SlideShare a Scribd company logo
1 of 30
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Fra bekymring til enkeltvedtak
Når går en sak fra dialog og samhandling til å
bli et krav om tiltak og enkeltvedtak ?
Berit Moen, Fylkesmannen i telemark og
Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet
1
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Elevens rett - § 9a-1
”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar
har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø
som fremjar helse, trivsel og læring.”
– Skal trekkes inn i alle vurderinger i kapittel 9a –
overordnet norm.
2
FYLKESMANNEN I TELEMARK
• Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt
for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2)
– Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men krav om
at skolen griper inn slik at elevens rett oppfylles.
• Foreldre og elever har rett til å henstille om tiltak knyttet
til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3). Skolen har en
vedtaksplikt.
– Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven
Individrettede plikter i kap. 9a
3
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Enkeltvedtak – i korthet
• Regulere myndighetsutøvelse
• Tradisjonelt: Verne borgere mot vilkårlig maktmisbruk, sikre
rettigheter (rettsstaten)
- Formål: Øke den enkeltes rettssikkerhet overfor offentlige
myndigheter
• Rammer for saksbehandlingen – skal sikre forsvarlig
saksbehandling, kontradiksjon (uttale seg om saker om seg
selv), likhet, saklighet, forutsigbarhet osv – rettssikkerhet
• Innebærer at det er særlige krav til hvordan skolen skal
behandle en sak.
4
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Enkeltvedtak – forvaltningslovens
definisjon
§2.(definisjoner)
I denne lov menes med:
a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av
offentlig myndighet og som generelt eller konkret er
bestemmende for rettigheter eller plikter til private
personer (enkeltpersoner eller andre private
rettssubjekter)
b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller
plikter til en eller flere bestemte personer;
5
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Grensen mellom
dialog/samhandling og
enkeltvedtak
Skal ethvert tiltak som gjelder det
psykososiale miljøet formaliseres som et
enkeltvedtak?
6
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Hvordan behandle saken?
• Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak
avhenger av hvordan skolen blir kjent med den.
• Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i
sammenheng
• ”Tommelfingerregel” må se på hvem som
”oppdager”/melder fra:
– skolen
– foreldrene
– eleven
7
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Case
En lærer overhører at elevene i 2. klasse
snakker om at Emma ble plaget av Anders og
noen andre gutter i friminuttet. De dro i sekken
hennes og kalte henne ”ting”.
Hvordan skal saken behandles videre?
8
FYLKESMANNEN I TELEMARK
1. Skolen oppdager
• Hovedregel: saken skal behandles etter § 9a-3 annet ledd
– handlingsplikten
• Lærer ser mobbing… ”kunnskap om”
• Skolen har mistanke – ser forandret atferd hos enkelt elev
– Handlingsplikten utløses
• Andre elever tar kontakt med læreren og forteller at en
elev blir mobbet
– Hvem kan be om tiltak? Knyttet til en enkelt elev – gruppe
– ”kunnskap om” - handlingsplikten utløses
• Men: skolen må spørre seg: er dette noe foreldrene
bør/skal informeres om?
– Når foreldrene blir informert kan de henstille og det blir da en § 9a-3 tredje
ledd sak.
9
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Case – e-post til kontaktlærer:
Hei,
Petter ble banket opp på skoleveien i dag av Christian og
Ahmed. Dette har skjedd flere ganger før. De har også
truet ham. Petter er utrygg og går omveier når han skal
hjem. Han kommer ofte løpende inn døra, helt andpusten.
Hilsen mor til Petter
10
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Case – telefonsamtale
Hei,
Vi er litt bekymret for Anna. Hun vil ikke gå på skolen,
klager over vondt i magen. Hun sier de andre jentene sier hun er
tjukk og stygg.
Hun er jo en sterk person og er flink på skolen. Vi har prøvd
å snakke med henne for å finne ut hva som har skjedd og få
henne til å takle det, men i det siste har det blitt for mye. Er det
noe skolen kan gjøre?
11
FYLKESMANNEN I TELEMARK
2. Foreldrene melder fra
• Foreldrene tar kontakt med skolen
– Sms, telefon, foreldresamtale…
• Må avgjøre innholdet i foreldrenes ”melding” til skolen
– En henstilling som utløser vedtaksplikten etter § 9a-3 tredje
ledd?
– Ber om tiltak/at noe gjøres?
• Vaghetsgrad…
– Ofte legger skolene lista for høyt for når noe er en henstilling
• Ikke krav til skriftlighet
• Veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11
– Hvis det ikke er en henstilling har skolen fått ”kunnskap om” –
utløser skolens handlingsplikt etter § 9a-3 annet ledd
12
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Husk veiledningsplikten
• Ved en henvendelse: Informer om retten til
å be om tiltak, enkeltvedtak og klagerett.
• Spør om de ønsker vedtak om tiltak, eller
om de vil skolen skal løse saken/se saken
an
– Fare: foreldre/elev kan oppleve det som press til
å la være
– Skolen må ikke slippe saken
– Vurder sakens alvorlighet
13
FYLKESMANNEN I TELEMARK
3. Eleven melder fra til
skolen
• Eleven tar kontakt med læreren og forteller
• I alle tilfeller utløses handlingsplikten, men må
vurdere om vedtaksplikten utløses.
– Involvering av foreldrene?
• Forskrift til oppl. §§ 20-3 siste ledd og 20-4 siste ledd
– 15- årsgrense?
14
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Handlingsplikten
§ 9a-3 annet ledd
15
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Nærmere om handlingsplikten
