D5

1. Navigering
Meteorologi
Den Norske Los bind 1 kapittel 7 og 9

2. • Meteorologi er «vitenskapen om
atmosfæren»
• Alt vær skjer i troposfæren – inntil
20 km over bakkenivå.
• Solen er den primære årsaken til
været.
Meteorologi
Lufttrykk, værkart, vind, globale vindsystemer, skyer, fronter, lyn og torden
Den Norske Los bind 1 kapittel 7 og 9

3. Lufttrykk
• Hva sier man når barometeret faller?
• Lufttrykket varierer på jordoverflaten –
forskjeller drevet av variasjoner i
solinnstrømming.
• Lufttrykk er et uttrykk for hvor mye luft
det er på et visst sted
• Forskjellene vil alltid prøve å utjevne
seg – men det får de ikke helt til…
Foto: Wikimedia Commons/Marwan Mohamad

4. Analysekart som viser
oversikt over værsituasjon
på et gitt tidspunkt, basert
på observasjoner fra
værstasjoner, satellitter,
værballonger og mye mer

5. Satelittbilde fra samme
tidpunkt som analysekartet i
forrige lysbilde. Frontlinjer
vises tydelig

6. Vind
• Vind er horisontale luftstrømmer,
luftmolekyler i bevegelse.
• Oppstigende luft etterlater seg et lavtrykk
som suger inn luftmasser fra områder der
lufttrykket er høyere.
• Med andre ord, forskjeller i lufttrykk
forsøker å utjevne seg, luftmolekylene vil
strømme fra et område med høyt trykk til
et område med lavere trykk..
• Vindstyrke oppgis i knop, m/s eller
beaufort…
• Husk: E = ½ mv2 , energien i vinden øker
med kvadratet av vindhastigheten

7. De globale vindsystemene
• Luften som suges mot lavtrykket ved ekvator
fra både den sørlige og nordlige halvkule,
blir, på grunn av corioliseffekten, avbøyd mot
vest.
• Disse vindene er svært konstante og kalles
nordøstpassaten og sørøstpassaten
• Luften som stiger opp ved ekvator presses
nord- og sørover i øvre del av troposfæren.
• Innen disse vindene når 30 grader nordlig
eller sørlig bredde, har corioliseffekten dreid
dem slik at de blåser i rett østlig retning.
• De kommer ikke lenger mot polene. Samtidig
er luften blitt avkjølt og begynner å synke.
• Ved jordoverflaten dannes det derfor et
høytrykk, det subtropiske høytrykk.
Illustrasjon: Wikimedia Commons/Dwindrim

8. • Den subtropiske høytrykksonen
danner et belte jorden rundt ved
omtrent 30 grader nord og 30
grader sør.
• Herfra blåser det vinder både mot
ekvator og mot polene.
• Luftmassene som beveger seg mot
ekvator dreies i vestlig retning og
blir til passatvinden, mens luften
som går mot polene dreies i østlig
retning og danner vestavindsbeltet.
De globale vindsystemene
Illustrasjon: Wikimedia Commons/Dwindrim

9. Hvorfor klarer ikke trykkforskjellene å
utjevne seg
• Naturen forsøker hele tiden å utjevne forskjeller i trykk
og temperatur i atmosfæren. Dermed får man
luftbevegelse fra høyt mot lavt trykk.
• Det at jorda roterer om sin egen akse gjør bevegelsene til
lufta mer komplisert.
• Man må ta hensyn til Corioliskraften, som er en fiktiv
kraft som kommer av jordrotasjonen. Corioliseffekten
gjør at luft som er i bevegelse i forhold til jordoverflaten
avbøyes mot høyre (på den nordlige halvkule).
• Det er dermed to krefter som påvirker en luftpartikkels
bevegelse: trykkraften og Corioliskraften. Summen av
disse kreftene gjør at luften beveger seg parallelt med
isobarene.
• Hvis man ser på et værkart kan man få en pekepinn på
hvor sterk vinden blir. Det er nemlig sånn at jo tettere
isobarene ligger, jo sterkere blir vinden.

10. Hvordan virker
corioliskraften?
• Lavtrykk til venstre, luftpartiklene roterer mot
klokken inn mot sentrum
• Høytrykk til høyre, luftpartiklene roterer med
klokken ut fra sentrum
• Jo tettere isobarene ligger, desto kraftigere vind
blir det

11. Skyer
• Består av ørsmå vannpartikler (ispartikler) hver på bare cirka
1000 vannmolekyler
• Skyene skifter form eller fasong ved at vanndråpene går over
til (usynlig) vanndamp eller motsatt p.g.a. oppvarming eller
avkjøling av lufta
• Formen på skyene har fra gammelt av vært viktige værtegn.
• Ved å observere barometer og skyer kan man forutse været en
viss tid fremover.

