SlideShare a Scribd company logo
1 of 16
Sikkerhet
Nødsituasjoner
Fra Sjøloven:
§ 135. Havsnød
• Kommer skipet i havsnød, plikter skipsføreren å gjøre alt som står i dennes makt for å redde de
ombordværende og bevare skip og last. Skipsføreren skal om nødvendig sørge for at skipsbøkene og
skipspapirene blir brakt i sikkerhet, og så vidt mulig dra omsorg for berging av skip og last.
• Med mindre det er betydelig fare for skipsførerens eget liv, må skipsføreren ikke forlate skipet så lenge det er
rimelig utsikt til berging.
• I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren til å
yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs.
• I havsnød etter første punktum regnes også enhver person som har søkt tilflukt ved kysten og ikke kan nås av
annen redningstjeneste enn etter den internasjonale konvensjon 27. apr 1979 om ettersøkning og redning til
sjøs.
• Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og
omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.
• Ingen, heller ikke eieren, befrakteren eller selskapet som er ansvarlig for skipets drift etter definisjonen i
SOLAS-konvensjonens regel IX/1, skal på noen måte helt eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe
beslutninger eller iverksette tiltak som etter skipsførerens yrkesmessige skjønn er nødvendig for sikkerheten
til menneskeliv til sjøs eller for vern av det marine miljøet.
Nødsituasjoner generelt
• I alle vurderinger du gjør: husk prioritering!
1. Redde liv. Hold særlig fokus på passasjerer
2. Hindre/begrense skade på miljøet
3. Hindre/begrense skade på skipet
• Husk å ikke sette eget skip og mannskap i uforsvarlig fare for å hjelpe
andre…
Mann
over
bord
• Hva er mann over bord?
• Hva er farlig?
• I fart, ved kai
• Varsle!
• Livbøye
• Hold i sikte
• Manøvrer for å snu – Williamson turn
• Gjøre klar for å ta om bord, sjøsette MOB-båt
• Varsle HRS
Mann over bord ved kai
• Særdeles farlig for fiskere!
• Rigg gangvei skikkelig!
• Gangveisnett
• Ha losleider hengende ute helt ned i vannet
• Sjekk leidere på kaia – hvorfor?
• Ikke gå alene
Søk etter person i vannet
• Varsle HRS – ved MOB trykker de på den
store knappen!
• Sette alt tilgjengelig mannskap som
utkikk
• Sannsynlig tidsrom/sted for MOB
• Følge eget track, ta hensyn til drift og
strøm
• Kommunisere med HRS, redningsskøyte,
helikopter, kystvakt ++
• Organisere andre skip i søk til proffe
ressurser tar over
• Klargjøre for å ta opp person - førstehjelp
Søk etter
fartøy/flåte/livbåt
• Bruk radar aktivt!
• Hva kan man se?
• Utkikk, lyskastere
• Kommunikasjon med HRS
Redning av personer fra sjøen
• Fare: hypotermi, personen er ikke i stand til å hjelpe seg
selv
• Kunnskap om hvordan behandle en nedkjølt person er
viktig
• MOB-båt, redningsgrind
• Direkte opp i eget fartøy: losleider eller redningsnett?
• Vurdere eget mannskap i sjøen
• La eget fartøy drive ned mot person i vannet og skape le.
• Viktig å ha tenkt gjennom hvordan dette løses best på
ditt fartøy i ulike situasjoner.
• Uansett: Vær forberedt på førstehjelp når personen er
brakt om bord.
Redning av personer fra andre fartøy
• Det kan være svært farlig å gå for nær opptil andre fartøy i havsnød!
• Bruk lettbåt/MOB-båt.
• Skyt over line og baser det på å trekke over personer i redningsdrakt.
• Eventuelt bruk en liten redningsflåte og trekk den fram og tilbake.
Assistanse fra helikopter eller
fartøy
• Viktig med kommunikasjon – VHF kanal 16
• Helikopterpiloten bestemmer!
• Hvis helikopterredning fra eget dekk: Rydd så
godt som mulig, sørg for god belysning. Fjern
antenner, tauverk ++
• La redningsvaieren dyppes i sjøen først. Hvorfor?
• Aldri gjør fast vaieren!
• Følg ordre fra pilot/redningsmann
• Ikke uvanlig at helikopteret helst vil plukke dere
opp fra vannet
Vanninntrenging etter
kollisjon eller grunnstøting/
grunnberøring
• Hva kan føre til
vanninntrenging?
• Hvordan kan vi merke det?
• Risting, tap av fart,
unormale lyder, redusert
omdreiningstall
Foto:pxhere.com
Hva må vi gjøre?
Avhenger selvfølgelig av situasjonen
men følgende er sannsynlig:
• Skaff personellstatus!
• Er noen skadet eller savnet?
• Få oversikt over skadeomfang
• Stenge vanntette dører?
• Tar vi inn vann?
• Er det fare for å synke?
• Står vi fast på grunn, eller flyter vi?
• Bør vi komme oss av grunnen hvis vi står på?
Sleipner…
• Vurdere strandsetting
• Er det lekkasje av olje e.l.?
• Kan vi manøvrere?
• Sende ut pan-pan eller mayday ved behov
Rorhavari
• Rorhavari kan være at selve roret er skadet eller falt av, eller det kan
være havari på styremaskineri
• Uansett er feil på roret noe som kan bli kritisk
• Kan det fikses?
• Kan du rigge nødstyring?
• Assistanse/slep
• Ankring
Strandsetting/nødhavn
• Ved stor vanninntrenging kan det være aktuelt å sette fartøyet på grunn for
å hindre at det synker
• Det er også enklere å begrense forurensing hvis skipet står på grunn på et
beskyttet sted
• Kystverkets forhåndsevaluerte nødhavnlokaliteter inngår i Kystverkets
beredskapsplanverk. Disse lokalitetene vurderes som de mest aktuelle
stedene å anbringe fartøy i nød for å unngå eller begrense akutt
forurensning
• Disse finner du på https://kart.kystverket.no/ , velg temalag – beredskap –
nødhavner
• Hvis det er tid vil du bli dirigert til en av disse. Hvis ikke er det om å gjøre å
finne et beskyttet og langgrunt sted, helst med leire eller sandbunn. Kjør
deg opp med så god fart som mulig!
Forlate fartøyet?
• Å forlate fartøyet er aller siste
utvei.
• I de aller fleste tilfeller er man
tryggere om bord i eget fartøy
enn i vannet eller
redningsfarkost.
• På med redningsdrakter, samle
besetningen, gjør dere klare til
å evakuere.
• Sjøsett flåter, ha de klare, men
ikke evakuer før det er
nødvendig
Evakuering: når beslutningen er tatt
• Sørg for at alle er med
• Unngå å falle i sjøen
• Husk SART, EPIRB, VHF, pyro +++
• Kapp fangline når alle er ombord
• Sett drivanker
• Ta sjøsyketabletter
• Pump opp bunnen i flåten
• Sett utkikk
• Spar på pyroteknikken