• Faser:
– Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende
ord eller handlinger
– Fase 2: skolens handlingsplikt
– Fase 3: gjennomførings- og evalueringsfasen
16
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Nærmere om pliktene etter § 9a-3 (2)
• Undersøke
• Varsle (rektor eller rektors stedfortreder)
– om å løse hendelser på lavest mulig nivå…
• Om nødvendig og mulig, gripe inn
• Dette er bare en del av veien mot målet.
– Skolens plikt er ikke oppfylt selv om § 9a-3 andre ledd ikke
regulerer det videre arbeidet.
– Eleven skal oppleve at hun/han har et godt psykososialt miljø som
fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1.
- Husk – her vil kravet til internkontroll i § 9a-4 være
viktig
- Rutiner som er implementert hos de ansatte
17
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Videre saksgang
• Etter § 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis
fattes enkeltvedtak
– Pedagogiske og organisatoriske tiltak
• MEN – det kommer an på tiltaket.
– Bør se på sakens alvor, omfang og kompleksitet
– Dersom hensynet til forsvarlighet, klagerett osv krever det, bør vedtak fattes
(veiledning – griper inn i elevens rettigheter og plikter, forvaltningsloven § 2).
– Eks hvor det MÅ fattes vedtak er bortvisning og skolebytte
• Skolen kan altså, avhengig av tiltakenes karakter, være nødt til å
fatte vedtak etter §9a-3 (2).
• Varsle foreldrene i saker etter § 9a-3 (2)?
• Unnlatelse av å gripe inn - § 9a-7 - straffesanksjonert
18
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Vedtaksplikten
§ 9a-3 tredje ledd
19
FYLKESMANNEN I TELEMARK
3 viktige poeng med § 9a-3 tredje ledd:
1. Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som
normalt ikke ville være enkeltvedtak
2. Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres
vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket
før evt vedtaket gir en slik rett
– Skolen kan velge et annet tiltak – så lenge det er egnet
til å gi eleven et godt psykososialt miljø .
3. Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak
(avslag)
– Kan påklages til fylkesmannen
20
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Faser
• Fase 1: henstilling om tiltak
• Fase 2: skolen plikter å fatte enkeltvedtak
• Fase 3: eventuell klage
• Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen
• Fase 5: gjennomføring og evaluering
21
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Fase 1: henstillingen
• Elever/foreldre kan henstille
• Ingen formkrav til henstillingen - kan være muntlig
• Rettes normalt til rektor, men dersom henstillingen
rettes til andre skal den videreformidles til rektor
• Kan henstille om alle sider av det psykososiale
miljøet
22
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Fase 2: Skolen plikter å fatte
enkeltvedtak
• Ved henstilling etter § 9a-3 tredje ledd SKAL
skolen treffe enkeltvedtak
– Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i
strid med § 9a-3 (3)
– Om møtereferat/kontrakter…
• Hvem: rektor eller rektors stedfortreder
• I samsvar med kravene i forvaltningsloven
23
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Antall vedtak?
• Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak
• Tommelregel: ”ett vedtak per elev i saker knyttet til
enkeltelever”
– Taushetsplikt
– Klagerett
• Særlig om tiltak rettet mot mobber
– Er dette egentlig et § 9a-3 tredje ledd når det treffes eget
vedtak?
• Obs!
– Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. §§ 16
24
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Særlig om tiltakene i vedtaket
• Barnets beste, jf. barnekonvensjonen art. 3
• Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i
– Hvor ”fritt” står skolen?
– Økonomiske forhold
• Forholdsmessighet
• Lovverket setter grenser for hvilke tiltak som kan
velges
– Narkotesting
25
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Krav til skolens saksbehandling
knyttet til vedtaket etter § 9a-3 (3)
• Saksbehandlingstid ”snarast mogleg” (§ 9a-3 (3))
• I samsvar med forvaltningsloven:
• Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. §17
– Særlig om PPT involvering
• Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. §16
• Innsynsrett i dokumenter - fvl § 18-21
• Krav til skriftlighet - fvl. § 23
• Begrunnelse av vedtaket - fvl. §§ 24 og 25
• Underrette om vedtaket som er fattet - fvl § 27
• Klagerett - fvl. §§ 28 flg.
26
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Hvordan skal vedtaket se ut?
• Kall det et ”enkeltvedtak om….”
• Vedtaket skal være individualisert
• Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de
undersøkelser som er gjort
• Si kort noe om reglene på området
• Vurder om retten etter § 9a-1 er oppfylt – begrunn
konklusjonen
• Hvis ikke rett oppfylt– gjør rede for de tiltak som er
vurdert og begrunn valget av tiltak
• Informer om klagerett til Fylkesmannen
27
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Oppsummering
28
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Hvordan oppfylle elevenes rett til et
godt psykososialt miljø?
• Viktigst – de ansatte i skolen sin evne til å se, lytte og
handle!
• Skolen må ha rutiner for både det individrettede og
systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. §
9a-4
– Rutinene må være implementert hos alle ansatte
• Spør foreldrene/eleven hva de ønsker
• Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode
handlinger – de forvaltningsrettslige krav skal hjelpe til
og sikre en grundig og riktig behandling av saker som
gjelder det psykososiale miljøet.
• Se verdien av å følge forvaltningsrettens
saksbehandlingskrav!
FYLKESMANNEN I TELEMARK
Mer informasjon
Se rundskriv Udir-2-2010
30

