2. Ingen vil kantre
• Hvorfor har båter stort sett kjølen ned?
• Hva er stabilitet?
• Hva er avgjørende for stabiliteten?
• Hvordan kan vi være sikre på at stabiliteten
er god nok?
Definisjon Stabilitet:
Den evnen et skip har til å
stå i mot krenging og
kantring, og evnen det har til
å rette seg opp igjen.
3. Fra Sjøloven:
§ 131. Skipets sjødyktighet
Skipsføreren skal før reisen begynner, sørge for at skipet er i sjødyktig
stand, herunder at det er tilstrekkelig utrustet, bemannet og
proviantert og i forsvarlig stand til mottakelse, befordring og bevaring
av lasten. Skipsføreren skal påse at lasten blir behørig stuet, at skipet
ikke blir overlastet, at dets stabilitet er betryggende, og at lukene blir
forsvarlig lukket og skalket.
Under reisen skal skipsføreren gjøre det som står i dennes makt for å
holde skipet i sjødyktig stand.
5. Hvorfor har båter stabilitet?
For å forklare dette må vi innføre noen begreper:
Vektstabilitet og formstabilitet
Felles tyngdepunkt G
6. Vektstabilitet
• Hvordan skipets vektfordeling G
bidrar til å gi stabilitet
Formstabilitet
• Hvordan skrogets form bidrar til
å gi stabilitet
7. Oppdriftssenter B
• De delene av skroget som er
under vann gir oppdrift.
• Oppdriftssenteret flytter seg når
båten krenger
• Jo bredere båten er, desto mer
flytter B seg ut i siden!
• Dette er avgjørende for
formstabiliteten.
9. Metasenterhøyde GM
• Ved små krengninger krysser den loddrette
oppdriftslinjen gjennom B fartøyets senterlinje
i et punkt som kalles metasenteret M.
• Avstanden mellom tyngdepunktet G og
metasenteret M betegnes som
metasenterhøyden GM.
• GM-verdien er et uttrykk for et fartøys
stabilitet som sier noe om et fartøys evne til å
motstå krenging.
• Å kjenne KG er veldig viktig, men vi må og
kjenne KM for å kunne finne GM
• KM finner man i stabilitetsdata for fartøyet, og
avhenger av dypgående/deplasement
10. Metasenterhøyde GM
• Stor GM – stivt fartøy – krappe rullebevegelser
• Liten GM – rankt fartøy – rolige rullebevegelser
• KG + GM = KM
11. Metasenterhøyde GM
• Så lenge GM er positiv (M er over G) sier man at et
fartøy har positiv stabilitet
• Hvis GM er null har fartøyet likegyldig stabilitet
• Hvis G er over M har fartøyet negativ stabilitet. Da
kommer det til å kantre!
M
G
M
G
MG
12. Eksempel
• Vi har regnet oss fra til at KG er på 3,56 m med et
deplasement på 276 tonn
• I stabilitetsdata finner vi at KM er 4,02 meter
• Vi snur om på formelen og får GM = KM – KG
• Dette gir en GM = 4,02 m – 3,56 m = 0,46 meter
• OBS! Minimumskravet til GM for fiskefartøy er
0,35 meter. For lastefartøy er det 0,15 meter.
13. Oppsummering så langt
• Stabiliteten til et fartøy avhenger av skrogform
(formstabilitet) og fordeling av vekter om bord
(vektstabilitet)
• Formen til et fartøy er gitt, det vi kan påvirke er mengde
og plassering av løse vekter (Last, utstyr, bunkers,
redskap m.m.)
• KM er gitt og endrer seg ikke.
• For å sikre at kravene til minimum GM blir opprettholdt
må vi passe på at KG ikke blir for stor!
• KG = VCG = Vertical Centre of Gravity
• Hvordan vi gjør dette blir neste tema.
15. Hvordan beregne KG?
• Et skips vekt kalles for deplasement
• Deplasementet består av det tomme skipet – kalt lettskip –
og alle de vektene vi plasserer om bord i det: drivstoff,
vann, reservedeler, last, fiskeredskap, mannskap o.s.v.
Disse vektene kalles vi for dødvekt.
• Deplasement = Lett skip + dødvekt
• Når skipet er bygget gjennomfører man en krengeprøve for
å bestemme tyngdepunktet KG til lett skip. Dette finner
man i stabilitetsdataene.
