D5

1. Navigering
Tidevann og strøm
Del 1 – Forklaring av strøm og
tidevann
Den Norske Los Bind 1 Kapittel 9
Tidevannstabeller for den Norske kyst og Svalbard

3. • Mange steder langs kysten står det strøm fra
en retning så godt som konstant. Langs
norskekysten setter strømmen nordover
• En fremherskende strøm kan nå flere knops
styrke, og når den møter vind av motsatt
retning, kan sjøen bli ubehagelig og til og
med farlig
• En del områder langs kysten har kombinasjon
av vind, strøm og bunnforhold som gjør at
det kan oppstå særlig vanskelige forhold.
Eksempler på slike områder er Stadt,
Hustadvika og mange flere.

4. Tidevannets årsaker: månen og solen
• Solen har tyngdekraft som er stor nok til at jorda går i bane omkring
den i stedet for å reise rett ut i verdensrommet
• Månen er langt mindre, men mye nærmere. Den går i kretsløp rundt
jorden på samme måte som vi går i kretsløp rundt solen. Fordi månen
er så nær får den mye større tiltrekningskraft enn solen
• Jordens gravitasjonskraft er mye større enn kraften fra solen og
månen, men «draget» fra månen og solen er stor nok til at vi merker
det på vannet på jordoverflaten.
• Man kan si at månen kretser rundt jorden og trekker vannet etter seg.
Det oppstår en slags bølge som kretser rundt jorden i følge månen.
• Bølgen vandrer rundt jorden og endrer seg hele tiden i forhold til
solens og månens innbyrdes stilling på himmelen
• På denne måten får vi tidevannet. Vi får flo og fjære, og det
strømmende vannet kan få en betydelig kraft – enkelte steder mer
enn 10 knop!
• Godt forklart på http://forskning.no/havforskning-fysikk-
romforskning-stub/2008/02/hva-er-tidevann

5. Spring og nipp
• Når gravitasjonen fra solen og
månen virker i samme retning,
altså ved fullmåne og nymåne,
blir tidevannsbølgen på det
høyeste. Dette kaller vi spring
• Når gravitasjonskreftene står
vinkelrett på hverandre, altså
ved halvmåne, blir tidevannet
på det laveste. Dette kalles nipp.
• På grunn av forsinkelse kommer
de faktisk største og minste
forskjellene et par dager etterpå
• Den største tidevannsforskjellen
gjennom året er som regel rundt
vårjevndøgn. Dette skyldes at
månen og sola er nært jorda på
denne tiden, og dermed er
deres gravitasjon på vannet på
sitt sterkeste.

6. Tidevannsforskjellen varierer gjennom måneden…
Fullmåne 9.
september…
Kilde: sehavniva.no

7. Værets virkning
på vannivået
Kilde: sehavniva.no

8. Strøminfo i kart - tidevannsstrøm
• Fiskerikartserien som dekker hele norskekysten
inneholder egne strømtabeller for nærmere angitte
posisjoner
• Tabellene gir data for strømmens hastighet og
retning, henholdsvis ved spring og nipp med
utgangspunkt i høyvann ved Dover i Den Engelske
Kanal

9. HW Dover fra Easytide
Kilde: http://www.ukho.gov.uk/easytide/EasyTide/index.aspx

10. Strøminfo fra DNL bind
7 kapittel 3

11. Hvor mye vann er det snakk om?
• Gisundet mellom
Gibostad og Finnsnes har
et areal på ca 41
kvadratkilometer
• Det vil si ca 41 000 000
kvadratmeter
• Hvis vi regner med en
tidevannsforskjell på 2,5
meter vil det si at
mengden vann som skal
inn og ut er ca 2,5 x 41
000 000 = 102 500 000
kubikkmeter!
• Hvis vi antar at
strømmen er jevn vil det
si at det hvert minutt
renner nesten 285 000
kubikkmeter inn eller ut
av sundet!

