1. Om bruk av Web 2.0 i
undervisningen.
Laget av Tove Granrud
Arbeidskrav i «IKT i læring»
2. Hva er Web 2.0 ?
Web 2.0 er en samling av nettbaserte verktøy og tjenester som gir oss
muligheter for å tenke nytt i undervisningen
Brukerne går fra å være passive lesere til å bli aktive lesere og
skrivere, ved at de selv bidrar til innholdet
Ved at brukerne er delaktige; lager egne innlegg, kommentere andres,
legger til ny informasjon, åpner det opp for enorme muligheter for
kunnskapsbygging og læring gjennom fellesskapet
Web 2.0 kan sies å representere et paradigmeskifte innen
undervisning og læring
Eksempler på Web 2.0 er You Tube, Facebook, Twitter, Google Maps,
Google Docs, Drop Box, Evernote, Scoop it og Wikipedia
3. Web 2.0 versus LMS
Web 2.0 er åpne systemer der alle kan samhandle med hverandre på
nettet; toveis-kommunikasjon
Web 2.0 er basert på at brukerne selv bidrar til å lage innhold, i
stedet for kun å være konsumenter av andres innhold
Innholdet i Web 2.0 kan sies å være dynamisk; det endres konstant
ved at ulike brukere legger til og oppdaterer informasjon
LMS er digitale læringsplattformer.
Læringsplattformene er lukkede systemer som avgrenser hvem som
kan delta; for eksempel ved tilhørighet til kommune, skole eller
annen utdanningsinstitusjon.
Innholdet i LMS er mer statisk; «administrator» legger ut innhold på
nettsider, og kommunikasjonen går kun en vei
Eksempler på læringsplattformer er Moodle, It’s Learning, Fronter og
Canvas
4. Hvordan og hvorfor kan vi si at Web 2.0
gi bedre læring?
Ulik teori og forskning viser at elevene får et større læringsutbytte av å
være aktive, enn ved kun å være passive mottakere:
Dewey framhever «learning by doing»,
Piaget hevder at barnet konstruerer kunnskap gjennom egenaktivitet,
mens Vygotsky fokuserer på «den proksimale utviklingssone», som
innebærer at læring skjer i samspillet mellom individet og menneskene,
miljøet og kulturen omkring. I følge Vygotsky skal den voksne være der som
en veileder for barnet, men samtidig utfordre dem til stadig å beherske
mer selv, og slik utvikle seg til selvstendige individer.
Alt dette «harmonerer» med Web 2.0; at elevene aktivt lærer seg å finne
gode ressurser på nettet, bruke disse, samarbeide og dele med hverandre,
er viktigere enn at de kun skal huske det de leser eller blir undervist i
Web 2.0- teknologien åpner for samarbeid i et virtuelt og sosialt fellesskap,
i motsetning til web-steder som begrenser brukerne til bare å kunne lese og
se det andre har skrevet og produsert
5. Det er også naturlig å ha MAKVIS som referanseramme ved bruk av
Web 2.0, som i all annen undervisning og læring:
Elevene synes det er gøy å utforske på nettet, og MOTIVERES slik sett
til å jobbe
Elevene er i høyeste grad AKTIVE, uansett om de produserer noe selv,
eller om de kommenterer og gir tilbakemeldinger på andres «verk»
Elevene utfører KONKRETE oppgaver
Arbeidsoppgavene kan være svært VARIERTE; som å skrive blogg, lage
presentasjoner, samskrive, lage videoer, eller bygge opp
kunnskapsbaser gjennom wiki, for å nevne noe
Oppgavene kan tilpasses INDIVIDUELT
Og ikke minst er SAMARBEID og delingskultur en sentral del av
arbeidet
6. Professor Thomas Nordahl hevder at noe av grunnen til at gutter har
dårligere skolefaglige prestasjoner enn jenter, er at skolen er for
teoretisk, og at vi nå bør fokusere mer på guttene. Her tror jeg Web
2.0 vil kunne virke som en motivasjonsfaktor, og bidra til aktiv læring
Anne Fox påpeker både pedagogiske og psykologiske faktorer for å
bruke Web 2.0 i undervisningen:
Læring foregår i en sosial kontekst; vi lærer ikke kun ved å lese, men
kanskje enda bedre ved å samtale og drøfte med andre. Web 2.0
muliggjør en slik kommunikasjon langt utenfor klasserommets vegger
Din egen kunnskap og kompetanse styrkes ved at du gjennom en slik
vid kommunikasjon, tvinges til å «tenke høyt» sammen med andre. De
metakognitive ferdighetene styrkes, slik at du enda bedre
bevisstgjøres hvilke kunnskaper du har, og hvordan disse kan forbedres
ytterligere
Psykologisk sett kan det å få kommentarer og tilbakemeldinger fra
flere enn kun din egen lærer; medstudenter og andre over hele
verden, være en sterk motivasjonsfaktor. Her støtter Fox seg også på
Hattie og hans «visible learning», der feedback og anerkjennelse fra
andre kommer høyt på lista over motivasjons- og læringsframkallende
faktorer.
