1. Equipping the Next Generation for Active Engagement in Science
EngagingScience.eu
ENGAGE-prosjektet:
Hvordan arbeide med aktuelle dilemmaer i
samfunnet og diskusjoner i naturfagtimen?
2. I ENGAGE deltar institusjoner fra 12 land
• Å hjelpe lærere til å ta opp aktuelle forskningstemaer som berører
samfunnet, og anvendelser som er relevante for elevene
• Å utvikle lærernes oppfatninger, kunnskap og praksis i
klasserommet for å drive ‘RRI’
• Å gi elever et solid grunnlag for å engasjere seg i
vitenskapelige spørsmål de vil møte i eget liv
ENGAGE-prosjektet
er en del av EUs
RRI-agenda
(Responsible Research &
Innovation)
MÅL
3. ENGAGE legger vekt på utforskende metoder, hvor elevene får
bruke sine faglige kunnskaper, uttrykke egne meninger og
diskutere seg fram til informerte beslutninger
LÆREMATERIELL
som lar elevene diskutere og tenke
4. “RRI”-pensum i Engage
Elevene skal utvikle bedre evne til å vurdere påstander,
avveie vitenskapelige fakta og verdier, argumentere for
ulike meninger og sammenlikne løsninger.
Kunnskap om forskning i samfunnet
Ferdigheter i vitenskapelig utforskning
Big
science
Verdier
og etikk
Forskning i
media
Definere
problemer
Vurdere
løsninger
Konstruere
argumenter
Kritisere
argumenter
Utforske
media
Effekter av
teknologi
Formidle ideer
5. Equipping the Next Generation for Active Engagement in Science
EngagingScience.eu
Dilemmaer og
gruppediskusjoner i
naturfagundervisning
6. Definisjonen av dilemma i vanlig språkbruk er
“en situasjon hvor man må velge mellom to eller
flere alternativ, ofte uønskede eller negative”
(Oxford dictionaries, 2015)
Source: Dilemma | Flickr
7. • Diskuter:
– Hva slags dilemmaer kan være aktuelle i naturfag?
(PS! Dilemmaer har også samfunnsmessige og etiske
sider, og egner seg godt for tverrfaglig samarbeid...)
Summeøkt
Bruker DU
dilemmaer i din
undervisning?
8. ENGAGE dilemmaer
Ebola
Dyrk dine egne kroppsdelerForby Cola?
Hva sier egentlig reven?
Tre foreldre
Car Wars
Kjempevirusene
angriper!
Hvor trygg er
genmodifisert mat?
Plast under press
Sjokoladepenger
Hvor mye strøm?
Insekter til lunsj?
Solceller som asfalt
Ta en avgjørelseDen synkende øya
Liv på Enceladus?
Invasjon!
Tekste-nakke syndrom
Stans solsengene
Ta testen?
Død over diesel?
http://www.engagingscience.eu/no/
Zika!
9. ENGAGEs dilemma-opplegg bygger på en
syklus med 3 trinn, som er en forkorting av
utforskningsmetoden 5 E (Bybee, 1997; 2002)
Et dilemma-opplegg er kort,
så elevene har ikke tid til
“utforskning” og “forklaring”
Vurdere
Engasjere
Utforske
Forklare
Utvide
1. Engasjer
elevene med
dilemmaet
2. Hjelp elevene å
bruke sin kunnskap til
å ta en avgjørelse om
et dilemma
3. Gi elevene
mulighet til å
reflektere over
hva de har lært av
dilemmaet
10. Hvilken rolle har læreren i et “ENGAGE dilemma-opplegg”?
Å hjelpe elevene å
• Bli interessert i temaet (presenter problemstillingen slik at du får elevenes
oppmerksomhet)
• Aktivere kunnskap de har fra før som er viktig for forståelsen
• Gjøre dilemmaet til deres “eget læringsmål”
• Bruke relevant kunnskap til å løse problemet
• Bruke ferdigheter i utforskning (RRI) til å finne en løsning
• Begrunne en samlet vurdering eller avgjørelse
• Forbedre sine prestasjoner gjennom konstruktiv tilbakemelding
• Reflektere over hva de har lært i timen, og hvordan de lærte
ENGASJERUTVIDVURDER
Kilde: ENGAGE PROSJEKTET (2014-2016)
11. Kriterier Et godt dilemma bør være:
Engasjerende
Interessant for de fleste elever. Det har en 'hook'. Historier som
appellerer til elevene. Populære emner for gutter og jenter:
bekymringer for fremtiden, livsstil, katastrofer, kjendiser
Autentisk
Et virkelig spørsmål, valg, eller begivenhet som elevene kan
møte i nyhetssaker om forskning og teknologi
Kontroversielt
Det bør ikke være opplagt hva man bør velge, slik at elevene
må tenke gjennom og diskutere problemet
Dekket
Temaet krever at man anvender naturfaglig kunnskap som
inngår i læreplanen for det aktuelle alderstrinnet
Samfunns-
relevant
Et scenario hvor man skal ta en avgjørelse basert på
naturfaglig kunnskap, som påvirker livet for den enkelte og har
konsekvenser for samfunn, miljø, økonomi osv.
