D5

1. Lastelære

2. Vi skal ha
• Kjennskap til generelle utfordringer ved frakt av last
• Forskjellige lastetyper
• Spesielle faremomenter ved enkelte lastetyper
• Stabilitetsmessige utfordringer
• Krav til spesiell opplæring og sertifisering ved enkelte typer last
• Farlig last
• IMDG & ADR
• Lastelinjer og soner

4. Lastefartøy
• De fleste skip er bygget for å føre last
• Fast eller flytende, som f.eks gass eller
olje!
• Pakket eller i bulk
• Varm eller kald
• I lasterom, i tanker, eller på dekk
• Lett eller tung
• Følsomt eller robust
Foto: Wikimedia Commons/Tom Jervis CC2.0

5. Lastens betydning for skipet
• Skipets design avhenger av hva slags last det skal føre.
• Enkelte skip kan føre mange forskjellige typer last, mens andre er
svært spesialiserte
• Eksempler: Supplybåt (Platform Supply Vessel) og LNG carrier
Image by Thomas_G on Pixabay

6. Foto: Wikimedia Commons/M J Richardson CC2.0

7. Foto: Wikimedia Commons/JoachimKohlerBremen CC4.0

8. Image by GTraschuetz on Pixabay

9. Farer ved enkelte lastetyper, noen eksempler:
• Flytende last i bulk – Lagres i tanker i skroget. Eksempler: Olje, diesel,
kjemikalier. Kan være giftige, brennbare, eksplosive. Fare for
brann/eksplosjon og miljøforurensing ved lekkasje.
• Mannskap på skip som frakter olje, oljeprodukter, gass eller kjemikalier
må ha ekstra kurs og sertifikater, såkalte tankerman-kurs.

10. Farer ved enkelte lastetyper, flere eksempler:
• Tørr last i bulk – lagres i lasterom. Eksempler:
korn, kull, jernmalm, diverse mineraler. Kan
skape eksplosive gasser, kan ha lett for å
forskyve seg og svekke stabiliteten

11. Farer ved enkelte
lastetyper
• Stykkgods – lagres i lasterom eller på dekk. Kan være alt mellom
himmel og jord: Lokomotiv, ruller med papir, big bags med
mineraler. Må stues og sikres godt, last som sliter seg i sjøgang kan
være fatalt.
• Lasting og lossing av stykkgods gjøres på mange forskjellige måter,
men ofte ved hjelp av kraner – og da må man ha krankurs!

12. Foto: Wikimedia Commons/Geni CC2.0

13. Hva er mest relevant for oss?
Hva slags fartøy kan vi komme til å jobbe på?
• Fiskefartøy
• Brønnbåter
• Mindre lasteskip
• Servicebåter
• Hva slags lastemessige farer kan vi se for oss?

14. Sannsynlige
farer:
• Forskyving av last ved
fisk i kasser o.l.
• Slakke tanker
• Dårlig stabilitet på grunn
av for mye last på dekk
• Bruk av kran
• Bruk av wincher og
dekksmaskineri
• Kjemikalier, skader som
skyldes manglende
verneutstyr.

15. F2
Lastelære
Del 2: Kranbruk, IMDG, Lastelinje, soner

16. IMDG-koden
• SOLAS kapittel 7 omhandler farlig last, kalles for IMDG-koden.
• International Maritime Dangerous Goods Code inneholder blant
annet informasjon om hvordan farlig gods klassifiseres, pakkes,
merking, etikettering, dokumentasjon, stuing og separasjon for
sjøtransport av farlig gods skal utføres.
• Både i bulk og pakket form.
• IMDG gjelder til sjøs, ADR gjelder for veitransport. Bilferger må
forholde seg til begge!
• Implementert i norsk lov i
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-07-01-944

17. IMDG sentrale begrep
• IMO-Fareklasse & UN-nummer – sentral
informasjon om stoffer som fraktes.
• Farlige stoffer er gruppert i forskjellige
fareklasser etter sine egenskaper
• Fareklasse avgjør hva slags regler som gjelder for
transport og oppbevaring av stoffet
• Skip som skal frakte farlige stoffer i pakket form
skal ha Lastesikringsmanual – Se Regel 5 fra
SOLAS i forskriften

