SlideShare a Scribd company logo
1 of 19
Beata Godejord
NORD universitet
Mediedeterminisme
Teknologisk konstruktivisme
Teknologisk momentum
Hvordan media påvirker samfunnet, iht. Marshall McLuhan
Mediadeterminisme
Marshall McLuhan (1911 – 1980) – en kanadisk akademiker,
kommunikasjonsfilosof og offentlig intellektuell,
en av grunnleggerne av medievitenskap og en forkjemper for teorien om
mediadeterminisme
«We shape our tools and then our tools shape us»
Marshall McLuhan
Mediateknologi former hvordan individer tenker, føler og handler,
og hvordan samfunnet fungerer
Marshall McLuhan og Mediadeterminisme
Endringer i mediateknologier har
bestemmende effekt på kulturen
Marshall McLuhan – media som forandret verden
Utvikling av filosofi i oldtidens Hellas
Uavhengige tenkere
Utvikling av individualisme
Den industrielle revolusjon
Tilrettelegging for direktemeldinger
Fremveksten av en tilkoblet verden
Konsekvens
Konsekvens
Konsekvens
Fonetisk alfabet
Trykkpresse
Telegraf
Mediahistorie iht. Marshall McLuhan
Historiefortelling – holistisk, intuitiv tenkning
Skriving – fremveksten av logikk
«Gutenberg Galaxy» - utvikling av vitenskap og individualisme
«Global Village» - logikkens fall i den elektroniske kulturen
The Tribal Age
(Stammesamfunn)
The Age of Literacy
(Den litterære epoke)
The Print Age
(Trykkpresse epoken)
The Electronic Age
(Elektroniske epoke)
Stammens
involvering
Øret er det
dominante sanseorgan
Å lytte til noen i en gruppe gir en
dypere følelse av fellesskap.
«Å høre betyr å tro»
The Tribal Age
Stammesamfunn
Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring
Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring
Kontemplasjon,
individuell løsrivelse
The Age of Literacy
(Den litterære epoke) Øyet er det dominante sanseorgan
Stammens medlemmer trenger ikke
å komme sammen for å få informasjon.
Folk blir individer
Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring
Standardisering av
nasjonale språk
Masseproduksjon av bøker,
utvikling av bibliotek.
Økt frihet til å fremmedgjøre
seg fra andre
The Print Age
(Trykkpresse epoken)
Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring
Passive tilskuere
The Electronic Age
(Elektroniske epoke)
En retur til et miljø
med samtidig lyd.
Medier som TV og telefon
gir en umiddelbar kontakt med
verden, som blir til
en «global landsby»
Stammens
involvering
Kontemplasjon,
individuell løsrivelse
Standardisering av
nasjonale språk
Passive tilskuere
The Tribal Age
The Age of Literacy
The Print Age
The Electronic Age
Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring
Øret er det
dominante sanseorgan
Å lytte til noen i en gruppe gir en
dypere følelse av fellesskap.
«Å høre betyr å tro»
Øyet er det dominante sanseorgan.
Stammens medlemer trenger ikke å komme
sammen for å få informasjon.
Folk blir individer
En retur til et miljø
med samtidig lyd.
Medier som TV og telefon
gir en umiddelbar kontakt med
verden, som blir til
en «global landsby»
Masseproduksjon av bøker,
Utvikling av bibliotek.
Økt frihet til å fremmedgjøre
seg fra andre
«The Medium is the Message»
Ulike medier fremkaller spesifikke opplevelser på ulike måter
Eksempel:
Å lese en novelle føles annerledes enn å se en film.
Marshall McLuhan og Mediadeterminisme
«Each medium develops an audience of people whose love for the medium is greater than concern for its content»
McLuhan M. (2008), Understanding Media. The Extensions of Man, London and New York: Routledge
Media påvirker samfunnet ikke med sitt innhold
men ved egenskapene til mediet selv
“Samfunnet har blitt formet mer av egenskapene av
medier enn av deres innhold"
Marshall McLuhan and Media Determinism
«A Global Village»
Media har utvidet det vi vet, og gitt oss umiddelbar tilgang til kunnskap.
Som et resultat av dette har verden blitt «mindre». Verden har krympet
til størrelsen på en «landsby» der alle kan kjenne alle.
Noen kritikere av mediadeterminisme hevder at det er sosiale bevegelser
som definerer mediaprosesser (ikke omvendt)
Kritikk
Publikumsdeterminisme er et eksempel på et syn i opposisjon til mediadeterminisme.
Ut fra dette perspektivet er det publikum (brukerne) som definerer hva som skjer i media
Til tross for kontroversen rundt mediadeterminisme, fortsetter McLuhans tanker å influere mediateoretikere
Teknologisk konstruktivisme
Teknologisk konstruktivisme (Social Construction of Technology, SCOT) er en
teori utviklet på 80-tallet som svar på teknologisk determinisme
Ledende tilhengere av SCOT er Bijker og Pinch
Wiebe E. Bijker
Trevor Pinch
Ut fra denne teorien bestemmer teknologi ikke menneskers handlinger.
Det er mennesker som avgjør hvilke teknologier som er
nyttige og meningsfulle.
Sosialkonstruktivismen mener at kunnskap er en sosial konstruksjon, ikke en absolutt sannhet.
Bijker og Pinch relaterer dette perspektivet til teknologiutviklingen.
Teknologiutvikling avhenger av sosiale faktorer
Mennesker, også som sosiale grupper, influerer retningen på den teknologisk utvikling
gjennom deres tolkning og holdninger
Teknologisk konstruktivisme
I lys av dette kan kunnskap / vitenskap tolkes på ulike måter.
Thomas P. Hughes (1923-2014 ) - en amerikansk teknologihistoriker
Han bidro til konseptene teknologisk momentum, samt
teknologisk determinisme, teknologisk konstruktivisme,
og introduserte systemteori til teknologihistorien.
Teknologisk momentum
Teknologiske system er både sosialt konstruert og samfunnsformende
Hughes mener at hverken den teknologisk deterministiske tilnærming eller den sosialkonstruktivistiske tilnærming
tar opp i seg kompleksiteten av teknologisk endring.
Når teknologien er ny, spiller sosiale faktorer en viktig rolle i dens utvikling og bruk.
Straks teknologien får bred aksept vil de sosiale faktorenes betydning minske.
Teknologisk momentum
Teknologisk momentum er en alternativ tilnærming som tilbyr en fleksibel og tidsavhengig forklaring
Kilder:
Griffin E. (2001), A first Look at Communication Theory, The McGraw-Hill Companies, Inc.
Bijker W.E.; Hughes T.P.; Pinch T., eds. (1987). The Social Constructions of Technological Systems,
Cambridge, Massachusetts: MIT Press.
Takk for meg :)