8. Læringssyn og -teorier
Web 2.0 bygger opp under et konstruktivistisk læringssyn:
Konstruktivismen ser på læring som en prosess der den lærende aktivt
konstruerer og bygger nye ideer og kunnskap gjennom praktiske aktiviteter
og i samarbeid med andre
Piaget var opptatt av den kognitive konstruktivismen, der barnet gjennom
aktivitet utvikler nye ideer og begreper basert på nåværende kunnskap og
tidligere tilegnet kunnskap
I Web 2.0 er nok den sosiale konstruktivismen enda mer dominerende, ved
å framheve viktigheten av at aktiviteten må skje i en sosial kontekst for å
oppnå et maksimalt læringsutbytte (jfr. Vygotsky)
9. Internett sies å ha «skapt» et nytt syn på læring, en «læringsteori» for
den digitale tidsalder; konnektivismen:
Utgangspunktet for dette synet er at en stadig større mengde
informasjon gjøres tilgjengelig gjennom internett og annen teknologi.
Kunnskap distribueres i et nettverk, og læring skjer ved at man er
«oppkoblet» i et slikt nettverk, der man selv også bidrar med
kunnskap. I en slik «connection», vil man sammen med andre kunne
utforske og løse problemer langt utover hva man er i stand til alene.
Kunnskap om hvordan du får tak i kunnskap, er blitt viktigere enn
selve kunnskapen.
10. Utfordringer ved bruk av Web 2.0 i
undervisningssammenheng
Tidsbruk: Det kan være arbeidssomt og tidkrevende å tilegne seg den kunnskapen og
kompetansen som skal til for å ta i bruk de ulike mulighetene Web 2.0 gir. Kanskje
kan dette gjelde spesielt for oss som har undervist i skolen i mange år, og som har
rutiner og undervisningsopplegg vi synes fungerer svært så bra… Her er det viktig at vi
evner å fokusere på effekten og gevinsten Web 2.0 og andre digitale ressurser gir; kan
oppleggene mine for eksempel bære enda mer preg av MAKVIS ved web-verktøyene?
Tilgang på digitalt utstyr: Det må være tilstrekkelig med pc og nettbrett tilgjengelig,
samt stabil nettilgang. Ofte er kommunens og skolens økonomi avgjørende for hva
som finnes på den enkelte skole. Hvis det kun finnes noen eksemplarer av de digitale
verktøyene, blir planleggingen av når de ulike klassene kan benytte dem, et spørsmål
om logistikk, og kanskje ikke så lett å planlegge bruken av.
Lærerrollen: For at elevene skal få være aktive, må læreren kanskje evne å endre
sin rolle i undervisningen fra «foreleser» til « igangsetter» og «veileder».
Nettvett: Elevene må få opplæring i nettvett. De må lære seg at god oppførsel også
er viktig i den digitale verden, samt forstå at det de skriver og legger ut, kan sees av
andre.
11. Hva kreves av endringer i skolen, for at
Web 2.0-teknologien skal tas i bruk?
Skoleledelsen må legge til rette for at lærerne skal få den opplæringen
som trengs for å ta i bruk IKT generelt og herunder Web 2.0 . Noe av den
bundne planleggingstida bør for eksempel kunne brukes til dette
Dersom det finnes en IKT-ansvarlig lærer på skolen (og det gjør det vel
som oftest), bør hun/han brukes som pådriver og veileder overfor de
andre lærerne
Lærere som jobber i team, bør kunne dele erfaringer med hverandre, og
slik dra nytte av hverandres kunnskap og kompetanse også her
Kanskje kan det jobbes mer på tvers av trinn, for eksempel ved
«fadderordninger», der de yngste elevene får hjelp av de litt eldre.
Dette vil være nyttig og lærerikt for begge parter
Arbeid med digitale verktøy må være en naturlig del av
læringsaktivitetene, og ikke kun brukes som «premiering» en gang iblant
12. Noen tanker til slutt…
Verden utvikler seg stadig, og det er viktig å følge med i tiden; vi må
alle modernisere og videreutvikle oss for å henge med.
I skoleverdenen kan vi ikke lenger kun benytte oss av blyant, papir,
tavle og bøker.
Og det holder snart ikke med bare Web 1.0 og læringsplattformer, der
vi som «webadministratorer» legger ut informasjon, med våre elever
som passive mottakere.
Web 2.0 er i rask frammarsj, og elevene må lære seg å navigere i den
digitale verden, samarbeide og dele med andre, for å finne fram til
viktig kunnskap. På denne måten oppstår læring gjennom interaksjon
både med nettverket, og det sosiale fellesskapet man er en del av.