12. Illustrasjon: Wikimedia Commons

13. Fronter
• En værfront defineres som grensen mellom to luftmasser
med forskjellig temperatur og tetthet.
• Værfronter beveger seg vanligvis fra vest mot øst, men de
kan også påvirkes av geografiske faktorer, som fjell og store
vannmasser, spesielt i den nederste delen av atmosfæren.
• Fire typer fronter:
• Kaldfront: Kald luft fortrenger varm luft
• Varmfront: Varm luft fortrenger kald luft
• Okkludert front: En kaldfront som har tatt igjen en varmfront
• Stasjonær front
• Fronter følges alltid av skyer av alle slag, og veldig ofte av
nedbør. Men når værfronter passerer over et område, ser
man også endringer i vindhastighet og vindstyrke,
atmosfærisk trykk og luftfuktighet.

14. Skydannelse ved kaldfrontpassasje. Når en front forflytter seg, presses varmere
luft til værs og avkjøles så det dannes skyer. Når en kaldfront passerer, støtes den
foranliggende varmluften brått til værs
Animasjon: https://makeagif.com/i/x9TdKo
Kaldfront

15. Animasjon: https://makeagif.com/i/BcOr19
Skydannelse ved varmfrontpassasje. Den varme luften stiger til værs over den
kalde luften. Etter hvert som den stiger kondenseres fuktigheten og det blir
nedbør. En varmfront beveger seg som regel saktere enn en kaldfront
Varmfront

16. Analyse over værsituasjonen 10.
februar 2020. kombinasjonen av
ekstremt lavt lufttrykk, fullmåne
og pålandsvind førte til at det ble
registrert rekordhøye vannivåer
langs store deler av kysten.
Lufttrykket var så lavt at Widerøe
måtte kansellere de fleste
flygningene sine siden flyene ikke
var godkjent for å ta av med så
lavt trykk!

17. Lyn og torden!!!
• Lyn oppstår med at det starter friksjon
mellom vanndråper og iskrystaller som
kolliderer i de sterke luftstrømmene
inne i skyene
• Det fører til statisk elektrisitet, slik at
skyene blir positiv ladet øverst og
negativ ladet nederst, eller at
havvannet under er negativt ladet.
• Når forskjellen mellom ladningene blir
stor nok (100-200 volt per mm) fører
det til lynutladning
• Lynet varmer opp lufta det går gjennom
til 30 000 °C veldig raskt. Lufta utvider
seg, og det er det vi hører som
tordenskrall!
Bilde: Mårten Eskil Winge

18. Tåke, dis og sikt
• Tåke defineres som skyer ved havnivå som gir en
kortere sikt enn 1000 meter på dagtid
• Dis defineres med en sikt på 1000- 2000 meter
• Dårlig sikt: under 4 km synsvidde
• Moderat sikt: 4-10 km
• God sikt: 10-50 km
• Meget god sikt: over 50 km

19. Ising på fartøyer
• Det finnes to hovedformer for
ising:
• Sjøsprøytising: skyldes sjøskvett og
større bølger inn over dekk. Den
vanligste og den som gir mest is
• Atmosfærisk ising: skyldes tåke
eller nedbør og fører til ising
høyere oppe på fartøyet
• Kombinasjoner av de ulike
typene, kan gi ekstreme
islaster på fartøyet. Vekten av
is kan dramatisk redusere
fartøyets stabilitet, og det
finnes mange eksempler på
skip som har forlist på grunn
av ising
Foto: NOAA NMAO Pacific Marine Center

20. Bølger• Bølgehøyde er den vertikale
avstanden mellom en bølgetopp
og etterfølgende bølgedal.
• Den oppgis i meter signifikant
bølgehøyde, som er
gjennomsnittet til den
tredjedelen av bølgene som er
høyest i en periode på 20
minutter
• Maksimal bølgehøyde er den
høyeste bølgen du kan vente deg
ved passasje av 1000 bølger
• Blir vanligvis ikke oppgitt, men
man kan anta at den er 1,5 – 2
meter høyere enn signifikant
bølgehøyde

21. Wikipedia: Sir Francis Beaufort
1774 -1857, en irsk hydrograf og
admiral i den britiske marinen.
Beaufort er mest kjent for å ha
utviklet Beauforts skala, en skala
for å angi vindstyrke.