More Related Content

Similar to Medier og samfunn

Hvordan nye medieplattformer endrer politisk kommunikasjon - Toril Aalberg
Hvordan nye medieplattformer endrer politisk kommunikasjon - Toril Aalberg  Hvordan nye medieplattformer endrer politisk kommunikasjon - Toril Aalberg
Hvordan nye medieplattformer endrer politisk kommunikasjon - Toril Aalberg Norsk kommunikasjonsforening
 
Sosiale medier - bare mas eller nytte og nøye?
Sosiale medier - bare mas eller nytte og nøye?Sosiale medier - bare mas eller nytte og nøye?
Sosiale medier - bare mas eller nytte og nøye?Arnstein Larsen
 
Medieutvikling Og Dannelse
Medieutvikling Og DannelseMedieutvikling Og Dannelse
Medieutvikling Og Dannelsealbaab
 
Internett historie
Internett historieInternett historie
Internett historieakh78
 
Påvirkning og medier
Påvirkning og medierPåvirkning og medier
Påvirkning og medierjaoverla
 
Forskningsformidling
ForskningsformidlingForskningsformidling
Forskningsformidlinghannnne
 
01. Internasjonal politikk
01. Internasjonal politikk01. Internasjonal politikk
01. Internasjonal politikkØyvind Kalnes
 
Soseksamenterese
SoseksamentereseSoseksamenterese
SoseksamentereseTurid Hasle
 
Digital innovasjon i kultursektoren; Palmyre Pierroux, førsteamanuensis ved U...
Digital innovasjon i kultursektoren; Palmyre Pierroux, førsteamanuensis ved U...Digital innovasjon i kultursektoren; Palmyre Pierroux, førsteamanuensis ved U...
Digital innovasjon i kultursektoren; Palmyre Pierroux, førsteamanuensis ved U...The Research Council of Norway, IKTPLUSS
 
