SlideShare a Scribd company logo
1 of 26
Sjøveisregler og brovakthold
Nødsituasjoner
Husk det dere lærte på sikkerhetskurs og ROC!
Fra Sjøloven:
§ 135. Havsnød
• Kommer skipet i havsnød, plikter skipsføreren å gjøre alt som står i dennes makt for å redde de
ombordværende og bevare skip og last. Skipsføreren skal om nødvendig sørge for at skipsbøkene og
skipspapirene blir brakt i sikkerhet, og så vidt mulig dra omsorg for berging av skip og last.
• Med mindre det er betydelig fare for skipsførerens eget liv, må skipsføreren ikke forlate skipet så lenge det er
rimelig utsikt til berging.
• I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren til å
yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs.
• I havsnød etter første punktum regnes også enhver person som har søkt tilflukt ved kysten og ikke kan nås av
annen redningstjeneste enn etter den internasjonale konvensjon 27. apr 1979 om ettersøkning og redning til
sjøs.
• Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og
omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.
• Ingen, heller ikke eieren, befrakteren eller selskapet som er ansvarlig for skipets drift etter definisjonen i
SOLAS-konvensjonens regel IX/1, skal på noen måte helt eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe
beslutninger eller iverksette tiltak som etter skipsførerens yrkesmessige skjønn er nødvendig for sikkerheten
til menneskeliv til sjøs eller for vern av det marine miljøet.
Nødsituasjoner generelt
• I alle vurderinger du gjør: husk prioritering!
1. Redde liv. Hold særlig fokus på passasjerer
2. Hindre/begrense skade på miljøet
3. Hindre/begrense skade på skipet
• Husk å ikke sette eget skip og mannskap i uforsvarlig fare for å hjelpe
andre…
Beredskapsplaner
• Alle skip skal ha planer som beskriver de oppgavene de forskjellige besetningsmedlemmene har i
forbindelse med nødsituasjoner.
• Planene skal være oversiktlige og lett tilgjengelig, og det er din plikt å gjøre deg godt kjent med alle
dine beredskapsoppgaver.
• Planen skal som et minimum beskrive dine plikter/oppgaver/mønstringsstasjon i forbindelse med
evakuering og brann, men kan og ta for seg andre nødsituasjoner
Foto: Walter Poschadel
Eksempel på Alarminstruks hentet
fra Veiledning for sikkerhetsstyring
på mindre fartøy utgitt av
Sjøfartsdirektoratet.
International Aeronautical and Maritime Search and rescue
Manual (IAMSAR) er ICAO og IMO sitt felles planverk for søk og
redning i forbindelse med søk og redning etter luftfartøyer og
fartøyer. Dette planverket har 3 deler hvorav den siste delen
skal finnes ombord:
• Volum III/Del 3 Mobile facilities: Dette er den planen som
skal finnes om bord i alle skip, fly og helikoptre den angir
planer og prosedyrer for utøvelse av søk og
redningsaksjoner.
IAMSAR
Mann over bord
• Hva er mann over bord?
• Hva er farlig?
• I fart, ved kai
• Varsle!
• Livbøye
• Hold i sikte
• Manøvrer for å snu – Williamson turn
• Gjøre klar for å ta om bord, sjøsette MOB-båt
• Varsle HRS
Mann over bord ved kai
• Særdeles farlig for fiskere!
• Rigg gangvei skikkelig!
• Gangveisnett
• Ha losleider hengende ute helt ned i vannet
• Sjekk leidere på kaia – hvorfor?
• Ikke gå alene
Søk etter person i vannet
• Varsle HRS – ved MOB trykker de på den
store knappen!
• Sette alt tilgjengelig mannskap som
utkikk
• Sannsynlig tidsrom/sted for MOB
• Følge eget track, ta hensyn til drift og
strøm
• Kommunisere med HRS, redningsskøyte,
helikopter, kystvakt ++
• Organisere andre skip i søk til proffe
ressurser tar over
• Klargjøre for å ta opp person - førstehjelp
Søk etter fartøy/flåte/livbåt
• Bruk radar aktivt!
• Hva kan man se?
• Utkikk, lyskastere
• Kommunikasjon med HRS
• Ref IAMSAR mtp søkemønster
Redning av personer fra sjøen
• Fare: hypotermi, personen er ikke i stand til å hjelpe seg
selv
• Kunnskap om hvordan behandle en nedkjølt person er
viktig
• MOB-båt, redningsgrind
• Direkte opp i eget fartøy: losleider eller redningsnett?
• Vurdere eget mannskap i sjøen
• La eget fartøy drive ned mot person i vannet og skape le.
• Viktig å ha tenkt gjennom hvordan dette løses best på
ditt fartøy i ulike situasjoner.
• Uansett: Vær forberedt på førstehjelp når personen er
brakt om bord.
