SlideShare a Scribd company logo
1 of 23
Skipslære
Langskipsstabilitet - trim
Del 1:
Dypgående - trim
Finne og fordele trim
Dypgående og trim
• Trim t = forskjell i dypgående forut og akterut
• Dypgående forut (ofte forkortet TF) = Dypgående avlest
på merkene forut
• Dypgående midskips (ofte forkortet TM) = Dypgående
avlest på merkene midskips
• Dypgående akterut (ofte forkortet TA) = Dypgående
avlest på merkene akterut
𝑇𝑟𝑖𝑚 𝑡 = 𝑇𝐹 − 𝑇𝐴
Noen begreper:
• LCG = Longitudal Center of Gravity = Langskips
tyngdepunkt, oppgitt i meter fra aktre perpendikulær
(rorstammen)
• LCB = Longitudal Center of Buoyancy = Langskips
oppdriftssenter. Dette finner man i stabilitetsdata for
fartøyet, oppgitt i meter fra aktre perpendikulær
(rorstammen)
• BG = avstanden mellom B og G. Jo større denne
avstanden er, desto mer trim får vi!
𝑇𝑟𝑖𝑚 =
𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
Akterlig trim
• Hvis dypgående akter er større enn dypgående forut sier vi at båten
har akterlig trim
• TF = 3,2 m, TA = 3,5 m, trim = 0,3 meter akterlig
• Akterlig trim vil si at LCG ligger bak LCB, og det oppstår et moment
som presser båten ned akterut.
𝑇𝑟𝑖𝑚 𝑡 = 𝑇𝐹 − 𝑇𝐴
Forlig trim
• Hvis dypgående forut er større enn dypgående akter sier vi at båten
har forlig trim
• TF = 3,5 meter, TA = 3,2 meter, trim = 0,3 meter forlig
• Forlig trim vil si at LCG ligger foran LCB, og det oppstår et moment
som presser båten ned forut.
𝑇𝑟𝑖𝑚 𝑡 = 𝑇𝐹 − 𝑇𝐴
Dypgående og deplasement
• For å finne deplasement med utgang i dypgående leser man av
dypgående forut og akterut, og regner gjennomsnittet. Hvis TF = 3,6
meter og TA = 4,2 meter får vi:
• TM =
𝑇𝐹+𝑇𝐴
2
=
3,6+4,2
2
= 3,9 meter
• For å finne deplasementet er det dette dypgående vi må gå inn i
tabellene med!
TM =
𝑇𝐹+𝑇𝐴
2
Finne middeldypgående - Oppgave
• Dypgående forut er 2,56 meter, dypgående akter er 3,18 meter. Hva
er middeldypgående TM?
• TM =
2,56+3,18
2
= 2,87 meter
TM =
𝑇𝐹+𝑇𝐴
2
Fordele trim - eksempel
• Middeldypgående er 3,6 meter, trimmen er 60 cm akterlig. Hva blir
dypgående forut og akterut?
• For å fordele trim bruker man
• Vi sier at halve trimmen virker på forskipet og halve trimmen virker på
akterskipet. Derfor må vi dele trimmen på 2.
• Det vil si at dypgående forut blir TF = TM –
𝑡𝑟𝑖𝑚
2
= 3,6 meter – 0,3
meter = 3,3 meter
• Dypgående akter blir TA = TM +
𝑡𝑟𝑖𝑚
2
= 3,6 meter + 0,3 meter = 3,9
meter
𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + −
𝑻𝒓𝒊𝒎
𝟐
Fordele trim - oppgave
• Etter lasting har man beregnet at man skal ha et middeldypgående på
4,1 meter, og en akterlig trim på 60 cm. Hva blir dypgående forut og
akterut?
• Dypgående forut TF = TM –
𝑡𝑟𝑖𝑚
2
= 4,1 – 0,6/2 = 3,8 meter
• Dypgående akter TA = TM +
𝑡𝑟𝑖𝑚
2
= 4,1 + 0,6/2 = 4,4 meter
𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + −
𝑻𝒓𝒊𝒎
𝟐
Skipslære
Langskipsstabilitet - trim
Del 2:
MTC - trimfaktor
MTC - Trimfaktor
• MTC (Moment to change trim 1 cm) er en
faktor som avhenger av skrog størrelse og
form. Enheten er tonnmeter per cm. I
praksis vil det si: hvor stort moment må til
for å endre trimmen 1 cm
• Ved beregninger bruker vi de følgende
formlene:
Endring 𝑡𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝑀𝑇𝐶
𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝑀𝑇𝐶
B
G
• Vi flytter 10 tonn 30 meter akterover
• MTC = 5 tm/cm
• Endring trim = (10t x 30m)/5 tm/cm = 60 cm akterover
• TA øker med 30 cm, TF minker med 30 cm
Oppgave - MTC
• Et fartøy flytter en vekt på 10 tonn 15 meter akterover. Fartøyet har
en MTC på 17,2 tonnmeter/cm. Hvor mye endrer trimmen seg
akterover?
• Vekt x arm = 10 tonn x 15 meter = 150 tonnmeter
• Det vil si endring trim = 150 tonnmeter / 17,2 tonnmeter/cm = 8,7 cm
• Det vil si at skipet trimmer knapt 9 cm mer akterover når vi flytter
vekten.
𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝑀𝑇𝐶
Oppgave - MTC
• Du flytter 8 tonn fra akterdekk til fordekk, en avstand av 29 meter.
MTC er 6,7 tonnmeter/cm. Dypgående før flyttet var TF = 3,2 m og TA
= 3,9 m. Hva blir dypgående F og A etter flyttet?
• Trimmoment = vekt x arm = 29 m x 8 tonn = 232 tonnmeter
• Endring trim = 232 tonnmeter / 6,7 tonnmeter/cm = 35 cm