22. Sjøis
• Istjenesten har kart du kan laste
ned fra nett som viser isforholdene
i arktiske strøk.
• I områder der det kan være is, gir
isforekomstene på avstand mørke
streker på undersiden av lave skyer,
og hvitaktige glimt i lave skyer tyder
på ansamling av is et stykke unna
• Tåkeaktige skyer dannes ved
kontakt mellom kald luft og
forholdsvis varmt vann. Slike skyer
kan tyde på at det er åpninger i isen

23. Bilde: U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration

24. Orkaner/sykloner/tropiske stormer
• Tropiske stormer dannes ved at varm fuktig luft over havet
begynner å stige opp.
• Temperaturen avtar oppover, og den fuktige luften klarer til slutt
ikke å holde på fuktigheten. Det dannes regndråper.
Luftmassene begynner samtidig å rotere rundt et stille «øye» i
senter av systemet, det er derfor disse uværene kalles
«sykloner». I øyet er det skyfritt, her suges det kald tørr luft ned
fra høyt oppe i atmosfæren
• Det suges inn ny fuktig luft fra sidene, som stiger opp,
kondenserer til regn, og frigir mer energi.
• Tropiske stormer oppstår bare når havtemperaturen er over 26,5
grader ned til minst 50 meter. Samtidig er de er avhengig av at
jordrotasjonen får vinden til å blåse inn mot senteret av
lavtrykket. Det gjør at de aller fleste dannes mellom 10 og 30
grader nord og sør for ekvator. Rett over ekvator kommer ikke
rotasjonen i gang
• Kommer syklonen inn over kaldere havområder eller over land,
stopper tilførselen av varm fuktig luft og syklonen svekkes
• Orkaner dannes gjerne sør i Karibien, og det hender at de blåser
helt opp til vår del av verden.

25. Polare lavtrykk
• Polare lavtrykk er småskala og oftest kortvarige
lavtrykk som dannes når meget kald luft fra is- eller
snøkledde områder strømmer ut over åpent og
forholdsvis varmt hav. Systemene kan vare fra 6 timer
til et par dager og har liten geografisk utstrekning. De
er ofte vanskelige å oppdage, siden de som regel
oppstår i polare havområder der det er langt mellom
observasjonene, og ofte er for små til å fanges opp av
vanlige værmodeller. Man oppdager dem derfor ofte
ikke før de kan observeres på satellittbilder. På mange
måter likner de de store tropiske syklonene, men de
er generelt mindre i utstrekning
• Polare lavtrykk kan være skumle siden de kan gi raske
økninger i vinden, og de gir kraftig nedbør, ofte som
snø og snøfokk med vanskelige siktforhold og generelt
dårlig vær. Erfaringsmessig så kan vinden øke fra bris
til storm i løpet av mindre enn et kvarter, og i tidligere
tider var polare lavtrykk årsaken til mange forlis og
ulykker.
Bilde: U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration

26. Været til sjøs
• Når man jobber til sjøs blir man opptatt av
været!
• Viktig for egen sikkerhet, været MÅ man ta
hensyn til.
• Tilgjengeligheten av værmeldinger avhenger
av om man er online eller ikke.
• Med internett: Enkelt!
• Uten internett: Litt mer begrenset…

27. Været på internett
• http://www.yr.no/hav_og_kyst/
• Her finner man det aller
meste…
• Sjekk ut spesialvarsler!
• Finnes og mange andre sider
avhengig av hvor man er, men
yr.no er bra.
• http://www.weathercharts.org/
ukmomslp.htm
Skjermbilde fra: https://www.yr.no/sted/Hav/

28. Været uten internett
• Talevarsel for fiskebankene på
VHF og MF/HF radio
• Tekstvarsel på Navtex =>
• Dette lærer dere mer om på
ROC-kurset
Bilde: Wikimedia Commons/Clipper

30. tirsdag og onsdag
Bankene utenfor Troms, Tromsøflaket,
Hjelmsøybanken og Nordkappbanken Omkring 1 m.
Tromsøflaket Stort sett nordlig frisk bris 10, kortvarig
liten kuling 12. Fra onsdag morgen stort sett skiftende
opptil frisk bris 10. Enkelte sluddbyger. Dårlig sikt i
byger.
onsdag og torsdag
High seas Lavtrykkssenter 1014 hPa i posisjon 72 N 14
W ventes å være 1007 hPa i posisjon 73 N 04 E torsdag
06 utc.Lavtrykkssenter 1018 hPa i posisjon 73 N 20 E
ventes å være 1013 hPa i posisjon 72 N 30 E torsdag
06 utc.
Bankene utenfor Troms og Tromsøflaket Skiftende
laber bris, torsdag kveld økning til sørvestlig liten
kuling. Enkelte regnbyger. Moderat sikt i byger.
torsdag
Bankene utenfor Troms og Tromsøflaket Omkring 1
m. Torsdag kveld 1-1,5 m.
Bankene utenfor Troms og Tromsøflaket Skiftende
bris, om kvelden økning til sørvestlig liten kuling 12.
Enkelte regn- eller sluddbyger. Moderat sikt i bygene.

31. Farlige sjøområder

32. Meteorologiske instrumenter ombord
• Termometer
• Barometer
• Hygrometer
• Vindmåler
• Synet!

33. Oppsummering
• Mekanismene som styrer været er relativt komplekse.
• Det finnes en rekke potensielt farlige værsituasjoner for oss som
ferdes på sjøen.
• For å kunne tolke et værvarsel må man ha grunnleggende kjennskap
til begrepsbruk.
• Det er gode grunner til at vi snakker om været!