SlideShare a Scribd company logo

Å avslutte et svangerskap

•
•
B
Birger Sevaldson

Master Thesis by Frida Almqvist 2014. How to improve the public health services around abortion.

Design
1 of 176
å avslutte et svangerskap Frida Almqvist
Diplom i tjeneste- og systemorientert design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2014 Frida Almqvist
4 Innhold kapittel 1 Introduksjon kapittel 2 Innsikt 6 22 1.1 Introduksjon 1.2 Et designperspektiv 1.3 Om abort 1.4 Ramme for prosjektet 1.5 Oppsummering kapittel 1 24 26 28 30 32 34 35 36 38 39 40 44 46 48 50 52 53 62 64 66 68 72 78 80 88 92 94 8 11 12 18 20 2.1 Intervju med aktører 2.1.1 Metoder & fremgangsmåte 2.1.2 Helsestasjon for ungdom 2.1.3 Kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus 2.1.4 Amathea 2.1.5 Den sentrale ankenemnden 2.1.6 Sosionom, Ullevål 2.1.7 Pro sentret 2.1.8 Røde kors 2.1.9 Unginfo 2.1.10 Helsedirektoratet 2.1.11 Andre tjenester 2.1.12 Oppsummering: intervju med aktører 2.2 Intervju med kvinner som har tatt abort 2.2.1 Metoder & fremgangsmåte 2.2.2 Utfordring 2.2.3 Analyse 2.2.4 Mannen 2.2.5 Mapping 2.2.6 Oppsummering: interessante faser 2.3.1 Workshop 2.3.2 Studiebesøk til Arvika 2.3.3 Trykksaker 2.3.4 I hennes sko 2.3.5 Hovedfunn: et støttende system 2.3.6 Kvinnens opplevelse 2.3.7 Oppsummering kapittel 2
5 kapittel 5 Appendiks kapittel 4 Leveranse kapittel 3 Konseptutvikling 12896 160 3.1 Idéutvikling 3.1.1 Forslagene samles 3.1.2 Å vurdere forslagene 3.2 Utvalgte områder 3.3 Utvikling: informasjon ved første møte 3.4 Utvikling: videreutviklet nettside 3.5 Utvikling: bekreftelse på SMS 3.6 Utvikling: døgnåpen telefon 3.7 Utvikling: ettersamtale 3.8 Oppsummering kapittel 3 4.1 Julies historie 4.2 Leveranse 4.3 Info på apotek 4.4 Bekreftelse på SMS 4.5 Info på nett 4.6 Døgnåpen telefon 4.7 Ettersamtale 4.8 Tilbakemelding 4.9 Oppsummering kapittel 4 4.10 Refleksjon & veien videre 162 163 166 98 100 102 104 106 110 116 120 122 126 130 142 144 146 148 150 152 154 156 157 5.1 Om kildene 5.2 Referanser Vedlegg
6 Introduksjon
7 I dette kapittelet finner du aller først en introduksjon til arbeidet. Videre kan du lese om metodebruk, og om bakgrunn for temaet abort. Her finner du definisjoner av viktige begreper, historisk perspektiv, kort om to abortmetoder og om holdninger. Til slutt beskriver jeg hvordan jeg posisjonerer prosjektet. 1
8 1.1 INTRODUKSJON I noen perioder av livet er vi mer sårbare enn andre. Det kan skyldes en vanskelig livssituasjon, sykdom eller depresjon. Hvordan vi møtes av samfunnets hjelpeapparat har stor betydning og kan hjelpe og støtte, eller svikte oss. Utgangspunktet for prosjektet er et ønske om å forstå systemet bak opplevelsen av en abort i dagens Norge. Hvordan møter kvinnen, som går gjennom et av sitt livs kanskje mest sårbare faser, dagens system? Noen kvinner er allerede fra før i en vanskelig livssituasjon. Studier viser at ”… kvinner i sårbare livssituasjoner har høyere abortrisiko enn kvinnepopulasjonen for øvrig. Et eksempel er kvinnelige flyktninger – spesielt fra Afrika og Asia – som tar abort dobbelt så hyppig som norske kvinner.” (Helsedirektoratet,2012,s.9).En usikker og ustabil livssituasjon kan gi høyere abortfrekvens. Det finnes også forskning som antyder at kvinner med lavere utdanning velger å ta abort. Kvinner med høyere utdanning velger derimot nødprevensjon (angrepille). Forskningen ”… kan også tyde på at særlig sårbare kvinnegrupper i høyere grad enn andre velger abort og at svangerskapsavbruddet kan bidra til å øke deres sårbarhet. (…) Det dreier seg om særlig utsatte etniske og seksuelle minoritetsgrupper, personer med funksjonsnedsettelser, overgrepsofre og enkelte sårbare grupper med psykiske problemer og høyt forbruk av rusmidler” (Helsedirektoratet, 2010, s. 8). Dette betyr at tjenestene knyttet til abortsituasjonen må kunne håndtere svært stor variasjon når det kommer til kvinnens behov. Kvinnen som oppdragsgiver Kvinnens perspektiv står sentralt i mitt prosjekt. Jeg har kartlagt landskapet sett fra kvinnens perspektiv. Gjennom hennes opplevelse har jeg avdekket en rekke områder med forbedringspotensiale. Mine løsninger viser til hvordan systemet kan utvikles for å gi kvinnen en bedre og mer samlet opplevelse. Avgrensning & problemstilling Med utgangspunkt i at kvinner i Norge har rett til selvbestemt abort har prosjektets fokus ikke vært hvorvidt det er riktig eller galt å ta abort. Jeg ønsket å undersøke hvordan designmetoder kan bidra til å øke følelsen av verdighet for kvinner i denne situasjonen - en situasjon som kan oppleves som sårbar og vanskelig.
9 Utvidelse av opplevelsen Mitt bilde, før jeg hadde satt meg inn i feltet, var at sykehusets rolle ville stå mest sentralt i kvinnens opplevelse av å ta abort. Dette viste seg raskt å være et for snevert syn, og førte til et avgjørende funn, nemlig en bredere definisjon av opplevelsen av å ta abort. Den bredere definisjonen har en horisont som ikke bygger på tjenestenes ståsted, men tar utgangspunkt i kvinnenes perspektiv og livssituasjon. Når begynner egentlig opp- levelsen, og når er den avsluttet? Ved å se opplevelsen fra kvinnens perspektiv ble det klart at systemet er både omfattende og sammensatt. Det som foregår på sykehuset er bare en brøkdel av opplevelsen. Dermed er det nødvendig å se på opplevelsen av abort i et bredere perspektiv. Ved å bruke det utvidede abortbegrepet ble det naturlig å skissere det overordnede systemet, og de tjenester det inneholder. Store deler av innsikten baserer seg på samtaler og intervjuer med kvinner som har tatt abort, og flere som daglig jobber med å veilede og assistere kvinner som tar abort. Det ble tydelig da jeg begynte å kartlegge systemet at det eksisterer en stor mengde tjenester på dette området. Tjenestene ser ut til å fungere godt1 hver for seg, men for kvinnen kan det være utfordrende å finne frem i det omfattende tjenestelandskapet. Ulike horisonter Ved flere sykehus i Norge utføres det flere aborter daglig. Dette er noe de ansatte er vant til, og de fleste kjenner systemet etter lang erfaring med området. De ansatte i tjenestene ga uttrykk for at det er lett å finne fram, og lett å forstå hva du skal gjøre. For kvinnen er situasjonen en helt annen. Å bli uplanlagt gravid og ta abort er noe som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv. De fleste kjenner ikke systemet eller tjenestene, da de ikke har forberedt seg på en situasjon de ikke tror de kommer til å havne i. Kvinnene jeg har snakket med ga uttrykk for at det var utfordrende å få overblikk over de ulike tilbudene, og finne ut hvordan de kunne gå frem. Ved å undersøke dagens sys- tem, sett fra kvinnens pers- pektiv, ble noen utfordrende punkter i opplevelsen avdekket. 1. Basert på kartlegging av tjenestene og kvinnenes uttalelser om deres opplevelser av systemet. + FORARBEID Under pre-diplomkurset høsten 2013 sattes rammene for prosjektet. Før jul intervjuet jeg seks ulike aktører innen helsetjenester som kvinnen møter når hun tar abort. Du finner oppsummeringen av møtene i kapittel 2, innsikt.
10 Et støttende system Under arbeidet avdekket jeg etter hvert en stor utfordring. Jeg opplever at det er et gap mellom menneskene som møter kvinnene og systemet omkring. Ansatte i de ulike tjenestene beskriver at de er der for å støtte og hjelpe kvinnene uansett hva de velger. De er omsorgsfulle og vektlegger det å være nøytrale. Systemet som helhet kan gi en annen opplevelse. Det kan være vanskelig å få et overblikk over hvilke tilbud som finnes, for eksempel hvis man ønsker å snakke med noen, og hvordan går du egentlig fram dersom du vil ta abort? En abortsøkende kvinne som er i dårlig psykisk form, forvirret eller stresset kan oppleve det uoversiktlige i denne situasjonen som utrolig belastende. Uavhengig av alder, bakgrunn og livssituasjon kan vi trenge hjelp og støtte i møtet med noe nytt og ukjent, særlig i de situasjonene hvor vi er aller mest sårbare. Blir det for lett å ta abort? Flere personer jeg har møtt under prosjektet har spurt ”hva skjer hvis du gjør det for lett å ta abort?” Jeg ønsker å besvare spørsmålet ved å betrakte det nøye: hva er det som må til for å gjøre det ”for lett” å ta abort? Valgsituasjonen er kanskje det som preger opplevelsen av å ta abort aller tydeligst. Det er kvinnens valg å fortsette eller avslutte svangerskapet, og det er et valg hun skal leve med for resten av livet. Dette valget vil ikke bli lettere, uansett hvordan tjenesterellersystemetomkring utformes. Det er også biologiske bivirkninger ved en abort, slik som til dels sterke smerter og blødninger. Ikke heller dette er det mulig å påvirke ved hverken tjeneste- eller systemorientert design. Mitt mål er å gjøre kvinnens opplevelse mindre stressende, mer støttende, og mer verdig. Leveranse Mitt forslag bidrar til å til- gjengeliggjøre informasjon, gi oversikt over systemet og tilby aktiv oppfølging. Jeg har valgt å fokusere på løsninger som sammen med det eksisterende systemet bidrar til å støtte kvinnen gjennom hele opplevelsen. Jeg fant at det ville gi størst effekt for kvinnens opplevelse å tilføre supplerende løsninger til, og videreutvikle, de eksisterende tjenestene. Løsningene er valgt på bakgrunn av at de skal være enkle å implementere og kreve lite ressurser, samtidig som kvinnens opplevelse forbedres. GRAFISK IDENTITET Jeg har ikke utviklet en grafisk profil for løsningene, men knyttet løsningene til de eksisterende tjenestenes uttrykk.
11 Tjenestedesign & systemorientert design Prosjektet ligger i skjærings- punktet mellom tjeneste- og systemorientert design. Kunnskap og metoder fra begge felt er benyttet parallelt, dette fordi metodene i mine øyne utfyller hverandre, og sammen bidrar til å skape en bedre brukeropplevelse. Intervjuer med kvinner som har tatt abort, og aktører som daglig jobber med å støtte og veilede disse kvinnene, ga en dypere forståelse for tema og brukere. Det var også viktig å forstå konteksten og landskapet i forhold til systemet. Ulike visualiseringsmetoder innenfor mapping (Sevaldson, 2011) ble benyttet, for å kommunisere med aktører og brukere, og raskt samle kunnskap om et komplekst system. Når man jobber med en systemorientert vinkling i en åpen prosess er det utfordrende, og samtidig mot sin hensikt, å forsøke å forutse hva det endelige utfallet vil bli. I denne sammenhengen var det avgjørende å kunne være åpen for at de viktigste funnene fikk styre hvilken retning prosjektet tok (Sevaldson, 2011). Gjennom en dynamisk og bred utforskning ble potensielle områder for design avdekket, deretter ble forslag som svarte til disse områdene utviklet. Designerens bidrag Designere går ofte inn i nye felt uten relevant kunnskap eller erfaring. Ved å bruke øyne og ører som aktive verktøy tidlig i prosessen sikrer man seg mer nyansert innsikt, som ikke kan oppdrives gjennom statistikk og litteratur. Denne kvalitative forståelsen for brukeren og konteksten kan også gjøre implementeringsplaner mer realistiske (IDEO, 2011). Som utenforstående kan det være lettere å danne et overblikk over situasjonen, uten å være farget av et spesifikt syn. På samme tid er det viktig å huske at designere ofte møter et system med et kritisk blikk – den som leter etter feil og mangler, glemmer lett å se etter hva som fungerer. I møtet med menneskene i et system er det grunnleggende å ikke kun stille med det kritiske blikket, men også det anerkjennende. Det er avgjørende å være både være ydmyk og empatisk.1 1. Diskusjon etter foredrag ved SOD symposium 2013 + 1.2 ET DESIGNPERSPEKTIV
12 Abort i et historisk perspektiv For 100 år siden påbegynte Katti Anker Møller abortdiskusjonen i Norge. Hun stilte krav om avkriminalisering av abort, og mente at det å bli mor ikke skulle være et tvang, men en glede. Hun bidro også til å opprette det første mødrehygienekontoret i Oslo, i 1924, forgjengeren til blant annet helsestasjonene. Siden abort på den tiden var ulovlig, var resultatet for mange kvinner illegale aborter, med livet som innsats (Lønnå, 2014). I 1979 fikk kvinner i Norge retten til selvbestemt abort, hvilket betyr rett til å avbryte et svangerskap frem til uke 12. Før dette måtte kvinnen få inngrepet innvilget hos en nemnd (NHI, 2013). 1.3 OM ABORT 1. Fra diskusjon under min workshop den 25.2.14 + 2. I informasjonen kvinnene får med hjem fra Ullevål står det 24-72 timer. I 1998 ble medisinsk abort et alternativ i Norge, og året etter ble det innført som rutine ved en mengde av landets regionale sykehus (NHI, 2013). De medisinske abortene ble på den tiden utført på sykehuset. Abortkoordinator fra Kvinneklinikken ved Ullevål, beskriver situasjonen som ubehagelig; kvinnene lå opp til femten stykker på samme rom og delte på to til tre toaletter.1 I dag utføres de fleste hjemme. Aborttallene synker Statistikk fra Folkehelse- instituttet viser at antall aborter blant tenåringer har falt de siste ti årene. Det er også en liten nedgang i aldersgruppen 20- 24, som får utført flest aborter (Hånes 2014).
13 Definisjon av begreper Abort: et kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd før fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Medisinsk / medikamentell abort: Først svelges en abortfremkallende pille ved sykehuset. Fire tabletter legges i skjeden etter 36-48 timer2 . Disse skaper kraftige sammentrekninger av livmoren, og svangerskapsproduktene støtes ut. Før den 9. svangerskapsuken kan kvinnen avslutte aborten hjemme. Kirurgisk abort: Under full narkose suges og skrapes innholdet ut av livmoren. Inngrepet skjer på sykehuset, og varer cirka 5 minutter. Etter inngrepet ligger kvinnen en kort stund på sykehuset til observasjon. Provosert abort: En selvvalgt abort. Dette har vært fokus for prosjektet. Spontanabort: En ufrivillig abort hvor kroppen støter ut fosteret. Kilde: Store Norske leksikon: Nesheim (2014) .
14 To abortmetoder & abort etter uke 12 Kvinnen kan velge mellom å avslutte svangerskapet ved et kirurgisk inngrep på sykehus, eller medisinsk ved piller. Dersom en medisinsk abort utføres før 9. uke er det mulig å oppholde seg hjemme, mellom uke 9. og 12. kreves noen timers innleggelse på sykehus (NHI, 2013). Per 2012 ble over 80% av alle aborter før uke 12 utført medisinsk. Stort sett kan man si at metoden som brukes avhenger av hvor mange uker man er på vei. Forskning peker på at de fleste kvinner er mest fornøyd med en medisinsk abort i hjemmet. De føler at deres integritet blir bevart, og setter pris på å ha sin partner, venn eller familie med seg (Kero, Lalos & Wulff, 2010). Etter uke 12 er det mulig å søke i nemnd om å få utført abort frem til uke 22. Dersom kvinnen får avslag i primærnemnden (den første nemnden) ankes saken automatisk i den sentrale ankenemnden ved Ullevål universitetssykehus. Dersom kvinnen får avslag også i denne nemnden er avslaget endelig (NHI, 2013). Holdninger & tabu Retten til selvbestemt abort støttes av mesteparten av befolkningen, men abort er fortsatt en opplevelse få snakker åpentom.Ifleretilfellerervalget om å ta abort noe som senere får ringvirkninger. Noen kvinner blir deprimerte, andre opplever psykiske traumer. Det er ofte de som forsøker å fortrenge aborten som sliter med slike ettervirkninger (Nordal Broen, 2008). Samtidig peker en norsk under- søkelse på at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om langtidseffekter etter provosert abort er for begrenset til å støtte eller forkaste risikoen for psykiske ettervirkninger (Iversen, Løkeland, Fjereide, Bjørge & Iversen, 2012). Undersøkelsen viser til at det er utfordrende å utføre store studier, på grunn av tabuer og diskresjonshensyn. På samme tid skriver de at “De fleste kvinnene vi studerte, ville legge hendelsen bak seg. Dette betyr ikke at de ikke har behov for ettersamtaler.” En holdning som noen ganger kommer opp, når man ser bort fra religiøse argumenter, er at man er naiv, umoden eller ansvarsløs dersom man må ty til abort. På klikk.no, en nettside hvor man kan stille spørsmål eller gi råd om graviditet og barn, kommenterer en anonym bruker “Bruk prevensjon om du ikke ønsker å bli gravid!” til en kvinne som beskriver sine to abortopplevelser. En annen FAKTA OM ABORT: - Hvert år blir omtrent 30 000 kvinner i Norge uplanlagt gravide (Kjelsvik & Gjengedal, 2011). - Hvert år tar mellom 15 - 16 000 kvinner i Norge abort (Hånes, 2014). - De fleste som tar abort er mellom 20-24 år (Hånes, 2014). - Den norske abortloven gir deg rett til å kreve abort innen utgangen av uke 12 (helsenorge.no). - I 2003 ble 96% av abortene utført før uke 12 i svangerskapet (Løkeland, 2004). - 35–40% av alle norske kvinner vil begjære provosert abort minst en gang i løpet av livet (Iversen, Løkeland, Fjereide, Bjørge & Iversen, 2012). - Det er gratis å ta abort (helsenorge.no). DEMONSTRASJON 01. Demonstranter utenfor Stortinget i Oslo, 1975 foto: NTB
15 “Kanskje du skulle ta en pause fra sexlivet ditt, til du blir stor nok til å ta konsekvensene.” – anonym kommentator på klikk.no – 01 15
16 innen både politikk, religion, etikk og moral. På samme tid er de generelle trekkene, som i de fleste abortspørsmål, om hvor vidt man er for eller imot abort - og om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Noen mente tidlig i debatten at dette var en storm i et vannglass, slik som Morgenbladet den 25. Oktober, hvor man kunne lese at: “(…) det er en prinsipiell forskjell mellom det å utføre et inngrep og å henvise til det. Sykehusene kan utføre aborter selv om et mindretalls norske leger velger ikke å jobbe med akkurat dette inngrepet”(ABJ, 2013). At reservasjonsretten i skrivende stund (2. mai) fortsatt diskuteres peker på at det ikke er et spørsmål som enkelt kan avfeies. Det er de som mener det er riktig at fastleger kan nekte å henvise kvinner, og det er de som spør seg hva slags signal det sender til de som vurderer abort: “Leger som ikke vil henvise sender en tydelig beskjed om at abort ikke er akseptabelt. Hva gjør det med en sårbar, ung kvinne?” (Felde, 2013). DEBATT I MEDIA 01. Oppslag i VG den 29. januar 2014 02. Forside på VG den 29. januar 2014 bruker kommenterer: “Kanskje du skulle ta en pause fra sexlivet ditt, til du blir stor nok til å ta konsekvensene.” (Anonym bruker, 2012). Slike utsagn speiler holdninger som kan bidra til at kvinner velger å ikke snakke åpent om sine opplevelser. Som en av kvinnene jeg intervjuet fortalte – ”du har ikke lyst til å rope ut om at du har tatt en abort. Det var mitt valg, og jeg angrer ikke, men det finnes jo de som synes det er helt feil. (…) Det siste du trenger å høre er at du var uansvarlig og dum.” Reservasjonsretten Siden høsten i fjor (2013) har fastlegenes reservasjonsrett vært oppe til diskusjon. Reservasjonsretten innebærer at en fastlege kan nekte å henvise kvinner som ønsker å ta abort, da på prinsipielt grunnlag. Debatten er fasettert, og omhandler store spørsmål
17 02 01
18 Prosjektets ståsted I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt. I lys av at kvinner i Norge har denne rettigheten har mitt mål ikke vært å gå inn i abortdebatten, men å undersøke hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. Avgrensning av området Som utgangspunkt er fokusområdet for prosjektet Norge, og kvinner som har bestemt seg for å ta abort. Materialet som ligger til grunn for den kvalitative innsikten er i hovedsak knyttet til Oslo- regionen. Prosjektet har kun studert offentlige tjenester, da private sykehus ikke har lov å utføre aborter. Prosjektet ser i hovedsak på reisen som begynner når kvinnen bestemmer seg for å ta abort, gjennom ulike tjenester og videre til oppfølging etter inngrepet. I tillegg har det første møtet med systemet også vært i fokus. Systemet i Sverige er satt som referansepunkt, for å studere situasjonen i Norge opp mot et tilnærmet tilsvarende system. Dette er gjort med tanke på at Sverige som nærmeste naboland har flere likhetstrekk med Norge, både kulturelt og når man ser til lovverket. Prosjektet har vektlagt opp- levelsen av å ta abort. Det har altså ikke dreiet seg om preventive løsninger slik som seksualundervisning, prevensjon og lignende. Videre ligger fokuset på provoserte aborter, altså en abort kvinnen velger å utføre, ikke spontanaborter. 1.4 RAMME FOR PROSJEKTET AVGRENSNING 01. Som utgangspunkt var fokusområdet Norge, og kvinner som har bestemt seg for å ta abort. 02. Gynekologisk undersøkelsesbenk ved Ungdomsmottagningen i Arvika
19 02 01
20 I introduksjonen tar jeg for meg noen av de grunnleggende forholdene som har vært med på å forme prosjektet. Prosjektet ligger i skjærings- punktet mellom tjeneste- og systemorientert design. En historisk kamp førte til at kvinner i Norge i dag har retten til selvbestemt abort. Det finnes to abortmetoder, kirurgisk inngrep og medisinsk (med piller). Det vanligste i dag er medisinsk abort. Forskning peker på at de fleste kvinner er mest fornøyd med en medisinsk abort i hjemmet. (Kero, Lalos & Wulff, 2010). I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt. I lys av at kvinner i Norge har denne rettigheten har mitt mål ikke vært å gå inn i abortdebatten1 menåundersøke 1.5 OPPSUMMERING KAPITTEL 1 hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. Det valgte fokusområdet for prosjektet er situasjonen i Norge. Området som er blitt undersøkt er fra tidspunktet når kvinnen bestemmer seg for å ta abort, og videre til oppfølging også etter inngrepet. Det første møtet kvinnen har med systemet som uplanlagt gravid har også vært viktig for prosessen. Samtidig vil jeg poengtere at jeg ikke har sett på selve valgsituasjonen. 1. Jamfør den opphetede debatten om reservasjonsrett for fastleger, som begynte høsten 2013. +
21
22 Innsikt
Kapittelet er delt inn i tre deler. I den første delen finner du kartleggingen av flere av dagens aktører. Det begynner med en oversikt over hvilke aktører jeg har vært i direkte kontakt med, så følger en oversikt over andre tjenester i landskapet. I andre del kan du lese om mine intervjuer med kvinner som har tatt abort. Til slutt i denne delen er en oppsummering hvor interessante faser beskrives. I tredje del beskrives en workshop jeg gjennomførte med flere aktører. Videre kan du lese om mitt studiebesøk til Arvika i Sverige, for å få et innblikk i det svenske systemet. Du kan så lese om hvordan jeg opplevde dagens system, da jeg forsøkte å sette meg i kvinnens situasjon. Til slutt i kapittelet finner du mitt hovedfunn, det støttende systemet, og deretter tre utfordringer knyttet til dette funnet. Avslutningsvis følger en oppsummering av kapittelet. 2
24 APOTEKET PRO SENTRET HELSEDIREKTORATET1 HELSESTASJON FOR UNGDOM UNG INFO AMATHEA 1. Teksten om Helsedirektoratet baserer seg ikke på et intervju, men på skriftlig materiale. +
25 SOSIONOM ABORTKOORDINATOR SYKEHUSET LEGE NEMNDSMEDLEM Kvinner som tar abort har vært ’oppdragsgiveren’ i dette prosjektet. Målet har vært å forbedre deres opplevelse. For å avdekke hvor i systemet det er potensiale for forbedring ved design ble relevante tjenester kartlagt. Ved kartleggingen ble systemet håndgripelig, og det var mulig å få en større forståelse for landskapet opplevelsen ligger i. På dette oppslaget er en oversikt over aktører jeg har snakket med. På de kommende sidene kan du lese om disse samtalene. 2.1 INTERVJU MED AKTØRER
26 - Før møtene med aktørene ble informasjon fra en rekke ulike kilder samlet for å fremstille grunnleggende kunnskap om hvordan en abort foregår, og hvordan kvinnene går fram for å få inngrepet utført. Kildene var blant annet artikler, aviser, nettforum og radio. - Aktørintervjuene var semi- strukturert, med noen definerte områder. Samtalene dreiet seg om hvordan aktørene møter kvinnene som skal ta abort. Hvordan er hendelsesforløpet og hvor har kvinnene hørt om dem? Videre hva slags informasjon kvinnene får, hvordan samtalene foregår og hvem aktørene samarbeider med. Vi diskuterte også mulige samarbeidspartnere, og i hvilken grad dette var aktuelt. Mye av det som ble sagt under intervjuet bekreftet tidligere innhentet informasjon. Men de profesjonelleaktørenebidromed egne erfaringer og perspektiv, som ga et mer nyansert bilde av den informasjonen som er tilgjengelig i litteraturen. Hvert intervju begynte med en kort introduksjon om tjeneste- og systemorientert design, og et konkret eksempel på hva man kan forvente av et prosjekt som dette1 . - Aktørkort ble brukt for å notere hvilke andre aktører de ulike tjenestene forholder seg til, og eventuelle aktører de ønsker å samarbeide tettere med. - Tidslinjebasert mapping (Sev- aldson, 2011) ble brukt under de fleste intervjuene, for å få bekreftet under samtalen at vi haddeenfellesforståelseforhva som ble sagt. Utgangspunktet for tidslinjene var tjenestens møte med kvinnen som er blitt uplanlagt gravid. Kartene utgjorde også gode referater fra møtene. - Etter hvert intervju ble sam- talen analysert, og funn og forslag notert. Tidslinjene ble visualisert på nytt og satt opp mot hverandre i et nytt kart. Dette for å få et overblikk over relasjoner, overganger fra tjeneste til tjeneste og for å avdekke hvis det var noen områder ingen tjenester dekket. - Stickdorn og Schneider (2011) beskriver noen prinsipper for tjenestedesign: user centred, co-creative, sequencing, evi- dencing og holistic. Jeg reflek- terer over bruken av disse i kapittel 4.10. Her ble blant annet Designing for dignity (Aguirre & Strømsnes, 2011) brukt som eksempel. Prosjektet ønsket gjennom et systemdesignperspektiv å øke verdigheten for kvinner som er blitt voldtatt. + MATERIALE & KART 01. To ulike aktørkort brukt i samtalen. “Har kontakt med“ og“har ikke kontakt med.“ 02. Tidslinjebasert ‘mapping’ hos Amathea. 03. Tidslinjene ble visualisert på nytt i ett kart. 2.1.1 METODER & FREMGANGSMÅTE
01 03 02
28 Helsesøster ved helsestasjon for ungdom i bydel Frogner, forteller at dette er et gratis tilbud, hvor ungdom mellom 13 og 20 år (noen steder opp til 25 år) kan få veiledning om seksuell helse, prevensjon og andre spørsmål. Tilbudet finnes i de fleste kommuner, og er offentlig finansiert. De fleste helsestasjoner stiller med helsesøstre og lege under samme tak. På noen steder vil det også være psykologer og jordmødre. Alle ansatte har taushetsplikt (Oslo kommune, 2014). De fleste ansatte jobber også på ungdomsskoler og videregående skoler i bydelen. Helsesøster forteller at hun jobber 80% ute på skoler. Hun sier videre at det kommer flere til helsestasjonen for å sjekke om de er gravide enn til skolene. Dette mener hun skyldes at ungdommen føler seg mer anonyme når de går til helsestasjonen. Dit kommer de Intervju med aktører som oftest i en gjeng. Flere som kommer er redde for at de er blitt gravide. Noen som kommer har tatt en graviditets- test før de kommer, andre tar testen på helsestasjonen. Jentene får informasjon om veiledningsmuligheten – hun forteller at organisasjonen Amathea er den eneste som tilbyr dette. I venterommet på helsestasjonen henger flere informasjonsbrosjyrer, blant annet en fra Amathea. Helsesøster sier at ”svært få får oppfølging i ettertid fra oss, de fleste nøyer seg med det de får fra sykehuset. ”Unntaket er de under 16. Disse får tett oppfølging, med følge til undersøkelsen på sykehuset, og så videre. For de over 16 er det i dag ingen rutiner på oppfølging. Jentene som vil ta abort får etter samtalen nummeret til “Riksen” eller Ullevål. Samtalene før det kan være korte, eller vare opp til noen timer. I dag er åpningstidene for helsestasjon for ungdom (i bydel Frogner, som er mitt eksempel) 3 timer per uke. De holder stengt i skoleferiene. 2.1.2 HELSESTASJON FOR UNGDOM VEIEN VIDERE I SYSTEMET Helsesøster ved Helsestasjon for ungdom foreslo å ta kontakt med Amathea – en organisasjon som driver med gratis veiledning for kvinner som er blitt uplanlagt gravide. Designforslag For å kunne holde åpen dør må åpningstidene være mer enn 3 timer per uke. En måte å gjøre dette på i Oslo kunne vært å samle bydelenes helsestasjoner i noen færre sentrale helse-stasjoner. På denne måten kunne det vært mer ressurser, flere ansatte på et sted, og lengre åpningstider. Samtidig byr dette på organisatoriske utfordringer i forhold til dagens system, og blant annet lengre avstand til helsestasjonene for mange ungdommer.
29 “Målet er å ha åpen dør” – Helsesøster ved bydel Frogners helsestasjon for ungdom – Funn På spørsmålet om hvilken rolle helsestasjon for ungdom har, i forhold til jenter som opplever uønsket graviditet, svarte en av de ansatte raskt at “det har vi ingenting å gjøre med.” Etter å ha snakket nærmere med helsesøsteren viste det seg at de både tar seg god tid til å snakke med jentene som kommer, og at de i noen tilfeller støtter dem under hele prosessen. De ansatte mente at helsestasjon for ungdom ikke var direkte knyttet til selve aborten, men for noen jenter som ønsker å ta abort er dette det første møtet med prosessen. Det kom opp under flere intervju at noen av de ansatte ikke ser seg selv som en del av tjenestene tilknyttet abort. Denne observasjonen førte med seg spørsmål som: hva er det egentlige omfanget av en abort? Når begynner det som skjer i forkant, når slutter opplevelsen og hva kan regnes inn i begrepet? Og ikke minst, hvordan påvirker dette kvinnens opplevelse?
30 I Oslo kommune er det 3 sykehus hvor kvinner kan ta abort, Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet og Akershus universitetssykehus (Ahus). Denne samtalen var med en abortkoordinator1 og en lege som begge jobber ved kvinneklinikken på Ullevål. Begge forteller om rutiner ved kvinneklinikken. Det er mulig å bestille time til abort direkte ved klinikken uten henvisning fra fastlegen. I Oslo tar så mange som 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset (Dommerud, 2008). Kvinneklinikken har et eget telefonnummer for de som ønsker å bestille time til abort. Hver dag ringer mellom 10 og 15 kvinner. De fleste kvinner ringer selv, men noen ganger ringer andre på vegne av kvinnen, for eksempel fra legesenteret, eller fra Amathea. Pro Sentret (hjelpesenter for prostituerte) ringer alltid på vegne av Intervju med aktører kvinnen, og har tett oppfølging av dem. De blir blant annet med på sykehuset. Kvinnene som kommer fra Pro Sentret, snakker som oftest engelsk. Kvinnen hentes i venterommet, deretter er hun inne hos legen i femten minutter. Under disse femten minuttene undertegner + 2.1.3 KVINNEKLINIKKEN VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS 1. Abortkoordinatorene er de som svarer i telefonen når kvinnene ringer for å bestille time. Abortkoordinatorene har helsefaglig utdanning. VEIEN VIDERE I SYSTEMET Abortkoordinatoren foreslo å ta kontakt med sosionomene tilknyttet kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus. TRYKKSAKER 01. Informasjon om medisinsk abort og kirurgisk abort som du får med deg hjem. 02. Begjæring om svangerskapsavbrudd - undertegnes hos legen på kvinneklinikken. 03. Pasientinformasjon som du får i ekspedisjonen Designforslag Informasjon for kvinner som vurderer abort må være lett tilgjengelig på andre språk enn norsk. Tilgjengeligheten er i dag svært begrenset både i trykksaker og på nettet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at flyktninger tar flere aborter enn andre i Norge. Av 10 000 gravide flyktningekvinner tok mer enn 1100 abort. Blant over 100 000 etnisk norske gravide kvinner tok ca 6000 abort. Vanskelig økonomisk situasjon og en usikker fremtid kan være noe som ligger bak disse tallene (Bydel Frogner, 2013). Designforslag Alle kvinnene bør tilbys ettersamtale, for eksempel hos Amathea, eller ved sykehuset. Det er lavere terskel for å takke nei til et tilbud, enn å selv ta kontakt dersom man ønsker å snakke med noen etter aborten. kvinnen en begjæring om svangerskapsavbrudd og ved ultralyd fastsettes svanger- skapets varighet. Legen sier at hun noen ganger føler at tiden ikke strekker til. Det er særlig hvis hun merker at kvinnen har mange spørsmål eller har lyst til å snakke. Dersom kvinnen er usikker kan hun få snakke med en sosionom tilknyttet kvinneklinikken. Noen kvinner får kortet til Amathea. Etter inngrepet er det ingen oppfølging (med mindre kvinnen er under 16 år), annet enn at kvinneklinikken ringer én uke etter. De spør da kun om hun har store smerter og blødninger.