12. Navigering
Tidevann og strøm
Del 2 – Praktisk bruk av
tidevannstabeller
Den Norske Los Bind 1 Kapittel 9
Tidevannstabeller for den Norske kyst og Svalbard

13. Tidevannstabeller
• Det meste du trenger å vite om tidevannet finner
du i tidevannstabeller
• I områder med kraftige tidevannsstrømmer finnes
det gode hjelpemidler for å planlegge med
strømmen – strømatlas, strømroser i kartene, egne
dataprogram (Totaltide), eller det kan være
integrert i elektroniske kart.

14. Bruk av
tidevannstabellen
• Tidevannstabellene
inneholder data for en del
viktige plasser på kysten –
Standardhavnene.
• Tabellene tar
utgangspunkt i 15
forskjellige
standardhavner samt
Longyearbyen og Dover
(tabell A).

15. Bruk av
tidevannstabellen
• I standardhavner får du tidspunkt
og høyder direkte i tabell A
• Tidspunktene for de norske
havnene er oppgitt i norsk
normaltid, dvs. den tiden vi har
om vinteren. Om sommeren må
derfor oppgitte tidspunkt økes
med en time
• Steder som ikke er
standardhavner, er samlet i tabell
B. Under hver standardhavn er det
listet opp et antall
sekundærhavner, med koordinater
for posisjon og tidskorreksjon i +
eller – et antall minutter

16. Hva skal vi kunne i
tidevannstabellene?
• Finne tidspunkt og høyde for
HV og LV i standardhavner.
• Finne tidspunkt og høyde for
HV og LV i sekundærhavner.
• Finne høyde til bestemt
tidspunkt i standardhavner.
• Finne høyde til bestemt
tidspunkt i sekundærhavner.

17. Hjelpemidler for
tidevanns-
beregninger

18. Finne tidspunkt og høyde for HV og LV i standardhavner
• Dette leser vi direkte ut fra Tabell A

19. Finne tidspunkt og høyde for HV og LV i sekundærhavner
• Vi tar utgangspunkt i verdiene for den tilhørende Standardhavnen.
• Så korrigerer vi tidspunktene med tidskorreksjon i minutter fra tabell B – Vi legger til eller trekker fra et antall minutter
• Og korrigerer høydene fra Standardhavnen ved å multiplisere de med høydekorreksjonsfaktoren fra Tabell B
• Bruk hjelpeark!
• Se eksempel

20. Eksempel – Finn tid og høyde for HV og LV
på Lyngseidet den 16/3-2015 på dagtid
0934/225
1556/87 1546/95
0924/245-10
1,09

21. Finne høyde til bestemt
tidspunkt i standardhavner
• Noter ned tid og høyde for HV og LV før
og etter det ønskede tidspunktet.
• Beregn høydeforskjellen mellom HV og
LV i cm.
• Beregn hvor lenge før/etter HV det
ønskede tidspunktet er.
• Bruk sinuskurven og finn faktoren.
• Multipliser faktoren med
høydeforskjellen, og legg til høyden ved
LV.
• Bruk hjelpeark, se eksempel

22. Eksempel - Finne høyde til bestemt
tidspunkt i standardhavner
• Du ønsker å finne ut hvor høyt tidevannet var utenfor
Bergen kl 1400 den 16. august 2002.
• Husk sommertid, legg til en time på oppgitte tidspunkt!
• Vi bruker hjelpetabellen
1802/126
1143/48
78
1400 4 t før
48
(0,275 x 78 =) 21
69
0,275

23. Finne høyde til bestemt tidspunkt i
sekundærhavner
• Beregn tid og høyde for HV og LV før/etter det
ønskede tidspunktet og bruk de verdiene videre.
• Deretter samme fremgangsmetode som for
standardhavner!
• Bruk hjelpeark, se eksempel

24. Eksempel – Finn tidevannets
høyde på Lyngseidet den
16/3-2015 kl. 1130
0934/225
1556/87 1546/95
0924/245-10
1,09
150
1130 2 t etter HV 0,76
95
(0,76 x 150) = 114
209

25. Oppsummering
• Globale vind- og strømsystemer, betydning for vårt klima.
• Tidevann skyldes påvirkning fra måne og sol.
• Tidevannets variasjon gjennom måneden (og året).
• Værets innvirkning på vannivå.
• Tidevannstabellene: Primærhavner, sekundærhavner, finne tid for HV
& LV, finne nivå på gitt tid.