• Det felles tyngdepunktet til skipet og alle vekter som
plasseres om bord finner vi ved å sette opp en tabell og
regne momenter for hver enkelt vekt
• Moment = vekt x arm, der armen er KG for den enkelte
vekten
𝐾𝐺 =
𝑆𝑢𝑚 𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑆𝑢𝑚 𝑣𝑒𝑘𝑡
16. Tabellmetoden
G
K
G
G
GG?
Hva? Vekt i
tonn
KG til
vekten
Moment = vekt x arm
Skipet før lasting 100 tonn 2,6 m
Last 1
Last 2
Last 3
Sum: Skipet etter
lasting
260 tonnmeter
36 tonnmeter
55 tonnmeter
25 tonnmeter
1,2 m30 tonn
22 tonn
5 tonn
2,5 m
5 m
376 tonnmeter157 tonn
𝑁𝑦 𝐾𝐺 =
𝑆𝑢𝑚 𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑆𝑢𝑚 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑒𝑡𝑡𝑒𝑟 𝑙𝑎𝑠𝑡𝑖𝑛𝑔/𝑙𝑜𝑠𝑠𝑖𝑛𝑔
=
376 𝑡𝑜𝑛𝑛𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟
157 𝑡𝑜𝑛𝑛
= 2,39 𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟
17. M/S «Kystfart» har et deplasement før lasting på 210 tonn og en KG på
2,2 meter. Så laster de en dekkslast på 24 tonn med en KG på 3 meter.
Hva blir KG for «Kystfart» etter lasting?
Hva? Vekt i tonn KG til vekten Moment = vekt x arm
Skipet før lasting 210 tonn 2,2 meter
Dekkslast 24 tonn 3 meter
Sum: Skipet etter lasting
462 tonnmeter
534 tonnmeter234 tonn
𝑁𝑦 𝐾𝐺 =
𝑆𝑢𝑚 𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑆𝑢𝑚 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑒𝑡𝑡𝑒𝑟 𝑙𝑎𝑠𝑡𝑖𝑛𝑔/𝑙𝑜𝑠𝑠𝑖𝑛𝑔
=
534 𝑡𝑜𝑛𝑛𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟
234 𝑡𝑜𝑛𝑛
= 2,28 𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟
Vi ser at det felles tyngdepunktet til skip og last har flyttet seg opp etter at vi lastet.
72 tonnmeter
Arbeidsoppgave
18. Eksempel - lossing • Et skip har et deplasement på 550
tonn før lossing, og en felles KG på
3,06 meter
• Skipet losser 100 tonn fra
lasterommet. Lasterommet har en KG
på 2 meter.
• Hva blir KG for hele skipet etter
lossing?
G?G
19. Vi setter opp en tabell:
Hva? Vekt i tonn KG til vekten Moment = vekt x arm
Skipet før lossing 550 tonn 3,06 meter
Last i rommet -100 tonn 2 meter
Sum: Skipet etter lossing
1683 tonnmeter
1483 tonnmeter450 tonn
𝑁𝑦 𝐾𝐺 =
𝑆𝑢𝑚 𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑆𝑢𝑚 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑒𝑡𝑡𝑒𝑟 𝑙𝑎𝑠𝑡𝑖𝑛𝑔/𝑙𝑜𝑠𝑠𝑖𝑛𝑔
=
1483 𝑡𝑜𝑛𝑛𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟
450 𝑡𝑜𝑛𝑛
= 3,30 𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟
Vi ser at det felles tyngdepunktet til skip og last har flyttet seg opp etter at vi losset.
-200 tonnmeter
20. Oppsummering – legge til og fjerne vekter
• Når vi legger til en vekt over G
flytter G seg opp
• Når vi legger til en vekt under
G flytter G seg ned
• Når vi fjerner en vekt over G
flytter G seg ned
• Når vi fjerner en vekt under G
flytter G seg opp
G -
𝐾𝐺 =
𝑆𝑢𝑚 𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑆𝑢𝑚 𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑒𝑡𝑡𝑒𝑟 𝑙𝑎𝑠𝑡𝑖𝑛𝑔/𝑙𝑜𝑠𝑠𝑖𝑛𝑔
22. Formelmetoden • Til nå har vi satt opp en tabell, lagt til eller
fjernet vekter, regnet moment og summert
for å finne KG.