Redning av personer fra andre fartøy
• Det kan være svært farlig å gå for nær opptil andre fartøy i havsnød!
• Bruk lettbåt/MOB-båt.
• Skyt over line og baser det på å trekke over personer i redningsdrakt.
• Eventuelt bruk en liten redningsflåte og trekk den fram og tilbake.
Assistanse fra helikopter eller fartøy
• Viktig med kommunikasjon – VHF kanal 16
• Helikopterpiloten bestemmer!
• Hvis helikopterredning fra eget dekk: Rydd så
godt som mulig, sørg for god belysning. Fjern
antenner, tauverk ++
• La redningsvaieren dyppes i sjøen først. Hvorfor?
• Aldri gjør fast vaieren!
• Følg ordre fra pilot/redningsmann
• Ikke uvanlig at helikopteret helst vil plukke dere
opp fra vannet som for eksempel ved Fisktrans
sitt forlis: http://www.tv2.no/a/8885149/
Større brann ombord
• Brann er noe av det farligste som kan
skje om bord
• Hva mener vi med større brann?
• Forebygging av brann er det viktigste
vi kan gjøre.
• Kjenn alt brannslukningsutstyr om
bord, og sørg for at det virker!
• Arranger realistiske øvelser, analyser
hvilke branner som er mest
sannsynlig ombord.
Foto:Maxpixel.net
Større brann ombord
• Husk det viktigste: redde liv!
• Hindre brannen i å spre seg
• Trekke ut unødvendig personell
• Forberede evakuering
• Varsle HRS
• Ha konkrete planer for hvordan
bekjempe brann forskjellige steder
om bord - Beredskapsmanual
Foto:Maxpixel.net
Vanninntrenging etter
kollisjon eller grunnstøting/
grunnberøring
• Hva kan føre til
vanninntrenging?
• Hvordan kan vi merke det?
• Risting, tap av fart,
unormale lyder, redusert
omdreiningstall
Foto:pxhere.com
Hva må vi gjøre?
Avhenger selvfølgelig av situasjonen
men følgende er sannsynlig:
• Skaff personellstatus!
• Er noen skadet eller savnet?
• Få oversikt over skadeomfang
• Stenge vanntette dører?
• Tar vi inn vann?
• Er det fare for å synke?
• Står vi fast på grunn, eller flyter vi?
• Bør vi komme oss av grunnen hvis vi står på? Sleipner…
• Vurdere strandsetting
• Er det lekkasje av olje e.l.?
• Kan vi manøvrere?
• Sende ut pan-pan eller mayday ved behov
Strandsetting/nødhavn
• Ved stor vanninntrenging kan det være aktuelt å sette fartøyet på grunn for
å hindre at det synker
• Det er også enklere å begrense forurensing hvis skipet står på grunn på et
beskyttet sted
• Kystverkets forhåndsevaluerte nødhavnlokaliteter inngår i Kystverkets
beredskapsplanverk. Disse lokalitetene vurderes som de mest aktuelle
stedene å anbringe fartøy i nød for å unngå eller begrense akutt
forurensning
• Disse finner du på https://kart.kystverket.no/ , velg temalag – beredskap –
nødhavner
• Hvis det er tid vil du bli dirigert til en av disse. Hvis ikke er det om å gjøre å
finne et beskyttet og langgrunt sted, helst med leire eller sandbunn. Kjør
deg opp med så god fart som mulig!
Fra https://kart.kystverket.no/
Forlate fartøyet?
• Å forlate fartøyet er aller siste
utvei.
• I de aller fleste tilfeller er man
tryggere om bord i eget fartøy
enn i vannet eller
redningsfarkost.
• På med redningsdrakter, samle
besetningen, gjør dere klare til
å evakuere.
• Sjøsett flåter, ha de klare, men
ikke evakuer før det er
nødvendig
Evakuering: når beslutningen er tatt
• Sørg for at alle er med
• Unngå å falle i sjøen
• Husk SART, EPIRB, VHF, pyro +++
• Kapp fangline når alle er ombord
• Sett drivanker
• Ta sjøsyketabletter
• Pump opp bunnen i flåten
• Sett utkikk
• Spar på pyroteknikken
Nødstyring
• Ved brudd på kommunikasjon mellom bro og
styrmaskin (brann, kabelbrudd etc) skal man
kunne styre skipet manuelt fra
styremaskinrom
• På større skip har man nødtelefon til broa, og
gjerne en kompassrepeater å styre etter
Foto: Flickr.com/size4riggerboots CC2.0
Nødsituasjoner i havn
• Under landligge kan store deler av mannskapet være i land
• Ved nødsituasjoner er første prioritet å evakuere på kaia og varsle
myndigheter i land (brann/ambulanse/politi)
• Ved brann må man være klar til å assistere lokalt brannvesen
Nødsituasjoner oppsummert
• Kjenn ditt eget fartøy gjennom beredskaps- og alarmplaner
• Du skal KUNNE bruke alt sikkerhetsutstyr om bord…
• Tenk gjennom nødsituasjoner som kan oppstå, og hvordan du bør
handle i dem. Da stiller du mye bedre forberedt den dagen noe skjer…
• Ta øvelser seriøst. En dag kan det være alvor…

