Presentasjonen viser utvalgte aspekter relatert til forbindelsen mellom utvikling av medieteknologi og kulturelle fenomener. Muntlig tradisjon, trykt kultur, visuell kultur og deltakerkultur er eksempler på hvordan bruk av spesifikke typer medier påvirket kulturelle prosesser.
2. I videste forstand, kan medier forstås som «redskaper» for informasjon og kommunikasjon
er «redskaper» for ogMedier
Informasjon
Kommunikasjon
Utviklingen av menneskers kultur er tett knyttet til utviklingen av redskap.
Nye redskap introduserer nye praksiser og dermed endringer i måten mennesker lever og tenker på.
3. Medier Kommunikasjon Sosiokulturell endring
Medier er både komponenter i kommunikasjon og en kontekst for kommunikasjon.
Siden kommunikasjon er en viktig sosial prosess, har medier spilt en vesentlig rolle
i sosiokulturelle endringer.
4. Avhengig av hvilken form for teknologi mediene trenger for å kunne brukes, snakker vi om:
eBokGrammofonplate
Tradisjonell bok
Trykte medier
Elektroniske medier
Analoge
elektroniske medier
Digitale
elektroniske medier
5. Trykt kultur, (eller mer presist skriftlig kultur) er i kontrast til muntlig tradisjon (oral culture)
hvor kunnskap blir mottatt, bevart og overført muntlig fra en generasjon til en annen
Mangfoldet av virkninger på samfunnet, som er skapt ved trykte former for kommunikasjon
nevnes gjerne som trykt kultur
Overgang fra muntlig tradisjon til trykt kultur hadde en dyp påvirkning ikke bare på uttrykksmåter
men også på tankeprosesser. Trykketeknologien er sagt å ha skapt det moderne mennesket,
individualisme, demokrati, protestantisme, kapitalisme og nasjonalisme.
Kulturelle konsekvenser av medieutvikling
6. Endringene som oppsto ved fremveksten av digitale nettverks- og personlige medier
har ført til det vi kan kalle Digital kultur
Et viktig aspekt ved digital kultur er digitalt formidlet sosiale nettverk.
Sosiale medier opererer i dialogiske overføringssystem (mange kilder til mange kilder) i motsetning
til tradisjonelle medier som opererer i en monologisk modell (en kilde til mange mottakere).
Denne kvaliteten skaper ny innvirkning på sosialisering, politikk og næringsliv.
Kulturelle konsekvenser av medieutvikling
7. Hvis vi tenker oss sensory modality som et kriterium for klassifisering
(dvs. hvilke sanser som er engasjert mest i kommunikasjon), deler vi medier i følgende kategorier:
Det blir argumentert for at alle medier er blandet. Derfor er det unøyaktig å kun snakke om f. eks. visuelle medier.
Likevel kan inndelingen over være nyttig i noen sammenhenger, f. eks. læringspreferanser.
DataspillFilmRadioBilder
Visuelle medier Auditive medier Audiovisuelle medier Multimedia
8. Visuell kultur er gjenstand for studier i mange disipliner: medievitenskap,
kritisk teori, filosofi, antropologi.
Visuell kultur er også en studieretning som sådan. Innenfor visuell kultur
analyseres bl.a. teknologiske billedmedier, herunder reklame, musikkvideo og videokunst, samt
visuell oppfatning og opplevelse.
Vi lever i en bildemettet verden hvor mange kulturelle aspekter er uttrykt i visuell form
9. Hvis vi tenker oss et antall mennesker involvert i kommunikasjon
kan vi dele medier i følgende grupper:
Digitale interaktive medier,
med Internett i front
Tradisjonelle
massemedier
Tradisjonelt
personlig brev
«En-til-en»
medier
«En-til-mange»
medier
«Mange-til-mange»
medier
10. En begrenset gruppe mennesker
(mediaprofesjonelle)
kontrollerer kommunikasjon
til en større gruppe av mennesker
Tradisjonelle massemedier
«En-til-mange»
kommunikasjon
Internett
«Mange-til-mange»
kommunikasjon
En ubegrenset gruppe mennesker
kan kommunisere med
en ubegrenset gruppe av mennesker
11. Og det som er ikke minst viktig:
Med utviklingen av Web 2.0-verktøy (sosiale medier)
kunne konsumenter av budskap også bli produsenter av budskap
Hva betyr dette for kulturen?
