Presentasjoner fra frokostseminar hos Norsk institutt for by- og regionforskning 17. januar 2013. Foredragsholdere: Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen (alle NIBR), Girmay Assemahegn (Aksept)
1. Funn og konklusjoner fra
prosjektet Kartlegging av
hiv-tiltak blant innvandrere
Aadne Aasland, Siri Bjerkreim
Hellevik, Berit Aasen
NIBR 17. januar 2013
2. Om studien
Aktør-perspektiv:
Hvordan organisasjoner/institusjoner
– Øker kunnskap om hiv/aids blant innvandrere
– Gir informasjon om tjenestetilbud
– Gir praktisk og psykososial støtte til hiv-positive
– Koordinerer, samarbeider, etablerer nettverk
– Sikrer testing og behandling
3. Vi har intervjuet:
• Helsesystemet:
– OUS- infeksjonsmedisinsk avdeling (poliklinikk
Ullevål), Tromsø Sosialmedisinske senter, Avdeling
for migrasjonshelse, Oslo kommune,
Olafiaklinikken, Helsesenter for papirløse, Bærum
kommune migrasjonshelse
• Andre enheter:
– Aksept, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet,
Smittevernoverlegen Oslo kommune, Refstad
transittmottak, Bærum asylmottak
4. Vi har intervjuet:
• Sivil samfunnsorganisasjoner/interesseorganisasjoner
– HIV Norge, Primærmedisinsk verksted, Eritreisk
kvinneforening, International Charismatic Church,
Somalisk kvinneforening, Pasientrådet, PION, Pro-
senteret, Helseutvalget for homofile, LLH
• Nøkkelinformanter utenom disse
-Olav André Manum
-Kim Fangen
5. Hvor mange – og hvilke
grupper?
• Smittet før ankomst Norge
7. Overordnet / på tvers
• Ingen quick-fix: manglende åpenhet, stigma
• Mye erfaring, men fragmentert innsats
• Geografi betyr mye
• Det generelle helsesystemet avgjørende
• Bygge tillit – trenger tid
8. Asylsøkere /
familieinnvandrere
• Nesten alle asylsøkere blir testet
• Vanskeligere å fange opp familieinnvandrere
• Helsetjenesten for asylsøkere fungerer ulikt
• Informasjon om hiv på introduksjonskurs,
men også seksualitet, homofili, etc.
• Tolke- og språkutfordringer
9. Den medisinske oppfølgingen
• Godt ivaretatt av de infeksjonsmedisinske
avdelingene
• Utfordringer knyttet til helhetlig (psykososial)
oppfølging
10. Migrasjonshelse
• Manglende kunnskap om hiv og
migrasjonshelse i det generelle helsesystemet
• Hiv som del av migrasjonshelse – mange
interessante erfaringer, men:
– Hiv kan lett drukne blant andre utfordringer
• Ingen (få?) fastleger spesialisert på hiv blant
innvandrere
• En del bruker spesialisthelsetjenesten for
generelle helsespørsmål
11. Forebygging / informasjon
• Heterogen gruppe, vanskelig å målrette
• Trenger mange kanaler og arenaer (også for
stigmareduksjon)
• Seksualundervisning i skolen, utfordring i
klasser med flertall innvandrere
• Hvordan nå innvandrere MSM, i dag ingen
målrettede tiltak
12. Psykososial støtte
• Betydningen av Aksept
• Svært viktig med individuell oppfølging over
tid
• Tillit til helsesystemet, vanskelig å initiere
innvandrer-selvhjelpsgrupper
13. HIV-organisasjonene
• Stor interesse for temaet, ønsker å gjøre mer,
men i praksis nedprioritert (unntak Aksept)
• Få synlige innvandrere med i arbeidet
• Få organisasjoner på feltet som jobber
spesifikt FOR innvandrere (PMV)
• Sporadisk og usystematisk kontakt mellom
aktører på feltet
14. Innvandrerorganisasjonene
• Viktig for å redusere stigma, diskriminering,
spre informasjon
• Svake, mangler kontinuitet i arbeidet
• Vanskelig med tilsyn og kontroll med midlene
og å vurdere effekt av tiltakene
17. • Opprette et ressurs- og kompetansesenter
(fagmiljø) for innvandring og hiv
– Bygge på eksisterende strukturer
– Aksept?
