Presentasjon for ESST og TIK-studenter ved Universitetet i Oslo oktober 2011

1. Policy-læring og kulturer i forsknings- og innovasjonspolitikken Per Koch, Vitenskapsprosjektet, KD Norges Forskningsråd & TIK 19. Oktober 2011

2. Betydningen av fortellinger i forsknings- og innovasjonspolitikken Det finnes ingen objektiv kunnskapsbase for politikkutvikling Det vi kan håpe på er kunnskapsrike folk med åpne sinn som gjør bruk av gode metoder for å forstå en kompleks verden.

3. Forskjellige mentaliteter eller virkelighetsforståelser Forskjellige departementer og råd snakker forskjellige språk Forskningsdepartementer Finansdepartementer Næringsdepartementer … Hva er viktigst? Grunnforskning eller innovasjon? Økonomisk vekst eller velferd? Teknologi eller kultur?

4. Det er mange fortellinger Ulik forståelse av: Hva samfunnet er og hvordan det fungerer Hvordan forskningen virker i samfunnet Forståelsen av begreper (f. eks. “innovasjon”, “forskning”, ”vitenskap”) Hva som er det beste teoretiske og metodologiske grunnlaget for policy utvikling Forskjellige kulturer har forskjellige fortellinger som hjelper dem til å forstå verden rundt dem

5. Vitenskapsfortellingen Samfunnskontrakt mellom forskningen og det offentlige Tilhengere i forsknings-departementer, grunnforskningsråd og universiteter Fortelling: Forskning produserer ideer og oppfinnelser som kan brukes i samfunnet.

6. Den lineære reservoarmodellen Forskninggirideerog relevant kunnskap Fortelling: Industriell innovasjon er primært et resultat av ideer skapt i universitetene og omdannet i bedrifter. Anvendtforskninggjøromideenetilnoepraktiskanvendbart Industrienutviklernyeprodukterogprosesser Bedriften bringer produktenetilmarkedet

7. Vitenskapsfortellingen vurdert Sterke sider: Forståelse for betydningen av langsiktig kunnskapsoppbygging Mangfold for uforutsette problemer og betydningen av samspill mellom ulike disipliner Svake sider: Prioriteringsproblemet Lineær modell, ikke i samsvar med virkeligheten Overvurderer grunnforskningens leveranse av ideer og oppfinnelser Undervurderer grunnforskningens betydning for læring og kompetanseoppbygging For mye fokus på teknologioverføring i stedet for samspill

8. Utfordring: Hvordan velge satsingsområder? ”Bottom up”: Forskerne bestemmer hva de vil forske på. Men hvem bestemmer hvilke fag, institutter, fakulteter, institusjoner og temaområder som skal få mer støtte? Historien bestemmer (Matteus-prinsippet)? Studentene bestemmer? Institusjonene bestemmer (men det krever strategisk kompetanse og vilje)? Departementet bestemmer? Forholdet mellom regionene: Arbeidsdeling eller konkurranse?

9. Utfordring: Hvordan kommunisere nytten av forskning? ”La meg få gjøre det jeg vil, så vil dere få det dere vil ha en eller annen gang i fremtiden!” Biter ikke på de som sitter med pengesekken.

10. Korrelasjonsproblemet Økonomiskvekst FoU-investeringer Vi tror vi studerersammenhengenmellomforskningogøkonomiskvekst…

11. Korrelasjonsproblemet Forskning Økonomiskvekst FoU-investeringer …men erdetvirkelig bare forskning vi måler?

12. Korrelasjonsproblemet Forskning Vitenskap Utvikling Læring Innovasjon Mobilitet Maskiner Teknologi Utdanning Litteratur Patenter Design Lisenser Markedsføring Branding Kultur Reguleringer Globalisering Konkurranse Erfaring Kreativitet Økonomiskvekst FoU-investeringer “Total faktorproduktivitet?” Den svartebokseninneholder en langrekke former for læringognytenkning

13. Næringslivsfortellingen Samfunnskontrakt mellom staten og næringslivet Tilhengere i næringslivet og i ulike næringsdepartementer Fortelling: Næringslivet innoverer, noe som gir økt produktivitet og økonomisk vekst. Forskningen bør primært tjene næringslivets behov. Opprinnelig lineær (som vitenskapshistorien), nå mer systemisk.