More Related Content

What's hot

F1.2.2 sjoveisreglene 2
F1.2.2   sjoveisreglene 2F1.2.2   sjoveisreglene 2
F1.2.2 sjoveisreglene 2Halvor Hanssen
 
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerF1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerHalvor Hanssen
 
F1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasF1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasHalvor Hanssen
 
2.4.1 imo, lover og regler
2.4.1   imo, lover og regler2.4.1   imo, lover og regler
2.4.1 imo, lover og reglerHalvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1Halvor Hanssen
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2Halvor Hanssen
 
2.4.2 fartoysbehandling
2.4.2 fartoysbehandling2.4.2 fartoysbehandling
2.4.2 fartoysbehandlingHalvor Hanssen
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerHalvor Hanssen
 
F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1Halvor Hanssen
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insHalvor Hanssen
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilotHalvor Hanssen
 
F1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromF1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromHalvor Hanssen
 

What's hot (20)

F1.2.2 sjoveisreglene 2
F1.2.2   sjoveisreglene 2F1.2.2   sjoveisreglene 2
F1.2.2 sjoveisreglene 2
 
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerF1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
 
F1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilasF1.1.8 1 planlegging av seilas
F1.1.8 1 planlegging av seilas
 
2.4.1 imo, lover og regler
2.4.1   imo, lover og regler2.4.1   imo, lover og regler
2.4.1 imo, lover og regler
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
F1.2.6 dagbokforing
F1.2.6   dagbokforingF1.2.6   dagbokforing
F1.2.6 dagbokforing
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 
F1.1.5 sjomerker
F1.1.5 sjomerkerF1.1.5 sjomerker
F1.1.5 sjomerker
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
2.4.2 fartoysbehandling
2.4.2 fartoysbehandling2.4.2 fartoysbehandling
2.4.2 fartoysbehandling
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilinger
 