Mediakanalen 3 SK 2006
Mediakanalen 3 SK 2006Mediakanalen 3 SK 2006
Mediakanalen 3 SK 2006jaoverla
 

Similar to Medier og samfunn (17)

Hvordan nye medieplattformer endrer politisk kommunikasjon - Toril Aalberg
Hvordan nye medieplattformer endrer politisk kommunikasjon - Toril Aalberg  Hvordan nye medieplattformer endrer politisk kommunikasjon - Toril Aalberg
Hvordan nye medieplattformer endrer politisk kommunikasjon - Toril Aalberg
 
Sosiale medier - bare mas eller nytte og nøye?
Sosiale medier - bare mas eller nytte og nøye?Sosiale medier - bare mas eller nytte og nøye?
Sosiale medier - bare mas eller nytte og nøye?
 
Medieutvikling Og Dannelse
Medieutvikling Og DannelseMedieutvikling Og Dannelse
Medieutvikling Og Dannelse
 
Hva er sosiale medier?
Hva er sosiale medier?Hva er sosiale medier?
Hva er sosiale medier?
 
Presentasjon sosiale medier
Presentasjon sosiale medierPresentasjon sosiale medier
Presentasjon sosiale medier
 
Internett historie
Internett historieInternett historie
Internett historie
 
05. Quiz globalkultur
05. Quiz globalkultur05. Quiz globalkultur
05. Quiz globalkultur
 
Påvirkning og medier
Påvirkning og medierPåvirkning og medier
Påvirkning og medier
 
Forskningsformidling
ForskningsformidlingForskningsformidling
Forskningsformidling
 
5.1. Eksamensseminar
5.1. Eksamensseminar5.1. Eksamensseminar
5.1. Eksamensseminar
 
B2u - "The power of the user"
B2u - "The power of the user"B2u - "The power of the user"
B2u - "The power of the user"
 
Kapittel 11 idrett og massemedier
Kapittel 11 idrett og massemedierKapittel 11 idrett og massemedier
Kapittel 11 idrett og massemedier
 
2.2. Liberalisme
2.2. Liberalisme2.2. Liberalisme
2.2. Liberalisme
 
01. Internasjonal politikk
01. Internasjonal politikk01. Internasjonal politikk
01. Internasjonal politikk
 
Soseksamenterese
SoseksamentereseSoseksamenterese
Soseksamenterese
 
Digital innovasjon i kultursektoren; Palmyre Pierroux, førsteamanuensis ved U...
Digital innovasjon i kultursektoren; Palmyre Pierroux, førsteamanuensis ved U...Digital innovasjon i kultursektoren; Palmyre Pierroux, førsteamanuensis ved U...
Digital innovasjon i kultursektoren; Palmyre Pierroux, førsteamanuensis ved U...
 
Mediakanalen 3 SK 2006
Mediakanalen 3 SK 2006Mediakanalen 3 SK 2006
Mediakanalen 3 SK 2006
 

More from Beata Godejord

Mediekommunikasjon gjennom historien
Mediekommunikasjon gjennom historienMediekommunikasjon gjennom historien
Mediekommunikasjon gjennom historienBeata Godejord
 
Infografikk - introduksjon
Infografikk - introduksjonInfografikk - introduksjon
Infografikk - introduksjonBeata Godejord
 
Introdukajon til mediepedagogikk
Introdukajon til mediepedagogikkIntrodukajon til mediepedagogikk
Introdukajon til mediepedagogikkBeata Godejord
 
Laeringsmessige aspekter ved dataspill
Laeringsmessige aspekter ved dataspillLaeringsmessige aspekter ved dataspill
Laeringsmessige aspekter ved dataspillBeata Godejord
 
Laeringsmuligheter i dataspill
Laeringsmuligheter i dataspill Laeringsmuligheter i dataspill
Laeringsmuligheter i dataspill Beata Godejord
 
