2. Observasjonsskjemaet er utarbeidet som en ressurs til bruk i observasjon av undervis-
ning og skal brukes i påfølgende veiledning. Områdene i skjemaet er identiske med
refleksjonsskjemaet lærerne skal bruke i etterkant av observasjon. Skjemaet ivaretar
faktorer som er avgjørende for god kvalitet i undervisningen:
• Variasjon i opplæringen
• Tilbakemeldinger til elevene som er positive, støttende og konstruktive
• En positiv og støttende relasjon mellom elever og lærer
• Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen
Det forventes at veileder har minst en observasjon av undervisningen med påfølgende
veiledning i periodene mellom samlingene i Forsterket lærerutdanning.
Gjennom observasjon og veiledning er det viktig å ha fokus på undervisningens effekt
på elevenes læring.
Intro
Bruk av observasjonsskjemaet:
• Etter samlingene i Forsterket lærerutdanning avholdes et kort møte med læreren
hvor følgende blir avklart:
- Hvilke tema på samlingen ønsker læreren å jobbe videre med (3-2-1 skjema)
- Hvilke områder det skal fokuseres på i observasjonen og den påfølgende
veiledningen
• I veiledningen tas det utgangspunkt i veileders observasjoner og lærerens tanker
fra refleksjonsskjemaet
Dato: Klasse, fag, undervisningssituasjon: Navn på lærer:
3. Oppstart av timen/læringsarbeidet Eksempler / kjennetegn Kommentarer til observasjonen
Hvilke strategier har læreren
brukt for å ta i mot elevene på
en god måte?
Står i døren og håndhilser på alle elever
Blikkontakt og smil
Vennlig korrigering av høylytte elever
Sikrer at rutiner i garderobeområdet opprettholdes
Henviser elevene til deres plasser
Hvilke ”startere” har
læreren brukt?
Grubleoppgave på tavla, eksempelvis enkel matteoppgave, en påstand som er enten feil eller korrekt,
en gåte, en kort filmsnutt, enkel dramatisering, kort historie, etc.
• Det handler om at elevene skal få hjelp til å ”koble seg på”, dvs. forberede seg til læringsarbeidet.
Viktig at alle opplever mestring her, timen skal begynne med at elevene kjenner at de ”får til”.
Hvordan aktiviserer læreren
elevenes forkunnskaper?
Hva kan elevene om dette temaet fra før?
• Felles utfylling av tankekart
• Gule lapper
• VØL-skjema
Her kan det være greit å huske på at alle elever skal aktiviseres og kommunisere hva de kan.
Dette betyr at elevene bør få tid til å tenke og snakke sammen før de får svare i plenum.
Hvordan har læreren
presentert læringsmål?
Synlig i klasserommet (tavla, flippover)
Kommuniseres muntlig
Refererer til læringsmålene jevnlig gjennom læringsarbeidet
Utarbeider kriterier for måloppnåelse sammen med elevene
Hvordan kommuniserer læreren
regler og rutiner for lærings-
arbeidet?
Knyttes opp mot kriterier for måloppnåelse
Hvem skal samarbeide?
Hvordan skal elevene jobbe sammen, hvilken atferd er forventet i de ulike aktivitetene?
4. Hoveddelen av timen/
læringsarbeidet
Eksempler / kjennetegn Kommentarer til observasjonen
Hvilke strategier har læreren brukt
for å sikre at elevene forstår hva
de skal gjøre og lære? (Bruk av
meningsskapende språk)
Spør elevene:
• Har jeg forklart meg godt nok nå?
• Kan dere gjenta hva dere skal gjøre?
• Tommel
• Fargekoder
Skriftlig forklaring av framdrift på tavle, flippover eller eget ark
Lar elevene forklare for hverandre (læringspartnere)
Hvordan har læreren planlagt og
lagt til rette for å sikre læringstrykk
og tilpasset opplæring gjennom:
• Elevaktiviteter
• Tilbakemeldinger underveis
• Metodebruk
• Læringsstrategier
Planlegge for:
• Variasjon i arbeidsoppgaver
• Tilpasset tekster der det er nødvendig
• Variasjon mellom forelesning og elevaktivitet (tilpasses aldersnivå og gruppens egenart)
• Hvordan skal læreren bevege seg i klasserommet, være i dialog med elevene
• Organisering av klasserommet
• Bruk av konkreter og eksempler
• Ivareta elevers særskilte behov (bruk av datamaskin, tilgang på hjelpemidler)
Hvordan har læreren lagt til rette for
at elevene bruker hverandre som
læringsressurs?
• Læringspartner
• Medelevvurdering
• Elevmedvirkning
• Gruppearbeid
• Annet?