01 02 03
32 Amathea tilbyr gratis veiledning til kvinner som er blitt uplanlagt gravide. Tilbudet er landsdekkende, og det er mulig for kvinner å møte opp på et av deres kontor, eller å ta samtalen over telefon. Organisasjonen er ikke knyttet til noe livssyn eller religion, og har som mål å støtte kvinnene, uavhengig hvilket valg de tar (Amathea, 2014). Intervjuet foregår med en veileder ved Amathea som er utdannet sykepleier og har pedagogisk bakgrunn. I tillegg til sitt arbeid som veileder i Amathea jobber hun deltid som sykepleier. Hun forteller det er flere i tilsvarende stillinger som gjør dette, for å ha den nødvendige kunnskapen og erfaringen når de lytter til kvinnene. Veilederen mener det er viktig at Amathea tilbyr ettersamtaler, særlig for de kvinnene som ikke vil dra tilbake til sykehuset etter aborten – dette fordi de forbinder Intervju med aktører sykehuset med selve aborten. Veilederen forteller at de noen ganger ringer til kvinneklinikken på vegne av kvinnen for å bestille time, og at det kan være utfordrende å komme gjennom. De har ikke tilgang på et direkte telefonnummer, men ringer til samme telefonnummer som kvinnene. Funn Amathea virker ikke til å nå ut med informasjon om sitt tilbud så godt som de kunne ha gjort. Ingen jeg har snakket med (utenfor helsetjenestene) i løpet av prosjektperioden hadde hørt om Amathea, heller ikke de intervjuede kvinnene som har tatt abort. 2.1.4 AMATHEA VEIEN VIDERE I SYSTEMET Under møtet med Amathea ble jeg invitert til å delta på en julelunsj. Designforslag Aktører som bestiller time på vegne av kvinner kan slippe å ringe til kvinneklinikken, men kan bestille timen ved å sende inn informasjon på mail eller lignende. Informasjon som kreves er hvor langt kvinnen tror hun er på vei. Når timen er i orden blir dette bekreftet. Kvinnen får også bekreftelse på at tiden er satt.
33 ”Vi skal ikke kunne alt, men vi må vite hvem vi skal vise til.” – Uttalt under diskusjonen etter julelunsjen – Julelunsj & diskusjon hos Amathea Blant de inviterte var flere aktører som hjelper og støtter kvinner som tar abort. Tilstede var blant annet ansatte fra Helsedirektoratet, RFSU og MSO – Medisinernes seksualopplysning (les mer om disse tjenestene i oppslaget om andre tjenester, lenger frem i dette kapittelet). Bakgrunnen for lunsjen var et ønske om bygge sterkere bånd mellom de ulike aktørene. 33
34 Samtale med et av fem med- lemmer i den sentrale ankenemnden. Nemnden består av 2 leger og 1 jurist, samt 2 psykologer eller sosionomer. Dersom svangerskapet har gått over 12 uker kan kvinnen søke til primærnemnden dersom hun ønsker å ta abort. Primærnemndene finnes på hvert sykehus. Primærnemnden består av to leger, den ene fra sykehuset og den andre utenfra. Nemnden skal kunne møte 2 ganger per uka. Abortkoordinator ved kvinneklinikken fortalte at “av de som søker om å ta abort i nemnd har 99% snakket med en sosionom først.” Sakene som får avslag i primærnemnd ankes automatisk til den sentrale ankenemnden, med mindre kvinnen melder at hun ikke ønsker å anke. Den sentrale ankenemnden finnes kun på Intervju med aktører Oslo Universitetssykehus. Dette betyr at kvinner fra hele landet er nødt til å reise til Oslo dersom de ønsker å legge fram sin sak for ankenemnden. Reisen får de dekket og tilbakebetalt, men de er nødt til å legge ut beløpet først. Ved 18 uker inn i svangerskapet skal du ha ’særdeles tungt- veiende grunner’ for å få innvilget aborten, og ved 22 uker er det fullstendig stopp. De tungtveiende grunnene kan være medisinske årsaker, for eksempel fare for morens liv. 2.1.5 DEN SENTRALE ANKENEMNDEN Designforslag I visse tilfeller kunne videokonferanse vært en mulighet, slik at kvinnen ikke trenger den ekstra påkjenningen det er å reise langt. I de tilfeller hvor kvinnen reiser svært langt, vil selve reisen kunne være ekstra belastende.
35 Sosionom ved kvinneklinikken forteller at hun snakker med kvinner, par og partnere om det å vurdere abort. Noen av de som kommer ønsker en ettersamtale etter gjennomført abort, andre ønsker å snakke flere år etter at de tok abort. På Ullevål jobber kvinne- klinikkens sosionomer fast på et sted, og har relativt åpne timeplaner. Dette gjør det mulig å sende kvinner som ønsker noen å snakke med direkte opp til en sosionom. Sosionomen poengterer at dette er en fordel ved større sykehus, men at hun er usikker hvordan det løses ved mindre sykehus. Sosionomenbeskriveratdetofte er utrolig mange følelser i spinn Intervju med aktører når vi er i en valgsituasjon. Det kan være selvforakt, fortvilelse og skam, og i tillegg er kvinnene nødt til å ta et valg innen kort tid. Det å ta valget er ofte også noe som gir en følelse av skam, for noen skyldes dette at de føler seg lettet over å ha valgt å avslutte svangerskapet. På mange måter kan dette tilbudet minne om tilbudet ved Amathea. Variasjonen ligger i faglige bakgrunn og når kvinnen forholder seg til de ulike tjenestene i opplevelsen. Veiledere fra Amathea har ofte både sykepleierutdanning og pedagogisk bakgrunn, hvilket gjør at de kan svare på spørsmål om det fysiske aspektet ved aborten. Sosionomenes hovedkompetanse er samtalen. 2.1.6 SOSIONOM, ULLEVÅL
36 Samtalen foregår med en ansatt ved Pro Sentret, et lavterskeltilbud for prostituerte. De ansatte ved Pro Sentret som hjelper kvinnene med å ta abort er sykepleiere med ulik kompetanse, blant annet inn psykiatri og flerkulturelle studier. Den ansatte forteller at de hvert år støtter rundt 80 kvinner med å ta abort1 . Kvinner som lurer på om de er blitt uplanlagt gravide møter opp i helseavdelingen. Før kvinnen tar graviditetstest har hun en samtale med sykepleier for å finne ut av situasjonen. Ønsker hun å bli gravid? Hvorfor tror hun at hun er gravid? De snakker også om prevensjon. Den ansatte forteller at ”Alt som finnes av prevensjon det har vi, og det er gratis. Det er ikke noe mellomledd.” Dersom kvinnen ønskernyellerannenprevensjon får hun dette allerede før hun tar abort, slik at hun har tilgang på det når aborten er over. Nårkvinnentargraviditetstesten ser de på resultatet sammen. Deretter bestiller sykepleieren time til abort for kvinnen. Det er svært sjelden kvinnene er ambivalente når det kommer til valget. Hvis de ønsker å snakke med noen om valget snakker de ofte med sykepleier. Det er utrolig sjelden at de tar kontakt med Amathea. Dagen kvinnen skal til sykehuset følges hun av sykepleier under hele opplevelsen. De drar sammen fra Pro Sentret, etter en ny samtale om prevensjon. På vei til trikkestoppet forklarer sykepleier alt som skjer på sykehuset, slik at kvinnen skal være mest mulig forberedt på hva som kommer til å skje. Før de kommer til sykehuset har de også diskutert forskjellen mellom medisinsk og kirurgisk 2.1.7 PRO SENTRET abort, og gått gjennom forskjeller og bivirkninger. Siden kirurgisk abort krever at svangerskapet er lenger på vei er det mange som velger medisinsk, for å slippe å gå uønsket gravide og vente til de kan avslutte svangerskapet. Sykepleieren fra Pro Sentret gjør det klart at kvinnen ved en medisinsk abort ikke skal være alene hjemme. Dersom hun ikke har noen å være med, eller ikke vil eller kan være hjemme, får hun være på sykehuset under aborten. I venteværelset på sykehuset hjelper sykepleieren fra Pro Sentret kvinnen med å fylle ut papirene. Skjemaene finnes også på engelsk, men på utrolig akademisk nivå. Selv kvinner som både leser og snakker engelsk kan slite med å forstå det som står. Sykepleieren fra Pro Sentret er 1. Det utføres omtrent 3000 svangerskapsavbrudd i Oslo hvert år (Bydel Frogner, 2013). + Intervju med aktører
37 ofte tolk, også inne hos legen. Pro Sentret bruker veldig lite skriftlig informasjon om abort, dette siden en svært stor del av kvinnene har lesevansker. I stedet har de samtaler. Det skriftlige materialet de må forholde seg til er det de møter på sykehuset. Ved kirurgiske aborter er det sjelden Pro Sentrets ansatte følger med kvinnen, da inngrepet ofte skjer utenom Pro Sentrets åpningstider. Men, ved forundersøkelsen på sykehuset viser de kvinnene hvor de skal gå i sykehuset, og gjennomgår alt som kommer til å skje. På den måten føler kvinnene seg tryggere når de kommer til sykehuset. Ved både kirurgisk og medisinsk abort ringer ansatte fra Pro Sentret samme dag, eller dagen etter, for å høre hvordan det går. Flere av kvinnene ringer selv Pro Sentret dersom de har spørsmål. 4 uker etter inngrepet ringer Pro Sentret alle kvinnene og ber de komme inn til en oppfølgende samtale om prevensjon. I tillegg tar de en ny graviditetstest for å bekrefte at inngrepet var vellykket. Den ansatte poengterer at denne ettersamtalen er viktig, også som forebyggende tiltak. ”Hos oss er det prioritert å hjelpe kvinnene på denne måten, selv om det er veldig ressurskrevende. Vi vet av erfaring at hvis ikke vi er med, blir det ofte problemer. Det blir lett misforståelser mellom kvinnen og sykehuspersonellet på grunn av språk, i noen tilfeller kommer ikke kvinnen seg til sykehuset.” Hun sier videre at: ”de fleste kvinner som velger å ta abort har et helt annet utgangspunkt enn kvinnene som kommer til oss (Pro Sentret), de har en mer stabil situasjon og et nettverk de kan benytte seg av.” Den ansatte sier til slutt: ”Ideelt sett hadde alle kvinner som trengte det fått tett oppfølging, slik kvinnene får hos oss, men det er et vanskelig spørsmål om ressurser.” Designforslag Her foreslås en egen tjeneste for kvinner som er ekstra sårbare, men ikke “tilhører” noen av de gruppene som per i dag får tett oppfølging. Det kan være kvinner som ikke har et nettverk, eller som ikke kan bruke nettverket de har, i denne situasjonen. (Arbeidstittelen for forslaget var “en venn til låns.”)
38 En ansatt ved Oslo Røde Kors Besøkstjeneste og Nettverket for besøkstjenester i Oslo delte sine tanker om hvorvidt Røde Kors besøkstjeneste kunne fungert som “en venn til låns” for kvinner som er alene om å ta abort. På Røde Kors sine nettsider står det at ”Besøkstjenesten er et tilbud for mennesker som av ulike grunner føler seg ensommeogønskermerkontakt med andre. (…) Grunnleggeren av Røde Kors besøkstjeneste, Jens Meinich, sa at den beste medisin for et menneske er et annet menneske. Dette er fremdeles grunnlaget for alt vi gjør i besøkstjenesten” (Røde Kors, 2014). Den ansatte legger vekt på at besøksvenner er der for det sosiale aspektet og over tid, de er ikke tenkt som et akutt tilbud. ”En venn til låns” for kvinner som skal ta abort ville kreve en Apropos designforslaget ‘en venn til låns‘ annen type tilbud, et som både er kortvarig, og akutt. Samtidig forklarer hun at Røde Kors i følge sine prinsipper er nøytrale og således kan besøke og være til støtte for hvem som helst. Det den ansatte beskriver som utfordrende i forhold til ideen er ressursene: ”å organisere det du skisserer er ressurskrevende, da det er noe som må ordnes på kort varsel. Vi jobber primært med et langtidsfokus og ikke med enkeltoppdrag.” Ideen er ikke videreutviklet da fokus har vært lett implementerbare og lite ressurskrevende løsninger, med bred effekt. En venn til låns krever akutt beredskap, da det ikke er mulig å forutse hvor mange kvinner som ønsker støtte i løpet av en dag. 2.1.8 RØDE KORS
39 Unginfo har veiledning og informasjon for ungdom helt opp til 27 år. På sitt kontor ved Stortorget har de flere trykksaker om abort, blandet sammen med informasjon til gravide. De fortalte at det aldri var noen jenter som hadde spurt om hvordan de skulle gå fram for å ta abort ansikt til ansikt. Over mail hadde det derimot skjedd en rekke ganger. Siden de fleste som jobber i Unginfo ikke har utdanning innen helse, er hovedinnholdet i disse mailene å forklare hvem jentene kan vende seg til. De har ikke noe standardsvar, blant annet siden de fleste stiller ulike spørsmål. 2.1.9 UNGINFO Designforslag Ved å ha en troverdig nettside å vise til hvor all informasjon er samlet kan det bli lettere for blant annet Unginfo å gi kvinnene svar på det de spør om og i tillegg gi tilgang på god og korrekt informasjon. Intervju med aktører
40 Helsedirektoratet ligger under Helse- og omsorgsdeparte- mentet, og arbeider på vegne av Regjeringen og Stortinget. Dagens Helsedirektorat ble opprettet i 2002 og het Sosial- og helsedirektoratet frem til 2008. Helsedirektoratet er et faglig forvaltningsorgan på sosial- og helseområdet. De arbeider med å gjennomføre nasjonal helse- og sosialpolitikk, og gir råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. Direktoratet arbeider også med utvikle og effektivisere tjenestetilbudet på helse- og sosialområdet, og med forebyggende arbeid. Arbeidet direktoratet utfører kan være å sette i gang handlingsplaner og kampanjer, eller å fordele økonomiske tilskudd ut fra målsettinger satt av Stortinget (Helsedirektoratet, 2014). Direktoratet følger oppgavene i Lov om svangerskapsavbrudd En overordnet aktør (Helse- og omsorgsdeparte- mentet, 1975) og Forskrift om svangerskapsavbrudd (Helse- og omsorgsdepartementet, 2001) utviklet av Helse- og omsorgsdepartementet. Siden 1991 har direktoratet og departementet utarbeidet en serie handlingsplaner for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Den seneste planen gjelder for årene 2010-2015 (Helsedirektoratet, 2010) og en statusrapport er publisert i 2012 (Helsedirektoratet, 2012). Direktoratet har under mange år fulgt opp abortloven. Lovens første 25 år fra 1979 til 2003 ble evaluert av Bakken og Skjeldestad (2005). Et annet eksempel er Econs (2009) evaluering av deler av planen for 2004-2008 (Helsedepartementet, 2004). Planene handler i stor grad om å forebygge uønskede graviditeter og aborter. 2.1.10 HELSEDIREKTORATET Direktoratetbidrarogsåtilkunn- skapsoppbyggingen innen feltet, et oppdrag her er Skjeldestad og Norderhaug (2008) som studerer psykiske ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd i en forskningsoversikt. Helsedirektoratet formulerer normerende retningslinjer for praksis knyttet til abort, for eks- empel Håndbok for nemnds- arbeid (Helsedirektoratet, 2013). Direktoratets arbeidsoppgaver er å forebygge uønskede gravidi- teter og aborter, samtidig som de arbeider for å hjelpe kvinner som velger å ta abort. Det er en rekke tjenester som mottar støtte fra Helse- direktoratet. Klara-klok, SUSS og Sex og samfunn er tre eksempler på slike tjenester. Både Amathea og SUSS arbeider paralleltmedåforbyggeabortog gi støtte til kvinner som vurderer abort. I tillegg til økonomisk støtte får disse tjenestene også
41 HELSEDIREKTORATET HELSE- OG OMSORGS- DEPARTEMENTET STORTING & REGJERING AMATHEAKLARA-KLOK HANDLINGSPLAN HÅNDBOK FOR NEMNDSARBEID SEX OG SAMFUNNANDRE EVALUERING AV HANDLINGSPLAN FINANSIERING & OPPDRAG METODEBOK 41
42 oppdrag de utfører på vegne av Helsedirektoratet. Et eksempel er den metodebok som Sex og samfunn (2012) har skrevet på oppdrag av direktoratet. I tillegg til metodebøker utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet finnes det metodebøker som er utviklet spesifikt av og for en mengde ulike tjenester. Noen eksempler er Legevakthåndboken (2014), Norsk elektronisk legehåndbok (2014), Stavanger Universitets- sykehus metodebok (2014), Flora kommunes metodebok for skulehelse-personell (2007) og Norsk legemiddelhåndbok (2014). Det som preger landskapet av tjenester er også å finne i landskapet for metodebøker – området kan virke noe uoversiktlig og fragmentert.
43
44 2.1.11 ANDRE TJENESTER MIRA NFSS SiO MIRA senteret: Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. Har informative trykksaker om blant annet abort. http://mirasenteret.no NFSS: Nettverk: funksjonshemmede, seksualitet og samliv Landsdekkende nettverk for fagpersoner som arbeider med seksualitet. NFSS fungerer som ressurs i kunnskapsformidling og utvikling av tilrettelagt informasjons- og undervisningsmateriell. Arbeider hovedsakelig med barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming/utviklingshemming. http://www.nfss.no SiO: Studentsamskipnaden for Oslo og Akershus. Helsesøster ved SiO tilbyr veiledning og samtale for kvinner som vurderer abort. Det finnes tilsvarende tilbud for studenter over hele landet. http://www.sio.no FASTLEGE Fastlege I Oslo tar 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset (Dommerud, 2008), uten å gå gjennom fastlegen. I Oslo er dette ikke nødvendig, men noen steder i landet kreves det at kvinnen går gjennom fastlegen2 . På denne siden vises flere aktører som jeg ikke har vært i direkte kontakt med1 . Noen tilbyr støtte for kvinner som vurderer abort. Noen av disse forholder seg til mer spesifikke grupper: funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen jobber forebyggende med seksualopplysning: MSO og RFSU. Noen jobber rettet mot ungdom: SUSS, ung.no, klara-klok.no og Sex og samfunn. 44 1. Et unntak er fastlegen. Jeg har vært i kontakt med en fastlege senere i prosjektet, som har gitt tilbakemelding på løsningsforslagene. 2. Dette kom frem under workshopen med aktører. +
45 SEX OG SAMFUNN klara-klok.no ung.no SUSS MSO: Medisinernes seksualopplysning Ideell organisasjon som består av leger og legestudenter. De driver seksual- og samlivsundervisning for ungdom i Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo. Deres mål er blant annet å redusere antall uønskede graviditeter. MSO mottar støtte fra Helsedirektoratet. http://www.mso.oslo.no RFSU: Riksförbundet för Sexuell Upplysning RFSU Norge eies av den ideelle organisasjonen RFSU. De har både holdningskampanjer og seksualopplysning, og arbeider kommersielt med salg av blant annet kondomer. http://www.rfsu.se/no/norsk MSO RFSU Sex og samfunn: Senter for ung seksualitet Målgruppen er ungdom opp til 25 år. Tjenesten er gratis. Stiftelsen drives med midler fra staten gjennom Helsedirektoratet og Oslo kommune. Arbeidet utføres blant annet gjennom tiltak som poliklinikk, telefon-/mail-tjeneste, undervisning, og utarbeidelse av bøker, brosjyrer og undervisningsmateriell. http://www.sexogsamfunn.no/ klara-klok.no Målgruppenerbarnogungefra10-25år.Tjenestengirinformasjon og veiledning blant annet om helse og seksualitet. Siden beskriver seg som et supplement til eksisterende helsetilbud, hvor et mål er å vise vei til disse tjenestene. Tjenesten finansieres av Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune. http://www.klara-klok.no/ ung.no På ung.no kan ungdom finne svar på det meste. Her finnes også informasjon om uønsket graviditet og abort. Siden drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. http://www.ung.no/ SUSS: Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet Til SUSS kan ungdommer stille anonyme spørsmål om helse, samliv og seksualitet, enten over telefon, mail eller SMS. Tjenestene er gratis eller nesten gratis, da SUSS mottar støtte over statsbudsjettet. http://www.suss.no/sf 45
46 I denne delen av kapittelet kunne du lese om en rekke designforslag knyttet til funn fra samtalene med de ulike aktørene. Gjennom kartlegging av tjenestelandskapet står det klart at det finnes en mengde tjenester, som hver for seg ser ut til å fungere godt. Landskapet er omfattende, og det kan virke som om noen av tjenestene ikke er så lette å oppdage for kvinnene. Et spørsmål som dukket opp gjentatte ganger under kartlegningen var hvordan kvinnene finner frem mellom de ulike tjenestene, og hvordan det å finne frem påvirker opplevelsen. Flere av tjenestene tar for seg spesifikke grupper av kvinner, slik som funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen av disse tjenestene, for eksempel Pro Sentret, har tett oppfølging av kvinnene både før og etter 2.1.12 OPPSUMMERING: INTERVJU MED AKTØRER aborten, noe som er spesielt viktig for kvinner i en sårbar livssituasjon (Helsedirektoratet, 2010, s. 8). Et spørsmål knyttet til dette dreier seg om hvordan kvinner som er i sårbare livssituasjoner, men som ikke faller inn under noen av disse kategoriene, eller som ikke går den veien gjennom systemet, opplever det å ta abort. Andelen kvinner som har opplevd vold eller seksuelle overgrep er mye større enn hva vi normalt sett tenker (Thoresen & Hjemdal, 2014). Bare 1 av 3 kvinner som hadde vært utsatt for vold eller overgrep hadde kontaktet politi, fagfolk eller hjelpe-instanser på grunn av hendelsen. Forskning som studerer sammenhengen mellom symptomer på post- traumatisk stress før og etter en abort viser at kvinner som utvikler symptomene etter en abort, veldig ofte bærer på traumatiske erfaringer, som ikke er relatert til aborten. Nesten halve gruppen av kvinner som deltok i undersøkelsen hadde traumatiske erfaringer (Wallin Lundell et al., 2013), og undersøkelsen slår fast at disse kvinnene ofte har et mye større behov for støtte, omsorg og oppmerksomhet fra helsepersonale. En av kvinnene jeg intervjuet beskrev at hun tok abort på grunn av rusproblemer. Hun fortalte at hun valgte å være alene under hjemmeaborten, da hun ikke ønsket “å være til bry”. Hun sa at hun ønsket hun hadde hatt noen å snakke med, både før og etter. Da jeg beskrev ulike eksisterende tjenester hadde hun ikke hørt om noen av tilbudene. Det er viktig å ha et variert og dekkende tjenestetilbud, men det er også avgjørende at tilbudene er lett tilgjengelig for kvinnene.
47
48 KVINNE KVINNE KVINNE KVINNE APOTEKET PRO SENTRET HELSEDIREKTORATET HELSESTASJON FOR UNGDOM UNG INFO AMATHEA
49 PARTNER PARTNER SOSIONOM ABORTKOORDINATOR SYKESHUSET LEGE NEMNDSMEDLEM 2.2 INTERVJU MED KVINNER SOM HAR TATT ABORT Hvis man ser stort på det kan man si at alle seksuelt aktive kvinner, som biologisk sett kan bli gravide, kan bli uplanlagt gravide. Det gjør denne gruppen utrolig variert. De har kun en ting til felles, nemlig et uønsket svangerskap. Bakgrunnen for valget å ta abort, kan for eksempel være knyttet til alt fra ustabile forhold, seksuelle overgrep eller ung alder. Ved å intervjue kvinner om deres opplevelse av å ta abort ble vidt forskjellige historier avdekket. På tross av de ulike erfaringene var det noen felles trekk i deres opplevelse av systemet. OPPDRAGSGIVER: KVINNEN Kvinnen og hennes opplevelse har vært kjernen i dette prosjektet. Ingen av tjenestene har vært oppdragsgiver, i stedet har kvinnen fungert som oppdragsgiver, ut fra sine behov.
50 - Intervjuene med kvinnene ble tatt opp på diktafon; for å sikre en naturlig flyt i samtalen, noe som er enklere å oppnå dersom man ikke er nødt til å notere under hele samtalen. - For å kartlegge kvinnenes opplevelser snakket vi oss systematisk gjennom trinn for trinn. Hvor hun var, hvordan hun fant sin vei gjennom systemet, hvem hun hadde rundt seg, hva som skjedde, og hennes følelsesmessige reaksjoner. - I tillegg til en kort intervju- guide med definerte spørsmål brukte vi kort til å notere på under samtalen, som et redskap for mapping (Sevaldson, 2011). Når det kommer til personlige samtaletema, slik som abort, er detaljer som omgivelser og samtalestruktur viktig. Ved å utvikle enkle lapper til å skrive på og flytte rundt var tidslinje mapping (Sevaldson, 2011) mulig, i et mindre avskrekkende format enn det blanke arket. Det starter i det små, og fører fram til slutten av samtalen hvor hendelsene er grundig kartlagt. Kortene gjør også forandringer mulig, både ved å gi plass til mer, og å flytte rundt på hendelser. Dette gjorde det lettere å huske hvilke spørsmål som var blitt besvart, hvilke som sto igjen, samtidig som samtalen fløt naturlig. - Etter intervjuene ble samtalen skrevet ut, og grundig studert. Ved en rask digitalisering ble et overblikk over all informasjon dannet: for å få overblikket måtte informasjonen ned i størrelse, noe som gjorde digitalisering gunstig. Mapping (Sevaldson, 2011) ble her brukt som et prosessverktøy, ikke for å kommunisere med andre. Elementene som ble tatt med var: sted, hendelse, sitat, forslag, spørsmål og omsorg eller mangel på omsorg. MATERIALE TIL PROSESSEN 01. Side 2 i intervjuguide til samtale med kvinnene 02. Kort som ble brukt under samtalen 03. Utsnitt av kvinnenes opplevelse. For mer om hvordan visualiseringen ble brukt videre i prosjektet se 2.3 om mapping. 2.2.1 METODER & FREMGANGSMÅTE
0201 03 Hva gjorde at du følte at du ble tatt vare på? Hva gjorde at du følte at du ikke ble tatt vare på? Hva gjorde det til en bra opplevelse? Hva gjorde det til en dårlig opplevelse? INTERVJU + OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL Hva kunne vært anerledes? ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ...................................................................................................................................
52 2.2.2 UTFORDRING Det viste seg utfordrende å komme i kontakt med kvinner som har tatt abort. Tre av fire tok kontakt gjennom bekjente etter å ha hørt om prosjektet. Gjennom en åpen invitasjon (hengte opp lapper på Universitetet i Oslo og på Høgskolen i Oslo og Akershus) tok en kvinne kontakt. Av tidsøkonomiske årsaker kontaktet jeg ikke kvinner gjennom en tjeneste, slik som for eksempel sykehuset.
53 På de to neste opp- slagene er sammen- draget av intervjuene visualisert i en matrise. Matrisen var et verktøy for å analysere inter- vjuene, funnene er oppsummert på den siste siden av matrisen. 2.2.3 ANALYSE 53
5454 INFORMASJON OPPLEVELSEN 1. Intervju 2. Intervju 3. Intervju 4. Intervju + Snakket med venninne som hadde tatt abort tidligere. Hun støttet og fortalte hva som ville skje. - Hun var ikke forberedt på smerter i ettertid. Ble redd, lurte på om noe hadde gått galt under operasjonen. - Ikke forberedt på å se fosteret. - Husker ikke å ha fått noe særlig informasjon. Visste ikke at man kunne ringe noe sted. ! Kjente ikke eksisterende tilbud. “Litt mer råd fra sykehus og fastlege hadde vært bra.” - Ved 2. abort opplevde hun at de tenkte at hun “visste“ hvordan alt var. Møtte mindre støtte og forståelse. “Mer informasjon på forhånd hadde vært fint.” “Hva gjør man første gangen man er gravid?“ + Venninne fortalte at man kan ringe direkte til sykehuset. + Lett å finne nummeret til klinikken på nett, når hun visste hva hun lette etter. + Tilfreds med helheten. - Kritisk til detaljer, noe praktisk og noe samspill med menneskene i systemet. + Relativt tilfreds med helheten. + Møtte flinke mennesker - Dagens helsevesen er samlebåndspreget. Det er nok nærvær, men for lite tid til samtale. 1. gang stor forståelse for valget. 2. gang mer som samlebåndspreg. “Du føler deg ikke tatt vare på når du må krangle deg til å bli på sykehuset“ + Positivt overrasket. + Dyktige og gode mennesker. “Møtt som et menneske med egne tanker, følelser og behov.”
5555 + Kunne velge å få tilsendt noe i posten eller ei. Hun var redd foreldrene skulle få vite, så det var utrolig bra med dette valget. - Vanskelig å få fri fra skole/jobb. - Vanskelig å bestille time på telefon grunnet lang ventetid Å LEVE MED VALGET PRAKTISK SAMSPILL Hun var aldri usikker før, eller i ettertid ved noen av abortene. Skjemmes over å ha havnet i situasjonen. Er sterkt imot abort. Sorgen kommer tilbake selv i dag. Beholder barnet hvis gravid igjen. Er blitt veldig nøye med prevensjon. Den 2. gangen gjorde sterkt inntrykk, men tenker ikke over det lenger. Beholder barnet hvis hun blir gravid igjen. Det er kke noe hun tenker på. Tror det hjalp å snakke det gjennom med venner, barnefaren og familien. + Ingen var dømmende. - Ville være på sykehuset lenger, var alene hjemme under aborten. - Venterommet var ubehaglig. Alle ‘vet’ at du skal ta abort, særlig hvis du kommer alene. “Ingen som venter barn kommer alene til de første ultralydene.” - Ville være på sykehuset lenger, måtte krangle seg til å bli der. - Ubehaglig å være på rom med flere før inngrepet. Hørte de andre gjennom de tynne tekstilgardinene. + Hun på telefon var hyggelig. + & - Fint å sitte blandet på venterom, men ubehaglig å vente med de som gråter, det er sjenerende for dem. - Følte seg dømt av de ansatte. - De ‘ville ikke’ at hun skulle ta abort. - ‘Ignorert’ da legestudenten var der. - Fastlegen var dømmende. - Ønsket å snakke med noen utenforstående om valget. Visste ikke om hva tilbudene var. + Alle var imøtekommende. - Hun var redd, hadde hørt så mange historier og ville dermed bli på sykehuset. Måtte krangle seg til å få bli der. + Hun på telefon var hyggelig. + Alle i prosessen var gode og hyggelige mennesker. + Alle håndhilste før hun skulle opereres. - Sykepleiere (da hun ble flyttet) var stresset. Løp i gangene. Hun ville ikke være til bry. - Legestudenten tok oppmerksomheten fra kvinnen.
56 HVILKET INNGREP NETTVERK OPPFØLGING Det var ingen oppfølging. Hun har ikke slitt med valget, men tenker at hun hvis hun hadde det vondt med valget kunne det gått ille - nettopp siden det ikke er noen oppfølging. Det var ingen oppfølging, som hun kan huske. Hun hadde ikke snakket med noen i ettertid (dersom hun selv måtte kontakte dem). En intergrert ettersamtale kunne vært fint! Men hun ville aldri kontaktet noen på egen hånd. Tror det er bra å snakke om det iblant, og ikke legge fullstendig lokk på det. “Ikke i min villeste fantasi” (Å ta medisinsk abort var aldri aktuelt for henne. Dette siden man opplever aborten som en spontanabort.) - Hadde en vond opplevelse ved den medisinske aborten. Valgte derfor kirurgisk neste gang. “Unner ingen å gjøre det. Jeg (anbefaler) alltid kirurgisk abort til venninner” (Om valget mellom kirurgisk og medisinsk abort) Hun tenkte det var bedre å sove gjennom det. Valgte kirurgisk. Venninner som har tatt pillene beskriver det som svært ubehaglig. De har slitt med det. På bakgrunn av dette valgte hun kirurgisk. Venninne som tidligere hadde tatt abort støttet henne. Hadde ikke tenkt fortelle det til foreldrene, men de skjønte at det var noe. De var veldig støttende. “Vil ordne ting sjøl” Mener det er ditt ansvar hvis du blir gravid. Derfor alene hjemme under aborten. Snakket med venner og familie om det etterpå. Snakket med kjæresten både før og etter. Venninne som tidligere hadde tatt abort støttet henne. Snakket med venner, familie og barnefaren. Alle var veldig støttende. 56
57 PREVENSJON Praten på sykehuset om prevensjon kommer for sent og virker dømmende. Synes de burde tilbudt prevensjon på sykehuset. Resept på p-piller eller annet. Fikk resept på p-piller på sykehuset da hun var der. Brukte kondom, men var uheldig. Fikk tilbud om å sette inn spiral på sykehuset. FUNN 1. Ingen av kvinnene følte at de fikk oversikt over hvordan de skulle gå fram. De fikk heller ikke noe overblikk over hvilke tilbud som fantes. 2. De fleste mente de ble “møtt av dyktige og gode mennesker.” 3. Kvinnene ønsket å bli tilbudt en ettersamtale, selv om noen av de kanskje ikke hadde takket ja. Ingen av kvinnene hadde kontaktet sykehuset igjen, dersom de følte behov for mer støtte etter aborten. 4. Noen av kvinnene følte seg alene i opplevelsen. De følte at det var deres skyld at de hadde havnet i situasjonen, og var redde for å være en byrde for andre. På de neste sidene finner du sitater fra kvinnene, knyttet oppmotnoenfunnframatrisen.
58 01 02
59 «Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid.» Kvinnene jeg har snakket med beskriver alle følelsen av usikkerhet. Noen omkring selve valget, men alle om hvordan de skal gå fram: trenger man ringe fastlegen eller ikke? Ingen av kvinnene følte de fikk noen god oversikt. «Jeg var litt redd. Jeg hadde hørt så mange historier.» Flere av kvinnene fortalte at de hadde hørt historier om aborter, som gjorde de nervøse i forkant. En av de ble skremt av beskrivelser hun fant på nettet da hun lette etter hvordan hun skulle gå frem for å ta abort, og hvilke bivirkninger det kunne føre til. Samtidig var historier fra andre kvinner noe de fleste hadde ønsket å lese før aborten. 02 01