• Det finnes en annen metode som egner seg
godt ved flytting av vekter, den kaller vi
formelmetoden
• GG1 vil si hvor mye G til hele skipet flytter
seg som resultat av at vekten flyttes
𝐺𝐺1 =
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝑑𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
G
G1
23. Formelmetoden - eksempel
• Hvor stor effekt på KG har det å flytte ei not på 3
tonn fra dekk og ned i rommet? Vi går ut fra en
GM på 0,48 m, et deplasement på 750 tonn og at
den vertikale avstanden mellom dekk og rommet
er 5 meter.
• 𝐺𝐺1 =
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
=
3 𝑡𝑜𝑛𝑛 𝑥 5 𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟
750 𝑡𝑜𝑛𝑛
= 0,02 𝑚
• G flytter seg ned med 2 cm, det betyr at GM blir
2 cm større, altså 0,50 meter.
3 tonn
5meter
𝐺𝐺1 =
𝑣𝑒𝑘𝑡 𝑥 𝑎𝑟𝑚
𝑑𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡
24. Formelmetoden – arbeidsoppgave:
• Dere har en GM på 0,39 meter, og du ønsker å flytte
en gammel kompressor fra et underrom og opp på
dekk for å hive den i land. Vekt på kompressor og
utstyr er ca 2 tonn. Den vertikale avstanden er 4
meter opp på dekk. Deplasementet er 245 tonn.
• Hva blir GM hvis dere flytter opp kompressoren?
• 𝐺𝐺1 =
𝑣𝑒𝑘𝑡𝑒𝑛 𝑠𝑜𝑚 𝑓𝑙𝑦𝑡𝑡𝑒𝑠 𝑥 𝑎𝑟𝑚 (ℎ𝑣𝑜𝑟 𝑙𝑎𝑛𝑔𝑡 𝑑𝑒𝑛 𝑓𝑙𝑦𝑡𝑡𝑒𝑠)
𝐷𝑒𝑝𝑙𝑎𝑠𝑒𝑚𝑒𝑛𝑡 (𝑣𝑒𝑘𝑡𝑒𝑛 𝑎𝑣 ℎ𝑒𝑙𝑒 𝑓𝑎𝑟𝑡ø𝑦𝑒𝑡)
4meter
2 tonn
27. GM og GZ
• GM sier noe om et skips evne til å motstå
krenging fra det ligger rett, altså når skipet
ligger med ingen eller liten krenging.
• Når krengingen blir mer enn ca 10 grader gir
ikke GM noe relevant informasjon om hva
skipet tåler.
• Dette skyldes at KM endrer seg når krengingen
blir mer enn ca 10-12 grader
• For å vite hvordan skipet reagerer ved større
krenginger må man se på GZ-kurven.
• Den finner man i skipets stabilitetsdata
28. G
B
B1
Z G
B
K
GM og GZ • GZ er avstand mellom den loddrette linjen
som uttrykker fartøyets vekt ned gjennom
tyngdepunktet G, og den andre loddrette
linjen som uttrykker fartøyets oppdrift opp
gjennom det aktuelle oppdriftssenter B1.
• Den vannrette avstand mellom disse to
linjene kalles den rettende arm, GZ, og
størrelsen på den rettende arm GZ er
avgjørende for om fartøyet kan rette seg
opp igjen etter en krengning.
• GZ varierer med krengingen, og så lenge GZ
er positiv har skipet evne til å rette seg opp.
• Hvis GZ er null eller negativ vil ikke skipet
rette seg opp fra en krenging.
29. • GZ-verdiene ved forskjellige
krengevinkler kan settes opp som et
diagram som danner en kurve – som
kalles GZ-kurven og ser ut som på
bildet.
• På tegningen kan man se hvordan GZ ti
å begynne med øker jo mer fartøyet
krenger.
• På et gitt tidspunkt når GZ en
maksimumsverdi. Det vil være på det
punkt hvor fartøyet har sin største
rettende arm – der hvor det er mest
kraft som bidrar til opprettingen.
• Ved en større krengning blir GZ mindre,
og hvis GZ-verdien faller til 0 vil fartøye
kantre.
GZ-
arm
Krengevinkel
30. Hvordan kan vi påvirke GZ?
B1
GZ
G1Z1
• Jo dypere i fartøyet vekten/lasten
plasseres, jo lengre ned flytter
tyngdepunktet G seg, og den rettende arm
GZ blir større.