More Related Content

Viewers also liked

Bedre læringsmiljø Tromsø - Geir Olsen - Helhetlig skoledag
Bedre læringsmiljø Tromsø - Geir Olsen - Helhetlig skoledagBedre læringsmiljø Tromsø - Geir Olsen - Helhetlig skoledag
Bedre læringsmiljø Tromsø - Geir Olsen - Helhetlig skoledagUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø - Langesund - Nina Standal Opsahl - Lekser på Kjelsås
Bedre læringsmiljø - Langesund - Nina Standal Opsahl - Lekser på KjelsåsBedre læringsmiljø - Langesund - Nina Standal Opsahl - Lekser på Kjelsås
Bedre læringsmiljø - Langesund - Nina Standal Opsahl - Lekser på KjelsåsUtdanningsdirektoratet
 
Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210
Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210
Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210Utdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...Utdanningsdirektoratet
 
Skoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljø
Skoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljøSkoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljø
Skoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljøUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Langesund - Steinar Ulven - Helhetlig skoledag
Bedre læringsmiljø Langesund - Steinar Ulven - Helhetlig skoledagBedre læringsmiljø Langesund - Steinar Ulven - Helhetlig skoledag
Bedre læringsmiljø Langesund - Steinar Ulven - Helhetlig skoledagUtdanningsdirektoratet
 
Jorid Midtlyngs presentasjon - Midtlyng høringskonferanse
Jorid Midtlyngs presentasjon - Midtlyng høringskonferanseJorid Midtlyngs presentasjon - Midtlyng høringskonferanse
Jorid Midtlyngs presentasjon - Midtlyng høringskonferanseUtdanningsdirektoratet
 
Analyse Av Reformes Forutset 17609 Dale Pfi
Analyse Av Reformes Forutset 17609 Dale PfiAnalyse Av Reformes Forutset 17609 Dale Pfi
Analyse Av Reformes Forutset 17609 Dale PfiUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Mobbing Pål Roland parallellsesjon
Bedre læringsmiljø Mobbing Pål Roland parallellsesjonBedre læringsmiljø Mobbing Pål Roland parallellsesjon
Bedre læringsmiljø Mobbing Pål Roland parallellsesjonUtdanningsdirektoratet
 
Lærerutdanning i praksis, Eli Gundersen Stavanger Kommune
Lærerutdanning i praksis, Eli Gundersen Stavanger KommuneLærerutdanning i praksis, Eli Gundersen Stavanger Kommune
Lærerutdanning i praksis, Eli Gundersen Stavanger KommuneUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas NordahlBedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas NordahlUtdanningsdirektoratet
 
