SlideShare a Scribd company logo
1 of 20
Navigering
Sjøkartet
Symboler og forkortelser i norske sjøkart
Den Norske los bind 1, kapittel 1
Generelt om
sjøkart
• Publikasjonen Symboler og
forkortelser i norske sjøkart
inneholder ALT man kan finne i norske
kart.
• Vi går kun gjennom de mest vanlige
Et vanlig papirkart inneholder
store mengder informasjon av
mange forskjellige typer. Vi skal
se på en del sentrale punkter
Denne er svært lur! Enkel måte å
finne aktuelle endringer og
rettelser siden kartet ble printet!
WGS84 står for World Geodetic System 84. Det er
en standard som brukes innenfor navigasjon og
definerer et standard koordinatsystem for jorda.
Dette kalles et datum. I dag brukes WGS84 på alle
norske papirkart, men det var ikke slik før. Man må
være bevisst på at posisjonsmottaker og kart bruker
samme datum. Dette gjelder for både papir- og
digitale kart
• Kvaliteten på kartet avhenger av kvaliteten på de
sjømålingene det er basert på
• Det er fremdeles store områder utenfor de mest trafikkerte
leiene som har gamle og potensielt mangelfulle sjømålinger
• På papirkart oppgis dette i Source Diagram som dette
• På ECDIS angis kvaliteten på kartdata i Zones of Confidence
(ZOC) fra 1 til 6 stjerner. Jo flere stjerner, desto bedre kvalitet
på kartdata.
Kvalitet på kartdata
Kilde: IHO S-67 Mariners guide to
accuracy of ENC v0.5
OBS! Det kan være mer vann en
HAT, og det kan være mindre
vann enn LAT. Dette kan inntreffe
ved spesielle værforhold
© Inge Bakke
Høyvannslinjen:
overgangen mellom
vann og tørt land,
markert med en
kraftig heltrukken
linje. Betegner
vannstanden ved
høyvann.
Høyvannslinjen
gjelder middel
høyvann.
Viktige detaljer i
kartet
Dybdekoter/kurver: for å
bli kjent med bunnens
form. På nyere kart i
målestokk 1 : 50 000 er
det dybdekoter på
henholdsvis 5, 10, 20, 50
og 100 meter
Områder som er grunnere
enn 10 meter er som regel
farget lyseblått
Langgrunne
områder hvor
vannet forsvinner
ved lavvann, det
området som er
mellom kartnull og
middel høyvann
© Inge Bakke
• Grunne: det høyeste punktet på en frittliggende grunne er markert med et lite kryss. Dybden står angitt
like ved
• Skvalpeskjær: Hvis grunnen ligger i vannskorpa, det vil si mindre enn 0,5 meter under kartnull, kalles
den for skvalpeskjær
• Skjær: Over vannflaten ved høyvann, liten øy eller holme. Skjær er en liten øy eller holme. Markeres
med prikk eller stjerne dersom det ikke er stort nok til å markeres som et lite landområde
© Inge Bakke
• Ankerplass:
Egnet plass for
ankring
• Kabler og
rørledninger
© Inge Bakke
© Inge Bakke
Oppsummering
• Kartnull, referansenivåer for høyder og dybder
• Dybde- og høydekonturer, forskjellige områder
• Grunner, skjær, skvalpeskjær
• Kabler, rørledninger
• Broer og luftspenn
• Symboler og forkortelser i norske sjøkart!!!

More Related Content

What's hot

F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonHalvor Hanssen
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insHalvor Hanssen
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insHalvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1Halvor Hanssen
 
F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1Halvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2Halvor Hanssen
 
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonHalvor Hanssen
 
F1.2.2 sjoveisreglene 2
F1.2.2   sjoveisreglene 2F1.2.2   sjoveisreglene 2
F1.2.2 sjoveisreglene 2Halvor Hanssen
 
2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineri2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineriHalvor Hanssen
 
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerF1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerHalvor Hanssen
 
