1. Kunnskapsløftet
som
utdannings- og læreplanreform
Erling Lars Dale
Spredningskonferanse 17. juni 2009
2. Analyse av reformens forutsetninger
Hovedspørsmål i forskningsprosjektet:
• Er de strategiene og virkemidlene som er valgt i
Kunnskapsløftet utformet i tråd med reformens
intensjoner?
• Er strategiene og virkemidlene utformet slik at
det kan sies å være sammeheng og konsistens i
reformen?
3. • Professor Erling Lars Dale - leder, PFI
• Professor Britt Ulstrup Engelsen - PFI
• Professor Berit Karseth - PFI
• Professor Kamil Øzerk – PFI
• Førsteamanuensis Hans Bonesrønning- NTNU
6. Hva kjennetegner Kunnskapsløftet
som utdanningsreform?
• Kunnskapssamfunnet og
mangfold og kompleksitet
• Vektlegging av resultater
• Kvalitetsvurderingssystem
• Større lokal handlefrihet
7. Hva kjennetegner skoleeiernes
oppfatninger av Kunnskapsløftet som
utdanningsreform?
• 42,1% kommunale skoleiere
• 48,7% fylkeskommunale skoleiere
stor grad enig: manglende fokus på resultater i
norsk skole
8. • 36,6% perspektivfelleskap og felleskap i tiltak
når det gjelder resultatorientering og fokusering
på elevenes læring.
• 24,6% av skoleeierne som ikke anser
resultatoppnåelse, grunnleggende ferdigheter,
læring og læringsutbytte som viktige ved
reformen
10. • 25 – 30% av skoleierne på kommunalt
nivå som bare i liten grad gjennomfører
tiltak knyttet til disse fire omtalte temaene
11. • Mellom 62% - 35% av de kommunale
skoleeierne har i stor grad gitt tilbud om
etterutdanning i lokale læreplaner
• Av disse mellom 52% - 22,5% har
oppfatninger som i liten grad
overensstemmer med forutsetninger for
Kunnskapsløftet som utdanningreform
12. Hva kjennetegner Kunnskapsløftet
som læreplanreform?
• Læreplaner for fag med kompetansemål
• Integrering av de grunnleggende ferdighetene i
fagenes kompetanser
• Læringsstrategier
• Tilpasset opplæring
• Elevvurdering
13. • Funn knyttet til kompetansemål
15,8% av fylkeskommunale og
18,3% av de kommunale skoleeierne
- oppfatter at læringsmålene i stor grad er tydelige
10,5% og 18,3% er i liten grad enige i at
læringsmålene er tydelige
14. • Funn knyttet til grunnleggende ferdigheter
Mer enn 50% av de kommunale skoleeierne har i stor
grad iverksatt tiltak når det gjelder utvikling av elevenes
leseferdigheter, regneferdigheter og digitale ferdigheter
Fylkeskommunalt nivå har i stor grad bare prioritert
digitale ferdigheter
Gjennomgående har en i liten grad prioritert skriftlige og
muntlige ferdigheter
15. • Funn knyttet til tilpasset opplæring
44% av de kommunale skoleeierne er i
samsvar med kunnskapsløftet som
utdanningsreform
16. • Funn knyttet til minoritetsspråklig opplæring
Rundt 2/3 av de fylkeskommunale skoleeierne har
prioritert tiltak
73% prioriterte tiltak mot forbedring av
norskopplæringen
Ingen fylkeskommunal skoleeier har i stor grad
prioritert: Innholdsforståelse av teoretiske fag
17. • Funn knyttet til elevvurdering
30,4% av kommunale skoleeiere har gitt enten
maks 4 timer eller ikke noe etterutdanningstilbud
i vurdering for læring
Rundt 50% av kommunale skoleeiere har i liten
grad gitt tilbud innen temaet
”kompetansebaserte vurderingskriterier”
10,4%:
18. Kunnskapsløftet som utdanningsreform
med Kunnskapsløftets læreplanverk som
forutsetning
• Samfunnsmandat
• Læreplanverk med konsistensproblem
• Kunnskapssyn
• Vurderingssystemer i utdanningsreformen og i lærerens
undervisningsarbeid
19. • Det er ikke primært skoleeierne som har
ansvar for avklaringene knyttet til
samfunnsmandatet i sitt lokale arbeid med
læreplanene
20. • Å integrere generell del i Kunnskapsløftet
som premissgivende kilde i det videre
læreplanarbeidet forsterker
konsistensproblemene i Kunnskapsløftets
læreplanverk
21. Kunnskapssynet i Kunnskapsløftet?
• Kunnskapssynet som forfektes i generell
del er ikke holdbart om intensjonen i
Kunnskapsløftets reform for å skape et
kunnskapssamfunn for alle, skal gjøres
gjeldende i det videre arbeidet med
læreplanene
22. Sammenhengen mellom Kunnskapsløftet som
utdannings- og læreplanreform:
vurderingssystemer
• Når lærernes vurdering av den skolefaglige læringen
forankres i lærerplanene for fag og denne vurderingen
inngår i et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, oppstår
det sammenheng mellom Kunnskapsløftet som
utdannings- og læreplanreform