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellenLærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellenUtdanningsdirektoratet
 
Lærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkken
Lærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkkenLærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkken
Lærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkkenUtdanningsdirektoratet
 

Viewers also liked (16)

Talis 240909 SøLvi Lillejord Ui B
Talis 240909 SøLvi Lillejord Ui BTalis 240909 SøLvi Lillejord Ui B
Talis 240909 SøLvi Lillejord Ui B
 
Bedre læringsmiljø Tromsø - Geir Olsen - Helhetlig skoledag
Bedre læringsmiljø Tromsø - Geir Olsen - Helhetlig skoledagBedre læringsmiljø Tromsø - Geir Olsen - Helhetlig skoledag
Bedre læringsmiljø Tromsø - Geir Olsen - Helhetlig skoledag
 
Bedre læringsmiljø - Langesund - Nina Standal Opsahl - Lekser på Kjelsås
Bedre læringsmiljø - Langesund - Nina Standal Opsahl - Lekser på KjelsåsBedre læringsmiljø - Langesund - Nina Standal Opsahl - Lekser på Kjelsås
Bedre læringsmiljø - Langesund - Nina Standal Opsahl - Lekser på Kjelsås
 
Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210
Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210
Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210
 
Oslo hospiteringsordning 151210
Oslo hospiteringsordning 151210Oslo hospiteringsordning 151210
Oslo hospiteringsordning 151210
 
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
 
Skoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljø
Skoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljøSkoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljø
Skoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljø
 
Bedre læringsmiljø Langesund - Steinar Ulven - Helhetlig skoledag
Bedre læringsmiljø Langesund - Steinar Ulven - Helhetlig skoledagBedre læringsmiljø Langesund - Steinar Ulven - Helhetlig skoledag
Bedre læringsmiljø Langesund - Steinar Ulven - Helhetlig skoledag
 
Jorid Midtlyngs presentasjon - Midtlyng høringskonferanse
Jorid Midtlyngs presentasjon - Midtlyng høringskonferanseJorid Midtlyngs presentasjon - Midtlyng høringskonferanse
Jorid Midtlyngs presentasjon - Midtlyng høringskonferanse
 
Analyse Av Reformes Forutset 17609 Dale Pfi
Analyse Av Reformes Forutset 17609 Dale PfiAnalyse Av Reformes Forutset 17609 Dale Pfi
Analyse Av Reformes Forutset 17609 Dale Pfi
 
Bedre læringsmiljø Mobbing Pål Roland parallellsesjon
Bedre læringsmiljø Mobbing Pål Roland parallellsesjonBedre læringsmiljø Mobbing Pål Roland parallellsesjon
Bedre læringsmiljø Mobbing Pål Roland parallellsesjon
 
Lærerutdanning i praksis, Eli Gundersen Stavanger Kommune
Lærerutdanning i praksis, Eli Gundersen Stavanger KommuneLærerutdanning i praksis, Eli Gundersen Stavanger Kommune
Lærerutdanning i praksis, Eli Gundersen Stavanger Kommune
 
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas NordahlBedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
 
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellenLærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
 
Lærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkken
Lærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkkenLærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkken
Lærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkken
 
Arbeidslivsfag: Veileder om vurdering
Arbeidslivsfag: Veileder om vurderingArbeidslivsfag: Veileder om vurdering
Arbeidslivsfag: Veileder om vurdering
 

Similar to Bedre læringsmiljø Langesund - Berit Moen og Kjersti Botnan Larsen - Fra bekymring til enkeltvedtak

Bedre læringsmiljø Fra bekymring til enkeltvedtak Hjalmar Olseth og Johan Sve...
Bedre læringsmiljø Fra bekymring til enkeltvedtak Hjalmar Olseth og Johan Sve...Bedre læringsmiljø Fra bekymring til enkeltvedtak Hjalmar Olseth og Johan Sve...
Bedre læringsmiljø Fra bekymring til enkeltvedtak Hjalmar Olseth og Johan Sve...Utdanningsdirektoratet
 
Innsynsrett og aldersgrenser
Innsynsrett og aldersgrenserInnsynsrett og aldersgrenser
Innsynsrett og aldersgrenseriktplan
 
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...Utdanningsdirektoratet
 

Similar to Bedre læringsmiljø Langesund - Berit Moen og Kjersti Botnan Larsen - Fra bekymring til enkeltvedtak (6)

Bedre læringsmiljø Fra bekymring til enkeltvedtak Hjalmar Olseth og Johan Sve...
Bedre læringsmiljø Fra bekymring til enkeltvedtak Hjalmar Olseth og Johan Sve...Bedre læringsmiljø Fra bekymring til enkeltvedtak Hjalmar Olseth og Johan Sve...
Bedre læringsmiljø Fra bekymring til enkeltvedtak Hjalmar Olseth og Johan Sve...
 
