1. Korleis ivareta barn ved traumatiske dødsfall og
det spesielle ved sjølvmord? Skuld og stigma.
Korleis forstå og møte barn sine reaksjonar på dei
ulike alderstrinna.
Patrick O’loughlin
Leder/psykologspesialist
Fagteam flyktninghelse og tvungen migrasjon
RVTS Vest
opat@helse-bergen.no
1
2. Innhold
• Reaksjoner til ekstreme hendelser.
• Barn og sorg.
• Barns behov når et nært familiemedlem dør.
• Faktorer som påvirker barn og ungdoms
mestring
• Ulike måter å hjelpe barn og ungdom.
• Når barn har behov for videre hjelp.
5. Mulige reaksjoner til ekstreme hendelser
(forts.)
Lek/gjenspilling av hendelsen
Regresjon
Unngåelsesatferd
Ensomhet, isolering, tilbaketrekking
Vansker i sosiale kontakter
Oppmerksomhets søkende atferd
Menings/verdiendringer
6. Harvard Child Bereavement Study
Worden, J.W. (1996). Children & grief: When a parent dies. N.Y.: Guilford.
Silverman, P.R. (2000). Never too young to know: Death in children’s lives. N.Y.: Oxford
• 80% mestret bra, 20% slet, spesielt 2 år etter dødsfall.
• Barn som mestrer kommer fra mer samkjørt familie.
• Barn som sliter: yngre, deprimert gjenlevende forelder som
ikke mestrer og mye stress/endring/krise i familie.
• Fungering/mestring av gjenlevende forelder mest avgjørende
faktor ift barnets tilpasning til å miste en forelder.
• Å miste moren fører til mer vansker enn å miste faren.
7. Harvard Child Bereavement Study
(forts.)
• Forberedelse før begravelse støtter mestring.
• Fordel med aktiv ”kontakt” med avdøde foreldre
• 3 behov:
- støtte
- ”nurturance” (omsorg/oppdragelse/stimulering)
- kontinuitet
• Ungdom opplever at venner ikke forstår.
Jenter sårbare, spesielt om moren dør.
• Om gjenlevende forelder får et nytt forhold: kan føre til
komplikasjoner i den første perioden (første året), men
positivt effekt seinere.
8. Harvard Study: barn har behov for:
• Å vite at de skal bli tatt vare på (omsorg)
• Å vite at de var ikke årsak til dødsfallet.
• Konkret informasjon om dødsfall: årsak og
omstendigheter.
• Å oppleve at de er viktige og inkluderte.
• Kontinuitet i vanlige rutiner.
• Noen som lytter til deres spørsmål.
• Ulike måter å minne den avdøde på.
9. Faktorer som påvirker barn og ungdoms
mestring
• Alder og tidligere
erfaringer
• Forståelse av situasjonen
• Relasjon til den avdøde
• Foreldres egen mestring
• Støtte og forståelse fra
omgivelsene
10. • Informasjon - systematiske
samtaler om bevisste tema Oppfølging av
barn/familie
• Mulighet for å uttrykke seg,
individuelt eller i gruppe
• Eksponering iht. ting/steder
som fremkaller følelser
• Informasjon til
skole/arbeidsplass
• Samtaler med hele familien
• Praktisk hjelp
• Andre tiltak fra hjelpeapparatet
11. Små barn
• Lek
• Bruk av dukker som kommuniserer med hverandre
• Musikk, sang
• Fortellinger
• Bilder
• Tegning - Ikke tolk, la barnet beskrive tegningen selv
• Ansikts uttrykk
13. Skolebarn (forts.)
• Fortelle sin historie
• Lage historie
• Rollespill
• Tidsdiagram
• Situasjonsdiagram
• Familiekart, nettverkskart
• Kommunikasjonskart
14. Ungdom
• Skriv brev, dikt.
• Dagbok
• Loggbok
• Ritualer
• Forestilling om trygt sted
• Avspenning
15. Fordeler med gruppe tilnærminger:
• Normaliserende
sammenligninger mellom
deltakere
• oppmuntring/påvirkninger
av hverandre
• Gjensidige tilbakemeldinger
• Veksling mellom roller som
hjelper og hjulpet
• Utvikling fra offer til
overlever
- R. Pynoos
23. Hva ellers hjelper barn og ungdom
• Kartlegging av
nettverk
• Godt samarbeid
mellom foreldre og
nettverk
• Fagpersoner har
kunnskap om barn og
unges behov
• Støtte og hjelp til
hjelperne
• Langsiktig oppfølging
24. Behov for videre hjelp.
• Symptomer vedvarer lengre enn forventet for
krise/sorg reaksjoner og forstyrrer vanlig
fungering.
• Atferdsendring over tid (isolering, utagering).
• Vedvarende forverring i skoleprestasjoner.
• Vansker med å komme til skole.
• Unngåelse av spesifikke situasjoner.
• Angst, generelt/spesifikk.
• Vedvarende depresjon.
• DVS. GENERELL FORVERRING OVER TID