• Plasseres vekten/lasten høyt oppe i
fartøyet får man den motsatte effekten. GZ
blir mindre når tyngdepunktet G forflytter
seg oppover i fartøyet.
• Vi kan og påvirke GZ-kurven ved hvor mye
vi laster skipet. Økt fribord fører til at
utstrekningen på GZ-kurven øker. Det vil si
at båten tåler mer krenging før den kantrer.
31. Skrogform og GZ-kurven
• Kurve 1 viser GZ-kurven for et tradisjonelt dekket
fartøy. Kurven har sin topp ved 25 graders krengning,
og har en utstrekning til ca. 70 grader.
• Kurve 2 beskriver et bredt flatbunnet fartøy. Kurven
er i starten brattere enn kurve 1. Det betyr at fartøyet
er stivere – det har en stor GM-verdi, og er vanskelige
å få til å krenge. Får gjerne hurtige rullebevegelser i
sjøen. Max GZ ved en mindre krengning enn fartøyet i
kurve 1. Denne type fartøy kjennetegnes ofte ved at
kurven som viser den opprettende arm faller bratt
igjen, og slike fartøy kan ikke utsettes for like store
krengevinkler som tradisjonelle dekkede fartøy.
• Kurve 3 viser kurven for et fartøy med helt motsatte
egenskaper enn fartøyet i kurve 2. Kurven er flatere i
begynnelsen. Begynnelsesstabiliteten er dårligere, og
fartøyet føles derfor mer rankt fordi det har lettere
for å begynne å krenge. Trolig langsomme
rullebevegelser i sjøen. Kurven stiger og stiger, slik at
det blir vanskeligere og vanskeligere å få fartøyet til å
krenge ytterligere. Et fartøy med en slik kurve vil
ganske typisk være et shelterdekket fartøy, der det
lukkede shelterdekket bidrar til oppdrift og øker
fartøyets fribord betraktelig. Stort fribord vil forbedre
utstrekningen på GZ-kurven.
GZ-arm
Krengevinkel
2
3
1
34. Oppsummering så langt
• Vektstabilitet og formstabilitet
• Økt bredde gir mer formstabilitet
• Lavt tyngdepunkt gir mer vektstabilitet
• GM sier noe om skipets evne til å motstå begynnende krenging
• GZ-kurven beskriver hvordan skipet motstår større krenginger og hvor
mye krenging det tåler før det kantrer
• Vi beregner KG ved hjelp av tabellmetoden eller formelmetoden
• KM = KG + GM
36. Krav til stabilitet
• Sjøfartsdirektoratet stiller krav til stabiliteten hos fartøy, disse finner
vi som regel i byggeforskriftene til fartøystypen.
• Kravene avhenger av blant annet fartøystype, størrelse, fartsområde
• Vi ser på krav for fiskefartøy over 15 meter
37. Forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og
fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover - utdrag
§ 3-2.Stabilitetskriterier - utdrag
(1) Følgende minstekrav til stabilitet skal være oppfylt:
2. Den rettende arm skal være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel
som er lik eller større enn 30 grader.
3. Største rettende arm GZmax skal inntreffe ved en krengningsvinkel som
fortrinnsvis er større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader.
5. Initialmetasenterhøyden (GM) skal ikke være mindre enn 350 millimeter.
6. Fartøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv.
7. For fartøy med lengde (L) under 24 meter, skal i tillegg den rettende arm for
krengevinkler mellom 40 og 65 grader ikke noe sted være mindre enn 100
millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling gjennom luker,
dører, lenseventiler e.l. som må stå åpne under drift, men som raskt kan lukkes
værtett.
GZ-arm
Krengevinkel
38. Oppsummering forkortelser
• B = Oppdriftssenter. Et punkt hvor vi kan
tenke oss all oppdrift samlet
• G = Tyngdepunkt. Et punkt hvor vi kan
tenke oss all vekt samlet
• K = Kjølen
• M = Metasenteret. Der den loddrette
oppdriftskraften gjennom B skjærer
midtskipsplanet
• GM = Metasenterhøyden. Den vertikale
avstand mellom G og M
• GZ = Den rettende momentarmen som
oppstår ved krenging
• KG = Tyngdepunktets høyde over kjølen
• KM = Høyden fra kjølen til metasenteret
G
B
B1
Z
39. Kontrollspørsmål
• Hva vil skje med et fartøy hvis GM er negativ?
