D5

1. Navigering
Sjømerker 1 – Dagslys del 1
Den Norske Los bind 1 kapittel 2
http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-
/Merking-av-norskekysten/

2. Generelt om sjømerking på
norskekysten
• Kystverket er ansvarlig for merking langs
norskekysten
• http://www.kystverket.no/Maritim-
infrastruktur/Fyr-og-merker-/Merking-av-
norskekysten/
• Standarden for de norske flytende sjømerker,
bøyer og staker, er i dag i tråd med IALAs
maritime bøyesystem, som deler verden inn i to
regioner, A og B. Norge ligger i region A. På grunn
av det tøffe klimaet langs norskekysten har man
valgt å sløyfe toppmerkene på de fleste bøyene
og stakene som er blitt satt ut, da disse lett blir
ødelagt og revet bort av vær og vind.

3. IALA region A og B

4. Langs leia
• Langs kysten finnes en rekke
forskjellige oppmerkede leier. Det vil
si ruter som er merket opp for at de
skal være enkle å navigere.
Sjømerker er plassert ut fra at man
skal holde seg til leia.
• Hvis du seiler utenfor merket lei vil
det være færre sjømerker å forholde
seg til og vanskeligere å navigere

5. Leias hovedretning:
nordover og innover!
• Røde og grønne staker
brukes som
sideavmerking av leia.
For å kunne bruke de
korrekt må vi også
kjenne til begrepet
leias hovedretning.

7. Lateralmerker:
Babordmerket
• Markerer farer på farledens
babord (venstre) side sett i
ledens hovedretning. Det vil
si at dersom vi holder oss i
farleden, må vi alltid passere
disse merkene slik at vi har
dem på skipets babord side.
• Staken har flat topp
• Bøyene har et rektangel som
toppmerke
• Fargen er rød
• Dersom lyssignal er fargen rød
med hvilken som helst karakter
• I kartet er merket markert med
bokstaven R (engelsk: "red" = rød)

8. Lateralmerker:
Styrbordmerket
• Styrbordmerket markerer farer
på farledens styrbord (høyre)
side sett i farledens
hovedretning. Det vil si at
dersom vi vil holde oss i
farleden, må vi alltid passere
disse merkene slik at vi har dem
på skipets styrbord side.
• Staken har spiss topp
• Bøyene har en trekant med spissen opp
som toppmerke
• Fargen er grønn
• Dersom lyssignal er fargen grønn med
hvilken som helst karakter
• I kartet er merket markert med
bokstaven G (engelsk: "green" = grønn)

9. Generelt om navnsetting • Stake: er en stokk som flyter nesten
rett opp og ned i sjøen
• Bøyestake: er en bøye. På toppen av
bøyen står det en loddrett stang med
et merke på toppen
• Lysbøye er en større bøye med et
trekantet jernstativ på toppen. Oppå
stativet har den et toppmerke. Den
har lys- og ofte lydsignal (klokke eller
lur).

10. Senterledsmerket
• Senterledsmerket markerer midten av farleden og brukes der denne
er så trang, og/eller trafikken så stor at det er nødvendig å føre
motgående trafikk til hver sin side av farleden. Uansett om vi seiler
med eller mot farledens hovedretning skal vi i utgangspunktet ha
slike merker på vår babord side.
• Staken har flat topp
• Bøyene har en rød kule som toppmerke
• Fargen er rød med hvite langsgående striper
• Dersom lyssignal er fargen hvit med karakteren Iso, Oc eller LFl(10s)
• I kartet er merket markert med bokstavene RW (engelsk: "red-white"
= rød-hvit)

11. Fra Oslofjorden
© Sue Morgan

12. Frittliggende grunne -
Midtgrunnsmerke
• Markerer en grunne med fritt vann på alle
kanter
• Staken har flat topp
• Bøyene har to svarte kuler som toppmerke
• Fargen er tverrstripet svart og rød
• Dersom lyssignal er fargen kvit, og
lyskarakteren Fl(2)
• I kartet er merket markert med bokstavene
BRB (engelsk: "black-red-black" = svart-rød-
svart)

13. Spesialmerker
• Brukt utenfor badestrender
og oppdrettsanlegg samt for
å avgrense andre områder
• Staken har flat topp
• Bøyene har et gult kryss
som toppmerke
• Fargen er gul
• Dersom lyssignal er fargen
gul, og lyskarakteren kan
være hvilken som helst
• I kartet er merket markert
med bokstaven Y (engelsk:
"yellow" = gul)

14. Spesialmerker ved badeplasser
Oftest ser vi spesialmerker ved badeplasser.
Merkene har 30 meters avstand og danner en linje
som avgrenser badeplassen mot farvannet utenfor.
Fartsgrensen innenfor en avstand av 50 meter fra
den merkede linjen er 5 knop. Det er ikke tillatt å
ferdes med båt innenfor merkene. Dette gjelder
alle båttyper, men vi må gå ut fra at det er tillatt å
ro til og fra stranden i jolle eller robåt.
© Inge Bakke
Foto: David Dixon CC20

