SlideShare a Scribd company logo
å avslutte et svangerskap
Frida Almqvist
Diplom i tjeneste- og systemorientert design
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2014
Frida Almqvist
Å avslutte et svangerskap
4
Innhold
kapittel 1
Introduksjon
kapittel 2
Innsikt
6 22
1.1 Introduksjon
1.2 Et designperspektiv
1.3 Om abort
1.4 Ramme for prosjektet
1.5 Oppsummering kapittel 1
24
26
28
30
32
34
35
36
38
39
40
44
46
48
50
52
53
62
64
66
68
72
78
80
88
92
94
8
11
12
18
20
2.1 Intervju med aktører
2.1.1 Metoder & fremgangsmåte
2.1.2 Helsestasjon for ungdom
2.1.3 Kvinneklinikken ved
Ullevål Universitetssykehus
2.1.4 Amathea
2.1.5 Den sentrale ankenemnden
2.1.6 Sosionom, Ullevål
2.1.7 Pro sentret
2.1.8 Røde kors
2.1.9 Unginfo
2.1.10 Helsedirektoratet
2.1.11 Andre tjenester
2.1.12 Oppsummering:
intervju med aktører
2.2 Intervju med kvinner
som har tatt abort
2.2.1 Metoder & fremgangsmåte
2.2.2 Utfordring
2.2.3 Analyse
2.2.4 Mannen
2.2.5 Mapping
2.2.6 Oppsummering:
interessante faser
2.3.1 Workshop
2.3.2 Studiebesøk til Arvika
2.3.3 Trykksaker
2.3.4 I hennes sko
2.3.5 Hovedfunn: et støttende system
2.3.6 Kvinnens opplevelse
2.3.7 Oppsummering kapittel 2
5
kapittel 5
Appendiks
kapittel 4
Leveranse
kapittel 3
Konseptutvikling
12896
160
3.1 Idéutvikling
3.1.1 Forslagene samles
3.1.2 Å vurdere forslagene
3.2 Utvalgte områder
3.3 Utvikling: informasjon ved
første møte
3.4 Utvikling: videreutviklet nettside
3.5 Utvikling: bekreftelse på SMS
3.6 Utvikling: døgnåpen telefon
3.7 Utvikling: ettersamtale
3.8 Oppsummering kapittel 3
4.1 Julies historie
4.2 Leveranse
4.3 Info på apotek
4.4 Bekreftelse på SMS
4.5 Info på nett
4.6 Døgnåpen telefon
4.7 Ettersamtale
4.8 Tilbakemelding
4.9 Oppsummering kapittel 4
4.10 Refleksjon & veien videre
162
163
166
98
100
102
104
106
110
116
120
122
126
130
142
144
146
148
150
152
154
156
157
5.1 Om kildene
5.2 Referanser
Vedlegg
6
Introduksjon
7
I dette kapittelet finner du aller først
en introduksjon til arbeidet.
Videre kan du lese om metodebruk,
og om bakgrunn for temaet abort.
Her finner du definisjoner av viktige
begreper, historisk perspektiv, kort
om to abortmetoder og om holdninger.
Til slutt beskriver jeg hvordan jeg
posisjonerer prosjektet.
1
8
1.1 INTRODUKSJON
I noen perioder av livet er vi
mer sårbare enn andre. Det
kan skyldes en vanskelig
livssituasjon, sykdom eller
depresjon. Hvordan vi møtes av
samfunnets hjelpeapparat har
stor betydning og kan hjelpe
og støtte, eller svikte oss.
Utgangspunktet for prosjektet
er et ønske om å forstå systemet
bak opplevelsen av en abort i
dagens Norge. Hvordan møter
kvinnen, som går gjennom et av
sitt livs kanskje mest sårbare
faser, dagens system?
Noen kvinner er allerede fra
før i en vanskelig livssituasjon.
Studier viser at ”… kvinner
i sårbare livssituasjoner
har høyere abortrisiko enn
kvinnepopulasjonen for øvrig.
Et eksempel er kvinnelige
flyktninger – spesielt fra Afrika
og Asia – som tar abort dobbelt
så hyppig som norske kvinner.”
(Helsedirektoratet,2012,s.9).En
usikker og ustabil livssituasjon
kan gi høyere abortfrekvens.
Det finnes også forskning som
antyder at kvinner med lavere
utdanning velger å ta abort.
Kvinner med høyere utdanning
velger derimot nødprevensjon
(angrepille). Forskningen ”…
kan også tyde på at særlig
sårbare kvinnegrupper i høyere
grad enn andre velger abort og
at svangerskapsavbruddet kan
bidra til å øke deres sårbarhet.
(…) Det dreier seg om særlig
utsatte etniske og seksuelle
minoritetsgrupper, personer
med funksjonsnedsettelser,
overgrepsofre og enkelte
sårbare grupper med psykiske
problemer og høyt forbruk av
rusmidler” (Helsedirektoratet,
2010, s. 8).
Dette betyr at tjenestene knyttet
til abortsituasjonen må kunne
håndtere svært stor variasjon
når det kommer til kvinnens
behov.
Kvinnen som oppdragsgiver
Kvinnens perspektiv står
sentralt i mitt prosjekt. Jeg har
kartlagt landskapet sett fra
kvinnens perspektiv. Gjennom
hennes opplevelse har jeg
avdekket en rekke områder
med forbedringspotensiale.
Mine løsninger viser til hvordan
systemet kan utvikles for å gi
kvinnen en bedre og mer samlet
opplevelse.
Avgrensning & problemstilling
Med utgangspunkt i at kvinner
i Norge har rett til selvbestemt
abort har prosjektets fokus ikke
vært hvorvidt det er riktig eller
galt å ta abort.
Jeg ønsket å undersøke hvordan
designmetoder kan bidra til å
øke følelsen av verdighet for
kvinner i denne situasjonen - en
situasjon som kan oppleves som
sårbar og vanskelig.
9
Utvidelse av opplevelsen
Mitt bilde, før jeg hadde
satt meg inn i feltet, var at
sykehusets rolle ville stå mest
sentralt i kvinnens opplevelse
av å ta abort. Dette viste seg
raskt å være et for snevert syn,
og førte til et avgjørende funn,
nemlig en bredere definisjon
av opplevelsen av å ta abort.
Den bredere definisjonen har
en horisont som ikke bygger
på tjenestenes ståsted, men
tar utgangspunkt i kvinnenes
perspektiv og livssituasjon.
Når begynner egentlig opp-
levelsen, og når er den
avsluttet? Ved å se opplevelsen
fra kvinnens perspektiv ble
det klart at systemet er både
omfattende og sammensatt. Det
som foregår på sykehuset er
bare en brøkdel av opplevelsen.
Dermed er det nødvendig å se på
opplevelsen av abort i et bredere
perspektiv.
Ved å bruke det utvidede
abortbegrepet ble det naturlig
å skissere det overordnede
systemet, og de tjenester
det inneholder. Store deler
av innsikten baserer seg på
samtaler og intervjuer med
kvinner som har tatt abort, og
flere som daglig jobber med
å veilede og assistere kvinner
som tar abort.
Det ble tydelig da jeg begynte
å kartlegge systemet at det
eksisterer en stor mengde
tjenester på dette området.
Tjenestene ser ut til å fungere
godt1
hver for seg, men
for kvinnen kan det være
utfordrende å finne frem i det
omfattende tjenestelandskapet.
Ulike horisonter
Ved flere sykehus i Norge utføres
det flere aborter daglig. Dette er
noe de ansatte er vant til, og de
fleste kjenner systemet etter
lang erfaring med området. De
ansatte i tjenestene ga uttrykk
for at det er lett å finne fram, og
lett å forstå hva du skal gjøre.
For kvinnen er situasjonen en
helt annen. Å bli uplanlagt gravid
og ta abort er noe som skjer
sjelden eller aldri i løpet av et liv.
De fleste kjenner ikke systemet
eller tjenestene, da de ikke har
forberedt seg på en situasjon de
ikke tror de kommer til å havne
i. Kvinnene jeg har snakket
med ga uttrykk for at det var
utfordrende å få overblikk over
de ulike tilbudene, og finne ut
hvordan de kunne gå frem.
Ved å undersøke dagens sys-
tem, sett fra kvinnens pers-
pektiv, ble noen utfordrende
punkter i opplevelsen avdekket.
1. Basert på kartlegging av tjenestene og kvinnenes uttalelser om deres opplevelser av systemet.
+
FORARBEID
Under pre-diplomkurset høsten 2013 sattes
rammene for prosjektet. Før jul intervjuet jeg
seks ulike aktører innen helsetjenester som
kvinnen møter når hun tar abort. Du finner
oppsummeringen av møtene i kapittel 2, innsikt.
10
Et støttende system
Under arbeidet avdekket jeg
etter hvert en stor utfordring.
Jeg opplever at det er et gap
mellom menneskene som møter
kvinnene og systemet omkring.
Ansatte i de ulike tjenestene
beskriver at de er der for å støtte
og hjelpe kvinnene uansett hva
de velger. De er omsorgsfulle og
vektlegger det å være nøytrale.
Systemet som helhet kan gi en
annen opplevelse. Det kan være
vanskelig å få et overblikk over
hvilke tilbud som finnes, for
eksempel hvis man ønsker å
snakke med noen, og hvordan
går du egentlig fram dersom du
vil ta abort? En abortsøkende
kvinne som er i dårlig psykisk
form, forvirret eller stresset
kan oppleve det uoversiktlige i
denne situasjonen som utrolig
belastende.
Uavhengig av alder, bakgrunn og
livssituasjon kan vi trenge hjelp
og støtte i møtet med noe nytt og
ukjent, særlig i de situasjonene
hvor vi er aller mest sårbare.
Blir det for lett å ta abort?
Flere personer jeg har møtt
under prosjektet har spurt ”hva
skjer hvis du gjør det for lett å
ta abort?” Jeg ønsker å besvare
spørsmålet ved å betrakte det
nøye: hva er det som må til for
å gjøre det ”for lett” å ta abort?
Valgsituasjonen er kanskje det
som preger opplevelsen av å
ta abort aller tydeligst. Det er
kvinnens valg å fortsette eller
avslutte svangerskapet, og det
er et valg hun skal leve med for
resten av livet. Dette valget vil
ikke bli lettere, uansett hvordan
tjenesterellersystemetomkring
utformes. Det er også biologiske
bivirkninger ved en abort, slik
som til dels sterke smerter og
blødninger. Ikke heller dette er
det mulig å påvirke ved hverken
tjeneste- eller systemorientert
design.
Mitt mål er å gjøre kvinnens
opplevelse mindre stressende,
mer støttende, og mer verdig.
Leveranse
Mitt forslag bidrar til å til-
gjengeliggjøre informasjon,
gi oversikt over systemet og
tilby aktiv oppfølging. Jeg har
valgt å fokusere på løsninger
som sammen med det
eksisterende systemet bidrar
til å støtte kvinnen gjennom
hele opplevelsen. Jeg fant at
det ville gi størst effekt for
kvinnens opplevelse å tilføre
supplerende løsninger til, og
videreutvikle, de eksisterende
tjenestene. Løsningene er valgt
på bakgrunn av at de skal være
enkle å implementere og kreve
lite ressurser, samtidig som
kvinnens opplevelse forbedres.
GRAFISK IDENTITET
Jeg har ikke utviklet en grafisk profil for
løsningene, men knyttet løsningene til de
eksisterende tjenestenes uttrykk.
11
Tjenestedesign
& systemorientert design
Prosjektet ligger i skjærings-
punktet mellom tjeneste- og
systemorientert design.
Kunnskap og metoder fra begge
felt er benyttet parallelt, dette
fordi metodene i mine øyne
utfyller hverandre, og sammen
bidrar til å skape en bedre
brukeropplevelse.
Intervjuer med kvinner som
har tatt abort, og aktører som
daglig jobber med å støtte og
veilede disse kvinnene, ga en
dypere forståelse for tema og
brukere. Det var også viktig å
forstå konteksten og landskapet
i forhold til systemet. Ulike
visualiseringsmetoder innenfor
mapping (Sevaldson, 2011) ble
benyttet, for å kommunisere
med aktører og brukere, og
raskt samle kunnskap om et
komplekst system.