• Hva kan vi si om punktet A på GZ-kurven til høyre?
• Hva kan vi si om punktet B?
• Hvordan kan vi forbedre stabiliteten til eget fartøy?
AB
41. Stabilitetsdata for fartøy
• Ethvert fartøy har informasjon om sin stabilitet. Denne informasjonen
skal være godkjent av myndighetene, og er som regel presentert i et
hefte.
• I tillegg har mange skip dataprogram som brukes til å beregne
stabiliteten ved lasting og lossing.
• Stabilitetsdataen til et gitt fartøy er svært omfattende, og til dels
vanskelig tilgjengelig.
• Vi skal se på ferdigutregnede kondisjoner og KGmax-data
• Det vesentlige for oss er å kjenne aktuell KG
42. Ferdigutregnede lastetilstander
• I stabilitetsdataene til fartøyet finner man en del ferdigutregnede
lastetilstander. Disse beskriver hvordan stabiliteten til fartøyet er i
forskjellige tilstander, og hvor mye man har å gå på.
• Hvordan disse dataene ser ut varierer med størrelsen på fartøyet.
• For mindre fartøy har man en stabilitetsplakat, for større fartøy finnes
det mer omfattende data.
• Vi ser på noen eksempler
50. Praktisk anvendelse om bord:
• Det er relativt enkelt for oss å beregne hvor G er
• Den G vi finner kan vi sammenligne med KG-max verdiene for vårt
fartøy
• Disse finner vi i stabilitetsdata for alle fartøy.
• Ved å beregne aktuell KG og sammenligne den med KG-max-verdiene
kan vi enkelt ta stilling til om vår stabilitet er god nok.
• Hvis aktuell KG er mindre enn KG max – Kjør på!
51. Eksempel på oppgave med Skårongen
• Før avgang til feltet hadde Skårungen et deplasement på 10400 kg og
en beregnet KG på 1,40 m
• Etter garndraging har man ca 300 kg våte garn i garnbingen med en
KG på 1,7 meter I tillegg har man 1600 kg fisk i lasterommet og 300 kg
fisk i sløyekar på dekk. For fisken på dekk bruker vi KG for romluken
• Beregn ny KG, og se om den ligger innenfor kravene til KGmax
• Hvordan angriper vi denne typen oppgave? Noe data er oppgitt, noe
må vi finne i stabilitetsdataene.
• Bruk tabellmetoden!
52. Løsningsforslag
Vekt (tonn) KG (m) Moment (tm)
Deplasement ved avgang 10,4 1,4
Garn 0,3 1,7
Fisk i rommet 1,6
Fisk på dekk 0,3
Sum
Ny KG =
KGmax for depl 12624
Sikkerhetsmargin
• Før avgang til feltet hadde Skårungen et deplasement på
10400 kg og en beregnet KG på 1,40 m
• Etter garndraging har man ca 300 kg våte garn i
garnbingen med en KG på 1,7 meter
• I tillegg har man 1600 kg fisk i lasterommet og 300 kg
fisk i sløyekar på dekk. For fisken på dekk bruker vi KG for
romluken
14,560
1,9841,24
1,878 0,5634
17,617412,6
1,511
0,11
0,510
𝑆𝑢𝑚 𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑆𝑢𝑚 𝑣𝑒𝑘𝑡
=
17,6174 𝑡𝑚
12,6 𝑡
= 1,40 𝑚
53. Oppgave med Skårongen
• Ved ankomst Botnhamn har Skårongen et deplasement på 14 tonn og
en KG på 1,38 meter. Dere skal losse 1400 kg fisk i kar fra
lasterommet. Hva blir KG etter lossing?
54. Løsningsforslag
Hva? Vekt (tonn) Arm (KG til vekten) Moment = Vekt x Arm
Skårongen før lossing 14 1,38
Fisk i kar -1,4 1,24
Sum
𝑁𝑦 𝐾𝐺 =
𝑆𝑢𝑚 𝑚𝑜𝑚𝑒𝑛𝑡
𝑆𝑢𝑚 𝑣𝑒𝑘𝑡
=
17,584 𝑡𝑚
12,6 𝑡
= 1,395 𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟
Ved ankomst Botnhamn har Skårongen et
deplasement på 14 tonn og en KG på 1,38 meter.
Dere skal losse 1400 kg fisk i kar fra
lasterommet. Hva blir KG etter lossing?