• Dette vil si 17,5 cm mindre dypgående akter og 17,5 cm mer
dypgående forut.
• TA = 3,9 m – 0,18 m = 3,72 m
• TF = 3,2 m + 0,18 m = 3,38 m
𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝑀𝑇𝐶
𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + −
𝑻𝒓𝒊𝒎
𝟐
Eksempel - Skårungen
• MTC for Skårungen ved lettvektkondisjon er 0,181 tm/cm
• Vi flytter ett tonn fra garnbingen og fram på bakken, en avstand på 8
meter. Hvor mye endrer trimmen seg, og hvilken vei?
• Først beregner vi trimmomentet (TM) som selvfølgelig er vekt x arm
• Trimmoment = 1 tonn x 8 meter = 8 tonnmeter
• Trim = 8 tonnmeter / 0,181 tonnmeter/cm = 44,2 cm
• Vi ser at trimmen vil endre seg med 44 cm ved denne forflytningen av
vekt.
• Det vil si 22 cm mindre dypgående akterut, og 22 cm større
dypgående forut siden endringen i trim må fordeles forut og akterut.
𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝑀𝑇𝐶
𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + −
𝑻𝒓𝒊𝒎
𝟐
Oppgave Skårungen
• På vei hjem fra Lofoten flytter du 200 kg med dregger fra bakken til
garnbingen. MTC er 0,192 tm/cm. Avstanden er ca 8 meter. Hvor mye
endrer trimmen seg? Hvilken vei?
• Trimmoment = 0,2 tonn x 8 meter = 1,6 tonnmeter
• Trim = Trimmoment / MTC = 1,6 tonnmeter / 0,192 tm/cm = 8,3 cm
• Trimmen endrer seg akterover, det vil si ca 4 cm mindre dypgående
forut og ca 4 cm mer dypgående akterut.
𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝑀𝑇𝐶
𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + −
𝑻𝒓𝒊𝒎
𝟐
Skipslære
Langskipsstabilitet - trim
Del 3:
Bruk av BG
Bruk av BG for å
finne trimmen
• Når vi laster båten kan vi beregne Langskips tyngdepunkt LCG. Fra
tabellene kan vi ta ut LCB. Når vi kjenner armen BG = LCG – LCB kan vi
regne ut trimmen til fartøyet.
• Vi bruker formelen:
𝑇𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
Forlig trim
Akterlig trim
Eksempel - Bruk av BG
• Vi har regnet oss fram til en LCG = 26,2 m. Fra tabellene tar vi ut LCB =
26,94 m og MTC = 8,12 tm/cm. Det aktuelle deplasementet er 940 tonn.
Hva blir trimmen? Hva blir dypgående F og A når TM = 2,9 meter?
• Dette gir oss en BG = LCB – LCG = 26,94 – 26,2 = 0,74 meter.
• Siden G ligger bak B vet vi at trimmen blir akterlig. Vi setter inn i formelen:
• 𝑇𝑟𝑖𝑚 =
𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
0,74 𝑚 𝑥 940 𝑡𝑜𝑛𝑛
8,12𝑡𝑚/𝑐𝑚
= 85,67 𝑐𝑚
• Vi ser at vi får en akterlig trim på ca 86 cm.
• TA = TM + (trim/2) = 2,9 + (0,86/2) = 3,33 m
• TF = TM – (trim/2) = 2,9 – (0,86/2) = 2,47 m
𝑇𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + −
𝑻𝒓𝒊𝒎
𝟐
Oppgave – Bruk av BG
• Du har regnet ut en LCG = 27,13 m. Fra tabellene tar du ut LCB =
26,94 m og MTC = 10,4 tm/cm. Det aktuelle deplasementet er på
1031 tonn. Regn ut korrekt trim!
• BG = LCB – LCG = 26,94 – 27,13 = 0,19 m
• 𝑇𝑟𝑖𝑚 =
𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
0,19 𝑚 𝑥 1031 𝑡𝑜𝑛𝑛
10,4 𝑡𝑚/𝑐𝑚
= 18,83 𝑐𝑚
• Siden G ligger foran B får vi forlig trim på ca 19 cm.
𝑇𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + −
𝑻𝒓𝒊𝒎
𝟐
Forlig trim
Bruk av BG for å
finne LCG
• Vi kan og gå motsatt vei, altså vi leser av dypgående F og A, finner
trimmen, beregner BG og regner oss fram til LCG.
• Vi bruker formelen:
𝑇𝑟𝑖𝑚 =
𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
=
𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑀𝑇𝐶
og snur om
• BG =
𝑡𝑟𝑖𝑚 𝑥 𝑀𝑇𝐶
𝑑𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
• LCB kan vi ta ut fra tabellene, og da kan vi enkelt finne LCG
Eksempel: Bruk av
BG for å finne LCG
• TF = 3,2 m TA = 3,6 m. Hva er LCG?
• For middeldypgående 3,4 m tar du ut LCB = 23,1 m MTC = 15,2 tm/cm
og deplasement 960 tonn. Trim = 40 cm akterlig
• Vi bruker formelen:
BG =
𝑡𝑟𝑖𝑚 𝑥 𝑀𝑇𝐶
𝑑𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
=
40 𝑐𝑚 𝑥 15,2 𝑡𝑚/𝑐𝑚
960 𝑡
= 0,63 𝑚
• Med akterlig trim ligger G bak B
• Det gir LCG = LCB – BG = 23,1 – 0,63 = 22,47 m
Oppsummering
• Finne og fordele trim – dypgående akterut og forut
• Grunnleggende begrep og forkortelser: LCB, MTC, TF, TA, TM
• Beregne trimmende moment
• Bruke MTC og regne endringer i trim. Finne nytt dypgående
• Regne ut BG og finne trim