Hva er 'Content Curation'?
Hva er 'Content Curation'?Hva er 'Content Curation'?
Hva er 'Content Curation'?Beata Godejord
 
Pedagogisk bruk av PowerPoint_ny
Pedagogisk bruk av PowerPoint_nyPedagogisk bruk av PowerPoint_ny
Pedagogisk bruk av PowerPoint_nyBeata Godejord
 
Kognitiv belastningsteori
Kognitiv belastningsteoriKognitiv belastningsteori
Kognitiv belastningsteoriBeata Godejord
 
Introduksjon til Web 2.0
Introduksjon til Web 2.0 Introduksjon til Web 2.0
Introduksjon til Web 2.0 Beata Godejord
 
Teoretisk bakgrunn for pedagogisk design av PowerPoint
Teoretisk bakgrunn for pedagogisk design av PowerPointTeoretisk bakgrunn for pedagogisk design av PowerPoint
Teoretisk bakgrunn for pedagogisk design av PowerPointBeata Godejord
 
Kognitiv belastningsteori
Kognitiv belastningsteoriKognitiv belastningsteori
Kognitiv belastningsteoriBeata Godejord
 
Multimedia laering design
Multimedia laering designMultimedia laering design
Multimedia laering designBeata Godejord
 
Dataspillavhengighet - hvor skal vi rette fokuset?
Dataspillavhengighet - hvor skal vi rette fokuset?Dataspillavhengighet - hvor skal vi rette fokuset?
Dataspillavhengighet - hvor skal vi rette fokuset?Beata Godejord
 
Hvordan komme i gang med mindmeister - noen tips
Hvordan komme i gang med mindmeister - noen tipsHvordan komme i gang med mindmeister - noen tips
Hvordan komme i gang med mindmeister - noen tipsBeata Godejord
 
Hvordan komme i gang med Screencast-o-Matic - noen tips
Hvordan komme i gang med Screencast-o-Matic - noen tipsHvordan komme i gang med Screencast-o-Matic - noen tips
Hvordan komme i gang med Screencast-o-Matic - noen tipsBeata Godejord
 
IKT og læring through blogging
IKT og læring through bloggingIKT og læring through blogging
IKT og læring through bloggingBeata Godejord
 
'IKT og læring' and/versus 'Media Pedagogy*
'IKT og læring' and/versus 'Media Pedagogy*'IKT og læring' and/versus 'Media Pedagogy*
'IKT og læring' and/versus 'Media Pedagogy*Beata Godejord
 

More from Beata Godejord (20)

Mediekommunikasjon gjennom historien
Mediekommunikasjon gjennom historienMediekommunikasjon gjennom historien
Mediekommunikasjon gjennom historien
 
Infografikk - introduksjon
Infografikk - introduksjonInfografikk - introduksjon
Infografikk - introduksjon
 
Introdukajon til mediepedagogikk
Introdukajon til mediepedagogikkIntrodukajon til mediepedagogikk
Introdukajon til mediepedagogikk
 
Laeringsmessige aspekter ved dataspill
Laeringsmessige aspekter ved dataspillLaeringsmessige aspekter ved dataspill
Laeringsmessige aspekter ved dataspill
 
Laeringsmuligheter i dataspill
Laeringsmuligheter i dataspill Laeringsmuligheter i dataspill
Laeringsmuligheter i dataspill
 
Hva er 'Content Curation'?
Hva er 'Content Curation'?Hva er 'Content Curation'?
Hva er 'Content Curation'?
 
Nye medier og læring
Nye medier og læringNye medier og læring
Nye medier og læring
 
Multimedialæring_ny
Multimedialæring_nyMultimedialæring_ny
Multimedialæring_ny
 
Pedagogisk bruk av PowerPoint_ny
Pedagogisk bruk av PowerPoint_nyPedagogisk bruk av PowerPoint_ny
Pedagogisk bruk av PowerPoint_ny
 
Kognitiv belastningsteori
Kognitiv belastningsteoriKognitiv belastningsteori
Kognitiv belastningsteori
 
Hva er PLN?
Hva er PLN?Hva er PLN?
Hva er PLN?
 
