1. 1
Bedre læringsmiljø i Buskerud
18.nov 2010
Karl Einar Schrøder-Nielsen

2. 2
Bedre læringsmiljø
• Har Fylkesmannens arbeid noen betydning for
elevenes - eller elevers - læringsmiljø?

3. 3
FM
§
KD/Udir/BLD
Barnehage-/skoleeier
KS, lærerorg, FK, UH, NHO,..
Nasjonale mål (politikk)
Lovendringer/høringer
Prosjekt, program
Strategier
Kompetanse
Eksamen, nasj.prøver
Årsrapport
Tilsynsrapp.
Tilstandsrapp.
Høringer
Møter
GSI
Tilskudd (ca 35)
-driftsmidler
-vikarutgifter
-norskopplæring
-kurs/konferanser
Tilsyn
Klagesaker
Lovlighets-
kontroller
Veiledning
Kurs
Kr.
1,3 milliard

4. 4
425 mill. kroner totalt til økt
gjennomføring (fra Statsbudsjettet)
• Ny GIV foreslås styrket med 175 mill. kroner
• Satsingen på oppfølging av elever med svake grunnleggende
ferdigheter videreføres
(35 mill. kroner – kap. 226 ny post 60)
• 10 mill. kroner ekstra til lærlinger med særskilte behov (totalt
30 mill. kroner)
• Videreføre økt tilskudd til lærebedrifter – 195 mill. kroner

5. 5
Arbeid med melding om
ungdomstrinnet

6. 6
Hvorfor melding om
ungdomstrinnet
• Tidlig innsats mot manglende fullføring av
videregående
• Økt fullføringen med 10 % er verdt mellom 5,4
og 8,8 mrd kroner per kull
• Karakternivået fra ungdomsskolen er den
enkeltfaktoren som har størst betydning for
frafall
• Ungdomstrinnet har en viktig egenverdi
• Satsing på ”det klemte trinnet”

7. 7
Utfordringer: Motivasjon
Læringsmiljø
• Motivasjonen lavere på ungdomstrinnet enn i barneskolen og
vgo
– Interessert i å lære i alle fag fra 44 % i 7. klasse til 34 % i 10.
klasse
– Liker skolearbeidet godt fra 56 % i 7. til 33 % i 10. klasse
• Dårligere trivsel
– Trives svært godt på skolen fra 37 % i 7. klasse til 32. % i 10.
klasse
• Dårligere relasjoner til lærere, mye bråk og uro, det fysiske
læringsmiljøet oppleves dårligere
– Trives med læreren i alle fag fra 36 % i 7. trinn til 24 % på 10.
trinn
– Fornøyd med klasserommet går ned fra 54 % i 7. til 33 % i 10.
trinn
• Samarbeidet hjem – skole svakere på ungdomstrinnet,
samtidig som elevenes psykososiale problemer blir større

8. 8
”Ny Giv” ?
• Nasjonale tiltak for at flere skal nå en formell
kompetanse i videregående opplæring.
• En viktig del: et partnerskap mellom
departement, fylkeskommuner og kommuner
som…
– setter seg, og følger opp, konkrete mål
– utvikler tiltak for ungdom med liten motivasjon og
svake faglige prestasjoner

9. 9
”Overgangsprosjektet”
• Et prosjekt for det 13/14-årige utdanningsløpet
• Nær sammenheng mellom motivasjon/faglige
prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo
• Målgruppe: de minst motiverte og (derfor) lavest faglig
presterende elevene på 10.trinn (5-10 % ?)
• Ambisiøst langsiktig mål for elevene:
fagbrev/studiekompetanse
• Hovedutfordring: motivasjon ?

10. 10
”Overgangsprosjektet”
• Elevene/foresatte inngår avtale som innebærer tett
oppfølging fra årsskiftet på 10-trinn og inn i vgo
• Intensiv grunnleggende lese-, skrive- og
regneopplæring siste halvdel av 10.trinn og i vgo
• Hvor mye ? Eks.: Norsk, matematikk, engelsk/norsk
fordypning = 9 timer pr.uke
• Lærere: faglig kompetanse og engasjement

11. 11
”Overgangsprosjektet”
• Felles skolering/etterutdanning til lærerne i grunnskole og vgo
• Fylkeskommunen ansvarlig for å skape et strukturert og målrettet
samarbeid med kommunene
• Tilbud til elevene i kommuner med samlet 30-50 % av elevtallet i fylket
våren 2011

12. 12
Elevundersøkelsen

13. 13
Eksempel klagesak
"Som foresatt til XX har jeg blitt gjort
oppmerksom på, av ansatte ved skolen, at XX
blir utsatt for mobbing. Kontaktlærere skal ha
fått beskjed, muligens også sosiallærer. Jeg
viser til paragraf 9a-3 i opplæringsloven. Jeg
ber skolen gjøre rede for hva som blir gjort for
å stoppe mobbingen”

