1. Skoleeiers, skoleleders og skoleansattes ansvar for et godt psykososialt miljø - Opplæringsloven kapittel 9a Kristian Olav Mørch, Fylkesmannen i Troms Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet 1

2. Litt om ”landskapet” Elevundersøkelsen 2010: 23,6 % oppgir at de har blitt mobbet en sjelden gang 8,4 % av elevene oppgir at de har blitt mobbet minst to eller tre ganger den siste måneden. I elevundersøkelsen 2009 oppgir elevene som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer at følgende mobber: 32 % - medelever i klassen 28,5% - andre elever ved skolen 25,3% - en eller flere lærere 23,4% - andre voksne på skolen 2

3. Ansvar Alle skal sikre oppfyllelsen av elevens rett etter § 9a-1 Skolens individrettede arbeid Handlingsplikten etter § 9a-3 annet ledd Vedtaksplikten etter § 9a-3 tredje ledd Skolens systemrettede arbeid Kravet til internkontroll etter §§ 9a-3 (1) og 9a-4 Kravet til involvering av elever og brukerorganer etter §§ 9a-5 og 9a-6 Skoleeier skal ha et forsvarlig system etter § 13-10 (2) 3

4. I. elevens individuelle rett ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.” 4

5. § 9a-1 inneholder den overordnede normen Formålet med § 9a-1 § 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av § 9a-1 Individuell rett Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og individuelt handlende Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a. 5

6. Begrepsavklaring psykososialt miljø Psykososialt miljø defineres som i veilederen ”de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen”. Bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen på skolen. Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing 6

7. Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg Men hva når: læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever? læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende? bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse? 7

8. Individuell rett basert på subjektiv opplevelse Vurderingstemaet: hvordan opplever eleven miljøet? Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere erfaringer Konsekvenser av dette for skolens arbeid? 8

9. Fremmer helse, trivsel og læring Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Læring: gode læringsbetingelser Men: retten går lenger: ”fremje” Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring Hvor går grensen? Suppleres med § 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet 9

10. Når foreligger et lovbrudd etter § 9a-1? Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ja – nei? Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i §§ 9a-3 og 9a-4. 10

11. Virkemidler Arbeidet med elevens psykyososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid Vurdering i orden og oppførsel §§ 3-2 (4) og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel Ordensreglementet I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke samt konsekvensene av reglementsbrudd Et redskap som brukes i for liten grad i dette arbeidet – et redskap for mer enn avstraffelse! Sosialpedagogisk rådgivning 11

12. II. Individrettet arbeid Skolens handlingsplikt Rett til tiltak og klagerett 12

13. Skolens handlingsplikt § 9a-3 (2) 13

14. § 9a-3 (2) ”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarastundersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.” 14

15. Faser Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger Fase 2: skolens handlingsplikt Fase 3: gjennomførings- og evalueringsfasen 15

16. Når inntrer plikten? ”Kunnskap om” Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger Kunnskap oppnås på mange måter ”Mistanke om” Den ansatte får ”en følelse/antagelse” om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger Hvordan? Ytre tegn etc Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes. Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres 16

17. Nærmere om handlingsplikten Innholdet i handlingsplikten Undersøke Varsle Gripe inn Hvem omfattes? Alle ansatte Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc. Kontaktlærers særlige ansvar § 8-2 - sosialpedagogiske gjøremål Hva med innleid personale? 17

18. Skolens saksbehandling dersom krenkende atferd oppdages Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn – hva da? Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet. § 9a-1 – vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot Videre saksgang? 18

19. Skolens vedtaksplikt § 9a-3 (3) 19

20. § 9a-3 (3) ”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolensnarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.” 20

21. Faser Fase 1:Henstilling om tiltak Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3: Eventuell klage Fase 4: FM behandler klagen Fase 5: Gjennomføring og evaluering 21

22. Fase 1: Henstilling om tiltak Hvem kan henstille? Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i § 9a-3 (3) Tilstrekkelig å be om muntlig Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. § 17 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares Terskelen for at noe er en henstilling er lav 22

23. Hvem rettes henstillingen til? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes Hvorfor? Vedtakskompetanse Rektor er ansvarlig 23

24. Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Kan gjelder: Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø Ikke: Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget Men hvor trekkes grensen? 24

25. Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstillinger etter § 9a-3 (3) SKAL skolen fatte enkeltvedtak Konsekvens: løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3) Dersom skolen er i tvil? Utredningsplikten Handlingsplikten Hvem skal treffe vedtak? Hovedregel: rektor eller rektors stedfortreder 25

26. Krav til skolens saksbehandling Saksbehandlingstid ”snarest mogleg” Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres. Skolens utredningsplikt Om utredning som trekker uuuuuuut. Bruk av PPT I samsvar med forvaltningsloven Krav til begrunnelse Krav til skriftlighet Underretning Enkeltvedtaket skal være individualisert 26

27. Vedtakets innhold Skolen må i vedtaket ta stilling til: Er retten etter § 9a-1 oppfylt? Hvilke tiltak skal iverksettes? Særlige spørsmål: Ulike typer tiltak: Individrettede – systemrettede Målgruppen for tiltaket Krenker – offer Pedagogiske tiltak – organisatoriske tiltak – ”juridiske” tiltak Forholdsmessighet LEGALITETSPRINSIPPET Særskilt formkrav? Hvem er part? Hvem inneholder vedtaket tiltak i forhold til? Særlig om tiltak rettet mot andre elever 27

28. III Systematisk skolemiljøarbeid Opplæringsloven §§ 9a-3 første ledd og 9a-4 første ledd 28

29. § 9-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 29

30. Hva vil Fylkesmannen se nærmere på i tilsynet? Drives skolemiljøarbeidet kontinuerlig gjennom hele skoleåret? Har skolen en systematisk tilnærming til skolemiljøarbeidet? Har skoleledelsen det daglige ansvaret for gjennomføringen? Er planene/rutinene skriftliggjort? Innholder planene/rutiner opplysninger om: Hva som skal gjøres? Når aktiviteter skal gjøres? Hvordan aktiviteter skal gjøres? Hvem som skal gjøre aktivitetene? Evalueres og vedlikeholdes planene? Involveres elevene/foreldrene? Blir planene/rutinene etterlevd i praksis? 30

31. Hva må dere gjøre for å oppfylle internkontrollkravet? Det må settes konkrete og målbare mål for det psykososiale arbeidet Diskutere og fastslå hvordan disse målene skal nås Hvordan skal vi få kjennskap til det som foregår på skolen? Rutiner for avdekking og oppfølging Alle skolens ansatte må være gjort kjent med skolens rutiner for det psykososiale miljøet HUSK: internkontroll innebærer en kontroll av om skolen følger loven; dette forutsetter kjennskap til loven blant alle de ansatte 31

32. Krav til dokumentasjon av internkontrollen Må kunne dokumentere at skolen har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll Det viktigste er at den viser: hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre de, når det skal gjøres hva som faktisk blir gjort. Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter § 9a-1 32

34. Organisering og ansvarsfordeling

35. Planer og tiltak for å sikre et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og trygghet

36. Vurdering av særlege utfordringer (kartlegginger)

37. Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik

38. Evaluering av skolemiljøarbeidet

39. Men det viktigste er: blir planene etterlevd i praksis?33