Innsynsrett
InnsynsrettInnsynsrett
Innsynsrett
 
Innsynsrett
InnsynsrettInnsynsrett
Innsynsrett
 
Innsynsrett og aldersgrenser
Innsynsrett og aldersgrenserInnsynsrett og aldersgrenser
Innsynsrett og aldersgrenser
 
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i...
 
Rettighetskatalog
RettighetskatalogRettighetskatalog
Rettighetskatalog
 

More from Utdanningsdirektoratet

Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsrammeLærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsrammeUtdanningsdirektoratet
 
Lærerutdanning i praksis, Samhandling og studiekvalitet
Lærerutdanning i praksis, Samhandling og studiekvalitetLærerutdanning i praksis, Samhandling og studiekvalitet
Lærerutdanning i praksis, Samhandling og studiekvalitetUtdanningsdirektoratet
 
Lærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Lærerutdanning i praksis, Per RambergLærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Lærerutdanning i praksis, Per RambergUtdanningsdirektoratet
 
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11Utdanningsdirektoratet
 
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, SintefLærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, SintefUtdanningsdirektoratet
 
Lærerutdanning i praksis, Eva Bjerkholt
Lærerutdanning i praksis, Eva BjerkholtLærerutdanning i praksis, Eva Bjerkholt
Lærerutdanning i praksis, Eva BjerkholtUtdanningsdirektoratet
 
Lærerutdanning i praksis, Anne Fængsrud
Lærerutdanning i praksis, Anne FængsrudLærerutdanning i praksis, Anne Fængsrud
Lærerutdanning i praksis, Anne FængsrudUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...Utdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsning på be...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsning på be...Bedre læringsmiljø Trondheim - Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsning på be...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsning på be...Utdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Inger Sagen Hasselø - Saupstadmodellen
Bedre læringsmiljø Trondheim - Inger Sagen Hasselø - SaupstadmodellenBedre læringsmiljø Trondheim - Inger Sagen Hasselø - Saupstadmodellen
Bedre læringsmiljø Trondheim - Inger Sagen Hasselø - SaupstadmodellenUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Torbjørn Moe - Digital mobbing
Bedre læringsmiljø Trondheim - Torbjørn Moe - Digital mobbingBedre læringsmiljø Trondheim - Torbjørn Moe - Digital mobbing
Bedre læringsmiljø Trondheim - Torbjørn Moe - Digital mobbingUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Stig Inge Bjørenbye - Fysisk aktivtet
Bedre læringsmiljø Trondheim - Stig Inge Bjørenbye - Fysisk aktivtetBedre læringsmiljø Trondheim - Stig Inge Bjørenbye - Fysisk aktivtet
Bedre læringsmiljø Trondheim - Stig Inge Bjørenbye - Fysisk aktivtetUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen
Bedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringenBedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen
Bedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringenUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Svanhild Finvik - Leksehjelp
Bedre læringsmiljø Trondheim - Svanhild Finvik - LeksehjelpBedre læringsmiljø Trondheim - Svanhild Finvik - Leksehjelp
Bedre læringsmiljø Trondheim - Svanhild Finvik - LeksehjelpUtdanningsdirektoratet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...Utdanningsdirektoratet
 
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210Utdanningsdirektoratet
 
Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler ...
Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler ...Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler ...
Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler ...Utdanningsdirektoratet
 

More from Utdanningsdirektoratet (20)

Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsrammeLærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
 
Lærerutdanning i praksis, Samhandling og studiekvalitet
Lærerutdanning i praksis, Samhandling og studiekvalitetLærerutdanning i praksis, Samhandling og studiekvalitet
Lærerutdanning i praksis, Samhandling og studiekvalitet
 
Lærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Lærerutdanning i praksis, Per RambergLærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Lærerutdanning i praksis, Per Ramberg
 
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
 
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, SintefLærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
 