14. 14
Eksempel klagesak
• Klage fylkesmannen angående skole situasjonen til X ved Y
ungdomsskole.
Jeg ser med stor bekymring på skolesituasjonen til X ved Y
ungdomsskole. Det har i de siste 2 årene vært mange alvorlig episoder
som har satt hans helsetilstand i alvorlig fare og forverring. Dette har
vært tatt opp ved skolen flere ganger.
Det har vært fremsatt muntlige klager en rekke ganger i forhold til §
9a 1-10 og det har ikke blitt behandlet eller foretatt noe enkeltvedtak i
forhold til dette. Klager derfor på dette etter forvaltningsloven § 28.
I tillegg har det vært grove overgrep gjort mot X av administrasjonen.
Han ikke har fått den undervisningen han har krav på etter § 5.1 i
opplæringsloven. Selv etter sakkyndig utredning og rapport fra ….

15. 15
Rett til fysisk aktivitet
Forskrift til opplæringsloven § 1-1a Rett til fysisk aktivitet
Elevar på 5.-7. årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet
utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76
timar innanfor 5.-7. årstrinn, jf. fag- og timefordelinga.
Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar,
utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring,
fellesskap og variasjon i skoledagen.
Reglane om individuell vurdering i kapittel 3 og reglane om
krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonale i
kapittel 14 gjeld ikkje. Elles gjeld opplæringslova med
tilhøyrande forskrifter.
Tilsvarende er fastsatt i forskrift til privatskoleloven § 2a-1

16. 16
Tilsyn
• Bakgrunn:
– Forskriftens krav, jf §1-1a
• Utgangspunkt:
– Har skoleeier fulgt opp det nye kravet per
01.08.2009 om fysisk aktivitet i skolen
• Gjennomført med 14 kommuner i Buskerud
vårhalvåret 2010
– Ut fra data rapportert i GSI per 01.10.09
– Fra en til flere skoler i hver kommune

17. 17
Grunnlaget for tilsynet
”Fysisk aktivitet skal rapporteres i tre ulike rammer i GSI. I de rapporterte
tallene for skoleåret 2009-2010 er det flere skoler i Buskerud som har
rapportert tall som ikke er i samsvar med det som er pålagt i forskrift
til opplæringslova § 1-1a. I X kommune har Y skole rapportert færre
timer til fysisk aktivitet enn det som er pålagt. Vi ber skoleeier
kontrollere om dette kan skyldes feilrapportering i GSI.
Dersom GSI - tallene ikke er korrekte, ber vi dere opplyse hva som skulle
vært registrert i GSI.
Dersom GSI - tallene er korrekte, ber vi om en redegjørelse for hvorfor
kravet til fysisk aktivitet ikke er innfridd.”

18. 18
Oppfølging av tilsynet
• 5 kommuner fikk pålegg om retting
– For få timer
– Ikke organisert i det hele tatt
• 9 kommuner fikk ikke pålegg
– Feil registrering i GSI
– Igangsatt etter at dataene var registrert i GSI 1.okt

19. 19
Nasjonalt tilsyn – elevenes
psykososiale læringsmiljø
• Tema over hele landet i år
– 2-4 kommuner per fylke
– 4 til 8 skoler per fylke
• Tema også i 2011
– 8 kommuner per fylke, inklusive fylkeskommunen
– 16 skoler

20. 20
Felles nasjonalt tilsyn 2010 – pålegg
1. X kommune skal sørge for at Y barneskole jobber
aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et
godt psykososialt skolemiljø og forhindre at krenkende
atferd oppstår. X kommune må i denne forbindelse se
til at Y barneskole(s):
» internkontroll ivaretar handlingsplikten etter
opplæringsloven § 9a-3 andre ledd, og at skolen
legger til rette for en felles forståelse av hvor
terskelen for å varsle om krenkende ord eller
handlinger ligger
» lager rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal
behandles og plikten til å treffe enkeltvedtak etter
opplæringsloven § 9a-3
» lager rutiner for brukermedvirkning i
skolemiljøarbeidet, herunder rutiner for å sikre
informasjon og varsling til aktuelle råd og utvalg
» tar inn i sin internkontroll et punkt om evaluering og
vedlikehold/oppdatering av planene/rutinene for å
fremme et godt psykososialt miljø

21. 21
X kommune skal sørge for at Y barneskole
involverer og engasjerer elever og foreldre i
skolemiljøarbeidet. X kommune må i denne
forbindelse se til at Y barneskole:
» oppretter et samarbeidsutvalg med lovmessig
sammensetning, jf. opplæringsloven § 11-1
» ser til at skolemiljøutvalget er lovmessig
sammensatt og involveres i arbeidet med det
psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven § 11-1a
og § 9a-6

22. 22
Ja
Ja
Nei
Nei
Godt læringsmiljø
OK intern-
kontrollsystem
+
_
???
?

23. 23
Sa hva var nå egentlig spørsmålet?
• Har Fylkesmannens arbeid noen betydning for
elevenes - eller elevers - læringsmiljø?