– Gir veiledning til innvandrerorganisasjonene
• Kompetanseheving på hiv blant innvandrere i
helsesystemet
– Fastleger øke testfrekvens, senke barriérer
– I lege- og sykepleieutdanningen (følge Tromsø)
– Som del av migrasjonshelse
– Økt fokus på familiegjenforente
18. • Systematisk erfaringsutveksling og utvikling
av nettverk
• Øke ressurser til noen sentrale oppgaver
• Mer kunnskap om innvandrere og MSM
• Mer informasjon om hiv, men også om
seksualitet, på asylmottak, introduksjonskurs,
skole, i innvandreres møter med helsevesenet
19. Kommentar til NIBR-rapporten ”Mer må til: om
hiv-rettet arbeid overfor innvandrere”
Vårt fokus:
Aksepts brukere «Smittet før Ankomst»
Av Girmay Assemahegn
Sosialkonsulent på Aksept
20. Gruppen «Smittet før Ankomst»
Aksept 2011-2012
u Dennegruppen er den neste største gruppe av hiv-positive som bruker
Aksept jevnlig.
u Denbestår i hovedsak av personer som kommer til Norge som
asylsøkere eller familieinnvandrere.
u I
2012 i Norge ble det diagnostisert 97 nye hiv-tilfeller i gruppen, mot
109 tilfeller i 2011 i landet. /folkehelseinstituttet/
u I
sammenheng med 3 mestringskurs som Aksept har gjennomført i
2011- 2012 for nyankommende har senteret kontaktet 64 nye brukere i
perioden.
u Ca.
48 deltok i 3 mestingskursene og 16 benyttet andre tjenester i
perioden fra senteret.
u 24stykker av disse kom i perioden 2011-2012 (11% av antall hivpositve
i gruppen som ankom i 2011 og 2012)
u Resten 42 ankom i 2009 0g 2010
u Våre
64 nye brukere representerer ca. 15% av gruppen smittet før
ankomst som har kommet til landet de siste 4 år.
21. Aksept har bare nådd ca. 15% av
antall «smittet før ankomst»
gruppen
God oppfølging av de hiv-smittede i denne gruppen er
fortsatt ikke nådd.
Utvidet samarbeid mellom aktører er viktig:
u for
å nå frem og sikre forsvarlige helsetjenester til
gruppen
u for å vurdere behovene i gruppen
(Nettverksbygging synes ikke å være et behov for
flere. Mange frykter de skal risikere anonymitet ved å
kontaktet et nettverk)
22. Barrierer for tilgang til medisinsk
behandling og helhetlige
behandlingstilbud, eksempler
u Fastlegetimer var ikke tilrettelagt for mange som deltok
på mestringskurset. Det var noen som hadde ikke D-
nummer heller.
u Fylkeskommunen skal etter lov om tannhelsetjenesten
sørge for at gratis tannhelsehjelp er tilgjengelig for hiv
positive men mange av våre brukere var ikke informert
om tannhelserettigheter.
u 6 stykker som oppholdte seg midlertidig på Aksepts
døgntilbud ble behandlet av 2 tannleger i Oslo som
aksepterer hiv positive i gruppen uten UDI/Helfo prosess
u De fleste sier at de ikke kunne benytte gratis
tannlegetjenesten i regionene.
23. Sårbare asylsøkere med
oppfølgingsbehov; Hiv-positive med
endelig avslag
u Opplever langvarige perioder med atskillelse, tap
og usikkerhet.
u Tilværelsen som asylsøker med endelig avslag kan i
seg selv utgjøre en helserisiko
u Boforhold og tilbud for øvrig for gruppa bør
tilrettlegges.
u Permisjon og støtte når de besøker Aksept.
u Mangel på advokatbistand ( Særlige hiv-positve
kvinner med barn)
u Mangel av tilretteleggelsen av Returprogrammet til
gruppa / Overgang gratis medisiner/ Kurs osv.
u IOM, UDI, Aksept og andre aktører kan samarbeide.
24. Brukere med opphold på asyl/
humanitært grunnlag som fortsatt
oppholder seg i mottakene.
u Mange har gjennomgått traumer og tap før de kommer til
Norge.
u Mange lider tap (hjem og eiendom), i tillegg diagnosen
som er et psykiske tap (opplevelse av redusert egenverdi
og skyldfølelse stigma og selvstigma )
u Uten bosetting kan de ikke begynne på
introduksjonsprogrammet eller søke familiegjenforening.
u IMDI tilbyr gruppebosetting (hiv-positive kan bo felles).
Vi har brukere som har dannet nettverk og viste vilje til å
bosette seg felles.
u Det krever bedre samarbeid med Aksept og IMDI i
regionene for å hjelpe gruppen.
25. Kommunikasjon og gruppen
«Smittet før Ankomst» - store
utfordringer
u De som kan engelsk, og de som er ressurssterke og lærer
språket relativt fort, får bedre oppfølging hos
tjenesteyterne.
u Kommunikasjon er viktig for å sikre pasientens rett til
informasjon, samtykke til helsehjelp , informere om
deres rettigheter, og gjennomføre «Post-test» rådgivning.
u Aksept gir gratis tolketjeneste til hiv-positve av hiv-
positive til sykehus, Infeksjonsmedisinsk avdelinger,
asylmottakene og andre instanser.
u Koordinering av ressursgruppa av hiv-positive
(kvalifiserte tolker) fra nettverket som kan bidra med
symbolsk honorar må vurderes.