More Related Content

What's hot (11)

F1.2.4 brovakthold
F1.2.4   brovaktholdF1.2.4   brovakthold
F1.2.4 brovakthold
 
8 dsc prosedyrer
8   dsc prosedyrer8   dsc prosedyrer
8 dsc prosedyrer
 
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.15 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
Src 2
Src 2Src 2
Src 2
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
16 rcc i gmdss
16   rcc i gmdss16   rcc i gmdss
16 rcc i gmdss
 
F2.1 lastelaere
F2.1   lastelaereF2.1   lastelaere
F2.1 lastelaere
 
F1.2.6 dagbokforing
F1.2.6   dagbokforingF1.2.6   dagbokforing
F1.2.6 dagbokforing
 
3 reglement og trafikkprosedyrer
3   reglement og trafikkprosedyrer3   reglement og trafikkprosedyrer
3 reglement og trafikkprosedyrer
 
SRC 1
SRC 1SRC 1
SRC 1
 
12 baerbar vhf
12   baerbar vhf12   baerbar vhf
12 baerbar vhf
 

More from Halvor Hanssen

More from Halvor Hanssen (20)

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot
 
F1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartetF1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartet
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 
F1.3.4 ais
F1.3.4   aisF1.3.4   ais
F1.3.4 ais
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
F1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovreringF1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovrering
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabeller
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
 