«RRI»
Et problem som krever kunnskap om forskning i samfunnet og
ferdigheter i vitenskapelig utforsking (f eks definere problemer,
vurdere løsninger, konstruere og kritisere argumenter, bruke
media kritisk, formidle ideer)
Kilde: ENGAGE-PROSJEKTET (2014-2016)
12. • Diskuter:
– Har du noen gang introdusert et dilemma for elevene
som IKKE har fungert?
• Hva tror du gikk galt, og hva kunne du gjort annerledes?
– Er det noe man bør ta hensyn til eller passe seg for
når man bruker dilemmaer i undervisningen?
Summeøkt
Hva er DIN
erfaring med
dilemmaer i
undervisningen
?
13. • Er nettopp åpnet, koster ingen ting og går fram mot sommeren
• KAN fullføres på seks uker, men du kan også bruke lenger tid
• To deler:
– Del 1: «dilemmaer i naturfag» og «gruppediskusjoner» (i stor grad
utdyping av stoffet vi har presentert i dag)
– Del 2: «problemløsning» og «samtaler i klasserommet»
• Innhold:
– Fokus på pedagogiske teknikker ved bruk av dilemmaer,
gruppediskusjoner, problemløsning og samtaler i klasserommet
– Du skal planlegge (og helst gjennomføre) ett undervisningsopplegg i
egen klasse i hver del, med veiledning fra kurslærer
– Diskusjonsforum
– Nettmøte etter hver del
Skriv e-postadressen din på liste ved utgangen hvis du vil ha e-post med informasjon
om innhold og påmelding (eller send e-post til engagenorge@hbv.no)
Bli med på nettkurs: «Pedagogiske
verktøy for engasjerende
naturfagundervisning»
14. • Diskuter:
– Hvor ofte diskuterer du faglige temaer i plenum i
klassen?
– I hvilken grad organiserer du diskusjoner
gruppevis i undervisningen?
• Hva er en passende gruppestørrelse?
– Hva slags utfordringer møter du i diskusjoner i
klassen?
• Er det noe man bør ta hensyn til eller passe seg for når
man bruker diskusjoner i undervisningen?
Summeøkt
Hvordan bruker
DERE diskusjoner
i undervisningen?
15. Gruppediskusjoner er et viktig innslag i de
fleste dilemma-oppleggene
…uttrykke sine egne
meninger om et
vitenskapelig spørsmål,
og reflektere over et
dilemma knyttet til
dette
Hvorfor GRUPPEdiskusjoner?
Elevsentrert undervisning som hjelper elevene å lære om
kontroversielle temaer ved å…
… trene sentrale
ferdigheter i
naturfag, spesielt
resonnering og
argumentasjon
…bruke hverandres
ideer til å gjøre seg opp
en egen mening, vurdere
ideer, og sammenlikne
ulike svar og løsninger
Og dessuten synes elevene det er gøy!
16. Gruppediskusjoner i ENGAGE?
Små grupper: ENGAGE-materiellet skal
vanligvis brukes i små grupper (3-4 elever) som
samarbeider om en oppgave, uten direkte kontroll
av læreren.
Samarbeid: Oppgavene krever samarbeid. Dvs
elevene skal arbeide sammen og ta en avgjørelse
eller løse et problem i fellesskap.
Autentiske problemer: Oppgavene bygger
på autentiske problemer knyttet til virkelige
problemer og spørsmål. Dvs oppgavene har flere
mulige løsninger, ikke bare rett og galt.
Forskning og etikk: Mange av problemene
krever at man trekker inn etiske og moralske
hensyn, og ikke bare vitenskapelig kunnskap.
17. Definer oppgaver (1)
1) Sjekk at elevene har tilstrekkelig bakgrunnskunnskap
I ENGAGE-materiellet blir sentrale naturfaglige fakta repetert før man går videre
inn i diskusjonen. Skiller også mellom fakta (som ikke skal diskuteres) og det som
er meninger eller usikker kunnskap (som kan diskuteres)
2) Velg korte og strukturerte oppgaver
For å understøtte diskusjoner på høyt nivå har ENGAGE-oppgavene en ‘agenda
for diskusjonen’ som setter opp punkter til drøfting => hjelper elevene å holde
fokus uten å hindre elevene i å tenke selv
Eks. fra ENGAGEs undervisningsmateriell:
Invasjon!