12. Teknologiske muligheter til å skape bruker-generert innhold
har medvirket til utviklingen av en ny type deltakerkultur
Denne utviklingen har ført til en ny type mediebrukere som er både produsenter og konsumenter
prosumenter
Kulturelle konsekvenser av medieutvikling
13. * Henry Jenkins and co-authors (2006) Confronting the Challenges of Participatory Culture: Media Education for the 21st Century, a white paper
«Deltakerkulturen beveger fokuset innen begrepet literacy
fra individuelle uttrykk til sosial involvering “
“Flere av de nye kompetansene (literacies) inkluderer sosiale ferdigheter utviklet gjennom
samarbeid og nettverksbygging”*
14. Disse kollektive prosessene for å skape enhetlig mening av innhold fra ulike retninger
er sentralt i det som kalles Convergence Culture*
«konvergerende kultur»
I en digital æra, har mediebrukerne flere muligheter enn noen gang før
til å delta og samarbeide på tvers av ulike mediekanaler og plattformer,
for å skape innhold og formidle det.
* Henry Jenkins (2008), Convergence Culture: where old and new media collide, New York University Press
15. * Henry Jenkins and co-authors (2006) Confronting the Challenges of Participatory Culture: Media Education for the 21st Century, a white paper
Ferdighetene som bygger kompetanse for deltakerkultur
16. Hvordan de nye ferdighetene kan forstås:
Henry Jenkins and co-authors (2006) Confronting the Challenges of Participatory Culture: Media Education for the 21st Century, a white paper
«Lek»
(play)
Ytelse
(performance)
Simulering
(simulation)
Tilegning
(appropriation)
Evne til å eksperimentere med omgivelsene som
en form for problemløsning
Evne til å innta alternative identiteter for det formål
å improvisere og oppdage
Evne til å tolke og konstruere dynamiske modeller av
reelle prosesser
Evne til å velge ut og remikse medieinnhold
17. Hvordan de nye ferdighetene kan forstås:
Henry Jenkins and co-authors (2006) Confronting the Challenges of Participatory Culture: Media Education for the 21st Century, a white paper
Multitasking Evne til å skanne miljøet og fokusere på fremtredende
detaljer
Distribuert
kognisjon
Evne til å bruke verktøy meningsfullt for å utvide
ens mentale kapasitet
Kollektiv
intelligens
Evne til å samle kunnskap og sammenligne kilder
med andre for å nå felles mål
18. Hvordan de nye ferdighetene kan forstås:
Henry Jenkins and co-authors (2006) Confronting the Challenges of Participatory Culture: Media Education for the 21st Century, a white paper
Transmedia
navigation
Nettverking
«Forhandling»
(negotiation)
Dømmekraft
(judgement)
Evne til å følge informasjonsflyten gjennom flere medietyper
Evne til å søke etter, behandle og formidle informasjon
Evne til å bli kjent med og respektere ulike perspektiver
og kunne akseptere alternative normer
Evne til å vurdere påliteligheten og troverdigheten til
ulike informasjonskilder
19. Whoever controls the media, the images, controls the culture
Allen Ginsberg
Takk for meg
20. Kilder:
Gere Ch. (2009), Digital Culture, Reaktion Books
Jenkins H. & co-authors (2006) Confronting the Challenges of Participatory Culture: Media Education
for the 21st Century, a white paper:
https://mitpress.mit.edu/sites/default/files/titles/free_download/9780262513623_Confronting_the_Challenges.pdf
Jenkins H. (2008), Convergence Culture: Where Old and New Media Collide, New York University Press
McLuhan M., Terrence W, Lamberti E. (2011), The Gutenberg Galaxy: The Making of Typographic Man,
University of Toronto Press
Ong W. J. (2000), Orality and Literacy: The Technologizing of the World, Routledge
Editor's Notes
Print culture
All media are, from the standpoint of sensory modality, ‘mixed media’: http://vcu.sagepub.com/content/4/2/257.abstract
We can divide media according to so called communication paradigm. In this perspective we can distinguish: ….
Many-to-many is a term that describes a communication paradigm. It is the third of three major Internet computing paradigms. The early Internet applications of e-mail, FTP and Telnet are characterized as "one-to-one," because they are primarily communication means from one individual (or computer) to another (http://en.wikipedia.org/wiki/Many-to-many )