18. a) b)
Klasse og klasseinndeling etter IMDG/ADR/RID Passasjerskip med åpent roro-dekk Passasjerskip med åpent roro-dekk som fører inntil 25
passasjerer når ADR-transportenheten plasseres på
oppmerket felt for farlig last forut eller akter på fartøyet
og det rundt ADR-transportenheten er en sikkerhetssone
på minst 3 meter til øvrige kjøretøy
2. Gass Ikke tillatt Tillatt
3. Brannfarlig væske
Emballasjegruppe I eller II
Ikke tillatt Tillatt
3. Brannfarlig væske
UN-nummer 1203
Tillatt når ADR-transportenheten plasseres på oppmerket
felt for farlig last forut eller akter på fartøyet. Rundt ADR-
transportenheten skal det være en sikkerhetssone på
minst 3 meter til øvrige kjøretøy
Tillatt
3. Brannfarlig væske
Emballasjegruppe III
Tillatt Tillatt
4. Brannfarlig fast stoff
4.1 UN-nummer 3221, 3222, 3231 og 3232
Ikke tillatt Ikke tillatt
4. Brannfarlig fast stoff
4.1 Andre UN-numre
Tillatt når stuingskravene i IMDG-kodens kapittel 7.3.7 er
oppfylt, i tillegg til kravene i ADR
Tillatt når stuingskravene i IMDG-kodens kapittel 7.3.7 er
oppfylt, i tillegg til kravene i ADR
4. Brannfarlig fast stoff
4.2 Selvantennelige stoffer: Pakkegruppe I og II
Ikke tillatt Tillatt
4. Brannfarlig fast stoff
4.2 Selvantennelige stoffer: Pakkegruppe III
Tillatt Tillatt
4. Brannfarlig fast stoff
4.3 Stoffer som utvikler brannfarlige gasser i
forbindelse med vann
Ikke tillatt Tillatt. Når transport av ferrosilisium, UN 1408, skjer i
bulk eller i lastbærere i kjøretøy på vei, i tankcontainere
eller i avtakbare tanker, tillates dette kun når transporten
og lasten følges av et sertifikat som bekrefter at lasten
ble oppbevart under tak, ute i det fri, og at
partikkelstørrelsen er representativ for lasten
4. Brannfarlig fast stoff
4.3 UN nummer 3170
Tillatt når ADR-transportenheten plasseres på oppmerket
felt for farlig last forut eller akter på fartøyet. Rundt ADR-
Tillatt

19. Kranbruk og sikring av last
• Regler om kranbruk i
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1978-01-17-4
Krankurset dekker dette området
• Regler om sikring av dekkslast:
http://lovdata.no/forskrift/1987-06-15-507/§12
Dette lærer man praktisk om bord. På små båter må man være flink å
sikre løst utstyr!
• Hvordan sikre dekkslast?

20. Hva må vi tenke på?
• Uavhengig av om det er last eller forbruksmateriell skal man ha oversikt over
hvilke kjemikalier man har om bord
• Kjemikalier skal lagres på forsvarlig sted, særlig med tanke på brannfare.
• Ofte kjemikalieskap på dekk
• Faste slukkearrangement
• Sørg for å ha oversikt over HMS- og tekniske datablad for alle stoffer om bord!
• Vær særlig obs på at enkelte stoffer kan reagere voldsomt hvis de blandes!
• Husk riktig verneutstyr ved all behandling av farlige stoffer! Svært mange små og
noen større skader kunne vært unngått ved bruk av riktig verneutstyr.

21. Datablad
• HMS-datablad skal finnes om bord for alle kjemikalier du har om
bord, enten som last eller forbruksmateriell.
• http://www.biltema.no/biltemadocuments/securitysheets/nb/36161
7_SDB.pdf
• Datablad inneholder svært mye sikkerhetsrelevant informasjon om
stoffer, blant annet leverandør, navn, kjemisk
sammensetning/innhold, farer ved stoffet, førstehjelpstiltak,
brannslukking, miljøkonsekvenser ved utslipp, håndtering og lagring,
og nødvendig sikkerhetsutstyr.