1) Elevene presenteres for et
dilemma
2) Individuell oppgave: Hver elev
får informasjon og bes besvare
ett viktig spørsmål
3) Gruppediskusjon: Elevene
presenterer og argumenterer for
sitt svar til resten av gruppaBør vi innføre insekter som spiser
beiskambrosia?
18. Definer oppgaver (2)
3) Definer et konkret resultat gruppene skal produsere
F. eks løse et problem eller komme til en felles konklusjon. Gruppene må
presentere sine resultater, slik at elevene vet at de ikke kan lure seg unna
oppgaven
4) Etabler en konflikt – presenter et dilemma
ENGAGE-oppleggene skaper konflikter ved å trekke fram kilder som er uenige,
eller ved å gi elevene roller hvor de skal hevde ulike syn
Eks. fra ENGAGEs undervisningsmateriell:
Tre foreldre
1) Elevene presenteres for et
dilemma og blir satt inn i
teknikken for «3 foreldre-
metoden»
2) Gruppene diskuterer og sorterer
(andres) argumenter fra ulike
synspunkter og med ulike
meninger
3) Elevene forsøker å komme til en
informert avgjørelse…
Bør Pia og Jon bruke 3 foreldre-metoden*?
(* donoregg med mitokondrier men uten
cellekjerne + mors eggcellekjerne + fars
sædcelle = DNA fra 3 foreldre)
19. Sett sammen grupper
Bruk gjerne grupper på 3 til 4 elever
• Når elevene diskuterer to og to vil de oftere oppfatte at oppgaven deres er å
finne et fasitsvar - mens flere elever lettere vil innse at det er ulike alternativ
som skal vurderes
• I større grupper øker faren for at noen elever tar styringen mens andre blir
passive
Gruppedynamikken er viktig for en god diskusjon!
• La gjerne elevene arbeide i faste grupper over litt tid for å bli trygge på
hverandre og bedre gruppedynamikken
• Prøv gjerne vennegrupper (evt rene jente-/guttegrupper) siden disse ofte vil
fungere bedre enn grupper som læreren har satt sammen tilfeldig
Organiser klasseomgivelsene
• Helst bør elevene sitte tett sammen i en sirkel, så alle kan se hverandre når
de snakker sammen
20. Forbered diskusjonen
• Begynn med å definere konkrete regler for diskusjonen
– Mest virkningsfullt hvis elevene selv formulerer og skriver ned regler i
gruppen. Så kan elevene vise til gruppens regler dersom det blir
uenigheter.
– Hensikten med denne typen diskusjon i klassen er IKKE å “vinne", men at
elevene skal lære å se ting fra et annet perspektiv enn sitt eget!
• Motivere elevene til å uttrykke sine egne ideer men også til å høre på andres ideer,
vurdere og kritisere ideer, og revidere og integrere dem => fokus på engasjement og
refleksjoner.
– Viktigste regel: alle må lytte til hverandre.
• Forbered sensitive emner
– Hvis noen av elevene er spesielt sensible for emnet dere skal diskutere,
bør du forberede dem på dette, plassere dem i en gruppe hvor de vil bli
møtt med forståelse, eller frita dem for oppgaven
21. GRUPPE-DISKUSJON:
FORMATER og METODER
Det finnes et stort og variert utvalg av metoder for gruppe-
diskusjoner! Disse kan du lære mer om, og få prøvd ut ved å delta
på nettkurs i
22. EngagingScience.eu
Kontakt: Tony Sherborne (Prosjekt-koordinator)
tonysherborne@gmail.com
Norsk nettside: http://www.engagingscience.eu/no/
Den norske prosjektgruppen ved Høgskolen i Sørøst-Norge består av: Elin L.
Aschim og Harald Bjar, Institutt for matematikk og naturfag, Fakultet for
humaniora og utdanningsvitenskap, Campus Vestfold.
Kontakt oss på engagenorge@hbv.no!
Editor's Notes
Notes/commentary
Group discussions are an important approach in school science teaching, particularly when the context of the lesson is based on a socio-scientific issue. Well structured discussions enable students to be faced with challenges and decisions to make about the topic (cognitive conflict) and to crucially understand the difference between opinion and evidence based conclusions. Students learn from and value each others’ views, gaining confidence and competence.
Discussion/questions
What do you see as the main benefits and challenges to using discussion in the classroom?