More Related Content

What's hot

F1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanseF1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanseHalvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2Halvor Hanssen
 
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonHalvor Hanssen
 
F1.2.2 sjoveisreglene 2
F1.2.2   sjoveisreglene 2F1.2.2   sjoveisreglene 2
F1.2.2 sjoveisreglene 2Halvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1Halvor Hanssen
 
2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineri2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineriHalvor Hanssen
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insHalvor Hanssen
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilotHalvor Hanssen
 
F3.4 skipsteknikk, begrep, tonnasje
F3.4   skipsteknikk, begrep, tonnasjeF3.4   skipsteknikk, begrep, tonnasje
F3.4 skipsteknikk, begrep, tonnasjeHalvor Hanssen
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insHalvor Hanssen
 
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerF1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerHalvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1Halvor Hanssen
 
F1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasF1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasHalvor Hanssen
 

What's hot (20)

F1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanseF1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanse
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.2.6 dagbokforing
F1.2.6   dagbokforingF1.2.6   dagbokforing
F1.2.6 dagbokforing
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.2.2 sjoveisreglene 2
F1.2.2   sjoveisreglene 2F1.2.2   sjoveisreglene 2
F1.2.2 sjoveisreglene 2
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.2.4 brovakthold
F1.2.4   brovaktholdF1.2.4   brovakthold
F1.2.4 brovakthold
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineri2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineri
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot
 
