   lastelaereF2.1   lastelaere
F2.1 lastelaere
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
2.4.1 imo, lover og regler
2.4.1   imo, lover og regler2.4.1   imo, lover og regler
2.4.1 imo, lover og regler
 

More from Halvor Hanssen

More from Halvor Hanssen (20)

F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot
 
F1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartetF1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartet
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 
F1.3.4 ais
F1.3.4   aisF1.3.4   ais
F1.3.4 ais
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabeller
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og strom
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1
 

Hardt vær

  • 1. Hardt vær…. • Gjennomgang av de belastningene skipet utsettes for når det drives frem i grov sjø • Typiske skader • Legge seg på været
  • 2. Hva har skjedd her??? Skjermdump: Youtube/TomoNews US
  • 3. Hvor er belastningen? Foto: Flickr.com/NASA/Rawpixel Ltd CC2.0
  • 4. Hva skjer når baugen svikter? Foto: Wikimedia Commons/Stan Shebs CC2.0
  • 6. • Alle skip har en grense for hvor store belastninger de tåler. • Det er godt sjømannskap å unngå å nærme seg den grensen! Manøvrering i hardt vær Alle skip har en grense for hvor store belastninger de tåler. Det er godt sjømannskap å unngå å nærme seg den grensen! Foto: KV Bergen
  • 7. Hva slags skader risikerer man? • Slagskader på skrog ved bølger som bryter i skroget – panting. F. eks. baugen på Stena Saga/ MS Estonia • Bøying av skrogbjelken som kan føre til sprekker. F. eks. MOL Comfort • Knuste ventiler i innredning, vanninntrenging • Vann ned i drivstofftanker, for eksempel MV Braer • Skader på dekksutstyr grunnet tungsjø over dekk • Skader som skyldes last eller utstyr som sliter seg løs. • Brottsjøer som kaster skip på siden med tilhørende kantringsfare • Personskader, mann over bord
  • 8. Broaching – skummelt, særlig for mindre fartøy i medsjø
  • 9. Hva kan man gjøre for å redusere risikoen? • God design: baugform som reduserer faren for vann på dekk, utforming av utstyr som «skjærer» vannet. • God sjøsikring av last og redskap – unngå forskyvning • Hvis man går mot sjøen: Redusere farta • Endre kurs, gå unna været • Gå i le av land, søk nødhavn • På større fartøy – gå med bølgene • Kan og være lurt med mindre fartøy, men bruk håndstyring! • Vær obs på risiko for broaching* ved sjø aktenfra • Hold dører og lukeåpninger skikkelig lukket • Hold lenseporter frie så vann kan renne vekk • Minst mulig last på dekk, mest mulig under le/i lasterom
  • 10. Legge seg på været • Å legge seg på været vil si å legge baugen opp mot været med minimal styrefart • Baugen er sterkere enn hekken, og bedre egnet til å ligge mot været. • Sjekk stenging av alle luker og dører, sjekk at last er sikret, fjern mest mulig utstyr fra dekk, sett ekstra surringer på utstyr, forsterk vakthold, steng av utvendige arealer.

