1. 2 Behov og etterspørsel
Hva påvirker behovene våre?
Hva får meg til å kjøpe en vare?
Hva bestemmer hvor mye jeg vil
kjøpe av en vare?

2. Behovene våre
• Det er menneskenes behov for varer
og tjenester som danner grunnlaget
for all økonomisk aktivitet.
• Et behov er et følt savn.

3. Varer og tjenester kaller vi goder
• Frie goder kan vi ta så mye vi vil av. De er gratis.
Eksempel: Drikkevann fra bekken, blåbær i skogen.
• Økonomiske goder er det knapphet på. Vi kan ikke
forsyne oss av dem så mye vi vil.
Eksempel: TV-apparater, flyreiser.
forts.

4. Kollektive og private goder
• Kollektive goder: Goder som ikke kan stykkes opp
og selges enkeltvis.
• Selv om vi bruker dem, blir det ikke mindre igjen til
andre. Eksempel: Gatebelysning, en nettavis.
• Private goder: Varer og tjenester vi kan legge
beslag på ved å kjøpe dem. Eksempel: En bolig, en
flaske brus.

5. Betalingsvilje
• Betalingsvilje er det beløpet en person er villig til å
betale for en enhet til av et gode.
• Betalingsviljen for en ny enhet av et gode, synker
etter hvert som vi kjøper flere. (Eksempel: Hvis det
var mulig å måle betalingsviljen for en bolle til, ville
den være synkende for hver ny bolle jeg kjøpte. Når
jeg er mett, vil betalingsviljen være null.)

6. Nødvendighetsgoder og
luksusgoder
Figur til venstre: Betalingsvilje for et nødvendighetsgode.
Figur til høyre: Betalingsvilje for et luksusgode.

7. Betalingsvilje og etterspørsel
• Siden betalingsviljen er synkende, ønsker vi å
kjøpe flere enheter av et gode når prisen er lav
enn når den er høy. (Eksempel: Hvis bollen
koster 30 kroner, ønsker jeg bare å kjøpe en
bolle. Er den 4 kroner, ønsker jeg å kjøpe tre.)
• En persons etterspørsel er den mengden han
eller hun ønsker å kjøpe av et gode i løpet av en
bestemt periode.
• Summen av alle konsumentenes etterspørsel
kaller vi markedets etterspørsel.

8. Etterspørselskurven for
enkeltpersoner
En persons etterspørselskurve viser hvor mye personen
ønsker å kjøpe ved ulike priser.
Pris
Mengde
Etterspørsel

9. Elastisk etterspørsel
Når etterspørselskurven er slak sier vi at etterspørselen er elastisk.
En liten endring i prisen fører til en stor endring i etterspurt mengde.
Eksempel: Varer som lett kan erstattes av andre varer. Coca Cola
kan lett erstattes av Pepsi Cola.
Pris
Mengde
Etterspørsel

10. Uelastisk etterspørsel
Når etterspørselskurven er bratt sier vi at etterspørselen er uelastisk.
Endring i prisen fører til en liten endring i etterspurt mengde.
Eksempel: Varer som koster lite (bordsalt) eller nødvendighetsgoder
(brød).
Pris
Mengde
Etterspørsel

11. Markedets
etterspørselskurve
Etterspørselskurven utgjøres av summen
av alle konsumentenes etterspørselskurver
og viser hvor mye de ønsker å kjøpe av
et gode ved ulike priser.

12. Skifte i etterspørselskurven
Når konsumentene ønsker å kjøpe mer eller mindre av et gode,
selv om prisen er konstant, flyttes hele E-grafen mot høyre eller
mot venstre. Slike flyttinger av E-grafen kaller vi skifter.
Positivt skifte i etterspørselskurven: hele kurven flyttes mot høyre
Negativt skifte i etterspørselskurven: hele kurven flyttes mot
venstre

13. Årsaker til endringer i
etterspørselen etter et gode
1. Endring i prisen
2. Endring i behovene
3. Endring i inntektene
4. Endring i prisen på alternative goder
5. Endring i etterspørselen etter et komplementært gode
• Hvordan prisendringer påvirker etterspørselen leser vi
av langs etterspørselskurven.
• Endring av alle andre forhold som påvirker
etterspørselen fører til positive eller negative skift i
etterspørselskurven.

14. Virkningen av høyere inntekt
1. Inntektene våre har økt. Større etterspørsel etter drosjetjenester
(positivt skifte).
2. Inntektene våre har økt. Etterspørselen etter melk og brød endres ikke.
3. Inntektene våre har økt. Mindre etterspørsel etter grøt (negativt skifte).
1 2 3

15. Oppsummeringseksempel
1 2 3
1. Prisen på telt har sunket. Større etterspørsel. Bevegelse langs
etterspørselskurven.
2. Folk har fått høyere lønn, og de etterspør flere telt, uansett pris
(positivt skifte).
3. Prisene på overnatting på turisthytter og hoteller har sunket
kraftig, etterspørselen etter telt har sunket, uansett pris (negativt
skifte).

16. Oppsummeringsspørsmål 2
1. Hva er forskjellen på frie og økonomiske goder? Svar
2. Hva er et kollektivt gode? Svar
3. Hva er betalingsvilje? Svar
4. Hvordan kommer vi fram til markedets etterspørselskurve
for et gode? Svar
5. Hva er elastisk etterspørsel? Svar
6. Hva er uelastisk etterspørsel? Svar
7. Hvilke forhold påvirker etterspørselen vår? Svar
8. Hva mener vi med et skifte i etterspørselskurven? Svar
9. Hvordan påvirker høyere inntekt etterspørselen etter et
forbruksgode? Svar