Når man jobber med en
systemorientert vinkling
i en åpen prosess er det
utfordrende, og samtidig mot
sin hensikt, å forsøke å forutse
hva det endelige utfallet vil bli.
I denne sammenhengen var det
avgjørende å kunne være åpen
for at de viktigste funnene fikk
styre hvilken retning prosjektet
tok (Sevaldson, 2011). Gjennom
en dynamisk og bred utforskning
ble potensielle områder for
design avdekket, deretter ble
forslag som svarte til disse
områdene utviklet.
Designerens bidrag
Designere går ofte inn i nye felt
uten relevant kunnskap eller
erfaring. Ved å bruke øyne og
ører som aktive verktøy tidlig i
prosessen sikrer man seg mer
nyansert innsikt, som ikke kan
oppdrives gjennom statistikk
og litteratur. Denne kvalitative
forståelsen for brukeren og
konteksten kan også gjøre
implementeringsplaner mer
realistiske (IDEO, 2011).
Som utenforstående kan
det være lettere å danne et
overblikk over situasjonen, uten
å være farget av et spesifikt syn.
På samme tid er det viktig å
huske at designere ofte møter
et system med et kritisk blikk
– den som leter etter feil og
mangler, glemmer lett å se
etter hva som fungerer. I møtet
med menneskene i et system er
det grunnleggende å ikke kun
stille med det kritiske blikket,
men også det anerkjennende.
Det er avgjørende å være både
være ydmyk og empatisk.1
1. Diskusjon etter foredrag ved SOD symposium 2013
+
1.2 ET DESIGNPERSPEKTIV
12
Abort i et historisk perspektiv
For 100 år siden påbegynte Katti
Anker Møller abortdiskusjonen
i Norge. Hun stilte krav om
avkriminalisering av abort, og
mente at det å bli mor ikke skulle
være et tvang, men en glede.
Hun bidro også til å opprette det
første mødrehygienekontoret
i Oslo, i 1924, forgjengeren til
blant annet helsestasjonene.
Siden abort på den tiden var
ulovlig, var resultatet for mange
kvinner illegale aborter, med
livet som innsats (Lønnå, 2014).
I 1979 fikk kvinner i Norge
retten til selvbestemt abort,
hvilket betyr rett til å avbryte et
svangerskap frem til uke 12. Før
dette måtte kvinnen få inngrepet
innvilget hos en nemnd (NHI,
2013).
1.3 OM ABORT
1. Fra diskusjon under min workshop den 25.2.14
+
2. I informasjonen kvinnene får med hjem fra Ullevål står det 24-72 timer.
I 1998 ble medisinsk abort
et alternativ i Norge, og året
etter ble det innført som rutine
ved en mengde av landets
regionale sykehus (NHI, 2013).
De medisinske abortene
ble på den tiden utført på
sykehuset. Abortkoordinator
fra Kvinneklinikken ved Ullevål,
beskriver situasjonen som
ubehagelig; kvinnene lå opp til
femten stykker på samme rom
og delte på to til tre toaletter.1
I dag utføres de fleste hjemme.
Aborttallene synker
Statistikk fra Folkehelse-
instituttet viser at antall aborter
blant tenåringer har falt de siste
ti årene. Det er også en liten
nedgang i aldersgruppen 20-
24, som får utført flest aborter
(Hånes 2014).
13
Definisjon av begreper
Abort: et kunstig fremkalt
svangerskapsavbrudd før fosteret
er levedyktig utenfor livmoren.
Medisinsk / medikamentell abort:
Først svelges en abortfremkallende
pille ved sykehuset. Fire tabletter
legges i skjeden etter 36-48
timer2
. Disse skaper kraftige
sammentrekninger av livmoren, og
svangerskapsproduktene støtes ut.
Før den 9. svangerskapsuken kan
kvinnen avslutte aborten hjemme.
Kirurgisk abort: Under full narkose
suges og skrapes innholdet ut
av livmoren. Inngrepet skjer
på sykehuset, og varer cirka 5
minutter. Etter inngrepet ligger
kvinnen en kort stund på sykehuset
til observasjon.
Provosert abort: En selvvalgt abort.
Dette har vært fokus for prosjektet.
Spontanabort: En ufrivillig abort
hvor kroppen støter ut fosteret.
Kilde: Store Norske leksikon: Nesheim (2014) .
14
To abortmetoder
& abort etter uke 12
Kvinnen kan velge mellom å
avslutte svangerskapet ved et
kirurgisk inngrep på sykehus,
eller medisinsk ved piller.
Dersom en medisinsk abort
utføres før 9. uke er det mulig å
oppholde seg hjemme, mellom
uke 9. og 12. kreves noen
timers innleggelse på sykehus
(NHI, 2013). Per 2012 ble over
80% av alle aborter før uke 12
utført medisinsk. Stort sett kan
man si at metoden som brukes
avhenger av hvor mange uker
man er på vei.
Forskning peker på at de fleste
kvinner er mest fornøyd med
en medisinsk abort i hjemmet.
De føler at deres integritet blir
bevart, og setter pris på å ha sin
partner, venn eller familie med
seg (Kero, Lalos & Wulff, 2010).
Etter uke 12 er det mulig å søke
i nemnd om å få utført abort
frem til uke 22. Dersom kvinnen
får avslag i primærnemnden
(den første nemnden) ankes
saken automatisk i den sentrale
ankenemnden ved Ullevål
universitetssykehus. Dersom
kvinnen får avslag også i denne
nemnden er avslaget endelig
(NHI, 2013).
Holdninger & tabu
Retten til selvbestemt abort
støttes av mesteparten av
befolkningen, men abort er
fortsatt en opplevelse få snakker
åpentom.Ifleretilfellerervalget
om å ta abort noe som senere
får ringvirkninger. Noen kvinner
blir deprimerte, andre opplever
psykiske traumer. Det er ofte
de som forsøker å fortrenge
aborten som sliter med slike
ettervirkninger (Nordal Broen,
2008).
Samtidig peker en norsk under-
søkelse på at det vitenskapelige
kunnskapsgrunnlaget om
langtidseffekter etter provosert
abort er for begrenset til å
støtte eller forkaste risikoen
for psykiske ettervirkninger
(Iversen, Løkeland, Fjereide,
Bjørge & Iversen, 2012).
Undersøkelsen viser til at det
er utfordrende å utføre store
studier, på grunn av tabuer og
diskresjonshensyn. På samme
tid skriver de at “De fleste
kvinnene vi studerte, ville legge
hendelsen bak seg. Dette betyr
ikke at de ikke har behov for
ettersamtaler.”
En holdning som noen ganger
kommer opp, når man ser bort
fra religiøse argumenter, er
at man er naiv, umoden eller
ansvarsløs dersom man må
ty til abort.
På klikk.no, en nettside hvor
man kan stille spørsmål eller
gi råd om graviditet og barn,
kommenterer en anonym
bruker “Bruk prevensjon om
du ikke ønsker å bli gravid!” til
en kvinne som beskriver sine
to abortopplevelser. En annen
FAKTA OM ABORT:
- Hvert år blir omtrent 30 000 kvinner
i Norge uplanlagt gravide (Kjelsvik &
Gjengedal, 2011).
- Hvert år tar mellom 15 - 16 000 kvinner i
Norge abort (Hånes, 2014).
- De fleste som tar abort er mellom 20-24
år (Hånes, 2014).
- Den norske abortloven gir deg rett til
å kreve abort innen utgangen av uke 12
(helsenorge.no).
- I 2003 ble 96% av abortene utført før
uke 12 i svangerskapet (Løkeland, 2004).
- 35–40% av alle norske kvinner vil
begjære provosert abort minst en gang i
løpet av livet (Iversen, Løkeland, Fjereide,
Bjørge & Iversen, 2012).
- Det er gratis å ta abort
(helsenorge.no).
DEMONSTRASJON
01. Demonstranter utenfor Stortinget i Oslo, 1975
foto: NTB
15
“Kanskje du skulle ta en
pause fra sexlivet ditt,
til du blir stor nok til å
ta konsekvensene.”
– anonym kommentator på klikk.no –
01
15
16
innen både politikk, religion,
etikk og moral. På samme tid
er de generelle trekkene, som
i de fleste abortspørsmål, om
hvor vidt man er for eller imot
abort - og om kvinnens rett til å
bestemme over egen kropp.
Noen mente tidlig i debatten at
dette var en storm i et vannglass,
slik som Morgenbladet den 25.
Oktober, hvor man kunne lese
at: “(…) det er en prinsipiell
forskjell mellom det å utføre
et inngrep og å henvise til det.
Sykehusene kan utføre aborter
selv om et mindretalls norske
leger velger ikke å jobbe med
akkurat dette inngrepet”(ABJ,
2013). At reservasjonsretten i
skrivende stund (2. mai) fortsatt
diskuteres peker på at det ikke
er et spørsmål som enkelt kan
avfeies. Det er de som mener
det er riktig at fastleger kan
nekte å henvise kvinner, og det
er de som spør seg hva slags
signal det sender til de som
vurderer abort: “Leger som ikke
vil henvise sender en tydelig
beskjed om at abort ikke er
akseptabelt. Hva gjør det med
en sårbar, ung kvinne?”
(Felde, 2013).
DEBATT I MEDIA
01. Oppslag i VG den 29. januar 2014
02. Forside på VG den 29. januar 2014
bruker kommenterer: “Kanskje
du skulle ta en pause fra sexlivet
ditt, til du blir stor nok til å
ta konsekvensene.” (Anonym
bruker, 2012).
Slike utsagn speiler holdninger
som kan bidra til at kvinner
velger å ikke snakke åpent om
sine opplevelser. Som en av
kvinnene jeg intervjuet fortalte
– ”du har ikke lyst til å rope ut
om at du har tatt en abort. Det
var mitt valg, og jeg angrer ikke,
men det finnes jo de som synes
det er helt feil. (…) Det siste
du trenger å høre er at du var
uansvarlig og dum.”
Reservasjonsretten
Siden høsten i fjor (2013) har
fastlegenes reservasjonsrett
vært oppe til diskusjon.
Reservasjonsretten innebærer
at en fastlege kan nekte å
henvise kvinner som ønsker
å ta abort, da på prinsipielt
grunnlag. Debatten er fasettert,
og omhandler store spørsmål
17
02
01
18
Prosjektets ståsted
I Norge er kvinners rett til abort
lovpålagt. I lys av at kvinner i
Norge har denne rettigheten
har mitt mål ikke vært å gå inn i
abortdebatten, men å undersøke
hvordan dagens helsetjenester
farger kvinnens opplevelse av å
ta abort.
	
Avgrensning av området
Som utgangspunkt er
fokusområdet for prosjektet
Norge, og kvinner som har
bestemt seg for å ta abort.
Materialet som ligger til grunn
for den kvalitative innsikten
er i hovedsak knyttet til Oslo-
regionen. Prosjektet har kun
studert offentlige tjenester, da
private sykehus ikke har lov å
utføre aborter.
Prosjektet ser i hovedsak
på reisen som begynner når
kvinnen bestemmer seg for å ta
abort, gjennom ulike tjenester
og videre til oppfølging etter
inngrepet. I tillegg har det første
møtet med systemet også vært
i fokus.
Systemet i Sverige er satt som
referansepunkt, for å studere
situasjonen i Norge opp mot et
tilnærmet tilsvarende system.
Dette er gjort med tanke på
at Sverige som nærmeste
naboland har flere likhetstrekk
med Norge, både kulturelt og
når man ser til lovverket.
Prosjektet har vektlagt opp-
levelsen av å ta abort. Det
har altså ikke dreiet seg om
preventive løsninger slik som
seksualundervisning,
prevensjon og lignende.
Videre ligger fokuset på
provoserte aborter, altså en
abort kvinnen velger å utføre,
ikke spontanaborter.
1.4 RAMME FOR PROSJEKTET
AVGRENSNING
01. Som utgangspunkt var fokusområdet Norge, 	
og kvinner som har bestemt seg for å ta abort.
