2. Fortøyning
• Hvorfor fortøyer vi?
• Hva slags belastninger skal trossene tåle?
• Vind, vær, strøm
• Hva må vi ta hensyn til når vi fortøyer?
• Tidevann, passerende skip, +++
Bilde: Wikimedia Commons/US Navy
3. Hva bruker vi til å
fortøye?
• Stort sett trosser av kunstfiber,
polypropylen, polyeten m.fl.
• Flettet eller slått tauverk
• Spesialfiber (spectra, dyneema) og
wire brukes og.
• Vakuum!
4. Trosser og
funksjon
Trossene virker sammen for å
motvirke de kreftene skipet blir
utsatt for
Illustrasjon: Wikimedia Commons/Clipper
Baugtrosse/Fortrosse Forre brest Forre spring Aktre spring Aktre brest Hekktrosse/Aktertrosse
5. Illustrasjon:WikimediaCommons/Clipper
Generelle retningslinjer for bruk av trosser
• Baug- og aktertrosser bør være så horisontale som mulig
• Brest settes vinkelrett på fartøyet
• Spring settes parallellt med fartøyet
• Alle trossene bør ha de samme egenskapene (strekk, dimensjoner)
• Lengden på trossene bør ikke variere for mye
• Trosser slites sjelden, de gnages i stykker!
• Vær på vakt mot skamfiling, bruk smerting!
• Trosser må sjekkes jevnlig, særlig hvis det er mye gnag
• Husk å sjekke tidevannsforskjellen! Stor forskjell: lange trosser!
8. • De fleste skip med konvensjonell fremdrift bruker forre
spring når man skal til og fra kai.
• Hvilken side som er best å ha til kai avhenger av propellen
og hvor stor sideveis effekt den har
• Generelt sett: Bruk så lite fart som mulig
• Lite fart = Liten smell = Liten regning
• God fendring er ikke feigt
Manøvrering til og fra kai
Illustrasjon:WikimediaCommons/Clipper
9. • Sakte fart, på skrå inn
mot kaia
• Ror midships, stabil
kurs
10. • Maskin akterover for å
ta av fart. Ved vribar
propell vil dette ofte
presse hekken inn
• Sett i land forre spring
• BB ror
15. Ankring
• Det varierer veldig hvor ofte
forskjellige fartøy ankrer
• De fleste fartøy har en variant
av et patentanker
• Består av stokk og klør/fluker
• Skal grave seg ned i bunnen når
det utsettes for belastning.
• Vekten av selve ankeret har litt
å si, men vekten av kjettingen
er vel så viktig.
17. Velge ankerplass
• Finn en godt egnet ankerplass. Hva må du
ta hensyn til? Sjekk kartet om gode
ankerplasser!
• Gå opp mot vind og strøm med sakte fart.
• Bakk opp når du er i posisjon. Du bør sige
akterover i det du lar falle. Hvorfor?
• Legg ut minst 3 x dybden.
• Sjekk at ankeret tar tak!
• Slå på ankerlanterner (hva er det?) og
dagsignal (hva er det?)
• Sett ankervakt
18.
19. Sleping
Vanlige fartøy er ikke bygd for sleping, og man skal ikke gjøre det med mindre det er
snakk om nød.
Hvis man skal slepe er det viktig å tenke på:
• Å ha slep kan endre manøveregenskapene til eget fartøy drastisk. Båter som er bygget
for sleping har festepunkt/krok/winch midtskips og mulighet for å raskt løsne slepet
ved nød
• Fordeling av belastning på flere slepepunkter, hanefot
• Bruk lang og elastisk trosse, f.eks. nylon
• Større skip skal være utstyrt med egen slepetrosse!
• Bruk dødmann for å skape elastikk, eller ta tak i ankeret til slepet.
• Vær obs på skamfiling, bruk smerting på slepetrosser der den berører halegatt e.l.
• Sørg for god kommunikasjon med slepet
• Ikke slep for fort!
20. Å bli slept
• Hvis du har behov for å bli slept må du tenke på følgende:
• Hvem skal slepe deg? Kameratbåt, redningsskøyte, slepebåt?
• Gjør klar og sett fast sleper på eget fartøy. Prøv å fordel belastningen så
godt som mulig.
• Hvis det lar seg gjøre kan det være et godt alternativ å feste slepetrossa i
ankeret, og kjøre ut en del kjetting under slepet. Dette gir god elastikk
• Gjør klar linekaster for å kunne skyte over messenger og slep til
assisterende fartøy.
• Under slep: Hold kommunikasjon, og ha rormann tilgjengelig
21. Interaksjon - trykkeffekt
• Når et skip beveger seg i sjøen
skyver det en baugbølge foran
seg.
• Dette danner et overtrykk rundt
baugen.
• Langs siden av skipet oppstår
det undertrykk.
• Mens hekkbølgen skaper
overtrykk rundt hekken!
• Når skip manøvrerer i nærheten
av hverandre er disse
fenomenene svært merkbare
26. I elver og trange kanaler der skip møtes med liten avstand må man være svært bevisst på denne effekten. Hvis man
bruker roret feil når man møter andre skip i sånne situasjoner kan det få fatale følger. Det er svært vanlig å bruke
los i slike farvann
27. Interaksjon
• Særlig viktig å tenke på hvis man fortøyer i en aktiv havn der
skip passerer med høy fart
• Effekten merkes også godt når man møter andre fartøy i
trange farvann.
• Skummelt når mindre fartøy blir passert av større fartøy
Editor's Notes
Winch med dobbel trommel, Capstan, kryssholt, rullegatt, kongler,