2.4.1 imo, lover og regler
2.4.1   imo, lover og regler2.4.1   imo, lover og regler
2.4.1 imo, lover og reglerHalvor Hanssen
 
F1.2.3 lanternequiz og caseoppgaver
F1.2.3   lanternequiz og caseoppgaverF1.2.3   lanternequiz og caseoppgaver
F1.2.3 lanternequiz og caseoppgaverHalvor Hanssen
 
F1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasF1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasHalvor Hanssen
 

What's hot (20)

F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.2.6 dagbokforing
F1.2.6   dagbokforingF1.2.6   dagbokforing
F1.2.6 dagbokforing
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.1.5 sjomerker 1
F1.1.5 sjomerker 1F1.1.5 sjomerker 1
F1.1.5 sjomerker 1
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.2.4 brovakthold
F1.2.4   brovaktholdF1.2.4   brovakthold
F1.2.4 brovakthold
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.2.2 sjoveisreglene 2
F1.2.2   sjoveisreglene 2F1.2.2   sjoveisreglene 2
F1.2.2 sjoveisreglene 2
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineri2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineri
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerF1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
 
2.4.1 imo, lover og regler
2.4.1   imo, lover og regler2.4.1   imo, lover og regler
2.4.1 imo, lover og regler
 
F1.2.3 lanternequiz og caseoppgaver
F1.2.3   lanternequiz og caseoppgaverF1.2.3   lanternequiz og caseoppgaver
F1.2.3 lanternequiz og caseoppgaver
 
F1.1.6 1 sjomerker 2
F1.1.6 1 sjomerker 2F1.1.6 1 sjomerker 2
F1.1.6 1 sjomerker 2
 
F2.1 lastelaere
F2.1   lastelaereF2.1   lastelaere
F2.1 lastelaere
 
F1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasF1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilas
 

Similar to F1.1.3 sjokartet

F1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromF1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromHalvor Hanssen
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromHalvor Hanssen
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasHalvor Hanssen
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasHalvor Hanssen
 

Similar to F1.1.3 sjokartet (9)

F1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartetF1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartet
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromF1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og strom
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og strom
 
F1.1.1 klode til kart
F1.1.1 klode til kartF1.1.1 klode til kart
F1.1.1 klode til kart
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilas
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilas
 
F1.1.1 klode til kart
F1.1.1 klode til kartF1.1.1 klode til kart
F1.1.1 klode til kart
 

More from Halvor Hanssen

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2Halvor Hanssen
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1Halvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1Halvor Hanssen
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerHalvor Hanssen
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseHalvor Hanssen
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerHalvor Hanssen
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerHalvor Hanssen
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2Halvor Hanssen
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1Halvor Hanssen
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerHalvor Hanssen
 
F1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasF1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasHalvor Hanssen
 
F1.1.5 praktisk bruk av fyr og lykter i seilasplanlegging
F1.1.5 praktisk bruk av fyr og lykter i seilasplanleggingF1.1.5 praktisk bruk av fyr og lykter i seilasplanlegging
F1.1.5 praktisk bruk av fyr og lykter i seilasplanleggingHalvor Hanssen
 

More from Halvor Hanssen (19)

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.3.4 ais
F1.3.4   aisF1.3.4   ais
F1.3.4 ais
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
F1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovreringF1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovrering
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabeller
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilinger
 
F1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasF1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilas
 
F1.1.5 praktisk bruk av fyr og lykter i seilasplanlegging
F1.1.5 praktisk bruk av fyr og lykter i seilasplanleggingF1.1.5 praktisk bruk av fyr og lykter i seilasplanlegging
F1.1.5 praktisk bruk av fyr og lykter i seilasplanlegging
 