Hvordan har læreren planlagt og
lagt til rette for at elevene får brukt
og styrket sine grunnleggende
ferdigheter i læringsarbeidet?
I alle fag er det nødvendig at elevene får øvd på og økt sine grunnleggende ferdigheter.
Hvordan regne i faget?
Hvordan lese i faget?
Hvordan skrive i faget?
Hvordan snakke (muntlig) i faget?
Hvordan bruke digitale ferdigheter i faget?
Forts. neste side
5. Hoveddelen av timen/
læringsarbeidet
Eksempler / kjennetegn Kommentarer til observasjonen
Merk: Fagets egenart bestemmer hvordan de grunnleggende ferdighetene skal brukes.
Eks. matte: Hvordan lese og forstå en tekstoppgave?
• Avklare begreper
• Hva spørres det etter?
• Lese diagram / tabeller / statistikk
• Forklare oppgaveløsning muntlig
Siste del av timen/læringsarbeidet Eksempler / kjennetegn Kommentarer til observasjonen
Vurdering:
• Hvordan legger læreren til rette
for oppsummering og refleksjon
rundt læringsmålene?
• Hvordan legger læreren til rette
for at elevene reflekterer over
prosess og innhold i lærings-
arbeidet?
VØL – skjema
Læringslogg
Levere lapp med kort oppsummering eller svaret på en oppgave til læreren
Tommel
Fargekoder
Samtale med læringspartner over hva man har lært i forhold til målene for timen.
Er kriteriene nådd, evt. hva gjenstår?
Hvordan fungerte arbeidsmetoden eller samarbeidet? Hvilke aktiviteter førte til mest læring? Hvorfor?
Hva kan overføres til neste time eller til et annet fag?
Hvordan sjekker læreren ut hva
elevene har lært?
Se punktet over
Hvordan kommuniserer læreren
videre arbeid?
For å sikre oversiktlighet for elevene er det alltid lurt å vise til videre arbeid:
• Hvor lenge skal man arbeide med dette temaet?
• Hvordan skal man bruke det man lærer innenfor dette temaet i videre læringsarbeid?
• Hva kan det være lurt å forberede seg på til neste gang?
• Hvilket utstyr må elevene ha med?
• Hvordan skal læreren evt. involvere foresatte?
6. Siste del av timen/læringsarbeidet Eksempler / kjennetegn Kommentarer til observasjonen
Hvilke strategier bruker læreren
for å legge til rette for en god
avslutning av timen?
Varsler avslutning på forhånd
Sikrer at evt. hjemmearbeid er forstått og nødvendig materiell tas med hjem
Rydder materiell, setter pulter på plass
Legger fram utstyr til neste time
Evt. strategier for å gå ut av klasserommet
RELASJONER Eksempler / kjennetegn Kommentarer til observasjonen
Hvilke strategier har læreren
brukt i klasserommet for å bygge
relasjoner med elevene?
Sier navn på alle elever
Håndhilser
Blikkontakt / smil
Aktive elever
5-1-regelen
Avverge konflikter og konfrontasjoner
Positiv forsterkning
Klassemøter
Elevsamtaler
Etc.
Hvilke strategier har læreren brukt
utenfor klasserommet for å bygge
gode relasjoner med elevene?
Tilstedeværelse i garderobe / gang
Aktiv inspeksjon
Er i garderoben / gangen når det ringer inn
Viser interesse for elevens familiebakgrunn og nettverk
Viser interesse for fritidsaktiviteter
Godt skole – hjem – samarbeid
7. MOTIVASJON Eksempler / kjennetegn Kommentarer til observasjonen
Hva gjør læreren for å motivere
elevene i læringsarbeidet?
Gjennom underveisvurdering:
• Elevene vet hva som er målet med arbeidet
• Konstruktive tilbakemeldinger som forteller eleven hva som er bra med det han/hun har gjort og
hva han/hun kan gjøre for å bli bedre i faget
• Tilbakemeldinger som skaper selvtillit hos eleven
• Bruker metoder hvor elevene støtter hverandre og gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger
Gjennom tydelig og strukturert klasse- og læringsledelse:
• Setter tydelige mål for læringsarbeidet
• Involverer elevene i utarbeidelsen av kriterier for måloppnåelse
• Sikrer at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• Effektiv bruk av tiden
• Elevene opplever at de har et læringsmiljø preget av ro og orden
Gjennom en positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer:
• Anerkjennende kommunikasjon
• Emosjonell og faglig støtte
• Inkluderende læringsmiljø
Gjennom variasjon i opplæringen:
• Tilpasset opplæring
• Meningsskapende språk
• Fokus på utvikling og mestring av grunnleggende ferdigheter
• Elevmedvirkning
• Bruk av ulike læringsstrategier
• Undervisningsmetoder og organisering i fag