02. Gynekologisk undersøkelsesbenk ved 	 	
Ungdomsmottagningen i Arvika
19
02
01
20
I introduksjonen tar jeg for
meg noen av de grunnleggende
forholdene som har vært med
på å forme prosjektet.
Prosjektet ligger i skjærings-
punktet mellom tjeneste- og
systemorientert design.
En historisk kamp førte til at
kvinner i Norge i dag har retten
til selvbestemt abort.
Det finnes to abortmetoder,
kirurgisk inngrep og medisinsk
(med piller). Det vanligste i dag
er medisinsk abort. Forskning
peker på at de fleste kvinner er
mest fornøyd med en medisinsk
abort i hjemmet. (Kero, Lalos &
Wulff, 2010).
I Norge er kvinners rett til abort
lovpålagt. I lys av at kvinner i
Norge har denne rettigheten
har mitt mål ikke vært å gå inn i
abortdebatten1
menåundersøke
1.5 OPPSUMMERING KAPITTEL 1
hvordan dagens helsetjenester
farger kvinnens opplevelse av å
ta abort.
Det valgte fokusområdet for
prosjektet er situasjonen i
Norge.
Området som er blitt undersøkt
er fra tidspunktet når kvinnen
bestemmer seg for å ta abort,
og videre til oppfølging også
etter inngrepet. Det første møtet
kvinnen har med systemet som
uplanlagt gravid har også vært
viktig for prosessen. Samtidig
vil jeg poengtere at jeg ikke har
sett på selve valgsituasjonen.
1. Jamfør den opphetede debatten om reservasjonsrett for fastleger, som begynte høsten 2013.
+
21
22
Innsikt
Kapittelet er delt inn i tre deler. I den første delen
finner du kartleggingen av flere av dagens aktører. Det
begynner med en oversikt over hvilke aktører jeg har
vært i direkte kontakt med, så følger en oversikt over
andre tjenester i landskapet.
I andre del kan du lese om mine intervjuer med
kvinner som har tatt abort. Til slutt i denne delen er en
oppsummering hvor interessante faser beskrives.
I tredje del beskrives en workshop jeg gjennomførte med
flere aktører. Videre kan du lese om mitt studiebesøk
til Arvika i Sverige, for å få et innblikk i det svenske
systemet.
Du kan så lese om hvordan jeg opplevde dagens system,
da jeg forsøkte å sette meg i kvinnens situasjon.
Til slutt i kapittelet finner du mitt hovedfunn, det
støttende systemet, og deretter tre utfordringer knyttet
til dette funnet. Avslutningsvis følger en oppsummering
av kapittelet.
2
24
APOTEKET
PRO SENTRET
HELSEDIREKTORATET1
HELSESTASJON
FOR UNGDOM UNG INFO
AMATHEA
1. Teksten om Helsedirektoratet baserer seg ikke på et intervju, men på skriftlig materiale.
+
25
SOSIONOM
ABORTKOORDINATOR
SYKEHUSET
LEGE
NEMNDSMEDLEM
Kvinner som tar abort har vært ’oppdragsgiveren’ i dette
prosjektet. Målet har vært å forbedre deres opplevelse. For å
avdekke hvor i systemet det er potensiale for forbedring ved
design ble relevante tjenester kartlagt. Ved kartleggingen
ble systemet håndgripelig, og det var mulig å få en større
forståelse for landskapet opplevelsen ligger i. På dette
oppslaget er en oversikt over aktører jeg har snakket med.
På de kommende sidene kan du lese om disse samtalene.
2.1 INTERVJU MED AKTØRER
26
- Før møtene med aktørene ble
informasjon fra en rekke ulike
kilder samlet for å fremstille
grunnleggende kunnskap om
hvordan en abort foregår, og
hvordan kvinnene går fram for
å få inngrepet utført. Kildene
var blant annet artikler, aviser,
nettforum og radio.
- Aktørintervjuene var semi-
strukturert, med noen definerte
områder. Samtalene dreiet seg
om hvordan aktørene møter
kvinnene som skal ta abort.
Hvordan er hendelsesforløpet
og hvor har kvinnene hørt
om dem? Videre hva slags
informasjon kvinnene får,
hvordan samtalene foregår og
hvem aktørene samarbeider
med. Vi diskuterte også mulige
samarbeidspartnere, og i
hvilken grad dette var aktuelt.
Mye av det som ble sagt under
intervjuet bekreftet tidligere
innhentet informasjon. Men de
profesjonelleaktørenebidromed
egne erfaringer og perspektiv,
som ga et mer nyansert bilde
av den informasjonen som er
tilgjengelig i litteraturen.
Hvert intervju begynte med en
kort introduksjon om tjeneste-
og systemorientert design, og et
konkret eksempel på hva man
kan forvente av et prosjekt som
dette1
.
- Aktørkort ble brukt for å notere
hvilke andre aktører de ulike
tjenestene forholder seg til, og
eventuelle aktører de ønsker å
samarbeide tettere med.
- Tidslinjebasert mapping (Sev-
aldson, 2011) ble brukt under
de fleste intervjuene, for å få
bekreftet under samtalen at vi
haddeenfellesforståelseforhva
som ble sagt. Utgangspunktet
for tidslinjene var tjenestens
møte med kvinnen som er
blitt uplanlagt gravid. Kartene
utgjorde også gode referater fra
møtene.
- Etter hvert intervju ble sam-
talen analysert, og funn og
forslag notert. Tidslinjene ble
visualisert på nytt og satt opp
mot hverandre i et nytt kart.
Dette for å få et overblikk
over relasjoner, overganger
fra tjeneste til tjeneste og for
å avdekke hvis det var noen
områder ingen tjenester dekket.
- Stickdorn og Schneider (2011)
beskriver noen prinsipper for
tjenestedesign: user centred,
co-creative, sequencing, evi-
dencing og holistic. Jeg reflek-
terer over bruken av disse i
kapittel 4.10.
Her ble blant annet Designing for dignity (Aguirre & Strømsnes, 2011) brukt som eksempel. Prosjektet
ønsket gjennom et systemdesignperspektiv å øke verdigheten for kvinner som er blitt voldtatt.
+
MATERIALE & KART
01. To ulike aktørkort brukt i samtalen.
“Har kontakt med“ og“har ikke kontakt med.“
02. Tidslinjebasert ‘mapping’ hos Amathea.
03. Tidslinjene ble visualisert på nytt i ett kart.
2.1.1 METODER & FREMGANGSMÅTE
01
03
02
28
Helsesøster ved helsestasjon
for ungdom i bydel Frogner,
forteller at dette er et gratis
tilbud, hvor ungdom mellom
13 og 20 år (noen steder opp
til 25 år) kan få veiledning om
seksuell helse, prevensjon
og andre spørsmål. Tilbudet
finnes i de fleste kommuner,
og er offentlig finansiert. De
fleste helsestasjoner stiller
med helsesøstre og lege under
samme tak. På noen steder vil
det også være psykologer og
jordmødre. Alle ansatte har
taushetsplikt (Oslo kommune,
2014).
De fleste ansatte jobber også på
ungdomsskoler og videregående
skoler i bydelen. Helsesøster
forteller at hun jobber 80% ute
på skoler. Hun sier videre at det
kommer flere til helsestasjonen
for å sjekke om de er gravide
enn til skolene. Dette mener hun
skyldes at ungdommen føler
seg mer anonyme når de går til
helsestasjonen. Dit kommer de
Intervju med aktører
som oftest i en gjeng.
Flere som kommer er redde for
at de er blitt gravide. Noen som
kommer har tatt en graviditets-
test før de kommer, andre
tar testen på helsestasjonen.
Jentene får informasjon om
veiledningsmuligheten – hun
forteller at organisasjonen
Amathea er den eneste som
tilbyr dette. I venterommet
på helsestasjonen henger
flere informasjonsbrosjyrer,
blant annet en fra Amathea.
Helsesøster sier at ”svært få
får oppfølging i ettertid fra oss,
de fleste nøyer seg med det de
får fra sykehuset. ”Unntaket
er de under 16. Disse får
tett oppfølging, med følge til
undersøkelsen på sykehuset, og
så videre. For de over 16 er det i
dag ingen rutiner på oppfølging.
Jentene som vil ta abort får etter
samtalen nummeret til “Riksen”
eller Ullevål. Samtalene før det
kan være korte, eller vare opp til
noen timer.
I dag er åpningstidene for
helsestasjon for ungdom (i bydel
Frogner, som er mitt eksempel)
3 timer per uke. De holder
stengt i skoleferiene.
2.1.2 HELSESTASJON FOR UNGDOM
VEIEN VIDERE I SYSTEMET
Helsesøster ved Helsestasjon for ungdom foreslo
å ta kontakt med Amathea – en organisasjon som
driver med gratis veiledning for kvinner som er
blitt uplanlagt gravide.
Designforslag
For å kunne holde åpen dør
må åpningstidene være mer
enn 3 timer per uke. En måte
å gjøre dette på i Oslo kunne
vært å samle bydelenes
helsestasjoner i noen færre
sentrale helse-stasjoner.
På denne måten kunne det
vært mer ressurser, flere
ansatte på et sted, og lengre
åpningstider. Samtidig byr
dette på organisatoriske
utfordringer i forhold til
dagens system, og blant
annet lengre avstand til
helsestasjonene for mange
ungdommer.
29
“Målet er å
ha åpen dør”
– Helsesøster ved bydel Frogners helsestasjon for ungdom –
Funn
På spørsmålet om hvilken rolle
helsestasjon for ungdom har, i
forhold til jenter som opplever
uønsket graviditet, svarte en av
de ansatte raskt at “det har vi
ingenting å gjøre med.”
Etter å ha snakket nærmere med
helsesøsteren viste det seg at de
både tar seg god tid til å snakke
med jentene som kommer,
og at de i noen tilfeller støtter
dem under hele prosessen. De
ansatte mente at helsestasjon
for ungdom ikke var direkte
knyttet til selve aborten, men
for noen jenter som ønsker å ta
abort er dette det første møtet
med prosessen. Det kom opp
under flere intervju at noen av
de ansatte ikke ser seg selv som
en del av tjenestene tilknyttet
abort. Denne observasjonen
førte med seg spørsmål som:
hva er det egentlige omfanget
av en abort? Når begynner det
som skjer i forkant, når slutter
opplevelsen og hva kan regnes
inn i begrepet? Og ikke minst,
hvordan påvirker dette kvinnens
opplevelse?
30
I Oslo kommune er det 3 sykehus
hvor kvinner kan ta abort,
Ullevål Universitetssykehus,
Rikshospitalet og Akershus
universitetssykehus (Ahus).
Denne samtalen var med
en abortkoordinator1
og en
lege som begge jobber ved
kvinneklinikken på Ullevål.
Begge forteller om rutiner
ved kvinneklinikken. Det er
mulig å bestille time til abort
direkte ved klinikken uten
henvisning fra fastlegen. I
Oslo tar så mange som 9 av 10
kvinner direkte kontakt med
sykehuset (Dommerud, 2008).
Kvinneklinikken har et eget
telefonnummer for de som
ønsker å bestille time til abort.
Hver dag ringer mellom 10 og 15
kvinner. De fleste kvinner ringer
selv, men noen ganger ringer
andre på vegne av kvinnen, for
eksempel fra legesenteret,
eller fra Amathea. Pro Sentret
(hjelpesenter for prostituerte)
ringer alltid på vegne av
Intervju med aktører
kvinnen, og har tett oppfølging
av dem. De blir blant annet
med på sykehuset. Kvinnene
som kommer fra Pro Sentret,
snakker som oftest engelsk.
Kvinnen hentes i venterommet,
deretter er hun inne hos legen
i femten minutter. Under disse
femten minuttene undertegner
+
2.1.3 KVINNEKLINIKKEN VED ULLEVÅL
UNIVERSITETSSYKEHUS
1. Abortkoordinatorene er de som svarer i telefonen når kvinnene ringer for å bestille time. Abortkoordinatorene har helsefaglig utdanning.