Introduksjon til Web 2.0
Introduksjon til Web 2.0 Introduksjon til Web 2.0
Introduksjon til Web 2.0
 
Teoretisk bakgrunn for pedagogisk design av PowerPoint
Teoretisk bakgrunn for pedagogisk design av PowerPointTeoretisk bakgrunn for pedagogisk design av PowerPoint
Teoretisk bakgrunn for pedagogisk design av PowerPoint
 
Kognitiv belastningsteori
Kognitiv belastningsteoriKognitiv belastningsteori
Kognitiv belastningsteori
 
Multimedia laering design
Multimedia laering designMultimedia laering design
Multimedia laering design
 
Dataspillavhengighet - hvor skal vi rette fokuset?
Dataspillavhengighet - hvor skal vi rette fokuset?Dataspillavhengighet - hvor skal vi rette fokuset?
Dataspillavhengighet - hvor skal vi rette fokuset?
 
Hvordan komme i gang med mindmeister - noen tips
Hvordan komme i gang med mindmeister - noen tipsHvordan komme i gang med mindmeister - noen tips
Hvordan komme i gang med mindmeister - noen tips
 
Hvordan komme i gang med Screencast-o-Matic - noen tips
Hvordan komme i gang med Screencast-o-Matic - noen tipsHvordan komme i gang med Screencast-o-Matic - noen tips
Hvordan komme i gang med Screencast-o-Matic - noen tips
 
IKT og læring through blogging
IKT og læring through bloggingIKT og læring through blogging
IKT og læring through blogging
 
'IKT og læring' and/versus 'Media Pedagogy*
'IKT og læring' and/versus 'Media Pedagogy*'IKT og læring' and/versus 'Media Pedagogy*
'IKT og læring' and/versus 'Media Pedagogy*
 