F1.1.3 sjokartet

  • 1. Navigering Sjøkartet Symboler og forkortelser i norske sjøkart Den Norske los bind 1, kapittel 1
  • 2. Generelt om sjøkart • Publikasjonen Symboler og forkortelser i norske sjøkart inneholder ALT man kan finne i norske kart. • Vi går kun gjennom de mest vanlige
  • 3. Et vanlig papirkart inneholder store mengder informasjon av mange forskjellige typer. Vi skal se på en del sentrale punkter
  • 4. Denne er svært lur! Enkel måte å finne aktuelle endringer og rettelser siden kartet ble printet! WGS84 står for World Geodetic System 84. Det er en standard som brukes innenfor navigasjon og definerer et standard koordinatsystem for jorda. Dette kalles et datum. I dag brukes WGS84 på alle norske papirkart, men det var ikke slik før. Man må være bevisst på at posisjonsmottaker og kart bruker samme datum. Dette gjelder for både papir- og digitale kart
  • 5. • Kvaliteten på kartet avhenger av kvaliteten på de sjømålingene det er basert på • Det er fremdeles store områder utenfor de mest trafikkerte leiene som har gamle og potensielt mangelfulle sjømålinger • På papirkart oppgis dette i Source Diagram som dette • På ECDIS angis kvaliteten på kartdata i Zones of Confidence (ZOC) fra 1 til 6 stjerner. Jo flere stjerner, desto bedre kvalitet på kartdata. Kvalitet på kartdata Kilde: IHO S-67 Mariners guide to accuracy of ENC v0.5
  • 6. OBS! Det kan være mer vann en HAT, og det kan være mindre vann enn LAT. Dette kan inntreffe ved spesielle værforhold
  • 7.
  • 9. Høyvannslinjen: overgangen mellom vann og tørt land, markert med en kraftig heltrukken linje. Betegner vannstanden ved høyvann. Høyvannslinjen gjelder middel høyvann.
  • 10. Viktige detaljer i kartet Dybdekoter/kurver: for å bli kjent med bunnens form. På nyere kart i målestokk 1 : 50 000 er det dybdekoter på henholdsvis 5, 10, 20, 50 og 100 meter Områder som er grunnere enn 10 meter er som regel farget lyseblått
  • 11. Langgrunne områder hvor vannet forsvinner ved lavvann, det området som er mellom kartnull og middel høyvann © Inge Bakke
  • 12.
  • 13. • Grunne: det høyeste punktet på en frittliggende grunne er markert med et lite kryss. Dybden står angitt like ved • Skvalpeskjær: Hvis grunnen ligger i vannskorpa, det vil si mindre enn 0,5 meter under kartnull, kalles den for skvalpeskjær • Skjær: Over vannflaten ved høyvann, liten øy eller holme. Skjær er en liten øy eller holme. Markeres med prikk eller stjerne dersom det ikke er stort nok til å markeres som et lite landområde © Inge Bakke
  • 14.
  • 15.
  • 16. • Ankerplass: Egnet plass for ankring • Kabler og rørledninger
  • 17.
  • 20. Oppsummering • Kartnull, referansenivåer for høyder og dybder • Dybde- og høydekonturer, forskjellige områder • Grunner, skjær, skvalpeskjær • Kabler, rørledninger • Broer og luftspenn • Symboler og forkortelser i norske sjøkart!!!

Editor's Notes

  1. Se på generell info som man vil finne i alle kart. Hva betyr det???
  2. Snakk om kvalitet på kildedata og sjømålinger
  3. Referansenivåer, kartnull, LAT, HAT, friseilingshøyde
  4. Loddskudd, dybder, høyder, linjer, koter. Overalt i kartet finnes dybdeangivelser (loddskudd), i trafikkert farvann og i leier står de tett, mens et stykke ut fra kysten er de forholdsvis spredd. I norske kart brukes meter, mens i en del engelske gamle kart kan man finne favner.
  5. Friseilingshøyde, skissert og i eksempler fra Sotrabruen
  6. Tørrfall, dybdekoter, ankerplass, seilingsled
  7. Forkortelser som beskriver hva slags bunntype det er. Viktig for fiske, ankring m.m
  8. Gjennomgang av kartsymboler
  9. Kabler, rørledninger, grunner, skvalpeskjær
  10. Vrak
  11. Seilingsled, tørrfall, ankerplass, grunner, forkortelser