VEIEN VIDERE I SYSTEMET
Abortkoordinatoren foreslo å ta kontakt
med sosionomene tilknyttet kvinneklinikken
ved Ullevål Universitetssykehus.
TRYKKSAKER
01. Informasjon om medisinsk abort og kirurgisk
abort som du får med deg hjem.
02. Begjæring om svangerskapsavbrudd - 		
undertegnes hos legen på kvinneklinikken.
03. Pasientinformasjon som du får i ekspedisjonen
Designforslag
Informasjon for kvinner som
vurderer abort må være lett
tilgjengelig på andre språk
enn norsk. Tilgjengeligheten
er i dag svært begrenset både
i trykksaker og på nettet. Tall
fra Folkehelseinstituttet viser
at flyktninger tar flere aborter
enn andre i Norge. Av 10 000
gravide flyktningekvinner tok
mer enn 1100 abort. Blant
over 100 000 etnisk norske
gravide kvinner tok ca 6000
abort. Vanskelig økonomisk
situasjon og en usikker
fremtid kan være noe som
ligger bak disse tallene (Bydel
Frogner, 2013).
Designforslag
Alle kvinnene bør tilbys
ettersamtale, for eksempel
hos Amathea, eller ved
sykehuset. Det er lavere
terskel for å takke nei til et
tilbud, enn å selv ta kontakt
dersom man ønsker å snakke
med noen etter aborten.
kvinnen en begjæring om
svangerskapsavbrudd og
ved ultralyd fastsettes svanger-
skapets varighet. Legen sier at
hun noen ganger føler at tiden
ikke strekker til. Det er særlig
hvis hun merker at kvinnen
har mange spørsmål eller
har lyst til å snakke. Dersom
kvinnen er usikker kan hun
få snakke med en sosionom
tilknyttet kvinneklinikken. Noen
kvinner får kortet til Amathea.
Etter inngrepet er det ingen
oppfølging (med mindre kvinnen
er under 16 år), annet enn at
kvinneklinikken ringer én uke
etter. De spør da kun om hun
har store smerter og blødninger.
01
02 03
32
Amathea tilbyr gratis veiledning
til kvinner som er blitt
uplanlagt gravide. Tilbudet er
landsdekkende, og det er mulig
for kvinner å møte opp på et av
deres kontor, eller å ta samtalen
over telefon. Organisasjonen er
ikke knyttet til noe livssyn eller
religion, og har som mål å støtte
kvinnene, uavhengig hvilket valg
de tar (Amathea, 2014).
Intervjuet foregår med en
veileder ved Amathea som er
utdannet sykepleier og har
pedagogisk bakgrunn. I tillegg
til sitt arbeid som veileder i
Amathea jobber hun deltid som
sykepleier. Hun forteller det
er flere i tilsvarende stillinger
som gjør dette, for å ha den
nødvendige kunnskapen og
erfaringen når de lytter til
kvinnene. Veilederen mener
det er viktig at Amathea tilbyr
ettersamtaler, særlig for de
kvinnene som ikke vil dra tilbake
til sykehuset etter aborten
– dette fordi de forbinder
Intervju med aktører
sykehuset med selve aborten.
Veilederen forteller at de noen
ganger ringer til kvinneklinikken
på vegne av kvinnen for å
bestille time, og at det kan være
utfordrende å komme gjennom.
De har ikke tilgang på et direkte
telefonnummer, men ringer til
samme telefonnummer som
kvinnene.
Funn
Amathea virker ikke til å nå ut
med informasjon om sitt tilbud
så godt som de kunne ha gjort.
Ingen jeg har snakket med
(utenfor helsetjenestene) i løpet
av prosjektperioden hadde hørt
om Amathea, heller ikke de
intervjuede kvinnene som har
tatt abort.
2.1.4 AMATHEA
VEIEN VIDERE I SYSTEMET
Under møtet med Amathea ble jeg invitert til å
delta på en julelunsj.
Designforslag
Aktører som bestiller time på
vegne av kvinner kan slippe å
ringe til kvinneklinikken, men
kan bestille timen ved å sende
inn informasjon på mail eller
lignende. Informasjon som
kreves er hvor langt kvinnen
tror hun er på vei. Når timen
er i orden blir dette bekreftet.
Kvinnen får også bekreftelse
på at tiden er satt.
33
”Vi skal ikke kunne
alt, men vi må vite
hvem vi skal vise til.”
– Uttalt under diskusjonen etter julelunsjen –
Julelunsj & diskusjon hos Amathea
Blant de inviterte var flere aktører som hjelper og støtter kvinner
som tar abort. Tilstede var blant annet ansatte fra Helsedirektoratet,
RFSU og MSO – Medisinernes seksualopplysning (les mer om disse
tjenestene i oppslaget om andre tjenester, lenger frem i dette
kapittelet). Bakgrunnen for lunsjen var et ønske om bygge sterkere
bånd mellom de ulike aktørene.
33
34
Samtale med et av fem med-
lemmer i den sentrale
ankenemnden. Nemnden består
av 2 leger og 1 jurist, samt 2
psykologer eller sosionomer.
Dersom svangerskapet har
gått over 12 uker kan kvinnen
søke til primærnemnden
dersom hun ønsker å ta
abort. Primærnemndene
finnes på hvert sykehus.
Primærnemnden består av to
leger, den ene fra sykehuset og
den andre utenfra. Nemnden
skal kunne møte 2 ganger
per uka. Abortkoordinator ved
kvinneklinikken fortalte at “av
de som søker om å ta abort i
nemnd har 99% snakket med en
sosionom først.”
Sakene som får avslag
i primærnemnd ankes
automatisk til den sentrale
ankenemnden, med mindre
kvinnen melder at hun ikke
ønsker å anke. Den sentrale
ankenemnden finnes kun på
Intervju med aktører
Oslo Universitetssykehus. Dette
betyr at kvinner fra hele landet
er nødt til å reise til Oslo dersom
de ønsker å legge fram sin sak
for ankenemnden. Reisen får
de dekket og tilbakebetalt, men
de er nødt til å legge ut beløpet
først.
Ved 18 uker inn i svangerskapet
skal du ha ’særdeles tungt-
veiende grunner’ for å få
innvilget aborten, og ved 22
uker er det fullstendig stopp.
De tungtveiende grunnene kan
være medisinske årsaker, for
eksempel fare for morens liv.
2.1.5 DEN SENTRALE ANKENEMNDEN
Designforslag
I visse tilfeller kunne
videokonferanse vært en
mulighet, slik at kvinnen
ikke trenger den ekstra
påkjenningen det er å reise
langt. I de tilfeller hvor
kvinnen reiser svært langt,
vil selve reisen kunne være
ekstra belastende.
35
Sosionom ved kvinneklinikken
forteller at hun snakker med
kvinner, par og partnere om det
å vurdere abort. Noen av de som
kommer ønsker en ettersamtale
etter gjennomført abort, andre
ønsker å snakke flere år etter at
de tok abort.
På Ullevål jobber kvinne-
klinikkens sosionomer fast på
et sted, og har relativt åpne
timeplaner. Dette gjør det mulig
å sende kvinner som ønsker
noen å snakke med direkte opp
til en sosionom. Sosionomen
poengterer at dette er en fordel
ved større sykehus, men at hun
er usikker hvordan det løses ved
mindre sykehus.
Sosionomenbeskriveratdetofte
er utrolig mange følelser i spinn
Intervju med aktører
når vi er i en valgsituasjon. Det
kan være selvforakt, fortvilelse
og skam, og i tillegg er kvinnene
nødt til å ta et valg innen kort
tid. Det å ta valget er ofte også
noe som gir en følelse av skam,
for noen skyldes dette at de
føler seg lettet over å ha valgt å
avslutte svangerskapet.
På mange måter kan dette
tilbudet minne om tilbudet ved
Amathea. Variasjonen ligger
i faglige bakgrunn og når
kvinnen forholder seg til de
ulike tjenestene i opplevelsen.
Veiledere fra Amathea har ofte
både sykepleierutdanning og
pedagogisk bakgrunn, hvilket
gjør at de kan svare på spørsmål
om det fysiske aspektet
ved aborten. Sosionomenes
hovedkompetanse er samtalen.
2.1.6 SOSIONOM, ULLEVÅL
36
Samtalen foregår med en
ansatt ved Pro Sentret, et
lavterskeltilbud for prostituerte.
De ansatte ved Pro Sentret
som hjelper kvinnene med å
ta abort er sykepleiere med
ulik kompetanse, blant annet
inn psykiatri og flerkulturelle
studier. Den ansatte forteller
at de hvert år støtter rundt 80
kvinner med å ta abort1
.
Kvinner som lurer på om de er
blitt uplanlagt gravide møter
opp i helseavdelingen. Før
kvinnen tar graviditetstest har
hun en samtale med sykepleier
for å finne ut av situasjonen.
Ønsker hun å bli gravid? Hvorfor
tror hun at hun er gravid? De
snakker også om prevensjon.
Den ansatte forteller at ”Alt som
finnes av prevensjon det har vi,
og det er gratis. Det er ikke noe
mellomledd.” Dersom kvinnen
ønskernyellerannenprevensjon
får hun dette allerede før hun
tar abort, slik at hun har tilgang
på det når aborten er over.
Nårkvinnentargraviditetstesten
ser de på resultatet sammen.
Deretter bestiller sykepleieren
time til abort for kvinnen. Det
er svært sjelden kvinnene er
ambivalente når det kommer til
valget. Hvis de ønsker å snakke
med noen om valget snakker
de ofte med sykepleier. Det er
utrolig sjelden at de tar kontakt
med Amathea.
Dagen kvinnen skal til sykehuset
følges hun av sykepleier under
hele opplevelsen. De drar
sammen fra Pro Sentret, etter
en ny samtale om prevensjon.
På vei til trikkestoppet forklarer
sykepleier alt som skjer på
sykehuset, slik at kvinnen skal
være mest mulig forberedt på
hva som kommer til å skje. Før
de kommer til sykehuset har
de også diskutert forskjellen
mellom medisinsk og kirurgisk
2.1.7 PRO SENTRET
abort, og gått gjennom
forskjeller og bivirkninger.
Siden kirurgisk abort krever
at svangerskapet er lenger på
vei er det mange som velger
medisinsk, for å slippe å gå
uønsket gravide og vente til de
kan avslutte svangerskapet.
Sykepleieren fra Pro Sentret
gjør det klart at kvinnen ved en
medisinsk abort ikke skal være
alene hjemme. Dersom hun ikke
har noen å være med, eller ikke
vil eller kan være hjemme, får
hun være på sykehuset under
aborten.
I venteværelset på sykehuset
hjelper sykepleieren fra Pro
Sentret kvinnen med å fylle ut
papirene. Skjemaene finnes
også på engelsk, men på
utrolig akademisk nivå. Selv
kvinner som både leser og
snakker engelsk kan slite
med å forstå det som står.
Sykepleieren fra Pro Sentret er
1. Det utføres omtrent 3000 svangerskapsavbrudd i Oslo hvert år (Bydel Frogner, 2013).
+
Intervju med aktører
37
ofte tolk, også inne hos legen.
Pro Sentret bruker veldig lite
skriftlig informasjon om abort,
dette siden en svært stor del
av kvinnene har lesevansker.
I stedet har de samtaler. Det
skriftlige materialet de må
forholde seg til er det de møter
på sykehuset.
Ved kirurgiske aborter er det
sjelden Pro Sentrets ansatte
følger med kvinnen, da
inngrepet ofte skjer utenom Pro
Sentrets åpningstider. Men, ved
forundersøkelsen på sykehuset
viser de kvinnene hvor de skal
gå i sykehuset, og gjennomgår
alt som kommer til å skje. På
den måten føler kvinnene seg
tryggere når de kommer til
sykehuset.
Ved både kirurgisk og medisinsk
abort ringer ansatte fra Pro
Sentret samme dag, eller dagen
etter, for å høre hvordan det
går. Flere av kvinnene ringer
selv Pro Sentret dersom de
har spørsmål. 4 uker etter
inngrepet ringer Pro Sentret
alle kvinnene og ber de komme
inn til en oppfølgende samtale
om prevensjon. I tillegg tar de en
ny graviditetstest for å bekrefte
at inngrepet var vellykket. Den
ansatte poengterer at denne
ettersamtalen er viktig, også
som forebyggende tiltak.