F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1F1.1.11 kursrettelser 1
F1.1.11 kursrettelser 1
 
F1.1.6 1 sjomerker 2
F1.1.6 1 sjomerker 2F1.1.6 1 sjomerker 2
F1.1.6 1 sjomerker 2
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot
 
Src 3
Src 3Src 3
Src 3
 
F1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartetF1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartet
 
F1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromF1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og strom
 
F1.1.5 sjomerker 1
F1.1.5 sjomerker 1F1.1.5 sjomerker 1
F1.1.5 sjomerker 1
 

Similar to F1.2.5 nodsituasjoner

Similar to F1.2.5 nodsituasjoner (8)

2.5.4 nodsituasjoner
2.5.4 nodsituasjoner2.5.4 nodsituasjoner
2.5.4 nodsituasjoner
 
F2.1 lastelaere
F2.1   lastelaereF2.1   lastelaere
F2.1 lastelaere
 
Hardt vær
Hardt værHardt vær
Hardt vær
 
F3.5 imo, lover og regler
F3.5   imo, lover og reglerF3.5   imo, lover og regler
F3.5 imo, lover og regler
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
16 rcc i gmdss
16   rcc i gmdss16   rcc i gmdss
16 rcc i gmdss
 
F1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovreringF1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovrering
 
F1.1.16 manovrering
F1.1.16 manovreringF1.1.16 manovrering
F1.1.16 manovrering
 

More from Halvor Hanssen

More from Halvor Hanssen (19)

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.3.4 ais
F1.3.4   aisF1.3.4   ais
F1.3.4 ais
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabeller
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og strom
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilas
 
F1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasF1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilas
 