60 01 02
61 «Man setter seg selv i situasjonen med å bli gravid, jeg tenker at da får man også ta abort selv.» To av kvinnene beskrev at de følte seg alene i opplevelsen. Noen av kvinnene er alene, de har ikke noe nettverk, eller de vil ikke fortelle noen om aborten. 01 «Alt jeg tenkte var bare fy faen, så stress.» Flere av kvinnene beskrev hvordan tidspresset i situasjonen stresset dem veldig. Et utrolig viktig valg skal bli tatt, innenfor en satt tid. Følelsen av stress bidro til å gjøre vanlige hand- linger mer utfordrende. Det som hadde vært en liten motgang til vanlig ble i denne situasjonen mer belastende og bidro til enda mer stress. 02
62 Når det er snakk om abort faller mannens rolle ofte i skyggen. Det er nødvendig å huske at det ikke kun er kvinnen som er ansvarlig for å havne i situasjonen som uplanlagt gravid. Ekstrand mfl. (2009) har studert mannens rolle i forhold til abort, og peker blant annet på at prevensjon i stor grad oppfattes som kvinnens ansvar. De understryker viktigheten av å informere om at prevensjon er et delt ansvar; og mener det kreves større innsatser for å inkludere menn i bruken av prevensjon. Siden jeg har valgt å se på opplevelsen fra det punktet kvinnen er blitt uplanlagt gravid var det ikke direkte aktuelt å gå inn på emnet prevensjon. Jeg har hatt samtaler med to partnere som opplevde at deres kjæreste tok abort. Funnene ved disse intervjuene var få, og samtalene beskrives derfor ikke i sin helhet i rapporten. Mennene beskrev at de ikke husket mye av sin egen opplevelse, de husket først og fremst kvinnens. Begge beskrev at de støttet kvinnen i hennes valg, men følte seg samtidig litt utenfor når det gjaldt selve valget. Mangel på informasjon for menn var et funn fra samtalene som senere påvirket en av løsningene, videreutvikling av helsenorge.no. 2.2.4 MANNEN
63
64 2.2.5 MAPPING Jeg samlet materialet fra alle intervjuene, fra litteratur og andre kilder i et kart. Her så jeg på relasjoner mellom aktørene, prosessen i sin helhet, og hvordan dette henger sammen med kvinnens opplevelse.
65 Foto: Per-Johan Sandlund
66 1 Det kan være utfordrende å finne ut hvordan man skal gå fram, og hvilke tilbud som finnes. I forhold til at det er første gangen for mange, og at opplevelsen for mange er preget av et virvar av følelser blir det gjerne enda mer utfordrende. 2 Det er mange veier inn i systemet, men ikke alle aktører ser seg som en deltakende del av systemet; et eksempel her er apotekene. Det tilbys ikke informasjon om abort her, på tross av at apoteket er et naturlig sted for informasjon tidlig i opplevelsen. 3 Kvinnene som tar medisinsk abort sendes hjem før aborten har satt i gang. Denne opplevelsen blir lett vondere enn ved en kirurgisk abort – hvor du sover gjennom det 10 minutter lange inngrepet, og 2.2.6 OPPSUMMERING: INTERESSANTE FASER er godt ivaretatt på sykehuset. En medisinsk abort tar lenger tid, det føles omtrent som en spontanabort, og kvinnen er i større grad overlatt til seg selv. Medisinsk abort som ennå er et relativt nytt inngrep (utført siden slutten av 90-tallet) krever noe annet av systemet enn en kirurgisk abort. Mer informasjon, og en oppfølgende ettersamtale er to behov som har kommet tydelig frem gjennom samtaler med kvinnene og aktører i systemet. 4 Informasjon som gir et samlet bilde av fremgangsmåte der du bor, er ikke lett tilgjengelig i trykksaker eller på nett. 5 Oppfølging mangler stort sett, men er noe kvinnene ønsker tilbudom.Bådefor åfåbekreftet at graviditeten er avsluttet, og for å avslutte opplevelsen.
67
68 For å gå i dybden av hvordan tjenestene påvirker kvinnens opplevelse arrangerte jeg en to timers workshop med flere av de involverte aktørene. Målet med workshopen var å styrke forståelsen av det innsamlede materialet, ikke å utvikle ideer. Intensjonen var å finne kjernen i ulike spørsmål, med utgangspunkt i materiale fra intervjuene som var utført med kvinnene. Målet var også å skape et rom for tverrfaglige diskusjoner på tvers av stillinger og tjenester. 2.3.1 WORKSHOP WORKSHOPMATERIALE 01. Invitasjonen som ble sendt ut til de ulike aktørene på mail 02. Utarbeidet materiale var bla. plan for dagen, sitatkort, forslag- & analysekort 03. Deltagerne jobber individuelt, før diskusjon i plenum DELTAGERE Ingen av kvinnene som hadde fortalt om sine opplevelser av å ta abort var tilstede under workshopen. Tilstede var to fra ulike deler av kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus og en representant fra Amathea. Struktur Strukturen for workshopen var delt inn i flere deler: en introduksjon, tid til individuell refleksjon, deretter felles diskusjon og til slutt en oppsummerende diskusjon. Introduksjonen var en kort presentasjon, for å forklare bakgrunnsarbeidet og retning så langt. Workshopens intensjon og struktur ble også fremlagt her. Den individuelle refleksjonen var knyttet til sitater fra de intervjuede kvinnene. Sitatene tok for seg til ulike områder, slik som usikkerhet på hvordan hun skulle gå fram, det å være alene gjennom opplevelsen, og hva hun tenkte i ettertid. Refleksjonen omkring sitatet tok for seg hvilke utfordringer som var knyttet til kvinnens utsagn: hva beskriver hun som problematisk, og hva får det henne til å føle? Under den påfølgende diskusjonen ble hvert sitat gjennomgått. Vi diskuterte hvilke følelser kvinnene burde ha hatt, i et ideelt scenario. Videre gikk vi gjennom de ulike utfordringene, og drøftet underliggende årsaker til situasjonen og eller hvorfor det oppleves slik av kvinnene. Workshopen ble avsluttet med en diskusjon om overordnede spørsmål.
69 01 03 02 Foto: Kjartan Vaaland Foto: Kjartan Vaaland
70 1. De anbefaler ingen å lese på nettet På Helsedirektoratets nettsider ligger mye informativt, men mange kvinner leter etter andres opplevelser, og ved å lese om disse blir de skremt. “Det er ofte de verste historiene som ligger på nettet”. 2. Preventive løsninger Mange av kvinnene mangler kunnskap om hva som skjer med kroppen, både i forhold til prevensjon og svangerskap – altså selve biologien. Et fore- byggende forslag workshop- deltagerne nevner er god tilgjengelighet på prevensjon. 3. Noen kvinner er helt alene i opplevelsen Ved medisinske aborter som foregår hjemme blir noen av kvinnene som er alene ekstra sårbare. – FUNN FRA WORKSHOPEN Designforslag Gratis prevensjon opp til 24 eller kanskje 25 år, da de fleste som tar abort er mellom 20 og 24 år (Hånes, 2014). Dette i kombinasjon med informasjonskurs om kropp og prevensjon. Designforslag De kvinnene som ikke har noen, eller som ikke vil fortelle det til noen, kan få tilbud om tettere oppfølging. Designforslag Det er for sent å anbefale kvinnene å lese på nettet, når de har kommet til sykehuset. De fleste har gjort det lenge før de kom til sykehuset. Ved ta tak i hva som ligger på nett, vil informasjonen kunne bli mer kvalitetssikret og mer tilgjengelig. Det handler mye om å sette seg inn i hva kvinnene etterspør. Historiene vil uansett være på nettet, men ved å ta styring over innholdet, vil mange kvinner få bedre tilgang på informasjonen de ønsker på et sted. Det er også mulig å tilby historier fra kvinner som åpent har beskrevet sin abortopplevelse, slik de blant annet tilbyr på Amatheas nettside (Amathea, 2014).
71 4. Mangel på informasjon skaper usikkerhet Kunnskapen du får på forhånd hjelper deg til å håndtere situasjonen bedre. Det kan også være tilgang på utfyllende informasjon om tiden etter sykehusbesøket, slik som hvor man kan ringe dersom noe skulle skje. Det må være rom for at folk er forskjellige, ikke alle vil ha mye informasjon - noen vil bare ha overfladisk informasjon, andre vil ha litt mer. 5. Det er ulik praksis ulike steder i landet En av workshopdeltagerne sier «Det er en sårbarhet sånn som jeg ser det at praksisen er ulik i ulike deler av landet. Praksisen bør være lik, uansett sykehus.” Videre sier hun at kvinner i Oslo kan gå direkte til sykehuset, men for eksempel på noen gynekologiske avdelinger i Bergen, er kvinnen nødt til å gå gjennom fastlegen. Designforslag Det bør utarbeides klarere retningslinjer for hvordan praksis skal utføres på landsbasis. På den måten kan det bli lettere å kvalitetssikre praksisen og dermed gi kvinnen en bedre opplevelse. Designforslag Det må komme klart frem for kvinnene hvordan de skal gå frem der de bor. Denne informasjonen bør være tilgjengelig både på nettet og i trykksaker.
72 Et intervju med en barnmorska [jordmor] i Arvika, ga et overblikk over det svenske systemet for abort. Hun jobber ved Ungdomsmottagningen1 [Helsestasjon for ungdom]. Studiet av situasjonen i Sverige er i hovedsak begrenset til dette intervjuet, og er først og fremst satt opp som en referanse. Ved å se til nabolandet, var det mulig å se at mye kan praktiseres forskjellig, på tross av relativt like forutsetninger: Sverige har årlig mellom 35 og 38 000 aborter. Omtrent 25 av 100 svangerskap avsluttes (Socialstyrelsen, 2014). I Norge utføres mellom 15 og 16 000 aborter årlig, og omtrent 21 av 100 svangerskap avsluttes (NHI, 2013). Det er samtidig en del grunn- leggende forskjeller mellom de to landene. I Norge kan kvinnene velgefrittfremtiluke12,iSverige kan de velge frem til uke 18. De Ved å se nabolandet Sverige ble en annet struktur avdekket. 2.3.2 STUDIEBESØK TIL ARVIKA faglige rollene yrkene har, og hvem kvinnene møter er svært ulikt. I Norge møter de fleste kvinnene sykepleiere og leger, i Sverige står jordmoren sentralt med før- og ettersamtale, og står for hoveddelen av prevensjonsinformasjonen. 1. Å i hovedsak ha én person å forholde seg til Kvinnene får telefonnummeret til en kurator [sosionom] som er hennes kontaktperson både før aborten og etter. Ettersamtalen foregår hos en jordmor. 2. Sentralisering I Arvika og andre mindre byer i Värmlands landsting [fylke] foregårenlitendelavforarbeidet hos jordmoren, før alle kvinnene sendes til landstingets største by Karlstad for selve aborten. 3. Informasjon Kvinnene som kommer til jordmoren får et hefte med samlet informasjon om abort. 4. Oppfølging Ettersamtalen bedømmes som utrolig viktig av jordmoren. Dette for å plukke opp kvinner som trenger oppfølging med tanke på prevensjon, eller de som ikke har det lett etter valget. Ved å ha disse ettersamtalene prøver man i større grad å unngå at kvinner blir uplanlagt gravide igjen. På samme tid blir det også en slags avslutning på opplevelsen. Alle som har tatt abort meldes automatisk opp til en ettersamtale. ARVIKA I BILDER 01. Barn- och ungdomsmottagningen 02. Vårdcentralen i Arvika 03. Informasjonshefte om abort Apropos designforslag At ettersamtalen blir sett som så viktig i Sverige styrker det tidligere designforslaget om tilbud til ettersamtale for alle kvinner. 1. Ungdomsmottagningen er åpen for ungdom fra 13 til 25 år. +
73 01 02 03
74 5. Metodebok Alle jordmødrene i Sverige har tilgang til en felles metodebok på nett – i denne finnes beskrivelser til alle deler av yrket. Metodeboken oppdateres kontinuerlig. Den inneholder blant annet trinnvis forklaringer på hva jordmødrene skal gå gjennom med kvinnene. Effekten av metodeboken er en standardisert praksis, på landsbasis. Det skal ikke ha noe å si om du møter opp i en liten by eller en større. 6. Samarbeid For å sikre felles forståelse for alle de som jobber sammen arrangeres det møter 3-4 ganger i året med foredrag og diskusjoner. Hver høst stenger mottakene i to dager over hele landet, og jordmødrene møtes for å gå gjennom endringer. FOTNOTE TIL METODEBOK Før var metodeboken i papirutgave, men nå har de gått over til en nettbasert løsning. Det er flere fordeler: Boka er oppdatert til en hver tid, over hele landet. Det er mindre belastende for miljøet å ha en nettbasert bok. ARVIKA I BILDER 01. Interiør på jormorens kontor 02. Jordmødrenes digitale metodebok Designforslag Ved å samle de ulike aktørene som samarbeider om en abort en dag i året vil det være mulig å sikre at overgangene fra en tjeneste til en annen blir mer velfungerende. Dette ved at aktørene får økt forståelse for hverandres oppgaver og ekspertise.
75 01 02
76 – SYSTEMENE SETT MOT HVERANDRE FOTNOTER TIL SYSTEMENE 1. De to systemene er sterkt forenklet. De vanligste veiene gjennom systemet er tegnet opp, for å tydliggjøre forskjellene mellom de to systemene. 2. Det norske systemet som er tegnet opp her tar utgangspunkt i situasjonen i Oslo. Det svenske systemet tar utgangspunkt i situasjonen i Arvika, og Värmlands landsting [fylke]. 3. Veiledningstjenesten Amathea er tatt med som eneste frittstående organisasjon i visualiseringen, da det ikke eksisterer noe tilsvarende i Sverige. Ved å sammenligne de to forenklede systemene fremtrer forskjellene klarere. I begge land er det flere veier som leder inn til sykehuset enn hva som er illustrert her. Den norske helsestasjon for ungdom er tatt med som nærmerste motsvarighet til den svenske ungdomsmottagningen. HELSESTASJON FOR UNGDOM Snakker med deg, og gir deg telefon- nummeret til sykehuset. Gir eventuelt nummeret til Amathea. AMATHEA En nøytral samtalepartner som veileder deg i valg-situasjonen. Har 13 kontor på landsbasis. I Sverige finnes ikke noe tilsvarende tilbud. FASTLEGEN Henviser deg til sykehuset. HJEMME Har du behov for å snakke med noen etter aborten tar du selv kontakt. BARNMORSKA [JORDMOR] Gir deg telefon-nummeret til kuratorn [sosionomen] ved sykehuset hvor du avslutter svangerskapet. KURATOR [SOSIONOM] Er din støtte og kontaktperson før, under og etter inngrepet. I Norge er det ikke noe automatisk tilbud om ettersamtale. BARNMORSKA [JORDMOR] Alle kvinner kontaktes av barnmorskan til en ettersamtale. Samtalen dreier seg om hvordan det går med deg, og om prevensjon. Den samme personen snakker med deg før og etter inngrepet. 1 a 3 c 2 b 4
77 3 4 1 2 SYKEHUSET SYKEHUSET FASTLEGEN HELSESTASJON FOR UNGDOM AMATHEA HJEMME HJEMME HJEMME ++ + a + + + a KURATOR [SOSIONOM] + b c BARNMORSKA [JORDMOR] BARNMORSKA [JORDMOR] 77
78 2.3.3 TRYKKSAKER Gjennom prosjektet er tilgjengelige trykksaker om abort blitt samlet. Med unntak for den trykte informasjonen kvinnene får med hjem fra sykehuset er det dette som har vært tilgjengelig hos aktørene jeg har vært i kontakt med. - Det er lite skriftlig informasjon å få tak i - Den er lite tilgjengelig - All informasjon er ikke opp- datertoginneholderdermednoe utdatert informasjon. I heftet fra departementet står det blant annet at medisinske aborter foregår på sykehuset, og at det er en etterundersøkelse noen uker etter aborten. Dette er på ingen måte standardprosedyre i dag. - Oppdatering av skriftlig informasjon er viktig men utfordrende, og ressurskrevende. - Størrelse og utseende er en utfordring, med tanke på hvor diskré det er å ta med seg, frakte og oppbevare trykksakene. Funn Større trykksaker er av flere årsaker ikke best egnet i denne konteksten. Tilgjengeligheten er begrenset, det er ressurskrevende å sikre oppdatert informasjon, og det er lite diskré å ta med seg en større trykksak. Det er også ressurskrevende, med tanke på blant annet trykk og frakt. HVOR KOMMER DE FRA? 01. “Rutiner ved svangerskapsavbrudd“ er en brosjyre fra Sosial- og helsedepartementet 02. “Gravid“ er et kort fra MIRA-senteret 03. “Hva vet du om prevensjon og abort?” er en brosjyre laget med støtte fra Helsedirektoratet 04. “Gravid og usikker? Det er ditt valg!“ er en liten brosjyre fra Amathea 05. “Til deg som har tatt abort“ er et kort fra Amathea. (Dette kortet blir blant annet gitt til noen av kvinnene som tar abort ved kvinneklinikken på Ullevål). Designforslag Funnet peker mot at informasjon blant annet på nett bør utvikles videre, fremfor å satse på større trykksaker.
04 01 03 05 02 79
80 For å kjenne på kroppen hvordan deler av opp- levelsen er forsøkte jeg å sette meg i kvinnens situasjon. På de kommende sidene er opplevelsen dokumentert. 2.3.4 I HENNES SKO HVILKE APOTEK & BILDEBRUK De fire apotekkjedene som ble besøkt var: Apotek 1, Boots, Medicus Plesner & VitusApotek. Alle selger graviditetstester. Bildene er tatt med tillatelse fra de respektive stedene. 80
For flere er apoteket det første møtet med systemet, for å kjøpe en graviditetstest. Av fire apotekkjeder har ingen informasjon om uplanlagt graviditet eller abort. Det er også mulig å kjøpe graviditetstest i flere dagligvarebutikker. Informasjon apotekene viste til, som var det nærmeste de hadde, dreide seg om prevensjon og nødprevensjon (angrepille). Når jeg spør de ansatte om de har noen infor- masjon om uønsket graviditet forteller de at: “Det er ingen som spør om abort her. (...) Det har egentlig ikke noe med oss å gjøre” og “Det står jo så mye på nettet.” 01 0302 +
Designforslag Apotekene er for mange kvinner første møtet med systemet – når de kjøper graviditetstest. Dermed bør det finnes informasjon her om ufrivillig graviditet. Når jeg kommer hjem går jeg inn på nettet - og søker på abort. helsenorge.no kommer opp som nummer to og tre på Google. Jeg går inn på linken “Til deg som vurderer abort - Hva gjør du hvis du ønsker abort?“ 04 05 06
Designforslag Helsedirektoratets nettside kommer opp som nummer 2 og 3 på Googles søkemotor og har pålitelig og god informasjon. Samtidig er det potensiale for videre utvikling. Det bør komme tydelig fram hvordan man går frem for å ta abort, og hvordan dette gjøres hvor du bor. Per i dag er informasjonen generell og landsdekkende, uten å gå i dybden på spesifikke forskjeller i prosedyre. Det bør også tilbys informasjon på flere språk – det er enda vanskeligere å danne en oversikt over situasjonen når du ikke får informasjon på ditt språk. Ved å tilby en mest mulig dekkende nettside unngår man at kvinnene leter videre på nettet og finner feilaktig eller skremmende informasjon. Helsedirektoratets side har mye god informasjon, men hvor henvender man seg? Det står at man kan kontakte sykehuset direkte. 07 08 83
På ung.no finner jeg et telefonnummer hvor man kan sende spørsmål på SMS. Jeg spør hvordan jeg kan gå frem for å ta abort i Oslo. Amathea forteller over telefon at jeg kan ringe direkte til kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus. Svaret kommer ti timer senere. Her står det blant annet at jeg trenger henvisning fra lege, noe som ikke stemmer for situasjonen i Oslo, men svaret er vennlig og hjelpsomt dette til tross. Jeg får blant annet nummeret til Amathea. Når jeg ringer til kvinneklinikken for å bestille tid tar det noen signaler før en automatisk stemme forteller at jeg fortsatt er i kø, og ber meg om å vente. Allerede etter 1 ½ minutt får jeg svar. Kvinnen jeg får snakke med snakker langsomt og tydelig, med en forståelsesfull og varm stemme. 09 11 10 12 For å ikke belaste sykehuset unødvendig bestilte jeg ikke denne timen, men avbrøt telefonsamtalen ved å si at jeg var usikker og kanskje ville ringe tilbake senere. ’Timen’ jeg dro til var et avtalt intervju ved kvinneklinikken. +
85 Dagen jeg skal til kvinneklinikken går jeg inn på nettsidene til Oslo Universitetssykehus. Her finner jeg ikke noen adresse. På Gulesider finner jeg at kvinneklinikken ligger på St.hanshaugen, men når jeg kommer fram skjønner jeg at jeg har kommet feil. Jeg spør en ansatt i et venterom fullt av kvinner med barn på fanget, som forteller at bygget er den gamle kvin- neklinikken, men at hun ikke vet hvor den ’nye’ kvinneklinikken er. 14 13
Kaster meg inn i en taxi - og sier at jeg skal til kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Hvilket av sykehusene er det, spør han meg. Vi satser på Ullevål, og det viser seg å stemme. 15 16 17 18 Nå er jeg er sent ute til timen! Jeg ringer 1881. De gir meg den samme adressen. Funn Det er avgjørende å sikre at enhetlig og korrekt informasjon når ut i alle tjenester kvinnene benytter seg av.
Designforslag Mer konsekvent og tettere skilting av området. Mulighet for fargekoding, eventuelt mønster i gulv eller vegger som viser veier til ulike steder i bygget. Inne på Ullevål var skiltingen utfordrende. Avdelingsnavnet jeg først følger blir borte underveis. Veien ut var umulig uten å spørre. Selv etter å ha spurt følte jeg meg usikker, og trodde jeg var på feil vei. Designforslag For å bestille time til abort ringer kvinnene til sykehuset. Det å få en timebekreftelse på SMS - dersom man ønsker det - er betryggende. Du vet at du har skrevet ned riktig dag og tid. Du får i tillegg tilgang på praktisk informasjon, slik som hvor, når og hvordan du kommer dit. Andpusten løper jeg gjennom bygget til klinikken. Når jeg forklarer hvorfor jeg er sen sier de “Ja, det er flere som ikke finner fram til oss“ foto: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cd/Ullev%C3%A5l_universitetssykehus.jpg 2019 2221
88 2.3.5 HOVEDFUNN: ET STØTTENDE SYSTEM Etter å ha bearbeidet innsikten var det særlig en utfordring som utmerket seg, nemlig relasjonen mellom aktørene som møter kvinnene, og systemet omkring. De ulike aktørene beskriver at de er der for å støtte og hjelpe kvinnene uansett hva de velger. De er omsorgsfulle og vektlegger det å være nøytrale. Systemet som helhet kan gi en annen opplevelse. Det kan være vanskelig å få et overblikk over hvilke tilbud som finnes, for eksempel hvis kvinnen ønsker å snakke med noen, og hvordan går hun egentlig frem dersom hun vil ta abort? Er hun nødt til å gå til fastlegen først? En abortsøkende kvinne som er i dårlig psykisk form, forvirret eller stresset kan oppleve det uoversiktligeidennesituasjonen som veldig belastende. I en sårbar situasjon blir noen mennesker irrasjonelle og ukonsentrerte. Dette kan gjøre oppgaver som vi vanligvis ville klart vanskelige. Tuva Fellman fra p3 dokumentar forteller om sin egen abortopplevelse, og sier om det hun kaller for ’legeprat’ at “til vanligvis (…) ville jeg helt sikkert skjønt det, jeg ville forstått alt sammen, men akkurat denne gangen så skjønte jeg ingenting” (Hva om jeg fikk nei?, 2014). Uavhengig av alder, bakgrunn og livssituasjon kan vi trenge hjelp og støtte i møtet med noe nytt og ukjent, særlig i de situasjonene hvor vi er aller mest sårbare. To av kvinnene jeg intervjuet hadde med en venninne til sykehuset, en venn som tidligere hadde tatt abort. Jeg mener at systemet bør være som denne støttende vennen. En støttende venn er en som hjelper deg, som lytter og som er der for deg. Med tanke på at uplanlagt graviditet er noe som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv er det noe de fleste ikke vet noe særlig om. For noen er det en opplevelse de ikke ønsker å snakke med andre de kjenner om. Situasjonen er også for mange preget av tidspress og et virvar av følelser. Et viktig valg må tas i løpet av kort tid. Norsk forskning viser at kvinnene i studiet ikke var forberedt på å ta stilling til å velge å fullføre svangerskapet eller ikke (Kjelsvik & Gjengedal, 2013, s. 12). Kvinnene hadde ikke trodd de kunne havne i en slik situasjon. Det er dermed viktig å tilgjengeliggjøre informasjon om hvilke tilbud som finnes for kvinnen i valgsituasjonen og hvilken støtte samfunnet kan tilby ut fra hva hun velger. Kvinnen bør få en følelse av at hun blir tatt vare på, allerede fra det første møtet hun har med systemet. 88
89 ... finn ut av det selv SYSTEMETANSATTE 89
90 1. Første gangen Enavkvinnenesombleintervjuet sa: “Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid.” Det finnes flere aktører som hjelper kvinner som vurderer abort, men når det er din første abort kjenner du ikke dette landskapet av tjenester. Å ta abort er, som tidligere nevnt, en hendelse som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv. Det er ikke noe du leser deg opp på før det inntreffer, og det skjer som regel veldig brått. Å ta utgangspunkt i at kvinnene skal lete seg frem til de ulike tilbudene som finnes på egen hånd, eller at de skal høre om det gjennom noen de kjenner som har tatt abort tidligere, er lite støttende. Det speiler heller ikke tjenestenes omsorgsfulle holdning og arbeid for kvinnene. Hva må til for å oppnå et støttende system? Det er særlig tre områder som har utpekt seg som utfordrende. De var førende for store deler av idéutviklingen du finner i neste kapittel. 2. Å utvide begrepet abort Under intervju med aktørene kom det frem at flere følte at de ikke hadde mye å gjøre med kvinnene som skulle ta abort: for disse aktørene handlet aborten om det som skjer på sykehuset. For kvinnen som tar abort oppleves det ikke slik. Hennes opplevelse begynner allerede før hun sitter med den positive graviditetstesten i hånda. Alle kvinnen snakker med, også aktørene hun møter før hun kommer til sykehuset, er en del av opplevelsen. Det er viktig at opplevelsen allerede fra det første møtet mellom kvinnen og systemet er oppklarende og støttende. Det er også nødvendig å huske at kvinnens opplevelse ikke avsluttes i det hun drar fra sykehuset, særlig ikke for kvinner som tar medisinsk abort. 90 – TRE UTFORDRINGER
91 3. Medisinsk abort krever mer Medisinsk abort er, som tidligere nevnt, den vanligste metoden for abort i Norge i dag. På tross av det hadde de fire kvinnene jeg intervjuet tatt en til flere kirurgiske aborter. Kvinnene beskrev at de hadde valgt kirurgisk abort, fremfor piller, fordi de hadde blitt skremt av andres historier av å ta piller, ellersomiettilfellefordikvinnen selv hadde en traumatisk opplevelse da hun tok medisinsk abort. Under en kirurgisk abort er man på sykehuset under inngrepet, og kan dra hjem etter omtrent 3 timer. En medisinsk abort begynner med en pille på sykehuset, men de fleste gjennomgår deretter hoveddelen av aborten hjemme, i løpet av de 1-2 første døgnene. Under en medisinsk abort blir de fleste kvinner tidlig overlatt til seg selv, før aborten har begynt. Om dette sa en av kvinnene jeg snakket med at: “Man blir sendt fort hjem, det skulle jeg ønske var annerledes.” En annen sa at “Du føler deg ikke tatt vare på når du må krangle deg til å ta pillene på sykehuset, fordi du ikke tør ta de hjemme. “ To av kvinnene som hadde tatt medisinsk abort opplevde det som mer psykisk belastende enn kirurgisk. Kvinnene jeg snakket med trakk særlig frem en bakside ved medisinsk abort, nemlig det å være alene under opplevelsen. En av kvinnene som var alene under opplevelsen, og som fortalte at hun på det tidspunktet hadde det vanskelig fra før, beskrev at hun fortsatt slet med minnet av selve aborten. 91 Hun tvilte ikke på valget, men beskrev deler av opplevelsen av å ta abort som traumatiserende. Dette tyder på at selv om de fleste kvinner i følge forskning er fornøyde med en medisinsk hjemmeabort (Kero, Lalos & Wulff, 2010), kan opplevelsen være vanskelig og belastende for kvinner som allerede fra før er i en sårbar livssituasjon. En vond opplevelse for en allerede sårbar kvinne vil kunne få ringvirkninger i hennes liv (Helsedirektoratet, 2010, s. 8).
92 APOTEKET HJEMME er jeg gravid? Kjøper graviditetstest (Apoteket er bare et av flere steder kvinnen kan velge å oppsøke.) Graviditetstesten er positiv Mange går inn på nettet Ringer til sykehuset 9 av 10 i Oslo kontakter sykehuset direkte (Dommerud, 2008). 92 2.3.6 KVINNENS OPPLEVELSE
93 HJEMME SYKEHUSET De fleste er på sykehuset to ganger, først til forundersøkelse, deretter i forbindelse med aborten. De fleste kvinnene tar medisinsk abort, da får de først piller på sykehuset. Kvinnene som tar medisinsk hjemmeabort får med piller som de tar 1-2 døgn etter. Sykehuset1 kontakter kvinnen omtrent en uke etter, for å spørre om hun har sterke smerter eller kraftige blødninger. 93 hardusterkesmerter eller blødninger? 1. Denne informasjonen er fra Ullevål Universitetssykehus. Det er uvisst om praksis varierer på landsbasis. +
94 I dette kapittel har jeg først beskrevet landskapet av tjenester som er knyttet til det å ta abort. Noen tjenester jobber med å forebygge uønskede graviditeter. Andre har fokus på veiledning, sykehuset bidrar til inngrepet og noen tilbyr samtaler tiden etter aborten. Landskapet er omfattende, og kan være utfordrende for kvinnen å manøvrere seg gjennom. Videre beskrives samtalene med kvinner som har tatt abort. Her ble det tydelig hvordan alle kvinnenes historier er forskjellige. Selv om enkelthendelser og valg kan ligne, er opplevelsen sterkt påvirket av tanker og følelser. Hendelsesforløpet, bakgrunnen for valget og kvinnens følelser gjør alle opplevelsene veldig varierte. De fleste kvinnene var ambivalente i forhold til opplevelsen. En fortalte at hun egentlig var i mot abort, samtidig 2.3.7 OPPSUMMERING KAPITTEL 2 som hun følte at valget om å ta abort hadde vært helt riktig. En annen sa at hun stilte seg positiv til at andre tok abort, men at det hadde vanskelig å ta abort selv. Ambivalensen omkring det å ta abort er også noe forskning viser til (Aléx & Hammarström, 2004). Det er et stort behov for å få informasjon og oversikt på et tidlig punkt. De kvinnene som hadde snakket med venninner som tidligere hadde tatt abort fikkdenstøttenoginformasjonen de trengte. Kvinner som er alene i opplevelsen kan oppleve landskapet mer som en uoversiktlig jungel man må lete seg fram gjennom. Dette fikk jeg selv oppleve under min reise fra apoteket til sykehuset. Noe annet som kom frem under intervjuene med kvinner er behovet for ettersamtaler. Les mer om dette i neste kapittel. I midten av kapittelet kunne du lese om workshopen med aktører fra tjenester tilknyttet abort. Et særlig viktig funn fra workshopen dreier seg om informasjon på internett. Workshopdeltagerne forklarte at de anbefaler kvinner å ikke lese på internett, da informasjonen ofte er skremmende eller feilaktig. I neste kapittel kan du lese mer om løsningsforslaget som tar tak i denne problematikken ved å foreslå videreutvikling av Helsedirektoratets nettside. Avslutningsvis presenterte jeg et sammendrag, hvor hoved- retningen ”et støttende system” ble presentert. Jeg opplever det som om det er et gap mellom de menneskene som møter kvinnene og systemet omkring. Menneskene er støttende og omsorgsfulle, systemet kan oppleves som lite tilgjengelig og uoversiktlig.
95 Etter det kunne du også lese om tre utfordringer knyttet til det støttende systemet: 1. Kvinnene er i en uønsket situasjon, som de fleste ikke er forberedt på å håndtere. 2. Flere tilknyttende tjenester tenker på abort som noe som foregår på sykehuset. Sett gjennom kvinnens perspektiv er opplevelsen mye mer omfattende. 3. Selv om de fleste kvinner i følge forskning (Kero, Lalos & Wulff, 2010) er mest fornøyde med en hjemmeabort, kan opplevelsen være vanskelig og belastende for kvinner som allerede fra før er i en sårbar livssituasjon.
96 Konseptutvikling
97 Dette kapittelet beskriver aller først idéutviklingen, basert på innsamlet materiale. Deretter hvordan ideene ble samlet og videre vurdert ut fra ulike kriterier. De valgte ideene bygger opp under den ønskede opplevelsen av det støttende systemet. Så følger utviklingen av de valgte ideene. Først forklares de hver for seg, deretter kan du lese tilbakemeldinger fra brukertestingen med to kvinner som har tatt abort. Til slutt finner du en oppsummering av kapittelet. 3
98 3.1 IDÉUTVIKLING Materialet ble igjen gått gjennom, denne gangen systematisk og sett med nye øyne. Nye ideer ble utviklet, og tidligere ideer og forslag ble samlet. 98
99 Forslagskort Til dette ble ’forslagskort’ utviklet, hvor forslaget, eller ideen, beskrives gjennom: hva det er, hva det er knyttet til i opplevelsen og hvem som kan eller må involveres for å gjennomføre forslaget. AT-ONE For å systematisk bearbeide innsikten fra det teoretiske grunnlaget og utvikle forslag med røtter i dette, brukte jeg blant annet AT-ONE metoden, en metode utviklet av og for blant annet tjenestedesignere. Metoden har som mål å sikre en systematisk gjennomgang av de ulike perspektivene som er avgjørende å få med i begynnelsen av et tjenestedesign prosjekt (Stickdorn & Schneider, 2011). 99
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap

Recommended

Kynlíf og krabbamein_kynning_2011_
Kynlíf og krabbamein_kynning_2011_Kynlíf og krabbamein_kynning_2011_
Kynlíf og krabbamein_kynning_2011_Kynlíf&Krabbamein
 
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
 
3A Brorson Fremtidens kreftpasient EHiN 2014
3A Brorson Fremtidens kreftpasient EHiN 20143A Brorson Fremtidens kreftpasient EHiN 2014
3A Brorson Fremtidens kreftpasient EHiN 2014IKT-Norge
 
The future of Europe (IBR 2015)
The future of Europe (IBR 2015)The future of Europe (IBR 2015)
The future of Europe (IBR 2015)Grant Thornton International Ltd
 
Konsep
KonsepKonsep
Konsepheru_UMY
 
Prezentacja dom
Prezentacja domPrezentacja dom
Prezentacja domMarta Kulczycka
 
Intro Presentation
Intro Presentation Intro Presentation
Intro Presentation tonyokotie
 
Observations to Information
Observations to InformationObservations to Information
Observations to InformationSimon Cox
 

Recommended

Kynlíf og krabbamein_kynning_2011_
Kynlíf og krabbamein_kynning_2011_Kynlíf og krabbamein_kynning_2011_
Kynlíf og krabbamein_kynning_2011_Kynlíf&Krabbamein
 
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
 
3A Brorson Fremtidens kreftpasient EHiN 2014
3A Brorson Fremtidens kreftpasient EHiN 20143A Brorson Fremtidens kreftpasient EHiN 2014
3A Brorson Fremtidens kreftpasient EHiN 2014IKT-Norge
 
The future of Europe (IBR 2015)
The future of Europe (IBR 2015)The future of Europe (IBR 2015)
The future of Europe (IBR 2015)Grant Thornton International Ltd
 
Konsep
KonsepKonsep
Konsepheru_UMY
 
Prezentacja dom
Prezentacja domPrezentacja dom
Prezentacja domMarta Kulczycka
 
Intro Presentation
Intro Presentation Intro Presentation
Intro Presentation tonyokotie
 
Observations to Information
Observations to InformationObservations to Information
Observations to InformationSimon Cox
 
Challenges of Collaboration
Challenges of CollaborationChallenges of Collaboration
Challenges of Collaborationoliviergrattongagne
 
Транзистор, засилувач
Транзистор, засилувачТранзистор, засилувач
Транзистор, засилувачMary Physics
 
Easton Kelsey 4.4
Easton Kelsey 4.4Easton Kelsey 4.4
Easton Kelsey 4.4Kelsey Easton
 
1000 club fr_v1.0.8
1000 club fr_v1.0.81000 club fr_v1.0.8
1000 club fr_v1.0.8Ludovic1000club
 
3 a maa goodbye to hollywood
3 a maa goodbye to hollywood3 a maa goodbye to hollywood
3 a maa goodbye to hollywoodRound Table on Information Access for People with Print Disabilities
 
Global Medical directory
Global Medical directory Global Medical directory
Global Medical directory Krishna Chaitanya Sanka
 
Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013Pili F. MIGUELEZ
 
Revive Your E- mail Approach
Revive Your E- mail ApproachRevive Your E- mail Approach
Revive Your E- mail ApproachRE/MAX Andhra Pradesh
 
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らすmotoiyokota
 
vitamin c
vitamin cvitamin c
vitamin cLiza Alypova
 
Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9vishvasyadav45
 
Rapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUPRapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUPBirger Sevaldson
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per HjortdalMorgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per HjortdalDet helsevitenskapelige fakultet, UiT
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen salutogen metodeLiudalen salutogen metode
Liudalen salutogen metodekaribrattegaard
 
Sykepleie
SykepleieSykepleie
Sykepleieguest70606b
 
NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015Warsame Ali
 
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointStudiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointBettina Storli
 
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptYggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptEirik Hafver Rønjum
 
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113UrbanRegionalResearch
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerRoger Wangberg
 
Modul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikkModul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikkJohanneAa
 

More Related Content

Viewers also liked

Транзистор, засилувач
Транзистор, засилувачТранзистор, засилувач
Транзистор, засилувачMary Physics
 
Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013Pili F. MIGUELEZ
 
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らすmotoiyokota
 
Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9vishvasyadav45
 

Viewers also liked (11)

Challenges of Collaboration
Challenges of CollaborationChallenges of Collaboration
Challenges of Collaboration
 
Транзистор, засилувач
Транзистор, засилувачТранзистор, засилувач
Транзистор, засилувач
 
Easton Kelsey 4.4
Easton Kelsey 4.4Easton Kelsey 4.4
Easton Kelsey 4.4
 
1000 club fr_v1.0.8
1000 club fr_v1.0.81000 club fr_v1.0.8
1000 club fr_v1.0.8
 
3 a maa goodbye to hollywood
3 a maa goodbye to hollywood3 a maa goodbye to hollywood
3 a maa goodbye to hollywood
 
Global Medical directory
Global Medical directory Global Medical directory
Global Medical directory
 
Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013
 
Revive Your E- mail Approach
Revive Your E- mail ApproachRevive Your E- mail Approach
Revive Your E- mail Approach
 
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田　基 風景を借りて暮らす
 
vitamin c
vitamin cvitamin c
vitamin c
 
Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9
 

Similar to Å avslutte et svangerskap

Rapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUPRapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUPBirger Sevaldson
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen salutogen metodeLiudalen salutogen metode
Liudalen salutogen metodekaribrattegaard
 
NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015Warsame Ali
 
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointStudiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointBettina Storli
 
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptYggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptEirik Hafver Rønjum
 
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113UrbanRegionalResearch
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerRoger Wangberg
 
Modul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikkModul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikkJohanneAa
 
Studiekrav m7-5-helsepolitikk
Studiekrav m7-5-helsepolitikkStudiekrav m7-5-helsepolitikk
Studiekrav m7-5-helsepolitikkKristoffer Huru
 
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?Silje Ljosland Bakke
 
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokusLavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokusNorsk kommunikasjonsforening
 
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.Olav Andersen
 
Samhandlingsreformen
SamhandlingsreformenSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformengruppe8shr
 
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Nina Sletteland
 

Similar to Å avslutte et svangerskap (20)

Rapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUPRapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUP
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per HjortdalMorgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen salutogen metodeLiudalen salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
Sykepleie
SykepleieSykepleie
Sykepleie
 
NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015
 
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointStudiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
 
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptYggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
 
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
 
Modul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikkModul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikk
 
Studiekrav m7-5-helsepolitikk
Studiekrav m7-5-helsepolitikkStudiekrav m7-5-helsepolitikk
Studiekrav m7-5-helsepolitikk
 
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
 
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
 
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokusLavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
 
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
 
Om samvalg
Om samvalgOm samvalg
Om samvalg
 
Samhandlingsreformen
SamhandlingsreformenSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tor Ingebrigtsen
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tor IngebrigtsenMorgendagens helsearbeidere i nord, Tor Ingebrigtsen
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tor Ingebrigtsen
 
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
 

More from Birger Sevaldson

Holistic and dynamic concepts in design 2017
Holistic and dynamic concepts in design 2017Holistic and dynamic concepts in design 2017
Holistic and dynamic concepts in design 2017Birger Sevaldson
 
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015Birger Sevaldson
 
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3Birger Sevaldson
 
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2Birger Sevaldson
 
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015Birger Sevaldson
 
ON THE SAME PAGE insights book
ON THE SAME PAGE insights bookON THE SAME PAGE insights book
ON THE SAME PAGE insights bookBirger Sevaldson
 
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014Birger Sevaldson
 
ON THE SAME PAGE process book
ON THE SAME PAGE process bookON THE SAME PAGE process book
ON THE SAME PAGE process bookBirger Sevaldson
 
Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Conceptual Library project S.O.D. sod2014Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Conceptual Library project S.O.D. sod2014Birger Sevaldson
 
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh) Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh) Birger Sevaldson
 
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept projectLillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept projectBirger Sevaldson
 
Customer connections project report
Customer connections project reportCustomer connections project report
Customer connections project reportBirger Sevaldson
 
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)Birger Sevaldson
 
Abb final presentation 13.12.13
Abb final presentation 13.12.13Abb final presentation 13.12.13
Abb final presentation 13.12.13Birger Sevaldson
 

More from Birger Sevaldson (20)

Holistic and dynamic concepts in design 2017
Holistic and dynamic concepts in design 2017Holistic and dynamic concepts in design 2017
Holistic and dynamic concepts in design 2017
 
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
 
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
 
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
 
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
 
Report yue
Report yueReport yue
Report yue
 
Mitt siste hjem
Mitt siste hjemMitt siste hjem
Mitt siste hjem
 
Brukermedvirkning ABUP
Brukermedvirkning ABUPBrukermedvirkning ABUP
Brukermedvirkning ABUP
 
ON THE SAME PAGE insights book
ON THE SAME PAGE insights bookON THE SAME PAGE insights book
ON THE SAME PAGE insights book
 
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
 
ON THE SAME PAGE process book
ON THE SAME PAGE process bookON THE SAME PAGE process book
ON THE SAME PAGE process book
 
Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Conceptual Library project S.O.D. sod2014Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Conceptual Library project S.O.D. sod2014
 
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh) Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
 
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept projectLillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
 
Neuroplasticity ans ADHD
Neuroplasticity ans ADHDNeuroplasticity ans ADHD
Neuroplasticity ans ADHD
 
Ny presentasjon b+årum
Ny presentasjon b+årumNy presentasjon b+årum
Ny presentasjon b+årum
 
Customer connections project report
Customer connections project reportCustomer connections project report
Customer connections project report
 
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
 
Abb final presentation 13.12.13
Abb final presentation 13.12.13Abb final presentation 13.12.13
Abb final presentation 13.12.13
 