”Hos oss er det prioritert å
hjelpe kvinnene på denne
måten, selv om det er veldig
ressurskrevende. Vi vet av
erfaring at hvis ikke vi er med,
blir det ofte problemer. Det
blir lett misforståelser mellom
kvinnen og sykehuspersonellet
på grunn av språk, i noen
tilfeller kommer ikke kvinnen
seg til sykehuset.”
Hun sier videre at: ”de fleste
kvinner som velger å ta abort
har et helt annet utgangspunkt
enn kvinnene som kommer til
oss (Pro Sentret), de har en mer
stabil situasjon og et nettverk de
kan benytte seg av.”
Den ansatte sier til slutt: ”Ideelt
sett hadde alle kvinner som
trengte det fått tett oppfølging,
slik kvinnene får hos oss, men
det er et vanskelig spørsmål om
ressurser.”
Designforslag
Her foreslås en egen tjeneste
for kvinner som er ekstra
sårbare, men ikke “tilhører”
noen av de gruppene som per
i dag får tett oppfølging. Det
kan være kvinner som ikke
har et nettverk, eller som
ikke kan bruke nettverket
de har, i denne situasjonen.
(Arbeidstittelen for forslaget
var “en venn til låns.”)
38
En ansatt ved Oslo Røde Kors
Besøkstjeneste og Nettverket
for besøkstjenester i Oslo delte
sine tanker om hvorvidt Røde
Kors besøkstjeneste kunne
fungert som “en venn til låns”
for kvinner som er alene om å ta
abort.
På Røde Kors sine nettsider
står det at ”Besøkstjenesten
er et tilbud for mennesker
som av ulike grunner føler seg
ensommeogønskermerkontakt
med andre. (…) Grunnleggeren
av Røde Kors besøkstjeneste,
Jens Meinich, sa at den beste
medisin for et menneske er
et annet menneske. Dette er
fremdeles grunnlaget for alt vi
gjør i besøkstjenesten” (Røde
Kors, 2014).
Den ansatte legger vekt på at
besøksvenner er der for det
sosiale aspektet og over tid, de
er ikke tenkt som et akutt tilbud.
”En venn til låns” for kvinner
som skal ta abort ville kreve en
Apropos designforslaget ‘en venn til låns‘
annen type tilbud, et som både
er kortvarig, og akutt. Samtidig
forklarer hun at Røde Kors i
følge sine prinsipper er nøytrale
og således kan besøke og være
til støtte for hvem som helst.
Det den ansatte beskriver som
utfordrende i forhold til ideen er
ressursene: ӌ organisere det du
skisserer er ressurskrevende,
da det er noe som må ordnes på
kort varsel. Vi jobber primært
med et langtidsfokus og ikke
med enkeltoppdrag.”
Ideen er ikke videreutviklet
da fokus har vært lett
implementerbare og lite
ressurskrevende løsninger,
med bred effekt. En venn til
låns krever akutt beredskap,
da det ikke er mulig å forutse
hvor mange kvinner som ønsker
støtte i løpet av en dag.
2.1.8 RØDE KORS
39
Unginfo har veiledning og
informasjon for ungdom helt
opp til 27 år. På sitt kontor
ved Stortorget har de flere
trykksaker om abort, blandet
sammen med informasjon til
gravide. De fortalte at det aldri
var noen jenter som hadde spurt
om hvordan de skulle gå fram
for å ta abort ansikt til ansikt.
Over mail hadde det derimot
skjedd en rekke ganger. Siden de
fleste som jobber i Unginfo ikke
har utdanning innen helse, er
hovedinnholdet i disse mailene
å forklare hvem jentene kan
vende seg til. De har ikke noe
standardsvar, blant annet siden
de fleste stiller ulike spørsmål.
2.1.9 UNGINFO
Designforslag
Ved å ha en troverdig nettside
å vise til hvor all informasjon
er samlet kan det bli lettere
for blant annet Unginfo å gi
kvinnene svar på det de spør
om og i tillegg gi tilgang på
god og korrekt informasjon.
Intervju med aktører
40
Helsedirektoratet ligger under
Helse- og omsorgsdeparte-
mentet, og arbeider på vegne
av Regjeringen og Stortinget.
Dagens Helsedirektorat ble
opprettet i 2002 og het Sosial- og
helsedirektoratet frem til 2008.
Helsedirektoratet er et faglig
forvaltningsorgan på sosial- og
helseområdet. De arbeider
med å gjennomføre nasjonal
helse- og sosialpolitikk, og gir
råd til sentrale myndigheter,
kommuner, helseforetak
og frivillige organisasjoner.
Direktoratet arbeider også
med utvikle og effektivisere
tjenestetilbudet på helse-
og sosialområdet, og med
forebyggende arbeid. Arbeidet
direktoratet utfører kan være
å sette i gang handlingsplaner
og kampanjer, eller å fordele
økonomiske tilskudd ut fra
målsettinger satt av Stortinget
(Helsedirektoratet, 2014).
Direktoratet følger oppgavene
i Lov om svangerskapsavbrudd
En overordnet aktør
(Helse- og omsorgsdeparte-
mentet, 1975) og Forskrift om
svangerskapsavbrudd (Helse-
og omsorgsdepartementet,
2001) utviklet av Helse- og
omsorgsdepartementet.
Siden 1991 har direktoratet
og departementet utarbeidet
en serie handlingsplaner
for forebygging av uønskede
svangerskap og abort. Den
seneste planen gjelder for årene
2010-2015 (Helsedirektoratet,
2010) og en statusrapport
er publisert i 2012
(Helsedirektoratet, 2012).
Direktoratet har under mange
år fulgt opp abortloven.
Lovens første 25 år fra 1979 til
2003 ble evaluert av Bakken
og Skjeldestad (2005). Et
annet eksempel er Econs
(2009) evaluering av deler
av planen for 2004-2008
(Helsedepartementet, 2004).
Planene handler i stor grad om å
forebygge uønskede graviditeter
og aborter.
2.1.10 HELSEDIREKTORATET
Direktoratetbidrarogsåtilkunn-
skapsoppbyggingen innen feltet,
et oppdrag her er Skjeldestad og
Norderhaug (2008) som studerer
psykiske ettervirkninger etter
svangerskapsavbrudd i en
forskningsoversikt.
Helsedirektoratet formulerer
normerende retningslinjer for
praksis knyttet til abort, for eks-
empel Håndbok for nemnds-
arbeid (Helsedirektoratet, 2013).
Direktoratets arbeidsoppgaver
er å forebygge uønskede gravidi-
teter og aborter, samtidig som
de arbeider for å hjelpe kvinner
som velger å ta abort.
Det er en rekke tjenester
som mottar støtte fra Helse-
direktoratet. Klara-klok, SUSS
og Sex og samfunn er tre
eksempler på slike tjenester.
Både Amathea og SUSS arbeider
paralleltmedåforbyggeabortog
gi støtte til kvinner som vurderer
abort. I tillegg til økonomisk
støtte får disse tjenestene også
41
HELSEDIREKTORATET
HELSE- OG OMSORGS-
DEPARTEMENTET
STORTING & REGJERING
AMATHEAKLARA-KLOK
HANDLINGSPLAN
HÅNDBOK FOR
NEMNDSARBEID
SEX OG SAMFUNNANDRE
EVALUERING AV
HANDLINGSPLAN
FINANSIERING
& OPPDRAG
METODEBOK
41
42
oppdrag de utfører på vegne av
Helsedirektoratet. Et eksempel
er den metodebok som Sex og
samfunn (2012) har skrevet på
oppdrag av direktoratet.
I tillegg til metodebøker
utviklet på oppdrag fra
Helsedirektoratet finnes det
metodebøker som er utviklet
spesifikt av og for en mengde
ulike tjenester. Noen eksempler
er Legevakthåndboken (2014),
Norsk elektronisk legehåndbok
(2014), Stavanger Universitets-
sykehus metodebok (2014),
Flora kommunes metodebok
for skulehelse-personell (2007)
og Norsk legemiddelhåndbok
(2014).
Det som preger landskapet
av tjenester er også å finne i
landskapet for metodebøker
– området kan virke noe
uoversiktlig og fragmentert.
43
44
2.1.11 ANDRE TJENESTER
MIRA
NFSS
SiO
MIRA senteret: Ressurssenter for kvinner med
minoritetsbakgrunn. Har informative trykksaker om blant annet
abort.
http://mirasenteret.no
NFSS: Nettverk: funksjonshemmede, seksualitet og samliv
Landsdekkende nettverk for fagpersoner som arbeider med
seksualitet. NFSS fungerer som ressurs i kunnskapsformidling og
utvikling av tilrettelagt informasjons- og undervisningsmateriell.
Arbeider hovedsakelig med barn, unge og voksne med medfødt
eller tidlig ervervet funksjonshemming/utviklingshemming.
http://www.nfss.no
SiO: Studentsamskipnaden for Oslo og Akershus.
Helsesøster ved SiO tilbyr veiledning og samtale for kvinner som
vurderer abort. Det finnes tilsvarende tilbud for studenter over
hele landet.
http://www.sio.no
FASTLEGE
Fastlege
I Oslo tar 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset
(Dommerud, 2008), uten å gå gjennom fastlegen. I Oslo er dette
ikke nødvendig, men noen steder i landet kreves det at kvinnen
går gjennom fastlegen2
.
På denne siden vises flere aktører som jeg ikke har vært i direkte kontakt med1
. Noen tilbyr
støtte for kvinner som vurderer abort. Noen av disse forholder seg til mer spesifikke grupper:
funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen jobber forebyggende med
seksualopplysning: MSO og RFSU. Noen jobber rettet mot ungdom: SUSS, ung.no, klara-klok.no og
Sex og samfunn.
44
1. Et unntak er fastlegen. Jeg har vært i kontakt med en fastlege senere i prosjektet, som har gitt tilbakemelding på løsningsforslagene.
2. Dette kom frem under workshopen med aktører.
+
45
SEX OG SAMFUNN
klara-klok.no
ung.no
SUSS
MSO: Medisinernes seksualopplysning
Ideell organisasjon som består av leger og legestudenter. De
driver seksual- og samlivsundervisning for ungdom i Trondheim,
Tromsø, Bergen og Oslo. Deres mål er blant annet å redusere antall
uønskede graviditeter. MSO mottar støtte fra Helsedirektoratet.
http://www.mso.oslo.no
RFSU: Riksförbundet för Sexuell Upplysning
RFSU Norge eies av den ideelle organisasjonen RFSU. De har
både holdningskampanjer og seksualopplysning, og arbeider
kommersielt med salg av blant annet kondomer.
http://www.rfsu.se/no/norsk
MSO
RFSU
Sex og samfunn: Senter for ung seksualitet
Målgruppen er ungdom opp til 25 år. Tjenesten er gratis. Stiftelsen
drives med midler fra staten gjennom Helsedirektoratet og Oslo
kommune. Arbeidet utføres blant annet gjennom tiltak som
poliklinikk, telefon-/mail-tjeneste, undervisning, og utarbeidelse
av bøker, brosjyrer og undervisningsmateriell.
http://www.sexogsamfunn.no/
klara-klok.no
Målgruppenerbarnogungefra10-25år.Tjenestengirinformasjon
og veiledning blant annet om helse og seksualitet. Siden beskriver
seg som et supplement til eksisterende helsetilbud, hvor et
mål er å vise vei til disse tjenestene. Tjenesten finansieres av
Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune.
http://www.klara-klok.no/
ung.no
På ung.no kan ungdom finne svar på det meste. Her
finnes også informasjon om uønsket graviditet og abort.
Siden drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
http://www.ung.no/
SUSS: Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet
Til SUSS kan ungdommer stille anonyme spørsmål om helse,
samliv og seksualitet, enten over telefon, mail eller SMS.