22. Krav til fribord -
Lastemerket
Merker i skutesiden som angir hvor dypt man har
lov å laste fartøyet. Hvilket merke som gjelder
avhenger av hvor og når man skal seile.
Dypgående og fribord henger selvfølgelig
sammen: Jo større dypgående, desto mindre
fribord. Jo større fribord, desto mer «ekstra»
oppdrift har man og dermed større
sikkerhetsmargin.
Lastelinjekonvensjonen inneholder reglene om
hvor mye fribord fartøy skal ha. Vi går ikke inn på
hvordan dette blir beregnet, men vi skal kunne
forholde oss til lastelinjereglene for det enkelte
fartøy.
Fribord
Dypgående
Dybde i riss

23. Litt historie
Samuel Plimsoll (1824-1898) var en britisk politiker og reformator, nå best kjent som mannen bak
«Plimsollmerket». På den tiden var livet til sjøs svært farlig; en av fem britiske sjømenn omkom.
Dødeligheten var større blant sjømenn enn blant noen annen yrkesgruppe, tusenvis av skip forliste
grunnet overlast eller dårlig vedlikehold. De forferdelige tap av sjømenn, og enkenes skjebne fikk Plimsoll
til å arbeide for sikkerhet til sjøs. I 1868 ble han valgt inn i parlamentet for det liberale partiet for kretsen
Derby og arbeidet utrettelig for lover som kunne sørge for sikrere skipsfart. I 1872 utga han en bok om
sjømennenes forhold, den gjorde et sterkt inntrykk på opinionen.
I 1873 nedsatte parlamentet en kommisjon for å utrede saken og i 1875 ble det vedtatt en
sjøsikkerhetslov. Plimsoll anså loven for utilstrekkelig, men valgte dog å støtte den. I et parlamentsmøte
den 22. juli samme år erklærte imidlertid statsminister Benjamin Disraeli at loven ikke ville bli vedtatt.
Plimsoll ble rasende og karakteriserte parlamentsmedlemmene som «skurker». Plimsoll fikk en advarsel,
og ba om unnskyldning. Befolkningen delte imidlertid hans syn på at loven hadde blitt stoppet av
skipsrederne og opinionen tvang regjeringen til å fremme et lovforslag som året etter ble tilføyd «the
Merchant Shipping Act».
Loven ga myndighetene bedre muligheter for å inspisere skip, og innførte en lastelinje, som raskt ble
kjent som plimsollmerket.

24. Lastemerket
• Til å begynne med fikk skipene kun ett merke i
skutesiden som var det maksimale man hadde
lov til å laste fartøyet.
• Etter hvert ble systemet utvidet, med flere
merker avhengig av hvor man var, og når på
året det var
• For å holde oversikten over de geografiske
begrensningene har man egne sonekart
• Hvis det gjeldende lastemerket er under vann
er skipet overlastet, og per definisjon ikke
sjødyktig!
• Hvis man har en seilas som går gjennom flere
soner må man aldri laste mer enn til de
strengeste kravene!

25. Illustrasjon: http://shipinspection.eu/wp-content/uploads/2015/09/load-lines-zones1.gif

26. Eksempel på
problemstilling
• Lasting i Portugal for lossing i
England?
• Lasting på Kanariøyene for lossing
på Island?

27. • Eksempel 1: Hvis man skal fiske sild ved Island om vinteren kan man kun laste til
WNA-lastemerket
• Eksempel 2: Hvis man fisker utenfor Mørekysten om vinteren men skal levere på
Island må man passe på at man ikke laster mer enn at man er på WNA-
lastemerket når man passerer 0-graden
Illustrasjon: http://shipinspection.eu/wp-content/uploads/2015/09/load-lines-zones1.gif

28. Avlesning av
dypgående
• Alle større skip har dypgangsmerker i skroget
forut og akterut, på begge sider.
• På eldre skip kan det på ene siden være i fot, og
på andre siden i desimeter
• På nyere skip er det stort sett desimeter på
begge sider.
• For å fastslå deplasement nøyaktig må man lese
av forut og akterut på begge sider.

30. Oppsummering
• D5 inneholder svært lite om lastebehandling, dette er et stort
fagområde ved høyere sertifikat
• Forskjellige lastetyper stiller forskjellige krav til design på skip
• Vi skal kjenne til transport av farlig gods
• Sikring av dekkslast
• Kranbruk og stabilitet – aktuelt regelverk
• Lastelinjer og fribord