F3.4 skipsteknikk, begrep, tonnasje
F3.4   skipsteknikk, begrep, tonnasjeF3.4   skipsteknikk, begrep, tonnasje
F3.4 skipsteknikk, begrep, tonnasje
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerF1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartetF1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartet
 
F1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasF1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilas
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 

More from Halvor Hanssen

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2Halvor Hanssen
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerHalvor Hanssen
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseHalvor Hanssen
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerHalvor Hanssen
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonHalvor Hanssen
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerHalvor Hanssen
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2Halvor Hanssen
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromHalvor Hanssen
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1Halvor Hanssen
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerHalvor Hanssen
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasHalvor Hanssen
 

More from Halvor Hanssen (20)

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.3.4 ais
F1.3.4   aisF1.3.4   ais
F1.3.4 ais
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
F1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovreringF1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovrering
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabeller
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og strom
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilinger
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilas
 

F3.3 langskipsstabilitet - trim

  • 1. Skipslære Langskipsstabilitet - trim Del 1: Dypgående - trim Finne og fordele trim
  • 2. Dypgående og trim • Trim t = forskjell i dypgående forut og akterut • Dypgående forut (ofte forkortet TF) = Dypgående avlest på merkene forut • Dypgående midskips (ofte forkortet TM) = Dypgående avlest på merkene midskips • Dypgående akterut (ofte forkortet TA) = Dypgående avlest på merkene akterut 𝑇𝑟𝑖𝑚 𝑡 = 𝑇𝐹 − 𝑇𝐴
  • 3. Noen begreper: • LCG = Longitudal Center of Gravity = Langskips tyngdepunkt, oppgitt i meter fra aktre perpendikulær (rorstammen) • LCB = Longitudal Center of Buoyancy = Langskips oppdriftssenter. Dette finner man i stabilitetsdata for fartøyet, oppgitt i meter fra aktre perpendikulær (rorstammen) • BG = avstanden mellom B og G. Jo større denne avstanden er, desto mer trim får vi! 𝑇𝑟𝑖𝑚 = 𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶
  • 4. Akterlig trim • Hvis dypgående akter er større enn dypgående forut sier vi at båten har akterlig trim • TF = 3,2 m, TA = 3,5 m, trim = 0,3 meter akterlig • Akterlig trim vil si at LCG ligger bak LCB, og det oppstår et moment som presser båten ned akterut. 𝑇𝑟𝑖𝑚 𝑡 = 𝑇𝐹 − 𝑇𝐴
  • 5. Forlig trim • Hvis dypgående forut er større enn dypgående akter sier vi at båten har forlig trim • TF = 3,5 meter, TA = 3,2 meter, trim = 0,3 meter forlig • Forlig trim vil si at LCG ligger foran LCB, og det oppstår et moment som presser båten ned forut. 𝑇𝑟𝑖𝑚 𝑡 = 𝑇𝐹 − 𝑇𝐴