2.5.4 nodsituasjoner

  • 2. Fra Sjøloven: § 135. Havsnød • Kommer skipet i havsnød, plikter skipsføreren å gjøre alt som står i dennes makt for å redde de ombordværende og bevare skip og last. Skipsføreren skal om nødvendig sørge for at skipsbøkene og skipspapirene blir brakt i sikkerhet, og så vidt mulig dra omsorg for berging av skip og last. • Med mindre det er betydelig fare for skipsførerens eget liv, må skipsføreren ikke forlate skipet så lenge det er rimelig utsikt til berging. • I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren til å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. • I havsnød etter første punktum regnes også enhver person som har søkt tilflukt ved kysten og ikke kan nås av annen redningstjeneste enn etter den internasjonale konvensjon 27. apr 1979 om ettersøkning og redning til sjøs. • Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter. • Ingen, heller ikke eieren, befrakteren eller selskapet som er ansvarlig for skipets drift etter definisjonen i SOLAS-konvensjonens regel IX/1, skal på noen måte helt eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe beslutninger eller iverksette tiltak som etter skipsførerens yrkesmessige skjønn er nødvendig for sikkerheten til menneskeliv til sjøs eller for vern av det marine miljøet.
  • 3. Nødsituasjoner generelt • I alle vurderinger du gjør: husk prioritering! 1. Redde liv. Hold særlig fokus på passasjerer 2. Hindre/begrense skade på miljøet 3. Hindre/begrense skade på skipet • Husk å ikke sette eget skip og mannskap i uforsvarlig fare for å hjelpe andre…
  • 4. Mann over bord • Hva er mann over bord? • Hva er farlig? • I fart, ved kai • Varsle! • Livbøye • Hold i sikte • Manøvrer for å snu – Williamson turn • Gjøre klar for å ta om bord, sjøsette MOB-båt • Varsle HRS
  • 5. Mann over bord ved kai • Særdeles farlig for fiskere! • Rigg gangvei skikkelig! • Gangveisnett • Ha losleider hengende ute helt ned i vannet • Sjekk leidere på kaia – hvorfor? • Ikke gå alene
  • 6. Søk etter person i vannet • Varsle HRS – ved MOB trykker de på den store knappen! • Sette alt tilgjengelig mannskap som utkikk • Sannsynlig tidsrom/sted for MOB • Følge eget track, ta hensyn til drift og strøm • Kommunisere med HRS, redningsskøyte, helikopter, kystvakt ++ • Organisere andre skip i søk til proffe ressurser tar over • Klargjøre for å ta opp person - førstehjelp
  • 7. Søk etter fartøy/flåte/livbåt • Bruk radar aktivt! • Hva kan man se? • Utkikk, lyskastere • Kommunikasjon med HRS
  • 8. Redning av personer fra sjøen • Fare: hypotermi, personen er ikke i stand til å hjelpe seg selv • Kunnskap om hvordan behandle en nedkjølt person er viktig • MOB-båt, redningsgrind • Direkte opp i eget fartøy: losleider eller redningsnett? • Vurdere eget mannskap i sjøen • La eget fartøy drive ned mot person i vannet og skape le. • Viktig å ha tenkt gjennom hvordan dette løses best på ditt fartøy i ulike situasjoner. • Uansett: Vær forberedt på førstehjelp når personen er brakt om bord.
  • 9. Redning av personer fra andre fartøy • Det kan være svært farlig å gå for nær opptil andre fartøy i havsnød! • Bruk lettbåt/MOB-båt. • Skyt over line og baser det på å trekke over personer i redningsdrakt. • Eventuelt bruk en liten redningsflåte og trekk den fram og tilbake.
  • 10. Assistanse fra helikopter eller fartøy • Viktig med kommunikasjon – VHF kanal 16 • Helikopterpiloten bestemmer! • Hvis helikopterredning fra eget dekk: Rydd så godt som mulig, sørg for god belysning. Fjern antenner, tauverk ++ • La redningsvaieren dyppes i sjøen først. Hvorfor? • Aldri gjør fast vaieren! • Følg ordre fra pilot/redningsmann • Ikke uvanlig at helikopteret helst vil plukke dere opp fra vannet
  • 11. Vanninntrenging etter kollisjon eller grunnstøting/ grunnberøring • Hva kan føre til vanninntrenging? • Hvordan kan vi merke det? • Risting, tap av fart, unormale lyder, redusert omdreiningstall Foto:pxhere.com
  • 12. Hva må vi gjøre? Avhenger selvfølgelig av situasjonen men følgende er sannsynlig: • Skaff personellstatus! • Er noen skadet eller savnet? • Få oversikt over skadeomfang • Stenge vanntette dører? • Tar vi inn vann? • Er det fare for å synke? • Står vi fast på grunn, eller flyter vi? • Bør vi komme oss av grunnen hvis vi står på? Sleipner… • Vurdere strandsetting • Er det lekkasje av olje e.l.? • Kan vi manøvrere? • Sende ut pan-pan eller mayday ved behov
  • 13. Rorhavari • Rorhavari kan være at selve roret er skadet eller falt av, eller det kan være havari på styremaskineri • Uansett er feil på roret noe som kan bli kritisk • Kan det fikses? • Kan du rigge nødstyring? • Assistanse/slep • Ankring
  • 14. Strandsetting/nødhavn • Ved stor vanninntrenging kan det være aktuelt å sette fartøyet på grunn for å hindre at det synker • Det er også enklere å begrense forurensing hvis skipet står på grunn på et beskyttet sted • Kystverkets forhåndsevaluerte nødhavnlokaliteter inngår i Kystverkets beredskapsplanverk. Disse lokalitetene vurderes som de mest aktuelle stedene å anbringe fartøy i nød for å unngå eller begrense akutt forurensning • Disse finner du på https://kart.kystverket.no/ , velg temalag – beredskap – nødhavner • Hvis det er tid vil du bli dirigert til en av disse. Hvis ikke er det om å gjøre å finne et beskyttet og langgrunt sted, helst med leire eller sandbunn. Kjør deg opp med så god fart som mulig!
  • 15. Forlate fartøyet? • Å forlate fartøyet er aller siste utvei. • I de aller fleste tilfeller er man tryggere om bord i eget fartøy enn i vannet eller redningsfarkost. • På med redningsdrakter, samle besetningen, gjør dere klare til å evakuere. • Sjøsett flåter, ha de klare, men ikke evakuer før det er nødvendig
  • 16. Evakuering: når beslutningen er tatt • Sørg for at alle er med • Unngå å falle i sjøen • Husk SART, EPIRB, VHF, pyro +++ • Kapp fangline når alle er ombord • Sett drivanker • Ta sjøsyketabletter • Pump opp bunnen i flåten • Sett utkikk • Spar på pyroteknikken