Medier og samfunn

  • 2. Hvordan media påvirker samfunnet, iht. Marshall McLuhan Mediadeterminisme
  • 3. Marshall McLuhan (1911 – 1980) – en kanadisk akademiker, kommunikasjonsfilosof og offentlig intellektuell, en av grunnleggerne av medievitenskap og en forkjemper for teorien om mediadeterminisme «We shape our tools and then our tools shape us» Marshall McLuhan
  • 4. Mediateknologi former hvordan individer tenker, føler og handler, og hvordan samfunnet fungerer Marshall McLuhan og Mediadeterminisme Endringer i mediateknologier har bestemmende effekt på kulturen
  • 5. Marshall McLuhan – media som forandret verden Utvikling av filosofi i oldtidens Hellas Uavhengige tenkere Utvikling av individualisme Den industrielle revolusjon Tilrettelegging for direktemeldinger Fremveksten av en tilkoblet verden Konsekvens Konsekvens Konsekvens Fonetisk alfabet Trykkpresse Telegraf
  • 6. Mediahistorie iht. Marshall McLuhan Historiefortelling – holistisk, intuitiv tenkning Skriving – fremveksten av logikk «Gutenberg Galaxy» - utvikling av vitenskap og individualisme «Global Village» - logikkens fall i den elektroniske kulturen The Tribal Age (Stammesamfunn) The Age of Literacy (Den litterære epoke) The Print Age (Trykkpresse epoken) The Electronic Age (Elektroniske epoke)
  • 7. Stammens involvering Øret er det dominante sanseorgan Å lytte til noen i en gruppe gir en dypere følelse av fellesskap. «Å høre betyr å tro» The Tribal Age Stammesamfunn Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring
  • 8. Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring Kontemplasjon, individuell løsrivelse The Age of Literacy (Den litterære epoke) Øyet er det dominante sanseorgan Stammens medlemmer trenger ikke å komme sammen for å få informasjon. Folk blir individer
  • 9. Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring Standardisering av nasjonale språk Masseproduksjon av bøker, utvikling av bibliotek. Økt frihet til å fremmedgjøre seg fra andre The Print Age (Trykkpresse epoken)
  • 10. Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring Passive tilskuere The Electronic Age (Elektroniske epoke) En retur til et miljø med samtidig lyd. Medier som TV og telefon gir en umiddelbar kontakt med verden, som blir til en «global landsby»
  • 11. Stammens involvering Kontemplasjon, individuell løsrivelse Standardisering av nasjonale språk Passive tilskuere The Tribal Age The Age of Literacy The Print Age The Electronic Age Marshall McLuhan – konsekvenser av teknologisk endring Øret er det dominante sanseorgan Å lytte til noen i en gruppe gir en dypere følelse av fellesskap. «Å høre betyr å tro» Øyet er det dominante sanseorgan. Stammens medlemer trenger ikke å komme sammen for å få informasjon. Folk blir individer En retur til et miljø med samtidig lyd. Medier som TV og telefon gir en umiddelbar kontakt med verden, som blir til en «global landsby» Masseproduksjon av bøker, Utvikling av bibliotek. Økt frihet til å fremmedgjøre seg fra andre
  • 12. «The Medium is the Message» Ulike medier fremkaller spesifikke opplevelser på ulike måter Eksempel: Å lese en novelle føles annerledes enn å se en film. Marshall McLuhan og Mediadeterminisme «Each medium develops an audience of people whose love for the medium is greater than concern for its content» McLuhan M. (2008), Understanding Media. The Extensions of Man, London and New York: Routledge Media påvirker samfunnet ikke med sitt innhold men ved egenskapene til mediet selv “Samfunnet har blitt formet mer av egenskapene av medier enn av deres innhold"
  • 13. Marshall McLuhan and Media Determinism «A Global Village» Media har utvidet det vi vet, og gitt oss umiddelbar tilgang til kunnskap. Som et resultat av dette har verden blitt «mindre». Verden har krympet til størrelsen på en «landsby» der alle kan kjenne alle.
  • 14. Noen kritikere av mediadeterminisme hevder at det er sosiale bevegelser som definerer mediaprosesser (ikke omvendt) Kritikk Publikumsdeterminisme er et eksempel på et syn i opposisjon til mediadeterminisme. Ut fra dette perspektivet er det publikum (brukerne) som definerer hva som skjer i media Til tross for kontroversen rundt mediadeterminisme, fortsetter McLuhans tanker å influere mediateoretikere
  • 15. Teknologisk konstruktivisme Teknologisk konstruktivisme (Social Construction of Technology, SCOT) er en teori utviklet på 80-tallet som svar på teknologisk determinisme Ledende tilhengere av SCOT er Bijker og Pinch Wiebe E. Bijker Trevor Pinch Ut fra denne teorien bestemmer teknologi ikke menneskers handlinger. Det er mennesker som avgjør hvilke teknologier som er nyttige og meningsfulle.
  • 16. Sosialkonstruktivismen mener at kunnskap er en sosial konstruksjon, ikke en absolutt sannhet. Bijker og Pinch relaterer dette perspektivet til teknologiutviklingen. Teknologiutvikling avhenger av sosiale faktorer Mennesker, også som sosiale grupper, influerer retningen på den teknologisk utvikling gjennom deres tolkning og holdninger Teknologisk konstruktivisme I lys av dette kan kunnskap / vitenskap tolkes på ulike måter.
  • 17. Thomas P. Hughes (1923-2014 ) - en amerikansk teknologihistoriker Han bidro til konseptene teknologisk momentum, samt teknologisk determinisme, teknologisk konstruktivisme, og introduserte systemteori til teknologihistorien. Teknologisk momentum
  • 18. Teknologiske system er både sosialt konstruert og samfunnsformende Hughes mener at hverken den teknologisk deterministiske tilnærming eller den sosialkonstruktivistiske tilnærming tar opp i seg kompleksiteten av teknologisk endring. Når teknologien er ny, spiller sosiale faktorer en viktig rolle i dens utvikling og bruk. Straks teknologien får bred aksept vil de sosiale faktorenes betydning minske. Teknologisk momentum Teknologisk momentum er en alternativ tilnærming som tilbyr en fleksibel og tidsavhengig forklaring
  • 19. Kilder: Griffin E. (2001), A first Look at Communication Theory, The McGraw-Hill Companies, Inc. Bijker W.E.; Hughes T.P.; Pinch T., eds. (1987). The Social Constructions of Technological Systems, Cambridge, Massachusetts: MIT Press. Takk for meg :)

Editor's Notes

  1. «Retribalizing effect»
  2. Socially constructed and society shaping