15. Kardinalmerker
• Det er fire slike merker og de
plasseres i hver sin himmelretning i
forhold til faren. Nordmerket
plasseres nord for en grunne eller et
område med urent farvann.
• Disse merkene varsler om farer
(grunner, urent farvann) ved å
fortelle oss hvordan det er plassert i
forhold til faren. Vi finner dem langs
leden og i annet trafikkert farvann.
Q = Ca 60 blink per minutt
VQ = Ca 120 blink per minutt

16. Nordmerket
«Største dybde er nord for meg»
• Staken har spiss topp
• Bøyene har to svarte trekanter med
spissene opp som toppmerke
• Fargen er svart oppe, gul nede
• Dersom lyssignal, er fargen kvit, og
lyskarakteren VQ eller Q
• I kartet er merket markert med
bokstavene BY (engelsk: "black over
yellow" = svart over gul)

17. Østmerket
«Største dybde er øst for meg»
• Staken har spiss topp
• Bøyene har to svarte trekanter med spissene
fra hverandre som toppmerke
• Fargen er svart med gult magebelte
• Dersom lyssignal er fargen kvit, og
lyskarakteren VQ(3) 5s eller Q(3) 10s
• I kartet er merket markert med bokstavene
BYB (engelsk: "black-yellow-black" = svart-
gul-svart)

18. Sørmerket
«Største dybde er sør for meg»
• Staken har flat topp
• Bøyene har to svarte trekanter med
spissene ned som toppmerke
• Fargen er gul oppe, svart nede
• Dersom lyssignal er fargen kvit, og
lyskarakteren VQ(6) LFl 10s eller
Q(6) LFl 15s
• I kartet er merket markert med
bokstavene YB (engelsk: "yellow
over black" = gul over svart)

19. Vestmerket
«Største dybde er vest for meg»
• Staken har flat topp
• Bøyene har to svarte trekanter med
spissene mot hverandre som
toppmerke
• Fargen er gul med svart magebelte
• Dersom lyssignal er fargen kvit, og
lyskarakteren VQ(9) 10s eller Q(9) 15 s
• I kartet er merket markert med
bokstavene YBY (engelsk: "yellow-
black-yellow" = gul-svart-gul)

20. Dobbeltmerker ved nye farer
• Dersom en ny fare har oppstått, og det av den
grunn må settes ut et merke som ikke har stått
der før, og heller ikke er avmerket på sjøkartet,
brukes dobbeltmerking. Det vil si at det settes ut
to merker av samme type ved siden av
hverandre.
• En slik ny fare vil som oftest være
menneskeskapt, for eksempel et forlist skip.

21. Lateralmerker

24. Hurtigbåtmerking
• Den 26. november 1999 forliste
hurtigbåten Sleipner på Store
Bloksen nord for Haugesund.
• 16 mennesker omkom
• Ulykken førte til omfattende
endringer i merkingen langs kysten
• Hurtigbåtmerking: indirekte lys
• Ingen føring for hvordan man
manøvrerer, men skal gi bedre
dybdesyn
Foto: Wikimedia commons/Harald Sætre

25. Indirekte
belysning

27. Navigering
Sjømerker 2 – i mørket
Den Norske Los bind 1 kapittel 2
http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-
/Merking-av-norskekysten/

28. Vi skal kunne:
• Bruke lykter, blinker og fyr til å navigere trygt i mørket langs kysten.
• Kjenne de forskjellige typene navigasjonslys
• Kunne identifisere karakteristikker.
• Kunne bruke sektorer og vite hva de betyr.
• Bruke fyr og lykter til å finne posisjonen vår
• Kunne bruke fyrlista: http://www.kystverket.no/Maritim-
infrastruktur/Fyr-og-merker-/Fyrlista/

29. Kystfyr – nå nærmer du deg land!
Fyr har vært brukt i navigasjon i 2000 år!
Tradisjonelt viktig med kraftige fyr for å varsle
sjøfarere om at de nærmet seg land.
I dag er det ca 100 fyr i drift langs
norskekysten, alle automatiserte.
Forskjellige karakteristikker, gjerne
rundtlysende hvitt lys med lang rekkevidde
Foto: Wikimedia commons/KRG

31. Lykter – markerer trygg
vei langs leia
• Det er bortimot 2000 fyrlykter langs
norskekysten.
• De aller fleste er satt opp for å gi
sektorlys. Noen få fungerer også som
overettlykter med andre.
• I tillegg til at en fyrlykt gir lys for å
navigere etter, er den et dagmerke med
sin hvite farge og røde tak.