19,32 tm
-1,736 tm
12,6 t 17,584 tm
55. Oppsummering
• Stabilitetskrav varierer etter fartøystype og størrelse.
• Lasteskip GM minimum 15 cm, fiskefartøy minimum 35 cm
• I tillegg grav til GZ-kurven
• Stabilitetsdata for fartøy:
• Informasjon om rom om bord (VCG, LCG, volumn)
• KGmax-tabeller: Sammenlign aktuell KG med max tillatt KG
• Ferdigutregnede lastetilstander
• Arbeidsoppgaver
Editor's Notes
Tema og litteratur-referanser
Grunnleggende spørsmål som elevene skal få forutsetninger for å svare utfyllende på.
Bourbon Dolphin forliste i april 2007. 8 mann omkom. Helt nytt norskbygd ankerhåndteringsfartøy med enorm kapasitet. Alt state of the art. Ulykkesrapport avslørte flere momenter, men grunnleggende årsak var blant annet dårlig stabilitet i forhold til andre tilsvarende fartøy, og at mannskapet ikke var bevisst på at stabiliteten var begrenset. Bruk bildet for å pense inn på tema stabilitet.
Stabiliteten er kapteinens ansvar, og alle navigatører må ha grunnleggende forståelse av stabilitet. Hvis dere går videre til fagskolen bygges det videre på det dere lærer her.
Vi starter med en liten videosnutt for å illustrere noen sentrale begrep.
Gjennomgang båt for båt av hvordan de oppførte seg, og deres evne til å motstå krengende krefter og til å rette seg opp igjen fra krenging.
Vektstabilitet og formstabilitet – alle fartøy har begge deler, i varierende grad.
Definer G – felles tyngdepunkt/likevektspunkt. Bruk bok eller annet praktisk for å eksemplifisere.
Vektstabilitet: Tom brusflaske – har ingen formstabilitet, det skal vi komme tilbake til, og har heller ingen vektstabilitet siden G er i sentrum. Men når flasken får «ballast» får den vektstabilitet, og kan motstå krenging.
Formstabilitet: Både tom melkekartong og den rektangulære båten har G i sentrum. Det vil si at de på en måte har lik vektstabilitet. Men den brede båten har bedre evne til å motstå krenging
Forklar Oppdriftssenter B: Alle deler av skroget som er under vannlinjen bidrar til fartøyets samlede oppdrift. Den samlede oppdriften kan samles i ett punkt som kalles oppdriftssenteret, og som betegnes med bokstaven B. Oppdriftssenteret B er et uttrykk for fellestyngdepunktet for den samlede oppdriften i fartøyet, altså senter av undervannsskrogets volum. B er ikke en bestemt og fast størrelse, men endrer seg hele tiden avhengig av fartøyets dypgående, krengning og trim.
På bildene ser vi hvordan bredden til fartøyet er avgjørende for hvor mye B flytter seg når fartøyet krenger. Tenk kano kontra pionerjolle. Bred båt har større evne til å motstå krenging.
Definer K, B, G på fartøyet.
Hva skjer når vi krenger – B flytter seg. Ref melkepakke og brusflaske
Hvordan oppstår rettende kraft – Vi ser at det oppstår et moment som ønsker å rette opp båten igjen
Konsekvenser av dette: Hva er det vi kan påvirke (G) ?
KG er den sentral størrelsen for oss. Hva skjer når man reiser seg i kanoen?
GM er en sentral størrelse når det gjelder stabilitet, og er en av de verdiene Sjøfartsdirektoratet stiller krav til minimumsverdien for. I Forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover §3-2 er minimum GM 350 mm.
KG og GM henger sammen som i formelen over. Den er viktig!
GM er en sentral størrelse når det gjelder stabilitet, og er en av de verdiene Sjøfartsdirektoratet stiller krav til minimumsverdien for. I Forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover §3-2 er minimum GM 350 mm.
KG og GM henger sammen som i formelen over. Den er viktig!
GM er en sentral størrelse når det gjelder stabilitet, og er en av de verdiene Sjøfartsdirektoratet stiller krav til minimumsverdien for. I Forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover §3-2 er minimum GM 350 mm.
KG og GM henger sammen som i formelen over. Den er viktig!
For positiv, likegyldig og negativ stabilitet kan brusflaske med eller uten «ballast» være god illustrasjon.