Editor's Notes

  1. MOL Comfort was a 2008-built Bahamian-flagged post-Panamax container ship chartered by Mitsui O.S.K. Lines. On 17 June 2013, she broke into two about 200 nautical miles (370 km; 230 mi) off the coast of Yemen. The aft section sank on 27 June and the bow section, after having been destroyed by fire, on 11 July. https://en.wikipedia.org/wiki/MOL_Comfort
  2. Wikipedia: Estoniaforliset var et dramatisk forlis i Østersjøen høsten 1994. MS «Estonia» var en stor og moderne bilferge bygd i 1979 av verftet Jos. L. Meyer i Papenburg i Tyskland. Den 28. september 1994 sank den i Østersjøen, og 852 mennesker mistet livet. Den direkte årsaken til ulykken var svikt i låsene på baugporten som gikk i stykker under belastningen av bølgene. Da porten brakk løs fra båten dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak porten. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket, noe som destabiliserte skipet og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank.
  3. Hva slags skader risikerer man når man driver båt i overhendig vær, både mtp skip og mannskap. Diskuter! Bilde: The French Fishing vessel Alf (LS683637) during a storm in Irish Sea.  The crew of a Royal Navy vessel rushed to the aid of an injured fisherman trapped by bad weather on the Irish Sea.
  4. Lastebåten «Tove» fikk maskinproblemer i stormen i helgen og ble liggende å drive mot oljeplattformer i Nordsjøen. 21 januar 2014 - Det var såpass dramatisk at «Tove» driftet mot flere plattformer i Nordsjøen. De profesjonelle slepebåtene ga opp og mannskapet på «KV Bergen» viste glimrende sjømannskap, som gjorde at man unngikk kollisjon med plattformer, sier redningsleder Ben Vikøren ved Hovedredningssentralen. - Heldigvis klarte vi å trekke den forbi de nærmeste plattformene, sier skipssjef Rune Stenevik på kystvaktskipet «KV Bergen». 11 meters bølger «MV Tove» kom ut av kurs torsdag. Fredag morgen fikk «KV Bergen» oppdrag om å bistå lastebåten. «KV Bergen» kom frem fredag kveld. Det var storm med orkan i kastene og 11 meters bølgehøyde. - Vi fikk store problemer med å få sleper om bord. Været var så dårlig at mannskapet på «Tove» ikke kunne bevege seg på dekket mot baugen. Vi måtte i stedet sette sleper i akterenden, sier Stenevik. Å sette sleper betyr å sende over en liten luftrakett med line, som gjør at tykk wire kan dras over, slik at slepet kan begynne. 82 meter lang - Når du må slepe en 82 meter båt i hekken i de bølgene som det var i Nordsjøen, blir det mye rulling. Fartøyet hadde en driftsretning som ville sette det opp mot flere plattformer på Utsiragrunna, med «Bredford Dolphin» som den nærmeste, nord av Sleipner-plattformen, sier han. - Rundt midnatt gikk vi i gang. Klokken 01.40 fikk vi fast sleper og kunne starte slep, sier han. Stormen gjorde at de måtte sette en uvanlig kurs: Selv om vi slepte i en østlig-nordøstlig retning kom vi frem i en nordlig retning. Vi kunne ikke slepe «Tove» for hardt da vi drog fartøyet etter akterenden. Det var mye slingring og slag mot fartøyet. 14 timer De kom seg forbi «Bredford Dolphin». - Etter å ha slept fartøyet i 14 timer var vi også klar av plattformene på Patchbanken. Etter hvert fikk vi og noe bedre vær og klarte å få fartøyet inn mot Marstein der vi overførte slepet til slepebåten Luca som slepte fartøyet inn til Bergen, sier han. - Skambanka - Vi gikk til Haakonsvern for å utbedre skader på fartøy og utstyr etter å ha blitt skambanka i to døgn, sier Stenevik. Selv om det var drama, vil han ikke overdrive. - Selv om dette høres noe hårete ut vil jeg understreke at tryggheten til personellet var ivaretatt. På «Tove» var det seks om bord, mens det var 24 på «KV Bergen».
  5. The MV Braer was an oil tanker which ran aground during a storm off Shetland, Scotland, in January 1993, and nearly a week later broke up during the most intense extratropical cyclone on record for the northern Atlantic ocean. Reason for ship's loss: During the enquiry after the ship's loss, it was stated that the ship lost power due to seawater contamination of the ship's heavy fuel oil on 3 January. This occurred after a pipeline on the deck broke loose, allowing seawater to enter the vessel's bunker tanks via broken air vents. The loss of power caused the crew to lose control of the ship during a storm.[1]
  6. Forklar hva broaching er