F1.2.5 nodsituasjoner

  • 1. Sjøveisregler og brovakthold Nødsituasjoner Husk det dere lærte på sikkerhetskurs og ROC!
  • 2. Fra Sjøloven: § 135. Havsnød • Kommer skipet i havsnød, plikter skipsføreren å gjøre alt som står i dennes makt for å redde de ombordværende og bevare skip og last. Skipsføreren skal om nødvendig sørge for at skipsbøkene og skipspapirene blir brakt i sikkerhet, og så vidt mulig dra omsorg for berging av skip og last. • Med mindre det er betydelig fare for skipsførerens eget liv, må skipsføreren ikke forlate skipet så lenge det er rimelig utsikt til berging. • I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren til å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. • I havsnød etter første punktum regnes også enhver person som har søkt tilflukt ved kysten og ikke kan nås av annen redningstjeneste enn etter den internasjonale konvensjon 27. apr 1979 om ettersøkning og redning til sjøs. • Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter. • Ingen, heller ikke eieren, befrakteren eller selskapet som er ansvarlig for skipets drift etter definisjonen i SOLAS-konvensjonens regel IX/1, skal på noen måte helt eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe beslutninger eller iverksette tiltak som etter skipsførerens yrkesmessige skjønn er nødvendig for sikkerheten til menneskeliv til sjøs eller for vern av det marine miljøet.
  • 3. Nødsituasjoner generelt • I alle vurderinger du gjør: husk prioritering! 1. Redde liv. Hold særlig fokus på passasjerer 2. Hindre/begrense skade på miljøet 3. Hindre/begrense skade på skipet • Husk å ikke sette eget skip og mannskap i uforsvarlig fare for å hjelpe andre…
  • 4. Beredskapsplaner • Alle skip skal ha planer som beskriver de oppgavene de forskjellige besetningsmedlemmene har i forbindelse med nødsituasjoner. • Planene skal være oversiktlige og lett tilgjengelig, og det er din plikt å gjøre deg godt kjent med alle dine beredskapsoppgaver. • Planen skal som et minimum beskrive dine plikter/oppgaver/mønstringsstasjon i forbindelse med evakuering og brann, men kan og ta for seg andre nødsituasjoner
  • 6. Eksempel på Alarminstruks hentet fra Veiledning for sikkerhetsstyring på mindre fartøy utgitt av Sjøfartsdirektoratet.
  • 7.
  • 8. International Aeronautical and Maritime Search and rescue Manual (IAMSAR) er ICAO og IMO sitt felles planverk for søk og redning i forbindelse med søk og redning etter luftfartøyer og fartøyer. Dette planverket har 3 deler hvorav den siste delen skal finnes ombord: • Volum III/Del 3 Mobile facilities: Dette er den planen som skal finnes om bord i alle skip, fly og helikoptre den angir planer og prosedyrer for utøvelse av søk og redningsaksjoner. IAMSAR
  • 9. Mann over bord • Hva er mann over bord? • Hva er farlig? • I fart, ved kai • Varsle! • Livbøye • Hold i sikte • Manøvrer for å snu – Williamson turn • Gjøre klar for å ta om bord, sjøsette MOB-båt • Varsle HRS
  • 10. Mann over bord ved kai • Særdeles farlig for fiskere! • Rigg gangvei skikkelig! • Gangveisnett • Ha losleider hengende ute helt ned i vannet • Sjekk leidere på kaia – hvorfor? • Ikke gå alene
  • 11. Søk etter person i vannet • Varsle HRS – ved MOB trykker de på den store knappen! • Sette alt tilgjengelig mannskap som utkikk • Sannsynlig tidsrom/sted for MOB • Følge eget track, ta hensyn til drift og strøm • Kommunisere med HRS, redningsskøyte, helikopter, kystvakt ++ • Organisere andre skip i søk til proffe ressurser tar over • Klargjøre for å ta opp person - førstehjelp
  • 12. Søk etter fartøy/flåte/livbåt • Bruk radar aktivt! • Hva kan man se? • Utkikk, lyskastere • Kommunikasjon med HRS • Ref IAMSAR mtp søkemønster
  • 13. Redning av personer fra sjøen • Fare: hypotermi, personen er ikke i stand til å hjelpe seg selv • Kunnskap om hvordan behandle en nedkjølt person er viktig • MOB-båt, redningsgrind • Direkte opp i eget fartøy: losleider eller redningsnett? • Vurdere eget mannskap i sjøen • La eget fartøy drive ned mot person i vannet og skape le. • Viktig å ha tenkt gjennom hvordan dette løses best på ditt fartøy i ulike situasjoner. • Uansett: Vær forberedt på førstehjelp når personen er brakt om bord.
  • 14. Redning av personer fra andre fartøy • Det kan være svært farlig å gå for nær opptil andre fartøy i havsnød! • Bruk lettbåt/MOB-båt. • Skyt over line og baser det på å trekke over personer i redningsdrakt. • Eventuelt bruk en liten redningsflåte og trekk den fram og tilbake.