Cultur lb
Cultur lbCultur lb
Cultur lb
 

Å avslutte et svangerskap

  • 1. å avslutte et svangerskap Frida Almqvist
  • 2. Diplom i tjeneste- og systemorientert design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2014 Frida Almqvist
  • 3.
  • 4. 4 Innhold kapittel 1 Introduksjon kapittel 2 Innsikt 6 22 1.1 Introduksjon 1.2 Et designperspektiv 1.3 Om abort 1.4 Ramme for prosjektet 1.5 Oppsummering kapittel 1 24 26 28 30 32 34 35 36 38 39 40 44 46 48 50 52 53 62 64 66 68 72 78 80 88 92 94 8 11 12 18 20 2.1 Intervju med aktører 2.1.1 Metoder & fremgangsmåte 2.1.2 Helsestasjon for ungdom 2.1.3 Kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus 2.1.4 Amathea 2.1.5 Den sentrale ankenemnden 2.1.6 Sosionom, Ullevål 2.1.7 Pro sentret 2.1.8 Røde kors 2.1.9 Unginfo 2.1.10 Helsedirektoratet 2.1.11 Andre tjenester 2.1.12 Oppsummering: intervju med aktører 2.2 Intervju med kvinner som har tatt abort 2.2.1 Metoder & fremgangsmåte 2.2.2 Utfordring 2.2.3 Analyse 2.2.4 Mannen 2.2.5 Mapping 2.2.6 Oppsummering: interessante faser 2.3.1 Workshop 2.3.2 Studiebesøk til Arvika 2.3.3 Trykksaker 2.3.4 I hennes sko 2.3.5 Hovedfunn: et støttende system 2.3.6 Kvinnens opplevelse 2.3.7 Oppsummering kapittel 2
  • 5. 5 kapittel 5 Appendiks kapittel 4 Leveranse kapittel 3 Konseptutvikling 12896 160 3.1 Idéutvikling 3.1.1 Forslagene samles 3.1.2 Å vurdere forslagene 3.2 Utvalgte områder 3.3 Utvikling: informasjon ved første møte 3.4 Utvikling: videreutviklet nettside 3.5 Utvikling: bekreftelse på SMS 3.6 Utvikling: døgnåpen telefon 3.7 Utvikling: ettersamtale 3.8 Oppsummering kapittel 3 4.1 Julies historie 4.2 Leveranse 4.3 Info på apotek 4.4 Bekreftelse på SMS 4.5 Info på nett 4.6 Døgnåpen telefon 4.7 Ettersamtale 4.8 Tilbakemelding 4.9 Oppsummering kapittel 4 4.10 Refleksjon & veien videre 162 163 166 98 100 102 104 106 110 116 120 122 126 130 142 144 146 148 150 152 154 156 157 5.1 Om kildene 5.2 Referanser Vedlegg
  • 7. 7 I dette kapittelet finner du aller først en introduksjon til arbeidet. Videre kan du lese om metodebruk, og om bakgrunn for temaet abort. Her finner du definisjoner av viktige begreper, historisk perspektiv, kort om to abortmetoder og om holdninger. Til slutt beskriver jeg hvordan jeg posisjonerer prosjektet. 1
  • 8. 8 1.1 INTRODUKSJON I noen perioder av livet er vi mer sårbare enn andre. Det kan skyldes en vanskelig livssituasjon, sykdom eller depresjon. Hvordan vi møtes av samfunnets hjelpeapparat har stor betydning og kan hjelpe og støtte, eller svikte oss. Utgangspunktet for prosjektet er et ønske om å forstå systemet bak opplevelsen av en abort i dagens Norge. Hvordan møter kvinnen, som går gjennom et av sitt livs kanskje mest sårbare faser, dagens system? Noen kvinner er allerede fra før i en vanskelig livssituasjon. Studier viser at ”… kvinner i sårbare livssituasjoner har høyere abortrisiko enn kvinnepopulasjonen for øvrig. Et eksempel er kvinnelige flyktninger – spesielt fra Afrika og Asia – som tar abort dobbelt så hyppig som norske kvinner.” (Helsedirektoratet,2012,s.9).En usikker og ustabil livssituasjon kan gi høyere abortfrekvens. Det finnes også forskning som antyder at kvinner med lavere utdanning velger å ta abort. Kvinner med høyere utdanning velger derimot nødprevensjon (angrepille). Forskningen ”… kan også tyde på at særlig sårbare kvinnegrupper i høyere grad enn andre velger abort og at svangerskapsavbruddet kan bidra til å øke deres sårbarhet. (…) Det dreier seg om særlig utsatte etniske og seksuelle minoritetsgrupper, personer med funksjonsnedsettelser, overgrepsofre og enkelte sårbare grupper med psykiske problemer og høyt forbruk av rusmidler” (Helsedirektoratet, 2010, s. 8). Dette betyr at tjenestene knyttet til abortsituasjonen må kunne håndtere svært stor variasjon når det kommer til kvinnens behov. Kvinnen som oppdragsgiver Kvinnens perspektiv står sentralt i mitt prosjekt. Jeg har kartlagt landskapet sett fra kvinnens perspektiv. Gjennom hennes opplevelse har jeg avdekket en rekke områder med forbedringspotensiale. Mine løsninger viser til hvordan systemet kan utvikles for å gi kvinnen en bedre og mer samlet opplevelse. Avgrensning & problemstilling Med utgangspunkt i at kvinner i Norge har rett til selvbestemt abort har prosjektets fokus ikke vært hvorvidt det er riktig eller galt å ta abort. Jeg ønsket å undersøke hvordan designmetoder kan bidra til å øke følelsen av verdighet for kvinner i denne situasjonen - en situasjon som kan oppleves som sårbar og vanskelig.
  • 9. 9 Utvidelse av opplevelsen Mitt bilde, før jeg hadde satt meg inn i feltet, var at sykehusets rolle ville stå mest sentralt i kvinnens opplevelse av å ta abort. Dette viste seg raskt å være et for snevert syn, og førte til et avgjørende funn, nemlig en bredere definisjon av opplevelsen av å ta abort. Den bredere definisjonen har en horisont som ikke bygger på tjenestenes ståsted, men tar utgangspunkt i kvinnenes perspektiv og livssituasjon. Når begynner egentlig opp- levelsen, og når er den avsluttet? Ved å se opplevelsen fra kvinnens perspektiv ble det klart at systemet er både omfattende og sammensatt. Det som foregår på sykehuset er bare en brøkdel av opplevelsen. Dermed er det nødvendig å se på opplevelsen av abort i et bredere perspektiv. Ved å bruke det utvidede abortbegrepet ble det naturlig å skissere det overordnede systemet, og de tjenester det inneholder. Store deler av innsikten baserer seg på samtaler og intervjuer med kvinner som har tatt abort, og flere som daglig jobber med å veilede og assistere kvinner som tar abort. Det ble tydelig da jeg begynte å kartlegge systemet at det eksisterer en stor mengde tjenester på dette området. Tjenestene ser ut til å fungere godt1 hver for seg, men for kvinnen kan det være utfordrende å finne frem i det omfattende tjenestelandskapet. Ulike horisonter Ved flere sykehus i Norge utføres det flere aborter daglig. Dette er noe de ansatte er vant til, og de fleste kjenner systemet etter lang erfaring med området. De ansatte i tjenestene ga uttrykk for at det er lett å finne fram, og lett å forstå hva du skal gjøre. For kvinnen er situasjonen en helt annen. Å bli uplanlagt gravid og ta abort er noe som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv. De fleste kjenner ikke systemet eller tjenestene, da de ikke har forberedt seg på en situasjon de ikke tror de kommer til å havne i. Kvinnene jeg har snakket med ga uttrykk for at det var utfordrende å få overblikk over de ulike tilbudene, og finne ut hvordan de kunne gå frem. Ved å undersøke dagens sys- tem, sett fra kvinnens pers- pektiv, ble noen utfordrende punkter i opplevelsen avdekket. 1. Basert på kartlegging av tjenestene og kvinnenes uttalelser om deres opplevelser av systemet. + FORARBEID Under pre-diplomkurset høsten 2013 sattes rammene for prosjektet. Før jul intervjuet jeg seks ulike aktører innen helsetjenester som kvinnen møter når hun tar abort. Du finner oppsummeringen av møtene i kapittel 2, innsikt.
  • 10. 10 Et støttende system Under arbeidet avdekket jeg etter hvert en stor utfordring. Jeg opplever at det er et gap mellom menneskene som møter kvinnene og systemet omkring. Ansatte i de ulike tjenestene beskriver at de er der for å støtte og hjelpe kvinnene uansett hva de velger. De er omsorgsfulle og vektlegger det å være nøytrale. Systemet som helhet kan gi en annen opplevelse. Det kan være vanskelig å få et overblikk over hvilke tilbud som finnes, for eksempel hvis man ønsker å snakke med noen, og hvordan går du egentlig fram dersom du vil ta abort? En abortsøkende kvinne som er i dårlig psykisk form, forvirret eller stresset kan oppleve det uoversiktlige i denne situasjonen som utrolig belastende. Uavhengig av alder, bakgrunn og livssituasjon kan vi trenge hjelp og støtte i møtet med noe nytt og ukjent, særlig i de situasjonene hvor vi er aller mest sårbare. Blir det for lett å ta abort? Flere personer jeg har møtt under prosjektet har spurt ”hva skjer hvis du gjør det for lett å ta abort?” Jeg ønsker å besvare spørsmålet ved å betrakte det nøye: hva er det som må til for å gjøre det ”for lett” å ta abort? Valgsituasjonen er kanskje det som preger opplevelsen av å ta abort aller tydeligst. Det er kvinnens valg å fortsette eller avslutte svangerskapet, og det er et valg hun skal leve med for resten av livet. Dette valget vil ikke bli lettere, uansett hvordan tjenesterellersystemetomkring utformes. Det er også biologiske bivirkninger ved en abort, slik som til dels sterke smerter og blødninger. Ikke heller dette er det mulig å påvirke ved hverken tjeneste- eller systemorientert design. Mitt mål er å gjøre kvinnens opplevelse mindre stressende, mer støttende, og mer verdig. Leveranse Mitt forslag bidrar til å til- gjengeliggjøre informasjon, gi oversikt over systemet og tilby aktiv oppfølging. Jeg har valgt å fokusere på løsninger som sammen med det eksisterende systemet bidrar til å støtte kvinnen gjennom hele opplevelsen. Jeg fant at det ville gi størst effekt for kvinnens opplevelse å tilføre supplerende løsninger til, og videreutvikle, de eksisterende tjenestene. Løsningene er valgt på bakgrunn av at de skal være enkle å implementere og kreve lite ressurser, samtidig som kvinnens opplevelse forbedres. GRAFISK IDENTITET Jeg har ikke utviklet en grafisk profil for løsningene, men knyttet løsningene til de eksisterende tjenestenes uttrykk.
  • 11. 11 Tjenestedesign & systemorientert design Prosjektet ligger i skjærings- punktet mellom tjeneste- og systemorientert design. Kunnskap og metoder fra begge felt er benyttet parallelt, dette fordi metodene i mine øyne utfyller hverandre, og sammen bidrar til å skape en bedre brukeropplevelse. Intervjuer med kvinner som har tatt abort, og aktører som daglig jobber med å støtte og veilede disse kvinnene, ga en dypere forståelse for tema og brukere. Det var også viktig å forstå konteksten og landskapet i forhold til systemet. Ulike visualiseringsmetoder innenfor mapping (Sevaldson, 2011) ble benyttet, for å kommunisere med aktører og brukere, og raskt samle kunnskap om et komplekst system. Når man jobber med en systemorientert vinkling i en åpen prosess er det utfordrende, og samtidig mot sin hensikt, å forsøke å forutse hva det endelige utfallet vil bli. I denne sammenhengen var det avgjørende å kunne være åpen for at de viktigste funnene fikk styre hvilken retning prosjektet tok (Sevaldson, 2011). Gjennom en dynamisk og bred utforskning ble potensielle områder for design avdekket, deretter ble forslag som svarte til disse områdene utviklet. Designerens bidrag Designere går ofte inn i nye felt uten relevant kunnskap eller erfaring. Ved å bruke øyne og ører som aktive verktøy tidlig i prosessen sikrer man seg mer nyansert innsikt, som ikke kan oppdrives gjennom statistikk og litteratur. Denne kvalitative forståelsen for brukeren og konteksten kan også gjøre implementeringsplaner mer realistiske (IDEO, 2011). Som utenforstående kan det være lettere å danne et overblikk over situasjonen, uten å være farget av et spesifikt syn. På samme tid er det viktig å huske at designere ofte møter et system med et kritisk blikk – den som leter etter feil og mangler, glemmer lett å se etter hva som fungerer. I møtet med menneskene i et system er det grunnleggende å ikke kun stille med det kritiske blikket, men også det anerkjennende. Det er avgjørende å være både være ydmyk og empatisk.1 1. Diskusjon etter foredrag ved SOD symposium 2013 + 1.2 ET DESIGNPERSPEKTIV
  • 12. 12 Abort i et historisk perspektiv For 100 år siden påbegynte Katti Anker Møller abortdiskusjonen i Norge. Hun stilte krav om avkriminalisering av abort, og mente at det å bli mor ikke skulle være et tvang, men en glede. Hun bidro også til å opprette det første mødrehygienekontoret i Oslo, i 1924, forgjengeren til blant annet helsestasjonene. Siden abort på den tiden var ulovlig, var resultatet for mange kvinner illegale aborter, med livet som innsats (Lønnå, 2014). I 1979 fikk kvinner i Norge retten til selvbestemt abort, hvilket betyr rett til å avbryte et svangerskap frem til uke 12. Før dette måtte kvinnen få inngrepet innvilget hos en nemnd (NHI, 2013). 1.3 OM ABORT 1. Fra diskusjon under min workshop den 25.2.14 + 2. I informasjonen kvinnene får med hjem fra Ullevål står det 24-72 timer. I 1998 ble medisinsk abort et alternativ i Norge, og året etter ble det innført som rutine ved en mengde av landets regionale sykehus (NHI, 2013). De medisinske abortene ble på den tiden utført på sykehuset. Abortkoordinator fra Kvinneklinikken ved Ullevål, beskriver situasjonen som ubehagelig; kvinnene lå opp til femten stykker på samme rom og delte på to til tre toaletter.1 I dag utføres de fleste hjemme. Aborttallene synker Statistikk fra Folkehelse- instituttet viser at antall aborter blant tenåringer har falt de siste ti årene. Det er også en liten nedgang i aldersgruppen 20- 24, som får utført flest aborter (Hånes 2014).
  • 13. 13 Definisjon av begreper Abort: et kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd før fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Medisinsk / medikamentell abort: Først svelges en abortfremkallende pille ved sykehuset. Fire tabletter legges i skjeden etter 36-48 timer2 . Disse skaper kraftige sammentrekninger av livmoren, og svangerskapsproduktene støtes ut. Før den 9. svangerskapsuken kan kvinnen avslutte aborten hjemme. Kirurgisk abort: Under full narkose suges og skrapes innholdet ut av livmoren. Inngrepet skjer på sykehuset, og varer cirka 5 minutter. Etter inngrepet ligger kvinnen en kort stund på sykehuset til observasjon. Provosert abort: En selvvalgt abort. Dette har vært fokus for prosjektet. Spontanabort: En ufrivillig abort hvor kroppen støter ut fosteret. Kilde: Store Norske leksikon: Nesheim (2014) .
  • 14. 14 To abortmetoder & abort etter uke 12 Kvinnen kan velge mellom å avslutte svangerskapet ved et kirurgisk inngrep på sykehus, eller medisinsk ved piller. Dersom en medisinsk abort utføres før 9. uke er det mulig å oppholde seg hjemme, mellom uke 9. og 12. kreves noen timers innleggelse på sykehus (NHI, 2013). Per 2012 ble over 80% av alle aborter før uke 12 utført medisinsk. Stort sett kan man si at metoden som brukes avhenger av hvor mange uker man er på vei. Forskning peker på at de fleste kvinner er mest fornøyd med en medisinsk abort i hjemmet. De føler at deres integritet blir bevart, og setter pris på å ha sin partner, venn eller familie med seg (Kero, Lalos & Wulff, 2010). Etter uke 12 er det mulig å søke i nemnd om å få utført abort frem til uke 22. Dersom kvinnen får avslag i primærnemnden (den første nemnden) ankes saken automatisk i den sentrale ankenemnden ved Ullevål universitetssykehus. Dersom kvinnen får avslag også i denne nemnden er avslaget endelig (NHI, 2013). Holdninger & tabu Retten til selvbestemt abort støttes av mesteparten av befolkningen, men abort er fortsatt en opplevelse få snakker åpentom.Ifleretilfellerervalget om å ta abort noe som senere får ringvirkninger. Noen kvinner blir deprimerte, andre opplever psykiske traumer. Det er ofte de som forsøker å fortrenge aborten som sliter med slike ettervirkninger (Nordal Broen, 2008). Samtidig peker en norsk under- søkelse på at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om langtidseffekter etter provosert abort er for begrenset til å støtte eller forkaste risikoen for psykiske ettervirkninger (Iversen, Løkeland, Fjereide, Bjørge & Iversen, 2012). Undersøkelsen viser til at det er utfordrende å utføre store studier, på grunn av tabuer og diskresjonshensyn. På samme tid skriver de at “De fleste kvinnene vi studerte, ville legge hendelsen bak seg. Dette betyr ikke at de ikke har behov for ettersamtaler.” En holdning som noen ganger kommer opp, når man ser bort fra religiøse argumenter, er at man er naiv, umoden eller ansvarsløs dersom man må ty til abort. På klikk.no, en nettside hvor man kan stille spørsmål eller gi råd om graviditet og barn, kommenterer en anonym bruker “Bruk prevensjon om du ikke ønsker å bli gravid!” til en kvinne som beskriver sine to abortopplevelser. En annen FAKTA OM ABORT: - Hvert år blir omtrent 30 000 kvinner i Norge uplanlagt gravide (Kjelsvik & Gjengedal, 2011). - Hvert år tar mellom 15 - 16 000 kvinner i Norge abort (Hånes, 2014). - De fleste som tar abort er mellom 20-24 år (Hånes, 2014). - Den norske abortloven gir deg rett til å kreve abort innen utgangen av uke 12 (helsenorge.no). - I 2003 ble 96% av abortene utført før uke 12 i svangerskapet (Løkeland, 2004). - 35–40% av alle norske kvinner vil begjære provosert abort minst en gang i løpet av livet (Iversen, Løkeland, Fjereide, Bjørge & Iversen, 2012). - Det er gratis å ta abort (helsenorge.no). DEMONSTRASJON 01. Demonstranter utenfor Stortinget i Oslo, 1975 foto: NTB
  • 15. 15 “Kanskje du skulle ta en pause fra sexlivet ditt, til du blir stor nok til å ta konsekvensene.” – anonym kommentator på klikk.no – 01 15
  • 16. 16 innen både politikk, religion, etikk og moral. På samme tid er de generelle trekkene, som i de fleste abortspørsmål, om hvor vidt man er for eller imot abort - og om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Noen mente tidlig i debatten at dette var en storm i et vannglass, slik som Morgenbladet den 25. Oktober, hvor man kunne lese at: “(…) det er en prinsipiell forskjell mellom det å utføre et inngrep og å henvise til det. Sykehusene kan utføre aborter selv om et mindretalls norske leger velger ikke å jobbe med akkurat dette inngrepet”(ABJ, 2013). At reservasjonsretten i skrivende stund (2. mai) fortsatt diskuteres peker på at det ikke er et spørsmål som enkelt kan avfeies. Det er de som mener det er riktig at fastleger kan nekte å henvise kvinner, og det er de som spør seg hva slags signal det sender til de som vurderer abort: “Leger som ikke vil henvise sender en tydelig beskjed om at abort ikke er akseptabelt. Hva gjør det med en sårbar, ung kvinne?” (Felde, 2013). DEBATT I MEDIA 01. Oppslag i VG den 29. januar 2014 02. Forside på VG den 29. januar 2014 bruker kommenterer: “Kanskje du skulle ta en pause fra sexlivet ditt, til du blir stor nok til å ta konsekvensene.” (Anonym bruker, 2012). Slike utsagn speiler holdninger som kan bidra til at kvinner velger å ikke snakke åpent om sine opplevelser. Som en av kvinnene jeg intervjuet fortalte – ”du har ikke lyst til å rope ut om at du har tatt en abort. Det var mitt valg, og jeg angrer ikke, men det finnes jo de som synes det er helt feil. (…) Det siste du trenger å høre er at du var uansvarlig og dum.” Reservasjonsretten Siden høsten i fjor (2013) har fastlegenes reservasjonsrett vært oppe til diskusjon. Reservasjonsretten innebærer at en fastlege kan nekte å henvise kvinner som ønsker å ta abort, da på prinsipielt grunnlag. Debatten er fasettert, og omhandler store spørsmål
  • 18. 18 Prosjektets ståsted I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt. I lys av at kvinner i Norge har denne rettigheten har mitt mål ikke vært å gå inn i abortdebatten, men å undersøke hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. Avgrensning av området Som utgangspunkt er fokusområdet for prosjektet Norge, og kvinner som har bestemt seg for å ta abort. Materialet som ligger til grunn for den kvalitative innsikten er i hovedsak knyttet til Oslo- regionen. Prosjektet har kun studert offentlige tjenester, da private sykehus ikke har lov å utføre aborter. Prosjektet ser i hovedsak på reisen som begynner når kvinnen bestemmer seg for å ta abort, gjennom ulike tjenester og videre til oppfølging etter inngrepet. I tillegg har det første møtet med systemet også vært i fokus. Systemet i Sverige er satt som referansepunkt, for å studere situasjonen i Norge opp mot et tilnærmet tilsvarende system. Dette er gjort med tanke på at Sverige som nærmeste naboland har flere likhetstrekk med Norge, både kulturelt og når man ser til lovverket. Prosjektet har vektlagt opp- levelsen av å ta abort. Det har altså ikke dreiet seg om preventive løsninger slik som seksualundervisning, prevensjon og lignende. Videre ligger fokuset på provoserte aborter, altså en abort kvinnen velger å utføre, ikke spontanaborter. 1.4 RAMME FOR PROSJEKTET AVGRENSNING 01. Som utgangspunkt var fokusområdet Norge, og kvinner som har bestemt seg for å ta abort. 02. Gynekologisk undersøkelsesbenk ved Ungdomsmottagningen i Arvika
  • 20. 20 I introduksjonen tar jeg for meg noen av de grunnleggende forholdene som har vært med på å forme prosjektet. Prosjektet ligger i skjærings- punktet mellom tjeneste- og systemorientert design. En historisk kamp førte til at kvinner i Norge i dag har retten til selvbestemt abort. Det finnes to abortmetoder, kirurgisk inngrep og medisinsk (med piller). Det vanligste i dag er medisinsk abort. Forskning peker på at de fleste kvinner er mest fornøyd med en medisinsk abort i hjemmet. (Kero, Lalos & Wulff, 2010). I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt. I lys av at kvinner i Norge har denne rettigheten har mitt mål ikke vært å gå inn i abortdebatten1 menåundersøke 1.5 OPPSUMMERING KAPITTEL 1 hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. Det valgte fokusområdet for prosjektet er situasjonen i Norge. Området som er blitt undersøkt er fra tidspunktet når kvinnen bestemmer seg for å ta abort, og videre til oppfølging også etter inngrepet. Det første møtet kvinnen har med systemet som uplanlagt gravid har også vært viktig for prosessen. Samtidig vil jeg poengtere at jeg ikke har sett på selve valgsituasjonen. 1. Jamfør den opphetede debatten om reservasjonsrett for fastleger, som begynte høsten 2013. +
  • 21. 21
  • 23. Kapittelet er delt inn i tre deler. I den første delen finner du kartleggingen av flere av dagens aktører. Det begynner med en oversikt over hvilke aktører jeg har vært i direkte kontakt med, så følger en oversikt over andre tjenester i landskapet. I andre del kan du lese om mine intervjuer med kvinner som har tatt abort. Til slutt i denne delen er en oppsummering hvor interessante faser beskrives. I tredje del beskrives en workshop jeg gjennomførte med flere aktører. Videre kan du lese om mitt studiebesøk til Arvika i Sverige, for å få et innblikk i det svenske systemet. Du kan så lese om hvordan jeg opplevde dagens system, da jeg forsøkte å sette meg i kvinnens situasjon. Til slutt i kapittelet finner du mitt hovedfunn, det støttende systemet, og deretter tre utfordringer knyttet til dette funnet. Avslutningsvis følger en oppsummering av kapittelet. 2
  • 24. 24 APOTEKET PRO SENTRET HELSEDIREKTORATET1 HELSESTASJON FOR UNGDOM UNG INFO AMATHEA 1. Teksten om Helsedirektoratet baserer seg ikke på et intervju, men på skriftlig materiale. +
  • 25. 25 SOSIONOM ABORTKOORDINATOR SYKEHUSET LEGE NEMNDSMEDLEM Kvinner som tar abort har vært ’oppdragsgiveren’ i dette prosjektet. Målet har vært å forbedre deres opplevelse. For å avdekke hvor i systemet det er potensiale for forbedring ved design ble relevante tjenester kartlagt. Ved kartleggingen ble systemet håndgripelig, og det var mulig å få en større forståelse for landskapet opplevelsen ligger i. På dette oppslaget er en oversikt over aktører jeg har snakket med. På de kommende sidene kan du lese om disse samtalene. 2.1 INTERVJU MED AKTØRER
  • 26. 26 - Før møtene med aktørene ble informasjon fra en rekke ulike kilder samlet for å fremstille grunnleggende kunnskap om hvordan en abort foregår, og hvordan kvinnene går fram for å få inngrepet utført. Kildene var blant annet artikler, aviser, nettforum og radio. - Aktørintervjuene var semi- strukturert, med noen definerte områder. Samtalene dreiet seg om hvordan aktørene møter kvinnene som skal ta abort. Hvordan er hendelsesforløpet og hvor har kvinnene hørt om dem? Videre hva slags informasjon kvinnene får, hvordan samtalene foregår og hvem aktørene samarbeider med. Vi diskuterte også mulige samarbeidspartnere, og i hvilken grad dette var aktuelt. Mye av det som ble sagt under intervjuet bekreftet tidligere innhentet informasjon. Men de profesjonelleaktørenebidromed egne erfaringer og perspektiv, som ga et mer nyansert bilde av den informasjonen som er tilgjengelig i litteraturen. Hvert intervju begynte med en kort introduksjon om tjeneste- og systemorientert design, og et konkret eksempel på hva man kan forvente av et prosjekt som dette1 . - Aktørkort ble brukt for å notere hvilke andre aktører de ulike tjenestene forholder seg til, og eventuelle aktører de ønsker å samarbeide tettere med. - Tidslinjebasert mapping (Sev- aldson, 2011) ble brukt under de fleste intervjuene, for å få bekreftet under samtalen at vi haddeenfellesforståelseforhva som ble sagt. Utgangspunktet for tidslinjene var tjenestens møte med kvinnen som er blitt uplanlagt gravid. Kartene utgjorde også gode referater fra møtene. - Etter hvert intervju ble sam- talen analysert, og funn og forslag notert. Tidslinjene ble visualisert på nytt og satt opp mot hverandre i et nytt kart. Dette for å få et overblikk over relasjoner, overganger fra tjeneste til tjeneste og for å avdekke hvis det var noen områder ingen tjenester dekket. - Stickdorn og Schneider (2011) beskriver noen prinsipper for tjenestedesign: user centred, co-creative, sequencing, evi- dencing og holistic. Jeg reflek- terer over bruken av disse i kapittel 4.10. Her ble blant annet Designing for dignity (Aguirre & Strømsnes, 2011) brukt som eksempel. Prosjektet ønsket gjennom et systemdesignperspektiv å øke verdigheten for kvinner som er blitt voldtatt. + MATERIALE & KART 01. To ulike aktørkort brukt i samtalen. “Har kontakt med“ og“har ikke kontakt med.“ 02. Tidslinjebasert ‘mapping’ hos Amathea. 03. Tidslinjene ble visualisert på nytt i ett kart. 2.1.1 METODER & FREMGANGSMÅTE
  • 28. 28 Helsesøster ved helsestasjon for ungdom i bydel Frogner, forteller at dette er et gratis tilbud, hvor ungdom mellom 13 og 20 år (noen steder opp til 25 år) kan få veiledning om seksuell helse, prevensjon og andre spørsmål. Tilbudet finnes i de fleste kommuner, og er offentlig finansiert. De fleste helsestasjoner stiller med helsesøstre og lege under samme tak. På noen steder vil det også være psykologer og jordmødre. Alle ansatte har taushetsplikt (Oslo kommune, 2014). De fleste ansatte jobber også på ungdomsskoler og videregående skoler i bydelen. Helsesøster forteller at hun jobber 80% ute på skoler. Hun sier videre at det kommer flere til helsestasjonen for å sjekke om de er gravide enn til skolene. Dette mener hun skyldes at ungdommen føler seg mer anonyme når de går til helsestasjonen. Dit kommer de Intervju med aktører som oftest i en gjeng. Flere som kommer er redde for at de er blitt gravide. Noen som kommer har tatt en graviditets- test før de kommer, andre tar testen på helsestasjonen. Jentene får informasjon om veiledningsmuligheten – hun forteller at organisasjonen Amathea er den eneste som tilbyr dette. I venterommet på helsestasjonen henger flere informasjonsbrosjyrer, blant annet en fra Amathea. Helsesøster sier at ”svært få får oppfølging i ettertid fra oss, de fleste nøyer seg med det de får fra sykehuset. ”Unntaket er de under 16. Disse får tett oppfølging, med følge til undersøkelsen på sykehuset, og så videre. For de over 16 er det i dag ingen rutiner på oppfølging. Jentene som vil ta abort får etter samtalen nummeret til “Riksen” eller Ullevål. Samtalene før det kan være korte, eller vare opp til noen timer. I dag er åpningstidene for helsestasjon for ungdom (i bydel Frogner, som er mitt eksempel) 3 timer per uke. De holder stengt i skoleferiene. 2.1.2 HELSESTASJON FOR UNGDOM VEIEN VIDERE I SYSTEMET Helsesøster ved Helsestasjon for ungdom foreslo å ta kontakt med Amathea – en organisasjon som driver med gratis veiledning for kvinner som er blitt uplanlagt gravide. Designforslag For å kunne holde åpen dør må åpningstidene være mer enn 3 timer per uke. En måte å gjøre dette på i Oslo kunne vært å samle bydelenes helsestasjoner i noen færre sentrale helse-stasjoner. På denne måten kunne det vært mer ressurser, flere ansatte på et sted, og lengre åpningstider. Samtidig byr dette på organisatoriske utfordringer i forhold til dagens system, og blant annet lengre avstand til helsestasjonene for mange ungdommer.
  • 29. 29 “Målet er å ha åpen dør” – Helsesøster ved bydel Frogners helsestasjon for ungdom – Funn På spørsmålet om hvilken rolle helsestasjon for ungdom har, i forhold til jenter som opplever uønsket graviditet, svarte en av de ansatte raskt at “det har vi ingenting å gjøre med.” Etter å ha snakket nærmere med helsesøsteren viste det seg at de både tar seg god tid til å snakke med jentene som kommer, og at de i noen tilfeller støtter dem under hele prosessen. De ansatte mente at helsestasjon for ungdom ikke var direkte knyttet til selve aborten, men for noen jenter som ønsker å ta abort er dette det første møtet med prosessen. Det kom opp under flere intervju at noen av de ansatte ikke ser seg selv som en del av tjenestene tilknyttet abort. Denne observasjonen førte med seg spørsmål som: hva er det egentlige omfanget av en abort? Når begynner det som skjer i forkant, når slutter opplevelsen og hva kan regnes inn i begrepet? Og ikke minst, hvordan påvirker dette kvinnens opplevelse?
  • 30. 30 I Oslo kommune er det 3 sykehus hvor kvinner kan ta abort, Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet og Akershus universitetssykehus (Ahus). Denne samtalen var med en abortkoordinator1 og en lege som begge jobber ved kvinneklinikken på Ullevål. Begge forteller om rutiner ved kvinneklinikken. Det er mulig å bestille time til abort direkte ved klinikken uten henvisning fra fastlegen. I Oslo tar så mange som 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset (Dommerud, 2008). Kvinneklinikken har et eget telefonnummer for de som ønsker å bestille time til abort. Hver dag ringer mellom 10 og 15 kvinner. De fleste kvinner ringer selv, men noen ganger ringer andre på vegne av kvinnen, for eksempel fra legesenteret, eller fra Amathea. Pro Sentret (hjelpesenter for prostituerte) ringer alltid på vegne av Intervju med aktører kvinnen, og har tett oppfølging av dem. De blir blant annet med på sykehuset. Kvinnene som kommer fra Pro Sentret, snakker som oftest engelsk. Kvinnen hentes i venterommet, deretter er hun inne hos legen i femten minutter. Under disse femten minuttene undertegner + 2.1.3 KVINNEKLINIKKEN VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS 1. Abortkoordinatorene er de som svarer i telefonen når kvinnene ringer for å bestille time. Abortkoordinatorene har helsefaglig utdanning. VEIEN VIDERE I SYSTEMET Abortkoordinatoren foreslo å ta kontakt med sosionomene tilknyttet kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus. TRYKKSAKER 01. Informasjon om medisinsk abort og kirurgisk abort som du får med deg hjem. 02. Begjæring om svangerskapsavbrudd - undertegnes hos legen på kvinneklinikken. 03. Pasientinformasjon som du får i ekspedisjonen Designforslag Informasjon for kvinner som vurderer abort må være lett tilgjengelig på andre språk enn norsk. Tilgjengeligheten er i dag svært begrenset både i trykksaker og på nettet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at flyktninger tar flere aborter enn andre i Norge. Av 10 000 gravide flyktningekvinner tok mer enn 1100 abort. Blant over 100 000 etnisk norske gravide kvinner tok ca 6000 abort. Vanskelig økonomisk situasjon og en usikker fremtid kan være noe som ligger bak disse tallene (Bydel Frogner, 2013). Designforslag Alle kvinnene bør tilbys ettersamtale, for eksempel hos Amathea, eller ved sykehuset. Det er lavere terskel for å takke nei til et tilbud, enn å selv ta kontakt dersom man ønsker å snakke med noen etter aborten. kvinnen en begjæring om svangerskapsavbrudd og ved ultralyd fastsettes svanger- skapets varighet. Legen sier at hun noen ganger føler at tiden ikke strekker til. Det er særlig hvis hun merker at kvinnen har mange spørsmål eller har lyst til å snakke. Dersom kvinnen er usikker kan hun få snakke med en sosionom tilknyttet kvinneklinikken. Noen kvinner får kortet til Amathea. Etter inngrepet er det ingen oppfølging (med mindre kvinnen er under 16 år), annet enn at kvinneklinikken ringer én uke etter. De spør da kun om hun har store smerter og blødninger.