34. Hva er sektorlys?
• Lykta lyser med forskjellig farge alt etter hvilken retning man ser
den fra.
• Sektorlys fra fyr, fyrlykter og lanterner er blitt benyttet på
norskekysten i over hundre år. Det benyttes tre farger for å skille
sektorene fra hverandre, hvit, rød og grønn. Noen fyrlys har bare to
farger fordi antall og størrelsen på sektorene gjør dette mest
formålstjenlig.
• Sektorer som har fargene rød eller grønn, lyser over urent farvann.
• Det kan forekomme grunner o.l. i de hvite sektorene, men vanligvis
signaliserer de rent farvann innenfor et avgrenset område.
• Den sjøfarende må imidlertid alltid navigere etter tilhørende kart
for å avgjøre om de kan seile i de farvannene som sektorene
avgrenser. Vanligvis skal et sektorlys også sees i sammenheng med
andre sektorlys og sjømerker.
• Det pågår en stor jobb med å endre sektorer på norske lykter slik at
følgende regel alltid vil stemme når du stevner mot en lykt i hvit
sektor:
• Hvis du kommer for langt til babord vil du komme i rød sektor
• Hvis du kommer for langt til styrbord vil du komme i grønn sektor

35. Når omlegging av sektorer er gjennomført vil følgende alltid gjelde dersom du stevner mot hvit
sektor av en lykt:
• Hvis du kommer for langt til babord vil du komme i rød sektor
• Hvis du kommer for langt til styrbord vil du komme i grønn sektor
Illustrasjon: kystverket

36. © Inge Bakke
© Inge Bakke
• Selv om hvit sektor er
trygg sektor kan man ikke
navigere bare ved å se på
lyktene. Man MÅ
forholde seg til kartet og.
• Før eller senere går alle
hvite sektorer på grunn!
• Husk og at det er sterkt å
foretrekke å stevne
sektorer forut. Ved
akterstevning (ha en viss
sektor akterut) må du ha
fokus akterover, og det er
stort sett feil vei!

37. Blinker/lanterner/
lysbøyer
• De fleste lanterner som er
satt opp langs norskekysten
er rundtlysende hvite, røde
eller grønne.
• Noen få har sektorlys.
Lanternene markerer
grunner, tørrfall, holmer og
skjær, utstikkende nes og
andre hindringer.
• Lanterne på stang

38. Lanterner på
betongsøyle

39. • Lanterne på stang med
indirekte belysning på trekant
• Hurtigbåtmerke -
Sleipnerulykken

40. Overettlys- og merker
• I enkelte leder langs norskekysten er det
satt opp parvis fyrlys og/eller dagmerker
som fungerer som overett merking
(ledsmerker). Dette for å gi den
sjøfarende en ledestrek/stedlinje å
forholde seg til. Ledstreken er angitt i
grader rettvisende i kompassets retning i
kartet. Foto: Wikimedia Commons/Johan Fredriksson

47. Navigering
Sjømerker 2 - karakteristikker
Den Norske Los bind 1 kapittel 2
http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-
/Merking-av-norskekysten/

48. Blink på flere måter -
karakteristikk
• For å skille forskjellige navigasjonslys
(fyr, lykter, lanterner/bøyer) fra
hverandre har de forskjellig farge,
men og forskjellig karakteristikk
(hvordan de blinker)
• Det skal ikke være mulig å forveksle
to lys i samme område med
hverandre

49. De forskjellige
karakteristikkene
• Disse må man øve på…
• Viktig å kunne finne ut
hvilken karakteristikk
et lys har

51. Fl 3s Iso 4s
Oc (2) 8sFl (2) 6sQ (9) 12s
Oc 6s

52. Karakteristikker…

53. Hvilke karakteristikker er dette?

54. Praktiske tips for planlegging og gjennomføring av seilas i mørket
• Ekstra viktig at man planlegger seilasen skikkelig!
• Stevning av lykter, planlegge sektorer og karakteristikker
• Overvåking av kursen: Hva passerer man? Lys, godt radarland, etc
• Planlegge kursendringer, For eksempel ved sektorskiller
• Sett ut posisjonen i kartet ofte!
• Lett å miste oversikten…
• Lysene er stort sett styrt av fotoceller, og er generelt sett tent så lenge det
er mørkt.
• Tåkesignaler finnes – men ikke veldig vanlig.

55. Racon – Radar
Responder Beacon -
«Radarfyr»
• Enkelte sjømerker er utstyrt
med en radartransponder, det
vil si en radarsender som sender
ut et signal når den treffes av
radarsignal fra et passerende
skip. Dette signalet vises på
radarskjermen som prikker og
streker - Morse.
• Gjør det enklere å identifisere
et sjømerke på radarskjermen
Foto: Wikimedia Commons/Clipper

56. Norsk fyrliste
• Detaljert og oppdatert informasjon om ALLE navigasjonslys i Norge.
• http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-/Fyrlista/

57. Oppsummering
• Fyr, lykter, lanterner
• Sektorlys med forskjellig farge
• Karakteristikker – hvordan blinker lyset
• Noen merker har bestemte karakteristikker
• All info om lykter finnes i fyrlista!
• Mye finnes i kartet
• Lær å kjenne igjen lykter!