  • 15. Assistanse fra helikopter eller fartøy • Viktig med kommunikasjon – VHF kanal 16 • Helikopterpiloten bestemmer! • Hvis helikopterredning fra eget dekk: Rydd så godt som mulig, sørg for god belysning. Fjern antenner, tauverk ++ • La redningsvaieren dyppes i sjøen først. Hvorfor? • Aldri gjør fast vaieren! • Følg ordre fra pilot/redningsmann • Ikke uvanlig at helikopteret helst vil plukke dere opp fra vannet som for eksempel ved Fisktrans sitt forlis: http://www.tv2.no/a/8885149/
  • 16. Større brann ombord • Brann er noe av det farligste som kan skje om bord • Hva mener vi med større brann? • Forebygging av brann er det viktigste vi kan gjøre. • Kjenn alt brannslukningsutstyr om bord, og sørg for at det virker! • Arranger realistiske øvelser, analyser hvilke branner som er mest sannsynlig ombord. Foto:Maxpixel.net
  • 17. Større brann ombord • Husk det viktigste: redde liv! • Hindre brannen i å spre seg • Trekke ut unødvendig personell • Forberede evakuering • Varsle HRS • Ha konkrete planer for hvordan bekjempe brann forskjellige steder om bord - Beredskapsmanual Foto:Maxpixel.net
  • 18. Vanninntrenging etter kollisjon eller grunnstøting/ grunnberøring • Hva kan føre til vanninntrenging? • Hvordan kan vi merke det? • Risting, tap av fart, unormale lyder, redusert omdreiningstall Foto:pxhere.com
  • 19. Hva må vi gjøre? Avhenger selvfølgelig av situasjonen men følgende er sannsynlig: • Skaff personellstatus! • Er noen skadet eller savnet? • Få oversikt over skadeomfang • Stenge vanntette dører? • Tar vi inn vann? • Er det fare for å synke? • Står vi fast på grunn, eller flyter vi? • Bør vi komme oss av grunnen hvis vi står på? Sleipner… • Vurdere strandsetting • Er det lekkasje av olje e.l.? • Kan vi manøvrere? • Sende ut pan-pan eller mayday ved behov
  • 20. Strandsetting/nødhavn • Ved stor vanninntrenging kan det være aktuelt å sette fartøyet på grunn for å hindre at det synker • Det er også enklere å begrense forurensing hvis skipet står på grunn på et beskyttet sted • Kystverkets forhåndsevaluerte nødhavnlokaliteter inngår i Kystverkets beredskapsplanverk. Disse lokalitetene vurderes som de mest aktuelle stedene å anbringe fartøy i nød for å unngå eller begrense akutt forurensning • Disse finner du på https://kart.kystverket.no/ , velg temalag – beredskap – nødhavner • Hvis det er tid vil du bli dirigert til en av disse. Hvis ikke er det om å gjøre å finne et beskyttet og langgrunt sted, helst med leire eller sandbunn. Kjør deg opp med så god fart som mulig!
  • 22. Forlate fartøyet? • Å forlate fartøyet er aller siste utvei. • I de aller fleste tilfeller er man tryggere om bord i eget fartøy enn i vannet eller redningsfarkost. • På med redningsdrakter, samle besetningen, gjør dere klare til å evakuere. • Sjøsett flåter, ha de klare, men ikke evakuer før det er nødvendig
  • 23. Evakuering: når beslutningen er tatt • Sørg for at alle er med • Unngå å falle i sjøen • Husk SART, EPIRB, VHF, pyro +++ • Kapp fangline når alle er ombord • Sett drivanker • Ta sjøsyketabletter • Pump opp bunnen i flåten • Sett utkikk • Spar på pyroteknikken
  • 24. Nødstyring • Ved brudd på kommunikasjon mellom bro og styrmaskin (brann, kabelbrudd etc) skal man kunne styre skipet manuelt fra styremaskinrom • På større skip har man nødtelefon til broa, og gjerne en kompassrepeater å styre etter Foto: Flickr.com/size4riggerboots CC2.0
  • 25. Nødsituasjoner i havn • Under landligge kan store deler av mannskapet være i land • Ved nødsituasjoner er første prioritet å evakuere på kaia og varsle myndigheter i land (brann/ambulanse/politi) • Ved brann må man være klar til å assistere lokalt brannvesen
  • 26. Nødsituasjoner oppsummert • Kjenn ditt eget fartøy gjennom beredskaps- og alarmplaner • Du skal KUNNE bruke alt sikkerhetsutstyr om bord… • Tenk gjennom nødsituasjoner som kan oppstå, og hvordan du bør handle i dem. Da stiller du mye bedre forberedt den dagen noe skjer… • Ta øvelser seriøst. En dag kan det være alvor…

Editor's Notes

  1. Se på eksempel fra Hurtigruten. Følg link og gå gjennom sentrale punkter på planen til Nordnorge
  2. Breiside fra USS Missouri – verdens siste slagskip. Her fyrer de av 9 kanoner med 16 toms kaliber!