  • 32. 32 Amathea tilbyr gratis veiledning til kvinner som er blitt uplanlagt gravide. Tilbudet er landsdekkende, og det er mulig for kvinner å møte opp på et av deres kontor, eller å ta samtalen over telefon. Organisasjonen er ikke knyttet til noe livssyn eller religion, og har som mål å støtte kvinnene, uavhengig hvilket valg de tar (Amathea, 2014). Intervjuet foregår med en veileder ved Amathea som er utdannet sykepleier og har pedagogisk bakgrunn. I tillegg til sitt arbeid som veileder i Amathea jobber hun deltid som sykepleier. Hun forteller det er flere i tilsvarende stillinger som gjør dette, for å ha den nødvendige kunnskapen og erfaringen når de lytter til kvinnene. Veilederen mener det er viktig at Amathea tilbyr ettersamtaler, særlig for de kvinnene som ikke vil dra tilbake til sykehuset etter aborten – dette fordi de forbinder Intervju med aktører sykehuset med selve aborten. Veilederen forteller at de noen ganger ringer til kvinneklinikken på vegne av kvinnen for å bestille time, og at det kan være utfordrende å komme gjennom. De har ikke tilgang på et direkte telefonnummer, men ringer til samme telefonnummer som kvinnene. Funn Amathea virker ikke til å nå ut med informasjon om sitt tilbud så godt som de kunne ha gjort. Ingen jeg har snakket med (utenfor helsetjenestene) i løpet av prosjektperioden hadde hørt om Amathea, heller ikke de intervjuede kvinnene som har tatt abort. 2.1.4 AMATHEA VEIEN VIDERE I SYSTEMET Under møtet med Amathea ble jeg invitert til å delta på en julelunsj. Designforslag Aktører som bestiller time på vegne av kvinner kan slippe å ringe til kvinneklinikken, men kan bestille timen ved å sende inn informasjon på mail eller lignende. Informasjon som kreves er hvor langt kvinnen tror hun er på vei. Når timen er i orden blir dette bekreftet. Kvinnen får også bekreftelse på at tiden er satt.
  • 33. 33 ”Vi skal ikke kunne alt, men vi må vite hvem vi skal vise til.” – Uttalt under diskusjonen etter julelunsjen – Julelunsj & diskusjon hos Amathea Blant de inviterte var flere aktører som hjelper og støtter kvinner som tar abort. Tilstede var blant annet ansatte fra Helsedirektoratet, RFSU og MSO – Medisinernes seksualopplysning (les mer om disse tjenestene i oppslaget om andre tjenester, lenger frem i dette kapittelet). Bakgrunnen for lunsjen var et ønske om bygge sterkere bånd mellom de ulike aktørene. 33
  • 34. 34 Samtale med et av fem med- lemmer i den sentrale ankenemnden. Nemnden består av 2 leger og 1 jurist, samt 2 psykologer eller sosionomer. Dersom svangerskapet har gått over 12 uker kan kvinnen søke til primærnemnden dersom hun ønsker å ta abort. Primærnemndene finnes på hvert sykehus. Primærnemnden består av to leger, den ene fra sykehuset og den andre utenfra. Nemnden skal kunne møte 2 ganger per uka. Abortkoordinator ved kvinneklinikken fortalte at “av de som søker om å ta abort i nemnd har 99% snakket med en sosionom først.” Sakene som får avslag i primærnemnd ankes automatisk til den sentrale ankenemnden, med mindre kvinnen melder at hun ikke ønsker å anke. Den sentrale ankenemnden finnes kun på Intervju med aktører Oslo Universitetssykehus. Dette betyr at kvinner fra hele landet er nødt til å reise til Oslo dersom de ønsker å legge fram sin sak for ankenemnden. Reisen får de dekket og tilbakebetalt, men de er nødt til å legge ut beløpet først. Ved 18 uker inn i svangerskapet skal du ha ’særdeles tungt- veiende grunner’ for å få innvilget aborten, og ved 22 uker er det fullstendig stopp. De tungtveiende grunnene kan være medisinske årsaker, for eksempel fare for morens liv. 2.1.5 DEN SENTRALE ANKENEMNDEN Designforslag I visse tilfeller kunne videokonferanse vært en mulighet, slik at kvinnen ikke trenger den ekstra påkjenningen det er å reise langt. I de tilfeller hvor kvinnen reiser svært langt, vil selve reisen kunne være ekstra belastende.
  • 35. 35 Sosionom ved kvinneklinikken forteller at hun snakker med kvinner, par og partnere om det å vurdere abort. Noen av de som kommer ønsker en ettersamtale etter gjennomført abort, andre ønsker å snakke flere år etter at de tok abort. På Ullevål jobber kvinne- klinikkens sosionomer fast på et sted, og har relativt åpne timeplaner. Dette gjør det mulig å sende kvinner som ønsker noen å snakke med direkte opp til en sosionom. Sosionomen poengterer at dette er en fordel ved større sykehus, men at hun er usikker hvordan det løses ved mindre sykehus. Sosionomenbeskriveratdetofte er utrolig mange følelser i spinn Intervju med aktører når vi er i en valgsituasjon. Det kan være selvforakt, fortvilelse og skam, og i tillegg er kvinnene nødt til å ta et valg innen kort tid. Det å ta valget er ofte også noe som gir en følelse av skam, for noen skyldes dette at de føler seg lettet over å ha valgt å avslutte svangerskapet. På mange måter kan dette tilbudet minne om tilbudet ved Amathea. Variasjonen ligger i faglige bakgrunn og når kvinnen forholder seg til de ulike tjenestene i opplevelsen. Veiledere fra Amathea har ofte både sykepleierutdanning og pedagogisk bakgrunn, hvilket gjør at de kan svare på spørsmål om det fysiske aspektet ved aborten. Sosionomenes hovedkompetanse er samtalen. 2.1.6 SOSIONOM, ULLEVÅL
  • 36. 36 Samtalen foregår med en ansatt ved Pro Sentret, et lavterskeltilbud for prostituerte. De ansatte ved Pro Sentret som hjelper kvinnene med å ta abort er sykepleiere med ulik kompetanse, blant annet inn psykiatri og flerkulturelle studier. Den ansatte forteller at de hvert år støtter rundt 80 kvinner med å ta abort1 . Kvinner som lurer på om de er blitt uplanlagt gravide møter opp i helseavdelingen. Før kvinnen tar graviditetstest har hun en samtale med sykepleier for å finne ut av situasjonen. Ønsker hun å bli gravid? Hvorfor tror hun at hun er gravid? De snakker også om prevensjon. Den ansatte forteller at ”Alt som finnes av prevensjon det har vi, og det er gratis. Det er ikke noe mellomledd.” Dersom kvinnen ønskernyellerannenprevensjon får hun dette allerede før hun tar abort, slik at hun har tilgang på det når aborten er over. Nårkvinnentargraviditetstesten ser de på resultatet sammen. Deretter bestiller sykepleieren time til abort for kvinnen. Det er svært sjelden kvinnene er ambivalente når det kommer til valget. Hvis de ønsker å snakke med noen om valget snakker de ofte med sykepleier. Det er utrolig sjelden at de tar kontakt med Amathea. Dagen kvinnen skal til sykehuset følges hun av sykepleier under hele opplevelsen. De drar sammen fra Pro Sentret, etter en ny samtale om prevensjon. På vei til trikkestoppet forklarer sykepleier alt som skjer på sykehuset, slik at kvinnen skal være mest mulig forberedt på hva som kommer til å skje. Før de kommer til sykehuset har de også diskutert forskjellen mellom medisinsk og kirurgisk 2.1.7 PRO SENTRET abort, og gått gjennom forskjeller og bivirkninger. Siden kirurgisk abort krever at svangerskapet er lenger på vei er det mange som velger medisinsk, for å slippe å gå uønsket gravide og vente til de kan avslutte svangerskapet. Sykepleieren fra Pro Sentret gjør det klart at kvinnen ved en medisinsk abort ikke skal være alene hjemme. Dersom hun ikke har noen å være med, eller ikke vil eller kan være hjemme, får hun være på sykehuset under aborten. I venteværelset på sykehuset hjelper sykepleieren fra Pro Sentret kvinnen med å fylle ut papirene. Skjemaene finnes også på engelsk, men på utrolig akademisk nivå. Selv kvinner som både leser og snakker engelsk kan slite med å forstå det som står. Sykepleieren fra Pro Sentret er 1. Det utføres omtrent 3000 svangerskapsavbrudd i Oslo hvert år (Bydel Frogner, 2013). + Intervju med aktører
  • 37. 37 ofte tolk, også inne hos legen. Pro Sentret bruker veldig lite skriftlig informasjon om abort, dette siden en svært stor del av kvinnene har lesevansker. I stedet har de samtaler. Det skriftlige materialet de må forholde seg til er det de møter på sykehuset. Ved kirurgiske aborter er det sjelden Pro Sentrets ansatte følger med kvinnen, da inngrepet ofte skjer utenom Pro Sentrets åpningstider. Men, ved forundersøkelsen på sykehuset viser de kvinnene hvor de skal gå i sykehuset, og gjennomgår alt som kommer til å skje. På den måten føler kvinnene seg tryggere når de kommer til sykehuset. Ved både kirurgisk og medisinsk abort ringer ansatte fra Pro Sentret samme dag, eller dagen etter, for å høre hvordan det går. Flere av kvinnene ringer selv Pro Sentret dersom de har spørsmål. 4 uker etter inngrepet ringer Pro Sentret alle kvinnene og ber de komme inn til en oppfølgende samtale om prevensjon. I tillegg tar de en ny graviditetstest for å bekrefte at inngrepet var vellykket. Den ansatte poengterer at denne ettersamtalen er viktig, også som forebyggende tiltak. ”Hos oss er det prioritert å hjelpe kvinnene på denne måten, selv om det er veldig ressurskrevende. Vi vet av erfaring at hvis ikke vi er med, blir det ofte problemer. Det blir lett misforståelser mellom kvinnen og sykehuspersonellet på grunn av språk, i noen tilfeller kommer ikke kvinnen seg til sykehuset.” Hun sier videre at: ”de fleste kvinner som velger å ta abort har et helt annet utgangspunkt enn kvinnene som kommer til oss (Pro Sentret), de har en mer stabil situasjon og et nettverk de kan benytte seg av.” Den ansatte sier til slutt: ”Ideelt sett hadde alle kvinner som trengte det fått tett oppfølging, slik kvinnene får hos oss, men det er et vanskelig spørsmål om ressurser.” Designforslag Her foreslås en egen tjeneste for kvinner som er ekstra sårbare, men ikke “tilhører” noen av de gruppene som per i dag får tett oppfølging. Det kan være kvinner som ikke har et nettverk, eller som ikke kan bruke nettverket de har, i denne situasjonen. (Arbeidstittelen for forslaget var “en venn til låns.”)
  • 38. 38 En ansatt ved Oslo Røde Kors Besøkstjeneste og Nettverket for besøkstjenester i Oslo delte sine tanker om hvorvidt Røde Kors besøkstjeneste kunne fungert som “en venn til låns” for kvinner som er alene om å ta abort. På Røde Kors sine nettsider står det at ”Besøkstjenesten er et tilbud for mennesker som av ulike grunner føler seg ensommeogønskermerkontakt med andre. (…) Grunnleggeren av Røde Kors besøkstjeneste, Jens Meinich, sa at den beste medisin for et menneske er et annet menneske. Dette er fremdeles grunnlaget for alt vi gjør i besøkstjenesten” (Røde Kors, 2014). Den ansatte legger vekt på at besøksvenner er der for det sosiale aspektet og over tid, de er ikke tenkt som et akutt tilbud. ”En venn til låns” for kvinner som skal ta abort ville kreve en Apropos designforslaget ‘en venn til låns‘ annen type tilbud, et som både er kortvarig, og akutt. Samtidig forklarer hun at Røde Kors i følge sine prinsipper er nøytrale og således kan besøke og være til støtte for hvem som helst. Det den ansatte beskriver som utfordrende i forhold til ideen er ressursene: ”å organisere det du skisserer er ressurskrevende, da det er noe som må ordnes på kort varsel. Vi jobber primært med et langtidsfokus og ikke med enkeltoppdrag.” Ideen er ikke videreutviklet da fokus har vært lett implementerbare og lite ressurskrevende løsninger, med bred effekt. En venn til låns krever akutt beredskap, da det ikke er mulig å forutse hvor mange kvinner som ønsker støtte i løpet av en dag. 2.1.8 RØDE KORS
  • 39. 39 Unginfo har veiledning og informasjon for ungdom helt opp til 27 år. På sitt kontor ved Stortorget har de flere trykksaker om abort, blandet sammen med informasjon til gravide. De fortalte at det aldri var noen jenter som hadde spurt om hvordan de skulle gå fram for å ta abort ansikt til ansikt. Over mail hadde det derimot skjedd en rekke ganger. Siden de fleste som jobber i Unginfo ikke har utdanning innen helse, er hovedinnholdet i disse mailene å forklare hvem jentene kan vende seg til. De har ikke noe standardsvar, blant annet siden de fleste stiller ulike spørsmål. 2.1.9 UNGINFO Designforslag Ved å ha en troverdig nettside å vise til hvor all informasjon er samlet kan det bli lettere for blant annet Unginfo å gi kvinnene svar på det de spør om og i tillegg gi tilgang på god og korrekt informasjon. Intervju med aktører
  • 40. 40 Helsedirektoratet ligger under Helse- og omsorgsdeparte- mentet, og arbeider på vegne av Regjeringen og Stortinget. Dagens Helsedirektorat ble opprettet i 2002 og het Sosial- og helsedirektoratet frem til 2008. Helsedirektoratet er et faglig forvaltningsorgan på sosial- og helseområdet. De arbeider med å gjennomføre nasjonal helse- og sosialpolitikk, og gir råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. Direktoratet arbeider også med utvikle og effektivisere tjenestetilbudet på helse- og sosialområdet, og med forebyggende arbeid. Arbeidet direktoratet utfører kan være å sette i gang handlingsplaner og kampanjer, eller å fordele økonomiske tilskudd ut fra målsettinger satt av Stortinget (Helsedirektoratet, 2014). Direktoratet følger oppgavene i Lov om svangerskapsavbrudd En overordnet aktør (Helse- og omsorgsdeparte- mentet, 1975) og Forskrift om svangerskapsavbrudd (Helse- og omsorgsdepartementet, 2001) utviklet av Helse- og omsorgsdepartementet. Siden 1991 har direktoratet og departementet utarbeidet en serie handlingsplaner for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Den seneste planen gjelder for årene 2010-2015 (Helsedirektoratet, 2010) og en statusrapport er publisert i 2012 (Helsedirektoratet, 2012). Direktoratet har under mange år fulgt opp abortloven. Lovens første 25 år fra 1979 til 2003 ble evaluert av Bakken og Skjeldestad (2005). Et annet eksempel er Econs (2009) evaluering av deler av planen for 2004-2008 (Helsedepartementet, 2004). Planene handler i stor grad om å forebygge uønskede graviditeter og aborter. 2.1.10 HELSEDIREKTORATET Direktoratetbidrarogsåtilkunn- skapsoppbyggingen innen feltet, et oppdrag her er Skjeldestad og Norderhaug (2008) som studerer psykiske ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd i en forskningsoversikt. Helsedirektoratet formulerer normerende retningslinjer for praksis knyttet til abort, for eks- empel Håndbok for nemnds- arbeid (Helsedirektoratet, 2013). Direktoratets arbeidsoppgaver er å forebygge uønskede gravidi- teter og aborter, samtidig som de arbeider for å hjelpe kvinner som velger å ta abort. Det er en rekke tjenester som mottar støtte fra Helse- direktoratet. Klara-klok, SUSS og Sex og samfunn er tre eksempler på slike tjenester. Både Amathea og SUSS arbeider paralleltmedåforbyggeabortog gi støtte til kvinner som vurderer abort. I tillegg til økonomisk støtte får disse tjenestene også
  • 41. 41 HELSEDIREKTORATET HELSE- OG OMSORGS- DEPARTEMENTET STORTING & REGJERING AMATHEAKLARA-KLOK HANDLINGSPLAN HÅNDBOK FOR NEMNDSARBEID SEX OG SAMFUNNANDRE EVALUERING AV HANDLINGSPLAN FINANSIERING & OPPDRAG METODEBOK 41
  • 42. 42 oppdrag de utfører på vegne av Helsedirektoratet. Et eksempel er den metodebok som Sex og samfunn (2012) har skrevet på oppdrag av direktoratet. I tillegg til metodebøker utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet finnes det metodebøker som er utviklet spesifikt av og for en mengde ulike tjenester. Noen eksempler er Legevakthåndboken (2014), Norsk elektronisk legehåndbok (2014), Stavanger Universitets- sykehus metodebok (2014), Flora kommunes metodebok for skulehelse-personell (2007) og Norsk legemiddelhåndbok (2014). Det som preger landskapet av tjenester er også å finne i landskapet for metodebøker – området kan virke noe uoversiktlig og fragmentert.
  • 43. 43
  • 44. 44 2.1.11 ANDRE TJENESTER MIRA NFSS SiO MIRA senteret: Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. Har informative trykksaker om blant annet abort. http://mirasenteret.no NFSS: Nettverk: funksjonshemmede, seksualitet og samliv Landsdekkende nettverk for fagpersoner som arbeider med seksualitet. NFSS fungerer som ressurs i kunnskapsformidling og utvikling av tilrettelagt informasjons- og undervisningsmateriell. Arbeider hovedsakelig med barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming/utviklingshemming. http://www.nfss.no SiO: Studentsamskipnaden for Oslo og Akershus. Helsesøster ved SiO tilbyr veiledning og samtale for kvinner som vurderer abort. Det finnes tilsvarende tilbud for studenter over hele landet. http://www.sio.no FASTLEGE Fastlege I Oslo tar 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset (Dommerud, 2008), uten å gå gjennom fastlegen. I Oslo er dette ikke nødvendig, men noen steder i landet kreves det at kvinnen går gjennom fastlegen2 . På denne siden vises flere aktører som jeg ikke har vært i direkte kontakt med1 . Noen tilbyr støtte for kvinner som vurderer abort. Noen av disse forholder seg til mer spesifikke grupper: funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen jobber forebyggende med seksualopplysning: MSO og RFSU. Noen jobber rettet mot ungdom: SUSS, ung.no, klara-klok.no og Sex og samfunn. 44 1. Et unntak er fastlegen. Jeg har vært i kontakt med en fastlege senere i prosjektet, som har gitt tilbakemelding på løsningsforslagene. 2. Dette kom frem under workshopen med aktører. +
  • 45. 45 SEX OG SAMFUNN klara-klok.no ung.no SUSS MSO: Medisinernes seksualopplysning Ideell organisasjon som består av leger og legestudenter. De driver seksual- og samlivsundervisning for ungdom i Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo. Deres mål er blant annet å redusere antall uønskede graviditeter. MSO mottar støtte fra Helsedirektoratet. http://www.mso.oslo.no RFSU: Riksförbundet för Sexuell Upplysning RFSU Norge eies av den ideelle organisasjonen RFSU. De har både holdningskampanjer og seksualopplysning, og arbeider kommersielt med salg av blant annet kondomer. http://www.rfsu.se/no/norsk MSO RFSU Sex og samfunn: Senter for ung seksualitet Målgruppen er ungdom opp til 25 år. Tjenesten er gratis. Stiftelsen drives med midler fra staten gjennom Helsedirektoratet og Oslo kommune. Arbeidet utføres blant annet gjennom tiltak som poliklinikk, telefon-/mail-tjeneste, undervisning, og utarbeidelse av bøker, brosjyrer og undervisningsmateriell. http://www.sexogsamfunn.no/ klara-klok.no Målgruppenerbarnogungefra10-25år.Tjenestengirinformasjon og veiledning blant annet om helse og seksualitet. Siden beskriver seg som et supplement til eksisterende helsetilbud, hvor et mål er å vise vei til disse tjenestene. Tjenesten finansieres av Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune. http://www.klara-klok.no/ ung.no På ung.no kan ungdom finne svar på det meste. Her finnes også informasjon om uønsket graviditet og abort. Siden drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. http://www.ung.no/ SUSS: Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet Til SUSS kan ungdommer stille anonyme spørsmål om helse, samliv og seksualitet, enten over telefon, mail eller SMS. Tjenestene er gratis eller nesten gratis, da SUSS mottar støtte over statsbudsjettet. http://www.suss.no/sf 45
  • 46. 46 I denne delen av kapittelet kunne du lese om en rekke designforslag knyttet til funn fra samtalene med de ulike aktørene. Gjennom kartlegging av tjenestelandskapet står det klart at det finnes en mengde tjenester, som hver for seg ser ut til å fungere godt. Landskapet er omfattende, og det kan virke som om noen av tjenestene ikke er så lette å oppdage for kvinnene. Et spørsmål som dukket opp gjentatte ganger under kartlegningen var hvordan kvinnene finner frem mellom de ulike tjenestene, og hvordan det å finne frem påvirker opplevelsen. Flere av tjenestene tar for seg spesifikke grupper av kvinner, slik som funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen av disse tjenestene, for eksempel Pro Sentret, har tett oppfølging av kvinnene både før og etter 2.1.12 OPPSUMMERING: INTERVJU MED AKTØRER aborten, noe som er spesielt viktig for kvinner i en sårbar livssituasjon (Helsedirektoratet, 2010, s. 8). Et spørsmål knyttet til dette dreier seg om hvordan kvinner som er i sårbare livssituasjoner, men som ikke faller inn under noen av disse kategoriene, eller som ikke går den veien gjennom systemet, opplever det å ta abort. Andelen kvinner som har opplevd vold eller seksuelle overgrep er mye større enn hva vi normalt sett tenker (Thoresen & Hjemdal, 2014). Bare 1 av 3 kvinner som hadde vært utsatt for vold eller overgrep hadde kontaktet politi, fagfolk eller hjelpe-instanser på grunn av hendelsen. Forskning som studerer sammenhengen mellom symptomer på post- traumatisk stress før og etter en abort viser at kvinner som utvikler symptomene etter en abort, veldig ofte bærer på traumatiske erfaringer, som ikke er relatert til aborten. Nesten halve gruppen av kvinner som deltok i undersøkelsen hadde traumatiske erfaringer (Wallin Lundell et al., 2013), og undersøkelsen slår fast at disse kvinnene ofte har et mye større behov for støtte, omsorg og oppmerksomhet fra helsepersonale. En av kvinnene jeg intervjuet beskrev at hun tok abort på grunn av rusproblemer. Hun fortalte at hun valgte å være alene under hjemmeaborten, da hun ikke ønsket “å være til bry”. Hun sa at hun ønsket hun hadde hatt noen å snakke med, både før og etter. Da jeg beskrev ulike eksisterende tjenester hadde hun ikke hørt om noen av tilbudene. Det er viktig å ha et variert og dekkende tjenestetilbud, men det er også avgjørende at tilbudene er lett tilgjengelig for kvinnene.
  • 47. 47
  • 49. 49 PARTNER PARTNER SOSIONOM ABORTKOORDINATOR SYKESHUSET LEGE NEMNDSMEDLEM 2.2 INTERVJU MED KVINNER SOM HAR TATT ABORT Hvis man ser stort på det kan man si at alle seksuelt aktive kvinner, som biologisk sett kan bli gravide, kan bli uplanlagt gravide. Det gjør denne gruppen utrolig variert. De har kun en ting til felles, nemlig et uønsket svangerskap. Bakgrunnen for valget å ta abort, kan for eksempel være knyttet til alt fra ustabile forhold, seksuelle overgrep eller ung alder. Ved å intervjue kvinner om deres opplevelse av å ta abort ble vidt forskjellige historier avdekket. På tross av de ulike erfaringene var det noen felles trekk i deres opplevelse av systemet. OPPDRAGSGIVER: KVINNEN Kvinnen og hennes opplevelse har vært kjernen i dette prosjektet. Ingen av tjenestene har vært oppdragsgiver, i stedet har kvinnen fungert som oppdragsgiver, ut fra sine behov.
  • 50. 50 - Intervjuene med kvinnene ble tatt opp på diktafon; for å sikre en naturlig flyt i samtalen, noe som er enklere å oppnå dersom man ikke er nødt til å notere under hele samtalen. - For å kartlegge kvinnenes opplevelser snakket vi oss systematisk gjennom trinn for trinn. Hvor hun var, hvordan hun fant sin vei gjennom systemet, hvem hun hadde rundt seg, hva som skjedde, og hennes følelsesmessige reaksjoner. - I tillegg til en kort intervju- guide med definerte spørsmål brukte vi kort til å notere på under samtalen, som et redskap for mapping (Sevaldson, 2011). Når det kommer til personlige samtaletema, slik som abort, er detaljer som omgivelser og samtalestruktur viktig. Ved å utvikle enkle lapper til å skrive på og flytte rundt var tidslinje mapping (Sevaldson, 2011) mulig, i et mindre avskrekkende format enn det blanke arket. Det starter i det små, og fører fram til slutten av samtalen hvor hendelsene er grundig kartlagt. Kortene gjør også forandringer mulig, både ved å gi plass til mer, og å flytte rundt på hendelser. Dette gjorde det lettere å huske hvilke spørsmål som var blitt besvart, hvilke som sto igjen, samtidig som samtalen fløt naturlig. - Etter intervjuene ble samtalen skrevet ut, og grundig studert. Ved en rask digitalisering ble et overblikk over all informasjon dannet: for å få overblikket måtte informasjonen ned i størrelse, noe som gjorde digitalisering gunstig. Mapping (Sevaldson, 2011) ble her brukt som et prosessverktøy, ikke for å kommunisere med andre. Elementene som ble tatt med var: sted, hendelse, sitat, forslag, spørsmål og omsorg eller mangel på omsorg. MATERIALE TIL PROSESSEN 01. Side 2 i intervjuguide til samtale med kvinnene 02. Kort som ble brukt under samtalen 03. Utsnitt av kvinnenes opplevelse. For mer om hvordan visualiseringen ble brukt videre i prosjektet se 2.3 om mapping. 2.2.1 METODER & FREMGANGSMÅTE
  • 51. 0201 03 Hva gjorde at du følte at du ble tatt vare på? Hva gjorde at du følte at du ikke ble tatt vare på? Hva gjorde det til en bra opplevelse? Hva gjorde det til en dårlig opplevelse? INTERVJU + OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL Hva kunne vært anerledes? ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ...................................................................................................................................
  • 52. 52 2.2.2 UTFORDRING Det viste seg utfordrende å komme i kontakt med kvinner som har tatt abort. Tre av fire tok kontakt gjennom bekjente etter å ha hørt om prosjektet. Gjennom en åpen invitasjon (hengte opp lapper på Universitetet i Oslo og på Høgskolen i Oslo og Akershus) tok en kvinne kontakt. Av tidsøkonomiske årsaker kontaktet jeg ikke kvinner gjennom en tjeneste, slik som for eksempel sykehuset.
  • 53. 53 På de to neste opp- slagene er sammen- draget av intervjuene visualisert i en matrise. Matrisen var et verktøy for å analysere inter- vjuene, funnene er oppsummert på den siste siden av matrisen. 2.2.3 ANALYSE 53
  • 54. 5454 INFORMASJON OPPLEVELSEN 1. Intervju 2. Intervju 3. Intervju 4. Intervju + Snakket med venninne som hadde tatt abort tidligere. Hun støttet og fortalte hva som ville skje. - Hun var ikke forberedt på smerter i ettertid. Ble redd, lurte på om noe hadde gått galt under operasjonen. - Ikke forberedt på å se fosteret. - Husker ikke å ha fått noe særlig informasjon. Visste ikke at man kunne ringe noe sted. ! Kjente ikke eksisterende tilbud. “Litt mer råd fra sykehus og fastlege hadde vært bra.” - Ved 2. abort opplevde hun at de tenkte at hun “visste“ hvordan alt var. Møtte mindre støtte og forståelse. “Mer informasjon på forhånd hadde vært fint.” “Hva gjør man første gangen man er gravid?“ + Venninne fortalte at man kan ringe direkte til sykehuset. + Lett å finne nummeret til klinikken på nett, når hun visste hva hun lette etter. + Tilfreds med helheten. - Kritisk til detaljer, noe praktisk og noe samspill med menneskene i systemet. + Relativt tilfreds med helheten. + Møtte flinke mennesker - Dagens helsevesen er samlebåndspreget. Det er nok nærvær, men for lite tid til samtale. 1. gang stor forståelse for valget. 2. gang mer som samlebåndspreg. “Du føler deg ikke tatt vare på når du må krangle deg til å bli på sykehuset“ + Positivt overrasket. + Dyktige og gode mennesker. “Møtt som et menneske med egne tanker, følelser og behov.”
  • 55. 5555 + Kunne velge å få tilsendt noe i posten eller ei. Hun var redd foreldrene skulle få vite, så det var utrolig bra med dette valget. - Vanskelig å få fri fra skole/jobb. - Vanskelig å bestille time på telefon grunnet lang ventetid Å LEVE MED VALGET PRAKTISK SAMSPILL Hun var aldri usikker før, eller i ettertid ved noen av abortene. Skjemmes over å ha havnet i situasjonen. Er sterkt imot abort. Sorgen kommer tilbake selv i dag. Beholder barnet hvis gravid igjen. Er blitt veldig nøye med prevensjon. Den 2. gangen gjorde sterkt inntrykk, men tenker ikke over det lenger. Beholder barnet hvis hun blir gravid igjen. Det er kke noe hun tenker på. Tror det hjalp å snakke det gjennom med venner, barnefaren og familien. + Ingen var dømmende. - Ville være på sykehuset lenger, var alene hjemme under aborten. - Venterommet var ubehaglig. Alle ‘vet’ at du skal ta abort, særlig hvis du kommer alene. “Ingen som venter barn kommer alene til de første ultralydene.” - Ville være på sykehuset lenger, måtte krangle seg til å bli der. - Ubehaglig å være på rom med flere før inngrepet. Hørte de andre gjennom de tynne tekstilgardinene. + Hun på telefon var hyggelig. + & - Fint å sitte blandet på venterom, men ubehaglig å vente med de som gråter, det er sjenerende for dem. - Følte seg dømt av de ansatte. - De ‘ville ikke’ at hun skulle ta abort. - ‘Ignorert’ da legestudenten var der. - Fastlegen var dømmende. - Ønsket å snakke med noen utenforstående om valget. Visste ikke om hva tilbudene var. + Alle var imøtekommende. - Hun var redd, hadde hørt så mange historier og ville dermed bli på sykehuset. Måtte krangle seg til å få bli der. + Hun på telefon var hyggelig. + Alle i prosessen var gode og hyggelige mennesker. + Alle håndhilste før hun skulle opereres. - Sykepleiere (da hun ble flyttet) var stresset. Løp i gangene. Hun ville ikke være til bry. - Legestudenten tok oppmerksomheten fra kvinnen.
  • 56. 56 HVILKET INNGREP NETTVERK OPPFØLGING Det var ingen oppfølging. Hun har ikke slitt med valget, men tenker at hun hvis hun hadde det vondt med valget kunne det gått ille - nettopp siden det ikke er noen oppfølging. Det var ingen oppfølging, som hun kan huske. Hun hadde ikke snakket med noen i ettertid (dersom hun selv måtte kontakte dem). En intergrert ettersamtale kunne vært fint! Men hun ville aldri kontaktet noen på egen hånd. Tror det er bra å snakke om det iblant, og ikke legge fullstendig lokk på det. “Ikke i min villeste fantasi” (Å ta medisinsk abort var aldri aktuelt for henne. Dette siden man opplever aborten som en spontanabort.) - Hadde en vond opplevelse ved den medisinske aborten. Valgte derfor kirurgisk neste gang. “Unner ingen å gjøre det. Jeg (anbefaler) alltid kirurgisk abort til venninner” (Om valget mellom kirurgisk og medisinsk abort) Hun tenkte det var bedre å sove gjennom det. Valgte kirurgisk. Venninner som har tatt pillene beskriver det som svært ubehaglig. De har slitt med det. På bakgrunn av dette valgte hun kirurgisk. Venninne som tidligere hadde tatt abort støttet henne. Hadde ikke tenkt fortelle det til foreldrene, men de skjønte at det var noe. De var veldig støttende. “Vil ordne ting sjøl” Mener det er ditt ansvar hvis du blir gravid. Derfor alene hjemme under aborten. Snakket med venner og familie om det etterpå. Snakket med kjæresten både før og etter. Venninne som tidligere hadde tatt abort støttet henne. Snakket med venner, familie og barnefaren. Alle var veldig støttende. 56
  • 57. 57 PREVENSJON Praten på sykehuset om prevensjon kommer for sent og virker dømmende. Synes de burde tilbudt prevensjon på sykehuset. Resept på p-piller eller annet. Fikk resept på p-piller på sykehuset da hun var der. Brukte kondom, men var uheldig. Fikk tilbud om å sette inn spiral på sykehuset. FUNN 1. Ingen av kvinnene følte at de fikk oversikt over hvordan de skulle gå fram. De fikk heller ikke noe overblikk over hvilke tilbud som fantes. 2. De fleste mente de ble “møtt av dyktige og gode mennesker.” 3. Kvinnene ønsket å bli tilbudt en ettersamtale, selv om noen av de kanskje ikke hadde takket ja. Ingen av kvinnene hadde kontaktet sykehuset igjen, dersom de følte behov for mer støtte etter aborten. 4. Noen av kvinnene følte seg alene i opplevelsen. De følte at det var deres skyld at de hadde havnet i situasjonen, og var redde for å være en byrde for andre. På de neste sidene finner du sitater fra kvinnene, knyttet oppmotnoenfunnframatrisen.
  • 59. 59 «Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid.» Kvinnene jeg har snakket med beskriver alle følelsen av usikkerhet. Noen omkring selve valget, men alle om hvordan de skal gå fram: trenger man ringe fastlegen eller ikke? Ingen av kvinnene følte de fikk noen god oversikt. «Jeg var litt redd. Jeg hadde hørt så mange historier.» Flere av kvinnene fortalte at de hadde hørt historier om aborter, som gjorde de nervøse i forkant. En av de ble skremt av beskrivelser hun fant på nettet da hun lette etter hvordan hun skulle gå frem for å ta abort, og hvilke bivirkninger det kunne føre til. Samtidig var historier fra andre kvinner noe de fleste hadde ønsket å lese før aborten. 02 01