Tema og litteratur-referanser
Definer deplasement, lettskip og dødvekt.
Veldig kort om krengeprøve
Definere tyngdepunkt i tre dimensjoner, forklar betydning for vekter som plasseres om bord i forskjellige rom.
Definer hva moment er. Så gjennomgang: Eksempel med jernstang med lik tetthet: Hver lille stang veier 50 kg – 0,05 tonn og er 0,5 meter lang. To stenger sveises sammen. Hvor blir det felles tyngdepunktet? Først se på figurene, så gå gjennom momentregningen.
Definer hva moment er. Så gjennomgang: Eksempel med jernstang med lik tetthet: Hver lille stang veier 50 kg – 0,05 tonn og er 0,5 meter lang. To stenger sveises sammen. Hvor blir det felles tyngdepunktet? Først se på figurene, så gå gjennom momentregningen.
Definer hva moment er. Så gjennomgang: Eksempel med jernstang med lik tetthet: Hver lille stang veier 50 kg – 0,05 tonn og er 0,5 meter lang. To stenger sveises sammen. Hvor blir det felles tyngdepunktet? Først se på figurene, så gå gjennom momentregningen.
Hva tror dere skjer med G når vi fjerner lasten i rommet? Går den opp eller ned?
Legg merke til at vi bruker negativt fortegn for vekten som skal losses!
Etter denne oppsummering er det naturlig å legge inn oppgavejobbing. Oppgaveark F3.1 – Arbeidsoppgaver 1, oppgaver 4-7 passer.
Tema og litteratur-referanser
Fortsett med arbeidsoppgaver F3.1 – Arbeidsoppgaver stabilitet 1, oppgaver 12-14
Tema og litteratur-referanser
Forklar hvordan man ved små krenginger kan gå ut fra at KM er konstant. Ved større krenginger vil KM og dermed GM endre seg. For å si noe om hvordan skipet oppfører seg ved større krenginger har GM derfor liten verdi, og man må se på GZ-kurvene. Beregninger på GZ ligger utenfor pensum her, men vi skal kjenne til GZ-kurvene og hva de har å si.
Gjennomgang av hvordan skrogformen avgjør hvordan GZ-kurven blir seende ut, og hva slags konsekvenser dette har for hvordan båten oppfører seg i sjøen. Eksempel: Hvorfor er det ingen havgående fiskefartøy som er katamaraner?
Etter denne oppsummering er det naturlig å legge inn oppgavejobbing. Oppgaveark F3.1 – Arbeidsoppgaver 1, oppgaver 15 passer.
Tema og litteratur-referanser
Gjennomgang av kravene. Dette er kun de mest relevante kravene som er innenfor vårt pensum. Referer til GZ-kurve for å illustrere.
5: På en fiskebåt skal GM være minst 35 cm. Dette må huskes!
3: Toppen på GZ-kurven skal ikke oppnås ved mindre enn 30 graders krengevinkel
2: Da skal GZ være minst 20 cm!
7: Fartøy under 24 meter skal ha positiv GZ til minst 80 grader krenging!
For lasteskip er minimumskravet til GM 15 cm. Hvorfor tror dere kravet er strengere for fiskefartøy?
Tema og litteratur-referanser
Om stabilitetsdata generelt, og det som vi bruker når vi beregner stabilitet
Først Stabilitetsplakat for skolens sjark Skårungen. Enkel oversikt.
Så deadweight scale for oppdrettskatamaran. Enkel oversikt over mange aktuelle verdier.
KG-max data for Skårongen. Kurve og tabell. KG max avhenger av deplasement/dypgående og trim.
Vi skal se på kondisjon 19
Fra stabilitetsdata for Stø Kurs LACF 223 BT, skolefartøyet til Austevoll VGS. Først oversikt over kondisjoner, så gjennomgang av kondisjon 19, så oversikt over KGmax for alle kondisjonene. Se på sentral info i de forskjellige bildene.
Tema og litteratur-referanser
Etter denne oppsummering er det naturlig å legge inn oppgavejobbing. Oppgaveark F3.1 – Arbeidsoppgaver 1, oppgaver 16-18 passer
Etter denne slide passer det å gå gjennom utdrag av stabilitetsdata for Skårongen og deretter jobbe med arbeidsoppgaver der man skal finne informasjon fra stabilitetshefter. Stabilitetshefte for Skårongen må deles ut.