  • 6. Dypgående og deplasement • For å finne deplasement med utgang i dypgående leser man av dypgående forut og akterut, og regner gjennomsnittet. Hvis TF = 3,6 meter og TA = 4,2 meter får vi: • TM = 𝑇𝐹+𝑇𝐴 2 = 3,6+4,2 2 = 3,9 meter • For å finne deplasementet er det dette dypgående vi må gå inn i tabellene med! TM = 𝑇𝐹+𝑇𝐴 2
  • 7. Finne middeldypgående - Oppgave • Dypgående forut er 2,56 meter, dypgående akter er 3,18 meter. Hva er middeldypgående TM? • TM = 2,56+3,18 2 = 2,87 meter TM = 𝑇𝐹+𝑇𝐴 2
  • 8. Fordele trim - eksempel • Middeldypgående er 3,6 meter, trimmen er 60 cm akterlig. Hva blir dypgående forut og akterut? • For å fordele trim bruker man • Vi sier at halve trimmen virker på forskipet og halve trimmen virker på akterskipet. Derfor må vi dele trimmen på 2. • Det vil si at dypgående forut blir TF = TM – 𝑡𝑟𝑖𝑚 2 = 3,6 meter – 0,3 meter = 3,3 meter • Dypgående akter blir TA = TM + 𝑡𝑟𝑖𝑚 2 = 3,6 meter + 0,3 meter = 3,9 meter 𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + − 𝑻𝒓𝒊𝒎 𝟐
  • 9. Fordele trim - oppgave • Etter lasting har man beregnet at man skal ha et middeldypgående på 4,1 meter, og en akterlig trim på 60 cm. Hva blir dypgående forut og akterut? • Dypgående forut TF = TM – 𝑡𝑟𝑖𝑚 2 = 4,1 – 0,6/2 = 3,8 meter • Dypgående akter TA = TM + 𝑡𝑟𝑖𝑚 2 = 4,1 + 0,6/2 = 4,4 meter 𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + − 𝑻𝒓𝒊𝒎 𝟐
  • 11. MTC - Trimfaktor • MTC (Moment to change trim 1 cm) er en faktor som avhenger av skrog størrelse og form. Enheten er tonnmeter per cm. I praksis vil det si: hvor stort moment må til for å endre trimmen 1 cm • Ved beregninger bruker vi de følgende formlene: Endring 𝑡𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚 𝑀𝑇𝐶
  • 12. 𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚 𝑀𝑇𝐶 B G • Vi flytter 10 tonn 30 meter akterover • MTC = 5 tm/cm • Endring trim = (10t x 30m)/5 tm/cm = 60 cm akterover • TA øker med 30 cm, TF minker med 30 cm
  • 13. Oppgave - MTC • Et fartøy flytter en vekt på 10 tonn 15 meter akterover. Fartøyet har en MTC på 17,2 tonnmeter/cm. Hvor mye endrer trimmen seg akterover? • Vekt x arm = 10 tonn x 15 meter = 150 tonnmeter • Det vil si endring trim = 150 tonnmeter / 17,2 tonnmeter/cm = 8,7 cm • Det vil si at skipet trimmer knapt 9 cm mer akterover når vi flytter vekten. 𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚 𝑀𝑇𝐶
  • 14. Oppgave - MTC • Du flytter 8 tonn fra akterdekk til fordekk, en avstand av 29 meter. MTC er 6,7 tonnmeter/cm. Dypgående før flyttet var TF = 3,2 m og TA = 3,9 m. Hva blir dypgående F og A etter flyttet? • Trimmoment = vekt x arm = 29 m x 8 tonn = 232 tonnmeter • Endring trim = 232 tonnmeter / 6,7 tonnmeter/cm = 35 cm • Dette vil si 17,5 cm mindre dypgående akter og 17,5 cm mer dypgående forut. • TA = 3,9 m – 0,18 m = 3,72 m • TF = 3,2 m + 0,18 m = 3,38 m 𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚 𝑀𝑇𝐶 𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + − 𝑻𝒓𝒊𝒎 𝟐
  • 15. Eksempel - Skårungen • MTC for Skårungen ved lettvektkondisjon er 0,181 tm/cm • Vi flytter ett tonn fra garnbingen og fram på bakken, en avstand på 8 meter. Hvor mye endrer trimmen seg, og hvilken vei? • Først beregner vi trimmomentet (TM) som selvfølgelig er vekt x arm • Trimmoment = 1 tonn x 8 meter = 8 tonnmeter • Trim = 8 tonnmeter / 0,181 tonnmeter/cm = 44,2 cm • Vi ser at trimmen vil endre seg med 44 cm ved denne forflytningen av vekt. • Det vil si 22 cm mindre dypgående akterut, og 22 cm større dypgående forut siden endringen i trim må fordeles forut og akterut. 𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚 𝑀𝑇𝐶 𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + − 𝑻𝒓𝒊𝒎 𝟐