  • 61. 61 «Man setter seg selv i situasjonen med å bli gravid, jeg tenker at da får man også ta abort selv.» To av kvinnene beskrev at de følte seg alene i opplevelsen. Noen av kvinnene er alene, de har ikke noe nettverk, eller de vil ikke fortelle noen om aborten. 01 «Alt jeg tenkte var bare fy faen, så stress.» Flere av kvinnene beskrev hvordan tidspresset i situasjonen stresset dem veldig. Et utrolig viktig valg skal bli tatt, innenfor en satt tid. Følelsen av stress bidro til å gjøre vanlige hand- linger mer utfordrende. Det som hadde vært en liten motgang til vanlig ble i denne situasjonen mer belastende og bidro til enda mer stress. 02
  • 62. 62 Når det er snakk om abort faller mannens rolle ofte i skyggen. Det er nødvendig å huske at det ikke kun er kvinnen som er ansvarlig for å havne i situasjonen som uplanlagt gravid. Ekstrand mfl. (2009) har studert mannens rolle i forhold til abort, og peker blant annet på at prevensjon i stor grad oppfattes som kvinnens ansvar. De understryker viktigheten av å informere om at prevensjon er et delt ansvar; og mener det kreves større innsatser for å inkludere menn i bruken av prevensjon. Siden jeg har valgt å se på opplevelsen fra det punktet kvinnen er blitt uplanlagt gravid var det ikke direkte aktuelt å gå inn på emnet prevensjon. Jeg har hatt samtaler med to partnere som opplevde at deres kjæreste tok abort. Funnene ved disse intervjuene var få, og samtalene beskrives derfor ikke i sin helhet i rapporten. Mennene beskrev at de ikke husket mye av sin egen opplevelse, de husket først og fremst kvinnens. Begge beskrev at de støttet kvinnen i hennes valg, men følte seg samtidig litt utenfor når det gjaldt selve valget. Mangel på informasjon for menn var et funn fra samtalene som senere påvirket en av løsningene, videreutvikling av helsenorge.no. 2.2.4 MANNEN
  • 63. 63
  • 64. 64 2.2.5 MAPPING Jeg samlet materialet fra alle intervjuene, fra litteratur og andre kilder i et kart. Her så jeg på relasjoner mellom aktørene, prosessen i sin helhet, og hvordan dette henger sammen med kvinnens opplevelse.
  • 65. 65 Foto: Per-Johan Sandlund
  • 66. 66 1 Det kan være utfordrende å finne ut hvordan man skal gå fram, og hvilke tilbud som finnes. I forhold til at det er første gangen for mange, og at opplevelsen for mange er preget av et virvar av følelser blir det gjerne enda mer utfordrende. 2 Det er mange veier inn i systemet, men ikke alle aktører ser seg som en deltakende del av systemet; et eksempel her er apotekene. Det tilbys ikke informasjon om abort her, på tross av at apoteket er et naturlig sted for informasjon tidlig i opplevelsen. 3 Kvinnene som tar medisinsk abort sendes hjem før aborten har satt i gang. Denne opplevelsen blir lett vondere enn ved en kirurgisk abort – hvor du sover gjennom det 10 minutter lange inngrepet, og 2.2.6 OPPSUMMERING: INTERESSANTE FASER er godt ivaretatt på sykehuset. En medisinsk abort tar lenger tid, det føles omtrent som en spontanabort, og kvinnen er i større grad overlatt til seg selv. Medisinsk abort som ennå er et relativt nytt inngrep (utført siden slutten av 90-tallet) krever noe annet av systemet enn en kirurgisk abort. Mer informasjon, og en oppfølgende ettersamtale er to behov som har kommet tydelig frem gjennom samtaler med kvinnene og aktører i systemet. 4 Informasjon som gir et samlet bilde av fremgangsmåte der du bor, er ikke lett tilgjengelig i trykksaker eller på nett. 5 Oppfølging mangler stort sett, men er noe kvinnene ønsker tilbudom.Bådefor åfåbekreftet at graviditeten er avsluttet, og for å avslutte opplevelsen.
  • 67. 67
  • 68. 68 For å gå i dybden av hvordan tjenestene påvirker kvinnens opplevelse arrangerte jeg en to timers workshop med flere av de involverte aktørene. Målet med workshopen var å styrke forståelsen av det innsamlede materialet, ikke å utvikle ideer. Intensjonen var å finne kjernen i ulike spørsmål, med utgangspunkt i materiale fra intervjuene som var utført med kvinnene. Målet var også å skape et rom for tverrfaglige diskusjoner på tvers av stillinger og tjenester. 2.3.1 WORKSHOP WORKSHOPMATERIALE 01. Invitasjonen som ble sendt ut til de ulike aktørene på mail 02. Utarbeidet materiale var bla. plan for dagen, sitatkort, forslag- & analysekort 03. Deltagerne jobber individuelt, før diskusjon i plenum DELTAGERE Ingen av kvinnene som hadde fortalt om sine opplevelser av å ta abort var tilstede under workshopen. Tilstede var to fra ulike deler av kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus og en representant fra Amathea. Struktur Strukturen for workshopen var delt inn i flere deler: en introduksjon, tid til individuell refleksjon, deretter felles diskusjon og til slutt en oppsummerende diskusjon. Introduksjonen var en kort presentasjon, for å forklare bakgrunnsarbeidet og retning så langt. Workshopens intensjon og struktur ble også fremlagt her. Den individuelle refleksjonen var knyttet til sitater fra de intervjuede kvinnene. Sitatene tok for seg til ulike områder, slik som usikkerhet på hvordan hun skulle gå fram, det å være alene gjennom opplevelsen, og hva hun tenkte i ettertid. Refleksjonen omkring sitatet tok for seg hvilke utfordringer som var knyttet til kvinnens utsagn: hva beskriver hun som problematisk, og hva får det henne til å føle? Under den påfølgende diskusjonen ble hvert sitat gjennomgått. Vi diskuterte hvilke følelser kvinnene burde ha hatt, i et ideelt scenario. Videre gikk vi gjennom de ulike utfordringene, og drøftet underliggende årsaker til situasjonen og eller hvorfor det oppleves slik av kvinnene. Workshopen ble avsluttet med en diskusjon om overordnede spørsmål.
  • 70. 70 1. De anbefaler ingen å lese på nettet På Helsedirektoratets nettsider ligger mye informativt, men mange kvinner leter etter andres opplevelser, og ved å lese om disse blir de skremt. “Det er ofte de verste historiene som ligger på nettet”. 2. Preventive løsninger Mange av kvinnene mangler kunnskap om hva som skjer med kroppen, både i forhold til prevensjon og svangerskap – altså selve biologien. Et fore- byggende forslag workshop- deltagerne nevner er god tilgjengelighet på prevensjon. 3. Noen kvinner er helt alene i opplevelsen Ved medisinske aborter som foregår hjemme blir noen av kvinnene som er alene ekstra sårbare. – FUNN FRA WORKSHOPEN Designforslag Gratis prevensjon opp til 24 eller kanskje 25 år, da de fleste som tar abort er mellom 20 og 24 år (Hånes, 2014). Dette i kombinasjon med informasjonskurs om kropp og prevensjon. Designforslag De kvinnene som ikke har noen, eller som ikke vil fortelle det til noen, kan få tilbud om tettere oppfølging. Designforslag Det er for sent å anbefale kvinnene å lese på nettet, når de har kommet til sykehuset. De fleste har gjort det lenge før de kom til sykehuset. Ved ta tak i hva som ligger på nett, vil informasjonen kunne bli mer kvalitetssikret og mer tilgjengelig. Det handler mye om å sette seg inn i hva kvinnene etterspør. Historiene vil uansett være på nettet, men ved å ta styring over innholdet, vil mange kvinner få bedre tilgang på informasjonen de ønsker på et sted. Det er også mulig å tilby historier fra kvinner som åpent har beskrevet sin abortopplevelse, slik de blant annet tilbyr på Amatheas nettside (Amathea, 2014).
  • 71. 71 4. Mangel på informasjon skaper usikkerhet Kunnskapen du får på forhånd hjelper deg til å håndtere situasjonen bedre. Det kan også være tilgang på utfyllende informasjon om tiden etter sykehusbesøket, slik som hvor man kan ringe dersom noe skulle skje. Det må være rom for at folk er forskjellige, ikke alle vil ha mye informasjon - noen vil bare ha overfladisk informasjon, andre vil ha litt mer. 5. Det er ulik praksis ulike steder i landet En av workshopdeltagerne sier «Det er en sårbarhet sånn som jeg ser det at praksisen er ulik i ulike deler av landet. Praksisen bør være lik, uansett sykehus.” Videre sier hun at kvinner i Oslo kan gå direkte til sykehuset, men for eksempel på noen gynekologiske avdelinger i Bergen, er kvinnen nødt til å gå gjennom fastlegen. Designforslag Det bør utarbeides klarere retningslinjer for hvordan praksis skal utføres på landsbasis. På den måten kan det bli lettere å kvalitetssikre praksisen og dermed gi kvinnen en bedre opplevelse. Designforslag Det må komme klart frem for kvinnene hvordan de skal gå frem der de bor. Denne informasjonen bør være tilgjengelig både på nettet og i trykksaker.
  • 72. 72 Et intervju med en barnmorska [jordmor] i Arvika, ga et overblikk over det svenske systemet for abort. Hun jobber ved Ungdomsmottagningen1 [Helsestasjon for ungdom]. Studiet av situasjonen i Sverige er i hovedsak begrenset til dette intervjuet, og er først og fremst satt opp som en referanse. Ved å se til nabolandet, var det mulig å se at mye kan praktiseres forskjellig, på tross av relativt like forutsetninger: Sverige har årlig mellom 35 og 38 000 aborter. Omtrent 25 av 100 svangerskap avsluttes (Socialstyrelsen, 2014). I Norge utføres mellom 15 og 16 000 aborter årlig, og omtrent 21 av 100 svangerskap avsluttes (NHI, 2013). Det er samtidig en del grunn- leggende forskjeller mellom de to landene. I Norge kan kvinnene velgefrittfremtiluke12,iSverige kan de velge frem til uke 18. De Ved å se nabolandet Sverige ble en annet struktur avdekket. 2.3.2 STUDIEBESØK TIL ARVIKA faglige rollene yrkene har, og hvem kvinnene møter er svært ulikt. I Norge møter de fleste kvinnene sykepleiere og leger, i Sverige står jordmoren sentralt med før- og ettersamtale, og står for hoveddelen av prevensjonsinformasjonen. 1. Å i hovedsak ha én person å forholde seg til Kvinnene får telefonnummeret til en kurator [sosionom] som er hennes kontaktperson både før aborten og etter. Ettersamtalen foregår hos en jordmor. 2. Sentralisering I Arvika og andre mindre byer i Värmlands landsting [fylke] foregårenlitendelavforarbeidet hos jordmoren, før alle kvinnene sendes til landstingets største by Karlstad for selve aborten. 3. Informasjon Kvinnene som kommer til jordmoren får et hefte med samlet informasjon om abort. 4. Oppfølging Ettersamtalen bedømmes som utrolig viktig av jordmoren. Dette for å plukke opp kvinner som trenger oppfølging med tanke på prevensjon, eller de som ikke har det lett etter valget. Ved å ha disse ettersamtalene prøver man i større grad å unngå at kvinner blir uplanlagt gravide igjen. På samme tid blir det også en slags avslutning på opplevelsen. Alle som har tatt abort meldes automatisk opp til en ettersamtale. ARVIKA I BILDER 01. Barn- och ungdomsmottagningen 02. Vårdcentralen i Arvika 03. Informasjonshefte om abort Apropos designforslag At ettersamtalen blir sett som så viktig i Sverige styrker det tidligere designforslaget om tilbud til ettersamtale for alle kvinner. 1. Ungdomsmottagningen er åpen for ungdom fra 13 til 25 år. +
  • 74. 74 5. Metodebok Alle jordmødrene i Sverige har tilgang til en felles metodebok på nett – i denne finnes beskrivelser til alle deler av yrket. Metodeboken oppdateres kontinuerlig. Den inneholder blant annet trinnvis forklaringer på hva jordmødrene skal gå gjennom med kvinnene. Effekten av metodeboken er en standardisert praksis, på landsbasis. Det skal ikke ha noe å si om du møter opp i en liten by eller en større. 6. Samarbeid For å sikre felles forståelse for alle de som jobber sammen arrangeres det møter 3-4 ganger i året med foredrag og diskusjoner. Hver høst stenger mottakene i to dager over hele landet, og jordmødrene møtes for å gå gjennom endringer. FOTNOTE TIL METODEBOK Før var metodeboken i papirutgave, men nå har de gått over til en nettbasert løsning. Det er flere fordeler: Boka er oppdatert til en hver tid, over hele landet. Det er mindre belastende for miljøet å ha en nettbasert bok. ARVIKA I BILDER 01. Interiør på jormorens kontor 02. Jordmødrenes digitale metodebok Designforslag Ved å samle de ulike aktørene som samarbeider om en abort en dag i året vil det være mulig å sikre at overgangene fra en tjeneste til en annen blir mer velfungerende. Dette ved at aktørene får økt forståelse for hverandres oppgaver og ekspertise.
  • 76. 76 – SYSTEMENE SETT MOT HVERANDRE FOTNOTER TIL SYSTEMENE 1. De to systemene er sterkt forenklet. De vanligste veiene gjennom systemet er tegnet opp, for å tydliggjøre forskjellene mellom de to systemene. 2. Det norske systemet som er tegnet opp her tar utgangspunkt i situasjonen i Oslo. Det svenske systemet tar utgangspunkt i situasjonen i Arvika, og Värmlands landsting [fylke]. 3. Veiledningstjenesten Amathea er tatt med som eneste frittstående organisasjon i visualiseringen, da det ikke eksisterer noe tilsvarende i Sverige. Ved å sammenligne de to forenklede systemene fremtrer forskjellene klarere. I begge land er det flere veier som leder inn til sykehuset enn hva som er illustrert her. Den norske helsestasjon for ungdom er tatt med som nærmerste motsvarighet til den svenske ungdomsmottagningen. HELSESTASJON FOR UNGDOM Snakker med deg, og gir deg telefon- nummeret til sykehuset. Gir eventuelt nummeret til Amathea. AMATHEA En nøytral samtalepartner som veileder deg i valg-situasjonen. Har 13 kontor på landsbasis. I Sverige finnes ikke noe tilsvarende tilbud. FASTLEGEN Henviser deg til sykehuset. HJEMME Har du behov for å snakke med noen etter aborten tar du selv kontakt. BARNMORSKA [JORDMOR] Gir deg telefon-nummeret til kuratorn [sosionomen] ved sykehuset hvor du avslutter svangerskapet. KURATOR [SOSIONOM] Er din støtte og kontaktperson før, under og etter inngrepet. I Norge er det ikke noe automatisk tilbud om ettersamtale. BARNMORSKA [JORDMOR] Alle kvinner kontaktes av barnmorskan til en ettersamtale. Samtalen dreier seg om hvordan det går med deg, og om prevensjon. Den samme personen snakker med deg før og etter inngrepet. 1 a 3 c 2 b 4
  • 78. 78 2.3.3 TRYKKSAKER Gjennom prosjektet er tilgjengelige trykksaker om abort blitt samlet. Med unntak for den trykte informasjonen kvinnene får med hjem fra sykehuset er det dette som har vært tilgjengelig hos aktørene jeg har vært i kontakt med. - Det er lite skriftlig informasjon å få tak i - Den er lite tilgjengelig - All informasjon er ikke opp- datertoginneholderdermednoe utdatert informasjon. I heftet fra departementet står det blant annet at medisinske aborter foregår på sykehuset, og at det er en etterundersøkelse noen uker etter aborten. Dette er på ingen måte standardprosedyre i dag. - Oppdatering av skriftlig informasjon er viktig men utfordrende, og ressurskrevende. - Størrelse og utseende er en utfordring, med tanke på hvor diskré det er å ta med seg, frakte og oppbevare trykksakene. Funn Større trykksaker er av flere årsaker ikke best egnet i denne konteksten. Tilgjengeligheten er begrenset, det er ressurskrevende å sikre oppdatert informasjon, og det er lite diskré å ta med seg en større trykksak. Det er også ressurskrevende, med tanke på blant annet trykk og frakt. HVOR KOMMER DE FRA? 01. “Rutiner ved svangerskapsavbrudd“ er en brosjyre fra Sosial- og helsedepartementet 02. “Gravid“ er et kort fra MIRA-senteret 03. “Hva vet du om prevensjon og abort?” er en brosjyre laget med støtte fra Helsedirektoratet 04. “Gravid og usikker? Det er ditt valg!“ er en liten brosjyre fra Amathea 05. “Til deg som har tatt abort“ er et kort fra Amathea. (Dette kortet blir blant annet gitt til noen av kvinnene som tar abort ved kvinneklinikken på Ullevål). Designforslag Funnet peker mot at informasjon blant annet på nett bør utvikles videre, fremfor å satse på større trykksaker.
  • 80. 80 For å kjenne på kroppen hvordan deler av opp- levelsen er forsøkte jeg å sette meg i kvinnens situasjon. På de kommende sidene er opplevelsen dokumentert. 2.3.4 I HENNES SKO HVILKE APOTEK & BILDEBRUK De fire apotekkjedene som ble besøkt var: Apotek 1, Boots, Medicus Plesner & VitusApotek. Alle selger graviditetstester. Bildene er tatt med tillatelse fra de respektive stedene. 80
  • 81. For flere er apoteket det første møtet med systemet, for å kjøpe en graviditetstest. Av fire apotekkjeder har ingen informasjon om uplanlagt graviditet eller abort. Det er også mulig å kjøpe graviditetstest i flere dagligvarebutikker. Informasjon apotekene viste til, som var det nærmeste de hadde, dreide seg om prevensjon og nødprevensjon (angrepille). Når jeg spør de ansatte om de har noen infor- masjon om uønsket graviditet forteller de at: “Det er ingen som spør om abort her. (...) Det har egentlig ikke noe med oss å gjøre” og “Det står jo så mye på nettet.” 01 0302 +
  • 82. Designforslag Apotekene er for mange kvinner første møtet med systemet – når de kjøper graviditetstest. Dermed bør det finnes informasjon her om ufrivillig graviditet. Når jeg kommer hjem går jeg inn på nettet - og søker på abort. helsenorge.no kommer opp som nummer to og tre på Google. Jeg går inn på linken “Til deg som vurderer abort - Hva gjør du hvis du ønsker abort?“ 04 05 06
  • 83. Designforslag Helsedirektoratets nettside kommer opp som nummer 2 og 3 på Googles søkemotor og har pålitelig og god informasjon. Samtidig er det potensiale for videre utvikling. Det bør komme tydelig fram hvordan man går frem for å ta abort, og hvordan dette gjøres hvor du bor. Per i dag er informasjonen generell og landsdekkende, uten å gå i dybden på spesifikke forskjeller i prosedyre. Det bør også tilbys informasjon på flere språk – det er enda vanskeligere å danne en oversikt over situasjonen når du ikke får informasjon på ditt språk. Ved å tilby en mest mulig dekkende nettside unngår man at kvinnene leter videre på nettet og finner feilaktig eller skremmende informasjon. Helsedirektoratets side har mye god informasjon, men hvor henvender man seg? Det står at man kan kontakte sykehuset direkte. 07 08 83
  • 84. På ung.no finner jeg et telefonnummer hvor man kan sende spørsmål på SMS. Jeg spør hvordan jeg kan gå frem for å ta abort i Oslo. Amathea forteller over telefon at jeg kan ringe direkte til kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus. Svaret kommer ti timer senere. Her står det blant annet at jeg trenger henvisning fra lege, noe som ikke stemmer for situasjonen i Oslo, men svaret er vennlig og hjelpsomt dette til tross. Jeg får blant annet nummeret til Amathea. Når jeg ringer til kvinneklinikken for å bestille tid tar det noen signaler før en automatisk stemme forteller at jeg fortsatt er i kø, og ber meg om å vente. Allerede etter 1 ½ minutt får jeg svar. Kvinnen jeg får snakke med snakker langsomt og tydelig, med en forståelsesfull og varm stemme. 09 11 10 12 For å ikke belaste sykehuset unødvendig bestilte jeg ikke denne timen, men avbrøt telefonsamtalen ved å si at jeg var usikker og kanskje ville ringe tilbake senere. ’Timen’ jeg dro til var et avtalt intervju ved kvinneklinikken. +
  • 85. 85 Dagen jeg skal til kvinneklinikken går jeg inn på nettsidene til Oslo Universitetssykehus. Her finner jeg ikke noen adresse. På Gulesider finner jeg at kvinneklinikken ligger på St.hanshaugen, men når jeg kommer fram skjønner jeg at jeg har kommet feil. Jeg spør en ansatt i et venterom fullt av kvinner med barn på fanget, som forteller at bygget er den gamle kvin- neklinikken, men at hun ikke vet hvor den ’nye’ kvinneklinikken er. 14 13
  • 86. Kaster meg inn i en taxi - og sier at jeg skal til kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Hvilket av sykehusene er det, spør han meg. Vi satser på Ullevål, og det viser seg å stemme. 15 16 17 18 Nå er jeg er sent ute til timen! Jeg ringer 1881. De gir meg den samme adressen. Funn Det er avgjørende å sikre at enhetlig og korrekt informasjon når ut i alle tjenester kvinnene benytter seg av.
  • 87. Designforslag Mer konsekvent og tettere skilting av området. Mulighet for fargekoding, eventuelt mønster i gulv eller vegger som viser veier til ulike steder i bygget. Inne på Ullevål var skiltingen utfordrende. Avdelingsnavnet jeg først følger blir borte underveis. Veien ut var umulig uten å spørre. Selv etter å ha spurt følte jeg meg usikker, og trodde jeg var på feil vei. Designforslag For å bestille time til abort ringer kvinnene til sykehuset. Det å få en timebekreftelse på SMS - dersom man ønsker det - er betryggende. Du vet at du har skrevet ned riktig dag og tid. Du får i tillegg tilgang på praktisk informasjon, slik som hvor, når og hvordan du kommer dit. Andpusten løper jeg gjennom bygget til klinikken. Når jeg forklarer hvorfor jeg er sen sier de “Ja, det er flere som ikke finner fram til oss“ foto: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cd/Ullev%C3%A5l_universitetssykehus.jpg 2019 2221
  • 88. 88 2.3.5 HOVEDFUNN: ET STØTTENDE SYSTEM Etter å ha bearbeidet innsikten var det særlig en utfordring som utmerket seg, nemlig relasjonen mellom aktørene som møter kvinnene, og systemet omkring. De ulike aktørene beskriver at de er der for å støtte og hjelpe kvinnene uansett hva de velger. De er omsorgsfulle og vektlegger det å være nøytrale. Systemet som helhet kan gi en annen opplevelse. Det kan være vanskelig å få et overblikk over hvilke tilbud som finnes, for eksempel hvis kvinnen ønsker å snakke med noen, og hvordan går hun egentlig frem dersom hun vil ta abort? Er hun nødt til å gå til fastlegen først? En abortsøkende kvinne som er i dårlig psykisk form, forvirret eller stresset kan oppleve det uoversiktligeidennesituasjonen som veldig belastende. I en sårbar situasjon blir noen mennesker irrasjonelle og ukonsentrerte. Dette kan gjøre oppgaver som vi vanligvis ville klart vanskelige. Tuva Fellman fra p3 dokumentar forteller om sin egen abortopplevelse, og sier om det hun kaller for ’legeprat’ at “til vanligvis (…) ville jeg helt sikkert skjønt det, jeg ville forstått alt sammen, men akkurat denne gangen så skjønte jeg ingenting” (Hva om jeg fikk nei?, 2014). Uavhengig av alder, bakgrunn og livssituasjon kan vi trenge hjelp og støtte i møtet med noe nytt og ukjent, særlig i de situasjonene hvor vi er aller mest sårbare. To av kvinnene jeg intervjuet hadde med en venninne til sykehuset, en venn som tidligere hadde tatt abort. Jeg mener at systemet bør være som denne støttende vennen. En støttende venn er en som hjelper deg, som lytter og som er der for deg. Med tanke på at uplanlagt graviditet er noe som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv er det noe de fleste ikke vet noe særlig om. For noen er det en opplevelse de ikke ønsker å snakke med andre de kjenner om. Situasjonen er også for mange preget av tidspress og et virvar av følelser. Et viktig valg må tas i løpet av kort tid. Norsk forskning viser at kvinnene i studiet ikke var forberedt på å ta stilling til å velge å fullføre svangerskapet eller ikke (Kjelsvik & Gjengedal, 2013, s. 12). Kvinnene hadde ikke trodd de kunne havne i en slik situasjon. Det er dermed viktig å tilgjengeliggjøre informasjon om hvilke tilbud som finnes for kvinnen i valgsituasjonen og hvilken støtte samfunnet kan tilby ut fra hva hun velger. Kvinnen bør få en følelse av at hun blir tatt vare på, allerede fra det første møtet hun har med systemet. 88
  • 89. 89 ... finn ut av det selv SYSTEMETANSATTE 89
  • 90. 90 1. Første gangen Enavkvinnenesombleintervjuet sa: “Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid.” Det finnes flere aktører som hjelper kvinner som vurderer abort, men når det er din første abort kjenner du ikke dette landskapet av tjenester. Å ta abort er, som tidligere nevnt, en hendelse som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv. Det er ikke noe du leser deg opp på før det inntreffer, og det skjer som regel veldig brått. Å ta utgangspunkt i at kvinnene skal lete seg frem til de ulike tilbudene som finnes på egen hånd, eller at de skal høre om det gjennom noen de kjenner som har tatt abort tidligere, er lite støttende. Det speiler heller ikke tjenestenes omsorgsfulle holdning og arbeid for kvinnene. Hva må til for å oppnå et støttende system? Det er særlig tre områder som har utpekt seg som utfordrende. De var førende for store deler av idéutviklingen du finner i neste kapittel. 2. Å utvide begrepet abort Under intervju med aktørene kom det frem at flere følte at de ikke hadde mye å gjøre med kvinnene som skulle ta abort: for disse aktørene handlet aborten om det som skjer på sykehuset. For kvinnen som tar abort oppleves det ikke slik. Hennes opplevelse begynner allerede før hun sitter med den positive graviditetstesten i hånda. Alle kvinnen snakker med, også aktørene hun møter før hun kommer til sykehuset, er en del av opplevelsen. Det er viktig at opplevelsen allerede fra det første møtet mellom kvinnen og systemet er oppklarende og støttende. Det er også nødvendig å huske at kvinnens opplevelse ikke avsluttes i det hun drar fra sykehuset, særlig ikke for kvinner som tar medisinsk abort. 90 – TRE UTFORDRINGER
  • 91. 91 3. Medisinsk abort krever mer Medisinsk abort er, som tidligere nevnt, den vanligste metoden for abort i Norge i dag. På tross av det hadde de fire kvinnene jeg intervjuet tatt en til flere kirurgiske aborter. Kvinnene beskrev at de hadde valgt kirurgisk abort, fremfor piller, fordi de hadde blitt skremt av andres historier av å ta piller, ellersomiettilfellefordikvinnen selv hadde en traumatisk opplevelse da hun tok medisinsk abort. Under en kirurgisk abort er man på sykehuset under inngrepet, og kan dra hjem etter omtrent 3 timer. En medisinsk abort begynner med en pille på sykehuset, men de fleste gjennomgår deretter hoveddelen av aborten hjemme, i løpet av de 1-2 første døgnene. Under en medisinsk abort blir de fleste kvinner tidlig overlatt til seg selv, før aborten har begynt. Om dette sa en av kvinnene jeg snakket med at: “Man blir sendt fort hjem, det skulle jeg ønske var annerledes.” En annen sa at “Du føler deg ikke tatt vare på når du må krangle deg til å ta pillene på sykehuset, fordi du ikke tør ta de hjemme. “ To av kvinnene som hadde tatt medisinsk abort opplevde det som mer psykisk belastende enn kirurgisk. Kvinnene jeg snakket med trakk særlig frem en bakside ved medisinsk abort, nemlig det å være alene under opplevelsen. En av kvinnene som var alene under opplevelsen, og som fortalte at hun på det tidspunktet hadde det vanskelig fra før, beskrev at hun fortsatt slet med minnet av selve aborten. 91 Hun tvilte ikke på valget, men beskrev deler av opplevelsen av å ta abort som traumatiserende. Dette tyder på at selv om de fleste kvinner i følge forskning er fornøyde med en medisinsk hjemmeabort (Kero, Lalos & Wulff, 2010), kan opplevelsen være vanskelig og belastende for kvinner som allerede fra før er i en sårbar livssituasjon. En vond opplevelse for en allerede sårbar kvinne vil kunne få ringvirkninger i hennes liv (Helsedirektoratet, 2010, s. 8).
  • 92. 92 APOTEKET HJEMME er jeg gravid? Kjøper graviditetstest (Apoteket er bare et av flere steder kvinnen kan velge å oppsøke.) Graviditetstesten er positiv Mange går inn på nettet Ringer til sykehuset 9 av 10 i Oslo kontakter sykehuset direkte (Dommerud, 2008). 92 2.3.6 KVINNENS OPPLEVELSE
  • 93. 93 HJEMME SYKEHUSET De fleste er på sykehuset to ganger, først til forundersøkelse, deretter i forbindelse med aborten. De fleste kvinnene tar medisinsk abort, da får de først piller på sykehuset. Kvinnene som tar medisinsk hjemmeabort får med piller som de tar 1-2 døgn etter. Sykehuset1 kontakter kvinnen omtrent en uke etter, for å spørre om hun har sterke smerter eller kraftige blødninger. 93 hardusterkesmerter eller blødninger? 1. Denne informasjonen er fra Ullevål Universitetssykehus. Det er uvisst om praksis varierer på landsbasis. +
  • 94. 94 I dette kapittel har jeg først beskrevet landskapet av tjenester som er knyttet til det å ta abort. Noen tjenester jobber med å forebygge uønskede graviditeter. Andre har fokus på veiledning, sykehuset bidrar til inngrepet og noen tilbyr samtaler tiden etter aborten. Landskapet er omfattende, og kan være utfordrende for kvinnen å manøvrere seg gjennom. Videre beskrives samtalene med kvinner som har tatt abort. Her ble det tydelig hvordan alle kvinnenes historier er forskjellige. Selv om enkelthendelser og valg kan ligne, er opplevelsen sterkt påvirket av tanker og følelser. Hendelsesforløpet, bakgrunnen for valget og kvinnens følelser gjør alle opplevelsene veldig varierte. De fleste kvinnene var ambivalente i forhold til opplevelsen. En fortalte at hun egentlig var i mot abort, samtidig 2.3.7 OPPSUMMERING KAPITTEL 2 som hun følte at valget om å ta abort hadde vært helt riktig. En annen sa at hun stilte seg positiv til at andre tok abort, men at det hadde vanskelig å ta abort selv. Ambivalensen omkring det å ta abort er også noe forskning viser til (Aléx & Hammarström, 2004). Det er et stort behov for å få informasjon og oversikt på et tidlig punkt. De kvinnene som hadde snakket med venninner som tidligere hadde tatt abort fikkdenstøttenoginformasjonen de trengte. Kvinner som er alene i opplevelsen kan oppleve landskapet mer som en uoversiktlig jungel man må lete seg fram gjennom. Dette fikk jeg selv oppleve under min reise fra apoteket til sykehuset. Noe annet som kom frem under intervjuene med kvinner er behovet for ettersamtaler. Les mer om dette i neste kapittel. I midten av kapittelet kunne du lese om workshopen med aktører fra tjenester tilknyttet abort. Et særlig viktig funn fra workshopen dreier seg om informasjon på internett. Workshopdeltagerne forklarte at de anbefaler kvinner å ikke lese på internett, da informasjonen ofte er skremmende eller feilaktig. I neste kapittel kan du lese mer om løsningsforslaget som tar tak i denne problematikken ved å foreslå videreutvikling av Helsedirektoratets nettside. Avslutningsvis presenterte jeg et sammendrag, hvor hoved- retningen ”et støttende system” ble presentert. Jeg opplever det som om det er et gap mellom de menneskene som møter kvinnene og systemet omkring. Menneskene er støttende og omsorgsfulle, systemet kan oppleves som lite tilgjengelig og uoversiktlig.
  • 95. 95 Etter det kunne du også lese om tre utfordringer knyttet til det støttende systemet: 1. Kvinnene er i en uønsket situasjon, som de fleste ikke er forberedt på å håndtere. 2. Flere tilknyttende tjenester tenker på abort som noe som foregår på sykehuset. Sett gjennom kvinnens perspektiv er opplevelsen mye mer omfattende. 3. Selv om de fleste kvinner i følge forskning (Kero, Lalos & Wulff, 2010) er mest fornøyde med en hjemmeabort, kan opplevelsen være vanskelig og belastende for kvinner som allerede fra før er i en sårbar livssituasjon.
  • 97. 97 Dette kapittelet beskriver aller først idéutviklingen, basert på innsamlet materiale. Deretter hvordan ideene ble samlet og videre vurdert ut fra ulike kriterier. De valgte ideene bygger opp under den ønskede opplevelsen av det støttende systemet. Så følger utviklingen av de valgte ideene. Først forklares de hver for seg, deretter kan du lese tilbakemeldinger fra brukertestingen med to kvinner som har tatt abort. Til slutt finner du en oppsummering av kapittelet. 3
  • 98. 98 3.1 IDÉUTVIKLING Materialet ble igjen gått gjennom, denne gangen systematisk og sett med nye øyne. Nye ideer ble utviklet, og tidligere ideer og forslag ble samlet. 98
  • 99. 99 Forslagskort Til dette ble ’forslagskort’ utviklet, hvor forslaget, eller ideen, beskrives gjennom: hva det er, hva det er knyttet til i opplevelsen og hvem som kan eller må involveres for å gjennomføre forslaget. AT-ONE For å systematisk bearbeide innsikten fra det teoretiske grunnlaget og utvikle forslag med røtter i dette, brukte jeg blant annet AT-ONE metoden, en metode utviklet av og for blant annet tjenestedesignere. Metoden har som mål å sikre en systematisk gjennomgang av de ulike perspektivene som er avgjørende å få med i begynnelsen av et tjenestedesign prosjekt (Stickdorn & Schneider, 2011). 99