Tjenestene er gratis eller nesten gratis, da SUSS mottar støtte
over statsbudsjettet.
http://www.suss.no/sf
45
46
I denne delen av kapittelet
kunne du lese om en rekke
designforslag knyttet til funn
fra samtalene med de ulike
aktørene. Gjennom kartlegging
av tjenestelandskapet står det
klart at det finnes en mengde
tjenester, som hver for seg ser
ut til å fungere godt. Landskapet
er omfattende, og det kan virke
som om noen av tjenestene
ikke er så lette å oppdage for
kvinnene.
Et spørsmål som dukket
opp gjentatte ganger under
kartlegningen var hvordan
kvinnene finner frem mellom
de ulike tjenestene, og hvordan
det å finne frem påvirker
opplevelsen.
Flere av tjenestene tar for seg
spesifikke grupper av kvinner,
slik som funksjonshemmede,
minoriteter, studenter og
prostituerte kvinner. Noen av
disse tjenestene, for eksempel
Pro Sentret, har tett oppfølging
av kvinnene både før og etter
2.1.12 OPPSUMMERING:
INTERVJU MED AKTØRER
aborten, noe som er spesielt
viktig for kvinner i en sårbar
livssituasjon (Helsedirektoratet,
2010, s. 8).
Et spørsmål knyttet til dette
dreier seg om hvordan kvinner
som er i sårbare livssituasjoner,
men som ikke faller inn under
noen av disse kategoriene, eller
som ikke går den veien gjennom
systemet, opplever det å ta
abort.
Andelen kvinner som har
opplevd vold eller seksuelle
overgrep er mye større enn hva
vi normalt sett tenker (Thoresen
& Hjemdal, 2014). Bare 1 av 3
kvinner som hadde vært utsatt
for vold eller overgrep hadde
kontaktet politi, fagfolk eller
hjelpe-instanser på grunn av
hendelsen. Forskning som
studerer sammenhengen
mellom symptomer på post-
traumatisk stress før og etter
en abort viser at kvinner som
utvikler symptomene etter
en abort, veldig ofte bærer på
traumatiske erfaringer, som
ikke er relatert til aborten.
Nesten halve gruppen av kvinner
som deltok i undersøkelsen
hadde traumatiske erfaringer
(Wallin Lundell et al., 2013),
og undersøkelsen slår fast
at disse kvinnene ofte har et
mye større behov for støtte,
omsorg og oppmerksomhet fra
helsepersonale.
En av kvinnene jeg intervjuet
beskrev at hun tok abort på
grunn av rusproblemer. Hun
fortalte at hun valgte å være
alene under hjemmeaborten,
da hun ikke ønsket “å være til
bry”. Hun sa at hun ønsket hun
hadde hatt noen å snakke med,
både før og etter. Da jeg beskrev
ulike eksisterende tjenester
hadde hun ikke hørt om noen av
tilbudene.
Det er viktig å ha et variert
og dekkende tjenestetilbud,
men det er også avgjørende at
tilbudene er lett tilgjengelig for
kvinnene.
47
48
KVINNE
KVINNE
KVINNE
KVINNE
APOTEKET
PRO SENTRET
HELSEDIREKTORATET
HELSESTASJON
FOR UNGDOM UNG INFO
AMATHEA
49
PARTNER
PARTNER SOSIONOM
ABORTKOORDINATOR
SYKESHUSET
LEGE
NEMNDSMEDLEM
2.2 INTERVJU MED KVINNER
SOM HAR TATT ABORT
Hvis man ser stort på det kan man si at alle seksuelt aktive
kvinner, som biologisk sett kan bli gravide, kan bli uplanlagt
gravide. Det gjør denne gruppen utrolig variert. De har kun en
ting til felles, nemlig et uønsket svangerskap. Bakgrunnen for
valget å ta abort, kan for eksempel være knyttet til alt fra ustabile
forhold, seksuelle overgrep eller ung alder. Ved å intervjue
kvinner om deres opplevelse av å ta abort ble vidt forskjellige
historier avdekket. På tross av de ulike erfaringene var det noen
felles trekk i deres opplevelse av systemet.
OPPDRAGSGIVER: KVINNEN 	
Kvinnen og hennes opplevelse har vært kjernen
i dette prosjektet. Ingen av tjenestene har vært
oppdragsgiver, i stedet har kvinnen fungert som
oppdragsgiver, ut fra sine behov.
50
- Intervjuene med kvinnene ble
tatt opp på diktafon; for å sikre
en naturlig flyt i samtalen, noe
som er enklere å oppnå dersom
man ikke er nødt til å notere
under hele samtalen.
- For å kartlegge kvinnenes
opplevelser snakket vi oss
systematisk gjennom trinn for
trinn. Hvor hun var, hvordan hun
fant sin vei gjennom systemet,
hvem hun hadde rundt seg,
hva som skjedde, og hennes
følelsesmessige reaksjoner.
- I tillegg til en kort intervju-
guide med definerte spørsmål
brukte vi kort til å notere på
under samtalen, som et redskap
for mapping (Sevaldson, 2011).
Når det kommer til personlige
samtaletema, slik som abort,
er detaljer som omgivelser og
samtalestruktur viktig. Ved å
utvikle enkle lapper til å skrive
på og flytte rundt var tidslinje
mapping (Sevaldson, 2011)
mulig, i et mindre avskrekkende
format enn det blanke arket.
Det starter i det små, og fører
fram til slutten av samtalen
hvor hendelsene er grundig
kartlagt. Kortene gjør også
forandringer mulig, både ved å
gi plass til mer, og å flytte rundt
på hendelser. Dette gjorde det
lettere å huske hvilke spørsmål
som var blitt besvart, hvilke
som sto igjen, samtidig som
samtalen fløt naturlig.
- Etter intervjuene ble samtalen
skrevet ut, og grundig studert.
Ved en rask digitalisering ble et
overblikk over all informasjon
dannet: for å få overblikket
måtte informasjonen ned i
størrelse, noe som gjorde
digitalisering gunstig. Mapping
(Sevaldson, 2011) ble her brukt
som et prosessverktøy, ikke
for å kommunisere med andre.
Elementene som ble tatt med
var: sted, hendelse, sitat,
forslag, spørsmål og omsorg
eller mangel på omsorg.
MATERIALE TIL PROSESSEN
01. Side 2 i intervjuguide til samtale med kvinnene
02. Kort som ble brukt under samtalen
03. Utsnitt av kvinnenes opplevelse. For mer om 	
hvordan visualiseringen ble brukt videre i 	
prosjektet se 2.3 om mapping.
2.2.1 METODER & FREMGANGSMÅTE
0201
03
Hva gjorde at du følte at du ble tatt vare på?
Hva gjorde at du følte at du ikke ble tatt vare på?
Hva gjorde det til en bra opplevelse?
Hva gjorde det til en dårlig opplevelse?
INTERVJU
+
OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL
Hva kunne vært anerledes?
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
52
2.2.2 UTFORDRING
Det viste seg utfordrende å komme i kontakt med kvinner som har
tatt abort. Tre av fire tok kontakt gjennom bekjente etter å ha hørt
om prosjektet. Gjennom en åpen invitasjon (hengte opp lapper på
Universitetet i Oslo og på Høgskolen i Oslo og Akershus) tok en
kvinne kontakt. Av tidsøkonomiske årsaker kontaktet jeg ikke
kvinner gjennom en tjeneste, slik som for eksempel sykehuset.
53
På de to neste opp-
slagene er sammen-
draget av intervjuene
visualisert i en matrise.
Matrisen var et verktøy
for å analysere inter-
vjuene, funnene er
oppsummert på den
siste siden av matrisen.
2.2.3 ANALYSE
53
5454
INFORMASJON OPPLEVELSEN
1. Intervju
2. Intervju
3. Intervju
4. Intervju
+ Snakket med venninne som hadde
tatt abort tidligere. Hun støttet og
fortalte hva som ville skje.
- Hun var ikke forberedt på smerter
i ettertid. Ble redd, lurte på om noe
hadde gått galt under operasjonen.
- Ikke forberedt på å se fosteret.
- Husker ikke å ha fått noe særlig
informasjon. Visste ikke at man
kunne ringe noe sted.
! Kjente ikke eksisterende tilbud.
“Litt mer råd fra sykehus og
fastlege hadde vært bra.”
- Ved 2. abort opplevde hun at de
tenkte at hun “visste“ hvordan
alt var. Møtte mindre støtte og
forståelse.
“Mer informasjon på forhånd hadde
vært fint.”
“Hva gjør man første gangen man
er gravid?“
+ Venninne fortalte at man kan
ringe direkte til sykehuset.
+ Lett å finne nummeret til klinikken
på nett, når hun visste hva hun lette
etter.
+ Tilfreds med helheten.
- Kritisk til detaljer, noe praktisk
og noe samspill med menneskene
i systemet.
+ Relativt tilfreds med helheten.
+ Møtte flinke mennesker
- Dagens helsevesen er
samlebåndspreget. Det er nok
nærvær, men for lite tid til samtale.
1. gang stor forståelse for valget.
2. gang mer som samlebåndspreg.
“Du føler deg ikke tatt vare på
når du må krangle deg til å bli på
sykehuset“
+ Positivt overrasket.
+ Dyktige og gode mennesker.
“Møtt som et menneske med egne
tanker, følelser og behov.”
5555
+ Kunne velge å få tilsendt noe
i posten eller ei. Hun var redd
foreldrene skulle få vite, så det var
utrolig bra med dette valget.
- Vanskelig å få fri fra skole/jobb.
- Vanskelig å bestille time på
telefon grunnet lang ventetid
Å LEVE MED VALGET PRAKTISK SAMSPILL
Hun var aldri usikker før, eller i
ettertid ved noen av abortene.
Skjemmes over å ha havnet i
situasjonen. Er sterkt imot abort.
Sorgen kommer tilbake selv i dag.
Beholder barnet hvis gravid igjen.
Er blitt veldig nøye med prevensjon.
Den 2. gangen gjorde sterkt
inntrykk, men tenker ikke over det
lenger.
Beholder barnet hvis hun blir
gravid igjen.
Det er kke noe hun tenker på.
Tror det hjalp å snakke det gjennom
med venner, barnefaren og
familien.
+ Ingen var dømmende.
- Ville være på sykehuset lenger,
var alene hjemme under aborten.
- Venterommet var ubehaglig. Alle
‘vet’ at du skal ta abort, særlig
hvis du kommer alene. “Ingen som
venter barn kommer alene til de
første ultralydene.”
- Ville være på sykehuset lenger,
måtte krangle seg til å bli der.
- Ubehaglig å være på rom med
flere før inngrepet. Hørte de andre
gjennom de tynne tekstilgardinene.
+ Hun på telefon var hyggelig.
+ & - Fint å sitte blandet på venterom,
men ubehaglig å vente med de som
gråter, det er sjenerende for dem.
- Følte seg dømt av de ansatte.
- De ‘ville ikke’ at hun skulle ta abort.
- ‘Ignorert’ da legestudenten var der.
- Fastlegen var dømmende.
- Ønsket å snakke med noen
utenforstående om valget. Visste
ikke om hva tilbudene var.
+ Alle var imøtekommende.
- Hun var redd, hadde hørt så
mange historier og ville dermed bli
på sykehuset. Måtte krangle seg til
å få bli der.
+ Hun på telefon var hyggelig.
+ Alle i prosessen var gode og
hyggelige mennesker.
+ Alle håndhilste før hun skulle
opereres.
- Sykepleiere (da hun ble flyttet) var
stresset. Løp i gangene. Hun ville
ikke være til bry.
- Legestudenten tok
oppmerksomheten fra kvinnen.
56
HVILKET INNGREP NETTVERK OPPFØLGING
Det var ingen oppfølging. Hun har
ikke slitt med valget, men tenker at
hun hvis hun hadde det vondt med
valget kunne det gått ille - nettopp
siden det ikke er noen oppfølging.
Det var ingen oppfølging, som hun
kan huske.
Hun hadde ikke snakket med noen
i ettertid (dersom hun selv måtte
kontakte dem).
En intergrert ettersamtale kunne
vært fint! Men hun ville aldri
kontaktet noen på egen hånd.