Lærerutdanning i praksis, Eva Bjerkholt
Lærerutdanning i praksis, Eva BjerkholtLærerutdanning i praksis, Eva Bjerkholt
Lærerutdanning i praksis, Eva Bjerkholt
 
Lærerutdanning i praksis, Anne Fængsrud
Lærerutdanning i praksis, Anne FængsrudLærerutdanning i praksis, Anne Fængsrud
Lærerutdanning i praksis, Anne Fængsrud
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsning på be...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsning på be...Bedre læringsmiljø Trondheim - Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsning på be...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsning på be...
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Inger Sagen Hasselø - Saupstadmodellen
Bedre læringsmiljø Trondheim - Inger Sagen Hasselø - SaupstadmodellenBedre læringsmiljø Trondheim - Inger Sagen Hasselø - Saupstadmodellen
Bedre læringsmiljø Trondheim - Inger Sagen Hasselø - Saupstadmodellen
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Torbjørn Moe - Digital mobbing
Bedre læringsmiljø Trondheim - Torbjørn Moe - Digital mobbingBedre læringsmiljø Trondheim - Torbjørn Moe - Digital mobbing
Bedre læringsmiljø Trondheim - Torbjørn Moe - Digital mobbing
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Stig Inge Bjørenbye - Fysisk aktivtet
Bedre læringsmiljø Trondheim - Stig Inge Bjørenbye - Fysisk aktivtetBedre læringsmiljø Trondheim - Stig Inge Bjørenbye - Fysisk aktivtet
Bedre læringsmiljø Trondheim - Stig Inge Bjørenbye - Fysisk aktivtet
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen
Bedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringenBedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen
Bedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Svanhild Finvik - Leksehjelp
Bedre læringsmiljø Trondheim - Svanhild Finvik - LeksehjelpBedre læringsmiljø Trondheim - Svanhild Finvik - Leksehjelp
Bedre læringsmiljø Trondheim - Svanhild Finvik - Leksehjelp
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
 
Buskerud hospiteringsordningen 151210
Buskerud hospiteringsordningen 151210Buskerud hospiteringsordningen 151210
Buskerud hospiteringsordningen 151210
 
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
 
Oppland hospiteringsordning 151210
Oppland hospiteringsordning 151210Oppland hospiteringsordning 151210
Oppland hospiteringsordning 151210
 
Hedmark hospiteringsordning 151210
Hedmark hospiteringsordning 151210Hedmark hospiteringsordning 151210
Hedmark hospiteringsordning 151210
 
Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler ...
Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler ...Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler ...
Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler ...
 

Bedre læringsmiljø Langesund - Berit Moen og Kjersti Botnan Larsen - Fra bekymring til enkeltvedtak