  • 16. Oppgave Skårungen • På vei hjem fra Lofoten flytter du 200 kg med dregger fra bakken til garnbingen. MTC er 0,192 tm/cm. Avstanden er ca 8 meter. Hvor mye endrer trimmen seg? Hvilken vei? • Trimmoment = 0,2 tonn x 8 meter = 1,6 tonnmeter • Trim = Trimmoment / MTC = 1,6 tonnmeter / 0,192 tm/cm = 8,3 cm • Trimmen endrer seg akterover, det vil si ca 4 cm mindre dypgående forut og ca 4 cm mer dypgående akterut. 𝐸𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑡𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚 𝑀𝑇𝐶 𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + − 𝑻𝒓𝒊𝒎 𝟐
  • 18. Bruk av BG for å finne trimmen • Når vi laster båten kan vi beregne Langskips tyngdepunkt LCG. Fra tabellene kan vi ta ut LCB. Når vi kjenner armen BG = LCG – LCB kan vi regne ut trimmen til fartøyet. • Vi bruker formelen: 𝑇𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 Forlig trim Akterlig trim
  • 19. Eksempel - Bruk av BG • Vi har regnet oss fram til en LCG = 26,2 m. Fra tabellene tar vi ut LCB = 26,94 m og MTC = 8,12 tm/cm. Det aktuelle deplasementet er 940 tonn. Hva blir trimmen? Hva blir dypgående F og A når TM = 2,9 meter? • Dette gir oss en BG = LCB – LCG = 26,94 – 26,2 = 0,74 meter. • Siden G ligger bak B vet vi at trimmen blir akterlig. Vi setter inn i formelen: • 𝑇𝑟𝑖𝑚 = 𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 0,74 𝑚 𝑥 940 𝑡𝑜𝑛𝑛 8,12𝑡𝑚/𝑐𝑚 = 85,67 𝑐𝑚 • Vi ser at vi får en akterlig trim på ca 86 cm. • TA = TM + (trim/2) = 2,9 + (0,86/2) = 3,33 m • TF = TM – (trim/2) = 2,9 – (0,86/2) = 2,47 m 𝑇𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + − 𝑻𝒓𝒊𝒎 𝟐
  • 20. Oppgave – Bruk av BG • Du har regnet ut en LCG = 27,13 m. Fra tabellene tar du ut LCB = 26,94 m og MTC = 10,4 tm/cm. Det aktuelle deplasementet er på 1031 tonn. Regn ut korrekt trim! • BG = LCB – LCG = 26,94 – 27,13 = 0,19 m • 𝑇𝑟𝑖𝑚 = 𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 0,19 𝑚 𝑥 1031 𝑡𝑜𝑛𝑛 10,4 𝑡𝑚/𝑐𝑚 = 18,83 𝑐𝑚 • Siden G ligger foran B får vi forlig trim på ca 19 cm. 𝑇𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 𝑻𝑨/𝑻𝑭 = 𝑻𝑴 + − 𝑻𝒓𝒊𝒎 𝟐 Forlig trim
  • 21. Bruk av BG for å finne LCG • Vi kan og gå motsatt vei, altså vi leser av dypgående F og A, finner trimmen, beregner BG og regner oss fram til LCG. • Vi bruker formelen: 𝑇𝑟𝑖𝑚 = 𝑇𝑟𝑖𝑚𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 = 𝐵𝐺 𝑥 𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 𝑀𝑇𝐶 og snur om • BG = 𝑡𝑟𝑖𝑚 𝑥 𝑀𝑇𝐶 𝑑𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 • LCB kan vi ta ut fra tabellene, og da kan vi enkelt finne LCG
  • 22. Eksempel: Bruk av BG for å finne LCG • TF = 3,2 m TA = 3,6 m. Hva er LCG? • For middeldypgående 3,4 m tar du ut LCB = 23,1 m MTC = 15,2 tm/cm og deplasement 960 tonn. Trim = 40 cm akterlig • Vi bruker formelen: BG = 𝑡𝑟𝑖𝑚 𝑥 𝑀𝑇𝐶 𝑑𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 = 40 𝑐𝑚 𝑥 15,2 𝑡𝑚/𝑐𝑚 960 𝑡 = 0,63 𝑚 • Med akterlig trim ligger G bak B • Det gir LCG = LCB – BG = 23,1 – 0,63 = 22,47 m
  • 23. Oppsummering • Finne og fordele trim – dypgående akterut og forut • Grunnleggende begrep og forkortelser: LCB, MTC, TF, TA, TM • Beregne trimmende moment • Bruke MTC og regne endringer i trim. Finne nytt dypgående • Regne ut BG og finne trim

Editor's Notes

  1. Siste bilde eksempel på deadweight scale med bl.a. MTC