Tror det er bra å snakke om det
iblant, og ikke legge fullstendig
lokk på det.
“Ikke i min villeste fantasi”
(Å ta medisinsk abort var aldri
aktuelt for henne. Dette siden
man opplever aborten som en
spontanabort.)
- Hadde en vond opplevelse ved den
medisinske aborten. Valgte derfor
kirurgisk neste gang.
“Unner ingen å gjøre det. Jeg
(anbefaler) alltid kirurgisk abort
til venninner” (Om valget mellom
kirurgisk og medisinsk abort)
Hun tenkte det var bedre å sove
gjennom det. Valgte kirurgisk.
Venninner som har tatt pillene
beskriver det som svært ubehaglig.
De har slitt med det. På bakgrunn
av dette valgte hun kirurgisk.
Venninne som tidligere hadde tatt
abort støttet henne.
Hadde ikke tenkt fortelle det til
foreldrene, men de skjønte at det
var noe. De var veldig støttende.
“Vil ordne ting sjøl” Mener det er ditt
ansvar hvis du blir gravid. Derfor
alene hjemme under aborten.
Snakket med venner og familie om
det etterpå.
Snakket med kjæresten både før og
etter.
Venninne som tidligere hadde tatt
abort støttet henne.
Snakket med venner, familie
og barnefaren. Alle var veldig
støttende.
56
57
PREVENSJON
Praten på sykehuset om prevensjon
kommer for sent og virker
dømmende.
Synes de burde tilbudt prevensjon
på sykehuset. Resept på p-piller
eller annet.
Fikk resept på p-piller på sykehuset
da hun var der.
Brukte kondom, men var uheldig.
Fikk tilbud om å sette inn spiral på
sykehuset.
FUNN
1. Ingen av kvinnene følte at de
fikk oversikt over hvordan de
skulle gå fram. De fikk heller
ikke noe overblikk over hvilke
tilbud som fantes.
2. De fleste mente de ble “møtt
av dyktige og gode mennesker.”
3. Kvinnene ønsket å bli tilbudt
en ettersamtale, selv om noen
av de kanskje ikke hadde takket
ja. Ingen av kvinnene hadde
kontaktet sykehuset igjen,
dersom de følte behov for mer
støtte etter aborten.
4. Noen av kvinnene følte seg
alene i opplevelsen. De følte at
det var deres skyld at de hadde
havnet i situasjonen, og var
redde for å være en byrde for
andre.
På de neste sidene finner du
sitater fra kvinnene, knyttet
oppmotnoenfunnframatrisen.
58
01
02
59
«Jeg tenkte herregud, åssen
gjør jeg det her? For det var jo
første gangen jeg var gravid.»
Kvinnene jeg har snakket
med beskriver alle følelsen av
usikkerhet. Noen omkring selve
valget, men alle om hvordan de
skal gå fram: trenger man ringe
fastlegen eller ikke? Ingen av
kvinnene følte de fikk noen god
oversikt.
«Jeg var litt redd. Jeg hadde
hørt så mange historier.»
Flere av kvinnene fortalte at
de hadde hørt historier om
aborter, som gjorde de nervøse
i forkant. En av de ble skremt av
beskrivelser hun fant på nettet
da hun lette etter hvordan hun
skulle gå frem for å ta abort, og
hvilke bivirkninger det kunne
føre til. Samtidig var historier
fra andre kvinner noe de fleste
hadde ønsket å lese før aborten.
02
01
60
01
02
61
«Man setter seg selv i
situasjonen med å bli gravid,
jeg tenker at da får man også
ta abort selv.»
To av kvinnene beskrev at de
følte seg alene i opplevelsen.
Noen av kvinnene er alene, de
har ikke noe nettverk, eller
de vil ikke fortelle noen om
aborten.
01
«Alt jeg tenkte var bare
fy faen, så stress.»
Flere av kvinnene beskrev
hvordan tidspresset i situasjonen
stresset dem veldig. Et utrolig
viktig valg skal bli tatt, innenfor
en satt tid. Følelsen av stress
bidro til å gjøre vanlige hand-
linger mer utfordrende. Det som
hadde vært en liten motgang til
vanlig ble i denne situasjonen
mer belastende og bidro til enda
mer stress.
02
62
Når det er snakk om abort
faller mannens rolle ofte i
skyggen. Det er nødvendig å
huske at det ikke kun er kvinnen
som er ansvarlig for å havne
i situasjonen som uplanlagt
gravid. Ekstrand mfl. (2009) har
studert mannens rolle i forhold
til abort, og peker blant annet
på at prevensjon i stor grad
oppfattes som kvinnens ansvar.
De understryker viktigheten av
å informere om at prevensjon
er et delt ansvar; og mener
det kreves større innsatser for
å inkludere menn i bruken av
prevensjon. Siden jeg har valgt å
se på opplevelsen fra det punktet
kvinnen er blitt uplanlagt gravid
var det ikke direkte aktuelt å gå
inn på emnet prevensjon.
Jeg har hatt samtaler med to
partnere som opplevde at deres
kjæreste tok abort. Funnene
ved disse intervjuene var få, og
samtalene beskrives derfor ikke
i sin helhet i rapporten.
Mennene beskrev at de ikke
husket mye av sin egen
opplevelse, de husket først og
fremst kvinnens. Begge beskrev
at de støttet kvinnen i hennes
valg, men følte seg samtidig
litt utenfor når det gjaldt selve
valget.
Mangel på informasjon for
menn var et funn fra samtalene
som senere påvirket en av
løsningene, videreutvikling av
helsenorge.no.
2.2.4 MANNEN
63
64
2.2.5 MAPPING
Jeg samlet materialet fra alle intervjuene, fra litteratur og
andre kilder i et kart. Her så jeg på relasjoner mellom aktørene,
prosessen i sin helhet, og hvordan dette henger sammen med
kvinnens opplevelse.
65 Foto: Per-Johan Sandlund
66
1
Det kan være utfordrende å
finne ut hvordan man skal gå
fram, og hvilke tilbud som
finnes. I forhold til at det er
første gangen for mange, og at
opplevelsen for mange er preget
av et virvar av følelser blir det
gjerne enda mer utfordrende.
2
Det er mange veier inn i
systemet, men ikke alle aktører
ser seg som en deltakende
del av systemet; et eksempel
her er apotekene. Det tilbys
ikke informasjon om abort her,
på tross av at apoteket er et
naturlig sted for informasjon
tidlig i opplevelsen.
3
Kvinnene som tar medisinsk
abort sendes hjem før
aborten har satt i gang. Denne
opplevelsen blir lett vondere
enn ved en kirurgisk abort –
hvor du sover gjennom det 10
minutter lange inngrepet, og
2.2.6 OPPSUMMERING:
INTERESSANTE FASER
er godt ivaretatt på sykehuset.
En medisinsk abort tar lenger
tid, det føles omtrent som
en spontanabort, og kvinnen
er i større grad overlatt til
seg selv. Medisinsk abort
som ennå er et relativt nytt
inngrep (utført siden slutten
av 90-tallet) krever noe annet
av systemet enn en kirurgisk
abort. Mer informasjon, og en
oppfølgende ettersamtale er to
behov som har kommet tydelig
frem gjennom samtaler med
kvinnene og aktører i systemet.
4
Informasjon som gir et samlet
bilde av fremgangsmåte der du
bor, er ikke lett tilgjengelig i
trykksaker eller på nett.
5
Oppfølging mangler stort sett,
men er noe kvinnene ønsker
tilbudom.Bådefor åfåbekreftet
at graviditeten er avsluttet, og
for å avslutte opplevelsen.
67
68
For å gå i dybden av hvordan
tjenestene påvirker kvinnens
opplevelse arrangerte jeg en to
timers workshop med flere av
de involverte aktørene.
Målet med workshopen var
å styrke forståelsen av det
innsamlede materialet, ikke å
utvikle ideer. Intensjonen var å
finne kjernen i ulike spørsmål,
med utgangspunkt i materiale
fra intervjuene som var utført
med kvinnene. Målet var også
å skape et rom for tverrfaglige
diskusjoner på tvers av stillinger
og tjenester.
2.3.1 WORKSHOP
WORKSHOPMATERIALE
01. Invitasjonen som ble sendt ut til de ulike
aktørene på mail
02. Utarbeidet materiale var bla. plan for dagen,
sitatkort, forslag- & analysekort
03. Deltagerne jobber individuelt, før diskusjon i
plenum
DELTAGERE
Ingen av kvinnene som hadde fortalt om sine
opplevelser av å ta abort var tilstede under
workshopen. Tilstede var to fra ulike deler av
kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus
og en representant fra Amathea.
Struktur
Strukturen for workshopen
var delt inn i flere deler: en
introduksjon, tid til individuell
refleksjon, deretter felles
diskusjon og til slutt en
oppsummerende diskusjon.
Introduksjonen var en kort
presentasjon, for å forklare
bakgrunnsarbeidet og retning
så langt. Workshopens intensjon
og struktur ble også fremlagt
her.
Den individuelle refleksjonen
var knyttet til sitater fra de
intervjuede kvinnene. Sitatene
tok for seg til ulike områder,
slik som usikkerhet på hvordan
hun skulle gå fram, det å være
alene gjennom opplevelsen,
og hva hun tenkte i ettertid.
Refleksjonen omkring sitatet
tok for seg hvilke utfordringer
som var knyttet til kvinnens
utsagn: hva beskriver hun som
problematisk, og hva får det
henne til å føle?
Under den påfølgende
diskusjonen ble hvert sitat
gjennomgått. Vi diskuterte
hvilke følelser kvinnene burde
ha hatt, i et ideelt scenario.
Videre gikk vi gjennom de
ulike utfordringene, og drøftet
underliggende årsaker til
situasjonen og eller hvorfor det
oppleves slik av kvinnene.
Workshopen ble avsluttet med
en diskusjon om overordnede
spørsmål.
69
01
03
02
Foto: Kjartan Vaaland
Foto: Kjartan Vaaland
70
1. De anbefaler ingen å lese på
nettet På Helsedirektoratets
nettsider ligger mye informativt,
men mange kvinner leter etter
andres opplevelser, og ved å
lese om disse blir de skremt.
“Det er ofte de verste historiene
som ligger på nettet”.
2. Preventive løsninger
Mange av kvinnene mangler
kunnskap om hva som skjer
med kroppen, både i forhold
til prevensjon og svangerskap
– altså selve biologien. Et fore-
byggende forslag workshop-
deltagerne nevner er god
tilgjengelighet på prevensjon.
3. Noen kvinner er helt alene
i opplevelsen Ved medisinske
aborter som foregår hjemme
blir noen av kvinnene som er
alene ekstra sårbare.
– FUNN FRA WORKSHOPEN
Designforslag
Gratis prevensjon opp til
24 eller kanskje 25 år, da
de fleste som tar abort er
mellom 20 og 24 år (Hånes,
2014). Dette i kombinasjon
med informasjonskurs om
kropp og prevensjon.
Designforslag
De kvinnene som ikke har
noen, eller som ikke vil
fortelle det til noen, kan få
tilbud om tettere oppfølging.
Designforslag
Det er for sent å anbefale
kvinnene å lese på nettet, når
de har kommet til sykehuset.
De fleste har gjort det lenge
før de kom til sykehuset.
Ved ta tak i hva som ligger
på nett, vil informasjonen
kunne bli mer kvalitetssikret
og mer tilgjengelig. Det
handler mye om å sette seg
inn i hva kvinnene etterspør.
Historiene vil uansett være på
nettet, men ved å ta styring
over innholdet, vil mange
kvinner få bedre tilgang på
informasjonen de ønsker på
et sted. Det er også mulig
å tilby historier fra kvinner
som åpent har beskrevet sin
abortopplevelse, slik de blant
annet tilbyr på Amatheas
nettside (Amathea, 2014).
71
4. Mangel på informasjon
skaper usikkerhet Kunnskapen
du får på forhånd hjelper deg til
å håndtere situasjonen bedre.