  • 1. FYLKESMANNEN I TELEMARK Fra bekymring til enkeltvedtak Når går en sak fra dialog og samhandling til å bli et krav om tiltak og enkeltvedtak ? Berit Moen, Fylkesmannen i telemark og Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet 1
  • 2. FYLKESMANNEN I TELEMARK Elevens rett - § 9a-1 ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.” – Skal trekkes inn i alle vurderinger i kapittel 9a – overordnet norm. 2
  • 3. FYLKESMANNEN I TELEMARK • Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2) – Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men krav om at skolen griper inn slik at elevens rett oppfylles. • Foreldre og elever har rett til å henstille om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt. – Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven Individrettede plikter i kap. 9a 3
  • 4. FYLKESMANNEN I TELEMARK Enkeltvedtak – i korthet • Regulere myndighetsutøvelse • Tradisjonelt: Verne borgere mot vilkårlig maktmisbruk, sikre rettigheter (rettsstaten) - Formål: Øke den enkeltes rettssikkerhet overfor offentlige myndigheter • Rammer for saksbehandlingen – skal sikre forsvarlig saksbehandling, kontradiksjon (uttale seg om saker om seg selv), likhet, saklighet, forutsigbarhet osv – rettssikkerhet • Innebærer at det er særlige krav til hvordan skolen skal behandle en sak. 4
  • 5. FYLKESMANNEN I TELEMARK Enkeltvedtak – forvaltningslovens definisjon §2.(definisjoner) I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter) b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; 5
  • 6. FYLKESMANNEN I TELEMARK Grensen mellom dialog/samhandling og enkeltvedtak Skal ethvert tiltak som gjelder det psykososiale miljøet formaliseres som et enkeltvedtak? 6
  • 7. FYLKESMANNEN I TELEMARK Hvordan behandle saken? • Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak avhenger av hvordan skolen blir kjent med den. • Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i sammenheng • ”Tommelfingerregel” må se på hvem som ”oppdager”/melder fra: – skolen – foreldrene – eleven 7
  • 8. FYLKESMANNEN I TELEMARK Case En lærer overhører at elevene i 2. klasse snakker om at Emma ble plaget av Anders og noen andre gutter i friminuttet. De dro i sekken hennes og kalte henne ”ting”. Hvordan skal saken behandles videre? 8
  • 9. FYLKESMANNEN I TELEMARK 1. Skolen oppdager • Hovedregel: saken skal behandles etter § 9a-3 annet ledd – handlingsplikten • Lærer ser mobbing… ”kunnskap om” • Skolen har mistanke – ser forandret atferd hos enkelt elev – Handlingsplikten utløses • Andre elever tar kontakt med læreren og forteller at en elev blir mobbet – Hvem kan be om tiltak? Knyttet til en enkelt elev – gruppe – ”kunnskap om” - handlingsplikten utløses • Men: skolen må spørre seg: er dette noe foreldrene bør/skal informeres om? – Når foreldrene blir informert kan de henstille og det blir da en § 9a-3 tredje ledd sak. 9
  • 10. FYLKESMANNEN I TELEMARK Case – e-post til kontaktlærer: Hei, Petter ble banket opp på skoleveien i dag av Christian og Ahmed. Dette har skjedd flere ganger før. De har også truet ham. Petter er utrygg og går omveier når han skal hjem. Han kommer ofte løpende inn døra, helt andpusten. Hilsen mor til Petter 10
  • 11. FYLKESMANNEN I TELEMARK Case – telefonsamtale Hei, Vi er litt bekymret for Anna. Hun vil ikke gå på skolen, klager over vondt i magen. Hun sier de andre jentene sier hun er tjukk og stygg. Hun er jo en sterk person og er flink på skolen. Vi har prøvd å snakke med henne for å finne ut hva som har skjedd og få henne til å takle det, men i det siste har det blitt for mye. Er det noe skolen kan gjøre? 11
  • 12. FYLKESMANNEN I TELEMARK 2. Foreldrene melder fra • Foreldrene tar kontakt med skolen – Sms, telefon, foreldresamtale… • Må avgjøre innholdet i foreldrenes ”melding” til skolen – En henstilling som utløser vedtaksplikten etter § 9a-3 tredje ledd? – Ber om tiltak/at noe gjøres? • Vaghetsgrad… – Ofte legger skolene lista for høyt for når noe er en henstilling • Ikke krav til skriftlighet • Veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11 – Hvis det ikke er en henstilling har skolen fått ”kunnskap om” – utløser skolens handlingsplikt etter § 9a-3 annet ledd 12
  • 13. FYLKESMANNEN I TELEMARK Husk veiledningsplikten • Ved en henvendelse: Informer om retten til å be om tiltak, enkeltvedtak og klagerett. • Spør om de ønsker vedtak om tiltak, eller om de vil skolen skal løse saken/se saken an – Fare: foreldre/elev kan oppleve det som press til å la være – Skolen må ikke slippe saken – Vurder sakens alvorlighet 13
  • 14. FYLKESMANNEN I TELEMARK 3. Eleven melder fra til skolen • Eleven tar kontakt med læreren og forteller • I alle tilfeller utløses handlingsplikten, men må vurdere om vedtaksplikten utløses. – Involvering av foreldrene? • Forskrift til oppl. §§ 20-3 siste ledd og 20-4 siste ledd – 15- årsgrense? 14
  • 16. FYLKESMANNEN I TELEMARK Nærmere om handlingsplikten • Faser: – Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger – Fase 2: skolens handlingsplikt – Fase 3: gjennomførings- og evalueringsfasen 16