14. Forskningenfår en bredererollesomlæringsverktøy market pull Through knowledge about customer and competitors the company does analysis of innovation Acquired R&D Market competences Tacit knowledge In-house learning based innovation Acquired technology Literature Conferences and fairs The company brings new or altered products, processes or services on to the market Recruits In-house R&D

15. Et ønskeom å forståkunnskapsstrømmeneiinnovasjonssystemet Policy- institutions Industrial structure International framework Customers and users R&D Institutions Company or public institution Learning Networks Innovation Suppliers Consultants Financial Institutions Public policy Cultural framework

16. Næringslivsfortellingen vurdert Sterke sider Mer nyansert forståelse av bruk av forskning for læring i samfunnet og bedriftenes rolle som ideskapere Samspillsforståelsen Svake sider: Kan undervurdere langsiktig kunnskapsoppbygging Kan undervurdere andre sider av samfunnsutviklingen (velferd, kultur etc.) selv når disse har næringsrelevans

17. Utfordring: Å forståkunnskapsstrømmer Mobilitet Brukerdrevetinnovasjon Forholdetmellomleverandører og kunder “Open innovation” Betydningenavkunnskaps-intensive tjenestebedrifter

18. Utfordring: Fokuspåandre former for læring FoUiteknologi og mennesker Design Branding Organisatoriskendring Management-praksis Eierskap

19. Utfordring: Forskning som et læringsvektøy Effektene av FoU-produkter: Bedriftsøkonomisk avkastning Spillover 1: økt produktivitet hos kundene Spillover 2: innovasjon hos kunder og leverandører Effektene av FoU på læring: Bygger opp kompetanse som øker absorpsjonsevnen Nettverksbygging Forskningsbasert utdanning gir studenter som har lært å lære

20. Policy problem Hvordan koordinerer du en politikk med alle disse dimensjonene Alle policy-miljøer kan ikke drive med alt! Danmark: Vitenskapsministeriet Finland: Research and Innovation Policy Council Island: Science and Technology Policy Council

21. Vitenskaps- og næringslivsfortellingenes sammenfall Laissezfaire og fri konkurranse Forskerne: Gi oss frihet, og vi gir dere resultatene! Bedriftene: Velg ikke vinnere! Vi kjenner markedet best! Passer bra sammen med nyklassisk makroøkonomi: Forskning i en svart boks utenfor økonomien

22. Problem med konkurransefortellingene Forbud mot å ”velge vinnere” Gjør det vanskeligere å bruke forskning og innovasjon som strategisk virkemiddel Gir politiske legitimeringsproblemer: investeringene oppfattes som gave til sektorene, snarere enn et verktøy for å løse problemer Store effektmålingsproblemer

24. Utfordringer Utvikling av læringsarenaer for vurdering av fremtidige behov og utviklingsløp Behov for helhetlig forsknings- og innovasjonspoltikk på tvers av sektorer Forholdet mellom topdown initiativer og bottom up mangfold Fri forskning vs. målrettet forskning. Gir grunnforskningsbegrepet noe mening?

25. Å forståsosiokulturellerammebetingelser Stabile makroøkonomiske rammebetingelser Pengepolitikk Konkurransepolitikk Skattenivå Globale markeder Sosiokulturelle rammebetingelser Egalitær kultur med sosial mobilitet Høye lønninger hos fagarbeider gir innovasjon og produktivitetsøkning Høye utdanningsnivåer gir fleksibilitet, mobilitet og omstillingsevne Velferd reduserer risiko Politisk og sosial stabilitet gir tillit

26. Samfunnsfortellingen vurdert Sterke sider: Økt fokus på overordnede samfunnsbehov og globale utfordringer. Deptene er ikke interesseorganisasjoner. Setter ikke forskning opp mot andre samfunnsbehov. (Ikke forskning eller eldreomsorg, men forskning for eldreomsorg) Økt fokus på forskningens samspill med næringsliv, samfunnsliv og offentlig forvaltning. Nytt kritisk blikk på forskningens rolle og egenskaper. Svake sider: Kan lede til overdreven tro på forvaltningens rasjonalitet og evne til å forutse fremtiden (den planøkonomiske fellen) Kan gi naiv teknologioptimisme og en undervurdering av forskningens negative sider. Kan svekke mulighetene for radikale nyoppdagelser som følge av fri forskning.

27. Tradisjoneltsynpåbevisbasertpolitikkutforming og governance Politikere Uavhengigeforskereogeksperter Offentligetjeneste-mennogkvinner “The wall of disinterested objectivity”

28. En interaktivlæringsarene Tjenstemennogkvinner (eksperter) Stake-holders (eksperter) Uavhengigeforskere (eksperter) Politikere (eksperter)