  • 17. FYLKESMANNEN I TELEMARK Nærmere om pliktene etter § 9a-3 (2) • Undersøke • Varsle (rektor eller rektors stedfortreder) – om å løse hendelser på lavest mulig nivå… • Om nødvendig og mulig, gripe inn • Dette er bare en del av veien mot målet. – Skolens plikt er ikke oppfylt selv om § 9a-3 andre ledd ikke regulerer det videre arbeidet. – Eleven skal oppleve at hun/han har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1. - Husk – her vil kravet til internkontroll i § 9a-4 være viktig - Rutiner som er implementert hos de ansatte 17
  • 18. FYLKESMANNEN I TELEMARK Videre saksgang • Etter § 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis fattes enkeltvedtak – Pedagogiske og organisatoriske tiltak • MEN – det kommer an på tiltaket. – Bør se på sakens alvor, omfang og kompleksitet – Dersom hensynet til forsvarlighet, klagerett osv krever det, bør vedtak fattes (veiledning – griper inn i elevens rettigheter og plikter, forvaltningsloven § 2). – Eks hvor det MÅ fattes vedtak er bortvisning og skolebytte • Skolen kan altså, avhengig av tiltakenes karakter, være nødt til å fatte vedtak etter §9a-3 (2). • Varsle foreldrene i saker etter § 9a-3 (2)? • Unnlatelse av å gripe inn - § 9a-7 - straffesanksjonert 18
  • 20. FYLKESMANNEN I TELEMARK 3 viktige poeng med § 9a-3 tredje ledd: 1. Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak 2. Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket før evt vedtaket gir en slik rett – Skolen kan velge et annet tiltak – så lenge det er egnet til å gi eleven et godt psykososialt miljø . 3. Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak (avslag) – Kan påklages til fylkesmannen 20
  • 21. FYLKESMANNEN I TELEMARK Faser • Fase 1: henstilling om tiltak • Fase 2: skolen plikter å fatte enkeltvedtak • Fase 3: eventuell klage • Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen • Fase 5: gjennomføring og evaluering 21
  • 22. FYLKESMANNEN I TELEMARK Fase 1: henstillingen • Elever/foreldre kan henstille • Ingen formkrav til henstillingen - kan være muntlig • Rettes normalt til rektor, men dersom henstillingen rettes til andre skal den videreformidles til rektor • Kan henstille om alle sider av det psykososiale miljøet 22
  • 23. FYLKESMANNEN I TELEMARK Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak • Ved henstilling etter § 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak – Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3) – Om møtereferat/kontrakter… • Hvem: rektor eller rektors stedfortreder • I samsvar med kravene i forvaltningsloven 23
  • 24. FYLKESMANNEN I TELEMARK Antall vedtak? • Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak • Tommelregel: ”ett vedtak per elev i saker knyttet til enkeltelever” – Taushetsplikt – Klagerett • Særlig om tiltak rettet mot mobber – Er dette egentlig et § 9a-3 tredje ledd når det treffes eget vedtak? • Obs! – Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. §§ 16 24
  • 25. FYLKESMANNEN I TELEMARK Særlig om tiltakene i vedtaket • Barnets beste, jf. barnekonvensjonen art. 3 • Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i – Hvor ”fritt” står skolen? – Økonomiske forhold • Forholdsmessighet • Lovverket setter grenser for hvilke tiltak som kan velges – Narkotesting 25
  • 26. FYLKESMANNEN I TELEMARK Krav til skolens saksbehandling knyttet til vedtaket etter § 9a-3 (3) • Saksbehandlingstid ”snarast mogleg” (§ 9a-3 (3)) • I samsvar med forvaltningsloven: • Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. §17 – Særlig om PPT involvering • Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. §16 • Innsynsrett i dokumenter - fvl § 18-21 • Krav til skriftlighet - fvl. § 23 • Begrunnelse av vedtaket - fvl. §§ 24 og 25 • Underrette om vedtaket som er fattet - fvl § 27 • Klagerett - fvl. §§ 28 flg. 26
  • 27. FYLKESMANNEN I TELEMARK Hvordan skal vedtaket se ut? • Kall det et ”enkeltvedtak om….” • Vedtaket skal være individualisert • Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de undersøkelser som er gjort • Si kort noe om reglene på området • Vurder om retten etter § 9a-1 er oppfylt – begrunn konklusjonen • Hvis ikke rett oppfylt– gjør rede for de tiltak som er vurdert og begrunn valget av tiltak • Informer om klagerett til Fylkesmannen 27
  • 29. FYLKESMANNEN I TELEMARK Hvordan oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø? • Viktigst – de ansatte i skolen sin evne til å se, lytte og handle! • Skolen må ha rutiner for både det individrettede og systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. § 9a-4 – Rutinene må være implementert hos alle ansatte • Spør foreldrene/eleven hva de ønsker • Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode handlinger – de forvaltningsrettslige krav skal hjelpe til og sikre en grundig og riktig behandling av saker som gjelder det psykososiale miljøet. • Se verdien av å følge forvaltningsrettens saksbehandlingskrav!
  • 30. FYLKESMANNEN I TELEMARK Mer informasjon Se rundskriv Udir-2-2010 30