Det kan også være tilgang på
utfyllende informasjon om tiden
etter sykehusbesøket, slik som
hvor man kan ringe dersom noe
skulle skje. Det må være rom for
at folk er forskjellige, ikke alle
vil ha mye informasjon - noen vil
bare ha overfladisk informasjon,
andre vil ha litt mer.
5. Det er ulik praksis
ulike steder i landet En av
workshopdeltagerne sier «Det
er en sårbarhet sånn som jeg
ser det at praksisen er ulik i
ulike deler av landet. Praksisen
bør være lik, uansett sykehus.”
Videre sier hun at kvinner i Oslo
kan gå direkte til sykehuset,
men for eksempel på noen
gynekologiske avdelinger i
Bergen, er kvinnen nødt til å gå
gjennom fastlegen.
Designforslag
Det bør utarbeides klarere
retningslinjer for hvordan
praksis skal utføres på
landsbasis. På den måten kan
det bli lettere å kvalitetssikre
praksisen og dermed gi
kvinnen en bedre opplevelse.
Designforslag
Det må komme klart frem
for kvinnene hvordan de skal
gå frem der de bor. Denne
informasjonen bør være
tilgjengelig både på nettet og
i trykksaker.
72
Et intervju med en barnmorska
[jordmor] i Arvika, ga et
overblikk over det svenske
systemet for abort. Hun jobber
ved Ungdomsmottagningen1
[Helsestasjon for ungdom].
Studiet av situasjonen i Sverige
er i hovedsak begrenset til dette
intervjuet, og er først og fremst
satt opp som en referanse.
Ved å se til nabolandet, var
det mulig å se at mye kan
praktiseres forskjellig, på tross
av relativt like forutsetninger:
Sverige har årlig mellom 35
og 38 000 aborter. Omtrent 25
av 100 svangerskap avsluttes
(Socialstyrelsen, 2014). I Norge
utføres mellom 15 og 16 000
aborter årlig, og omtrent 21 av
100 svangerskap avsluttes (NHI,
2013).
Det er samtidig en del grunn-
leggende forskjeller mellom de
to landene. I Norge kan kvinnene
velgefrittfremtiluke12,iSverige
kan de velge frem til uke 18. De
Ved å se nabolandet Sverige ble en annet struktur avdekket.
2.3.2 STUDIEBESØK TIL ARVIKA
faglige rollene yrkene har, og
hvem kvinnene møter er svært
ulikt. I Norge møter de fleste
kvinnene sykepleiere og leger, i
Sverige står jordmoren sentralt
med før- og ettersamtale,
og står for hoveddelen av
prevensjonsinformasjonen.
1. Å i hovedsak ha én person å
forholde seg til
Kvinnene får telefonnummeret
til en kurator [sosionom] som er
hennes kontaktperson både før
aborten og etter. Ettersamtalen
foregår hos en jordmor.
2. Sentralisering
I Arvika og andre mindre byer
i Värmlands landsting [fylke]
foregårenlitendelavforarbeidet
hos jordmoren, før alle kvinnene
sendes til landstingets største
by Karlstad for selve aborten.
3. Informasjon
Kvinnene som kommer til
jordmoren får et hefte med
samlet informasjon om abort.
4. Oppfølging
Ettersamtalen bedømmes som
utrolig viktig av jordmoren. Dette
for å plukke opp kvinner som
trenger oppfølging med tanke
på prevensjon, eller de som ikke
har det lett etter valget. Ved å
ha disse ettersamtalene prøver
man i større grad å unngå at
kvinner blir uplanlagt gravide
igjen. På samme tid blir det
også en slags avslutning på
opplevelsen. Alle som har tatt
abort meldes automatisk opp til
en ettersamtale.
ARVIKA I BILDER
01. Barn- och ungdomsmottagningen
02. Vårdcentralen i Arvika
03. Informasjonshefte om abort
Apropos designforslag
At ettersamtalen blir sett som
så viktig i Sverige styrker det
tidligere designforslaget om
tilbud til ettersamtale for alle
kvinner.
1. Ungdomsmottagningen er åpen for ungdom fra 13 til 25 år.
+
73
01 02
03
74
5. Metodebok
Alle jordmødrene i Sverige har
tilgang til en felles metodebok
på nett – i denne finnes
beskrivelser til alle deler av
yrket. Metodeboken oppdateres
kontinuerlig. Den inneholder
blant annet trinnvis forklaringer
på hva jordmødrene skal
gå gjennom med kvinnene.
Effekten av metodeboken er
en standardisert praksis, på
landsbasis. Det skal ikke ha noe
å si om du møter opp i en liten
by eller en større.
6. Samarbeid
For å sikre felles forståelse for
alle de som jobber sammen
arrangeres det møter 3-4
ganger i året med foredrag og
diskusjoner. Hver høst stenger
mottakene i to dager over hele
landet, og jordmødrene møtes
for å gå gjennom endringer.
FOTNOTE TIL METODEBOK
Før var metodeboken i papirutgave, men nå har
de gått over til en nettbasert løsning. Det er flere
fordeler: Boka er oppdatert til en hver tid, over hele
landet. Det er mindre belastende for miljøet å ha
en nettbasert bok.
ARVIKA I BILDER
01. Interiør på jormorens kontor
02. Jordmødrenes digitale metodebok
Designforslag
Ved å samle de ulike aktørene
som samarbeider om en abort
en dag i året vil det være mulig
å sikre at overgangene fra en
tjeneste til en annen blir mer
velfungerende. Dette ved at
aktørene får økt forståelse
for hverandres oppgaver og
ekspertise.
75
01
02
76
– SYSTEMENE SETT MOT HVERANDRE
FOTNOTER TIL SYSTEMENE
1. De to systemene er sterkt forenklet. De vanligste
veiene gjennom systemet er tegnet opp, for å
tydliggjøre forskjellene mellom de to systemene.
2. Det norske systemet som er tegnet opp her tar
utgangspunkt i situasjonen i Oslo. Det svenske
systemet tar utgangspunkt i situasjonen i Arvika,
og Värmlands landsting [fylke].
3. Veiledningstjenesten Amathea er tatt med som
eneste frittstående organisasjon i visualiseringen,
da det ikke eksisterer noe tilsvarende i Sverige.
Ved å sammenligne de to
forenklede systemene fremtrer
forskjellene klarere. I begge
land er det flere veier som
leder inn til sykehuset enn
hva som er illustrert her. Den
norske helsestasjon for ungdom
er tatt med som nærmerste
motsvarighet til den svenske
ungdomsmottagningen.
HELSESTASJON FOR
UNGDOM
Snakker med deg, og gir deg telefon-
nummeret til sykehuset. Gir eventuelt
nummeret til Amathea.
AMATHEA
En nøytral samtalepartner som veileder
deg i valg-situasjonen. Har 13 kontor
på landsbasis. I Sverige finnes ikke noe
tilsvarende tilbud.
FASTLEGEN
Henviser deg til sykehuset.
HJEMME
Har du behov for å snakke med noen
etter aborten tar du selv kontakt.
BARNMORSKA [JORDMOR]
Gir deg telefon-nummeret til kuratorn
[sosionomen] ved sykehuset hvor du
avslutter svangerskapet.
KURATOR [SOSIONOM]
Er din støtte og kontaktperson før,
under og etter inngrepet. I Norge er
det ikke noe automatisk tilbud om
ettersamtale.
BARNMORSKA [JORDMOR]
Alle kvinner kontaktes av barnmorskan
til en ettersamtale. Samtalen dreier
seg om hvordan det går med deg, og
om prevensjon. Den samme personen
snakker med deg før og etter inngrepet.
1 a
3
c
2
b
4
77
3
4
1
2
SYKEHUSET
SYKEHUSET
FASTLEGEN
HELSESTASJON
FOR UNGDOM
AMATHEA
HJEMME
HJEMME HJEMME
++
+
a
+
+
+
a
KURATOR
[SOSIONOM]
+
b c
BARNMORSKA
[JORDMOR]
BARNMORSKA
[JORDMOR]
77
78
2.3.3 TRYKKSAKER
Gjennom prosjektet er
tilgjengelige trykksaker om
abort blitt samlet. Med unntak
for den trykte informasjonen
kvinnene får med hjem fra
sykehuset er det dette som har
vært tilgjengelig hos aktørene
jeg har vært i kontakt med.
- Det er lite skriftlig informasjon
å få tak i
- Den er lite tilgjengelig
- All informasjon er ikke opp-
datertoginneholderdermednoe
utdatert informasjon. I heftet fra
departementet står det blant
annet at medisinske aborter
foregår på sykehuset, og at det
er en etterundersøkelse noen
uker etter aborten. Dette er på
ingen måte standardprosedyre i
dag.
- Oppdatering av skriftlig
informasjon er viktig
men utfordrende, og
ressurskrevende.
- Størrelse og utseende er en
utfordring, med tanke på hvor
diskré det er å ta med seg, frakte
og oppbevare trykksakene.
Funn
Større trykksaker er av
flere årsaker ikke best
egnet i denne konteksten.
Tilgjengeligheten er begrenset,
det er ressurskrevende å sikre
oppdatert informasjon, og det
er lite diskré å ta med seg en
større trykksak. Det er også
ressurskrevende, med tanke på
blant annet trykk og frakt.
HVOR KOMMER DE FRA?
01. “Rutiner ved svangerskapsavbrudd“ er en 	 	
brosjyre fra Sosial- og helsedepartementet
02. “Gravid“ er et kort fra MIRA-senteret
03. “Hva vet du om prevensjon og abort?” er en 	
brosjyre laget med støtte fra Helsedirektoratet
04. “Gravid og usikker? Det er ditt valg!“ er en 	 	
liten brosjyre fra Amathea
05. “Til deg som har tatt abort“ er et kort 	
fra Amathea. (Dette kortet blir blant annet 	
gitt til noen av kvinnene som tar abort ved
kvinneklinikken på Ullevål).
Designforslag
Funnet peker mot at
informasjon blant annet
på nett bør utvikles videre,
fremfor å satse på større
trykksaker.
04
01
03 05
02
79
80
For å kjenne på kroppen
hvordan deler av opp-
levelsen er forsøkte jeg
å sette meg i kvinnens
situasjon.
På de kommende
sidene er opplevelsen
dokumentert.
2.3.4 I HENNES SKO
HVILKE APOTEK & BILDEBRUK
De fire apotekkjedene som ble besøkt var:
Apotek 1, Boots, Medicus Plesner & VitusApotek.
Alle selger graviditetstester. Bildene er tatt med
tillatelse fra de respektive stedene.
80
For flere er apoteket det første møtet med
systemet, for å kjøpe en graviditetstest. Av fire
apotekkjeder har ingen informasjon om uplanlagt
graviditet eller abort.
Det er også mulig å kjøpe graviditetstest i flere dagligvarebutikker.
Informasjon apotekene viste til, som var det
nærmeste de hadde, dreide seg om prevensjon
og nødprevensjon (angrepille).
Når jeg spør de ansatte om de har noen infor-
masjon om uønsket graviditet forteller de at:
“Det er ingen som spør om abort her. (...)
Det har egentlig ikke noe med oss å gjøre”
og “Det står jo så mye på nettet.”
01
0302
+
Designforslag
Apotekene er for mange kvinner første
møtet med systemet – når de kjøper
graviditetstest. Dermed bør det finnes
informasjon her om ufrivillig graviditet.
Når jeg kommer hjem går jeg inn på nettet - og
søker på abort.
helsenorge.no kommer opp som nummer to
og tre på Google. Jeg går inn på linken “Til deg
som vurderer abort - Hva gjør du hvis du ønsker
abort?“
04
05 06
Designforslag
Helsedirektoratets nettside kommer
opp som nummer 2 og 3 på Googles
søkemotor og har pålitelig og god
informasjon. Samtidig er det potensiale
for videre utvikling. Det bør komme
tydelig fram hvordan man går frem for å
ta abort, og hvordan dette gjøres hvor du
bor. Per i dag er informasjonen generell
og landsdekkende, uten å gå i dybden på
spesifikke forskjeller i prosedyre. Det bør
også tilbys informasjon på flere språk
– det er enda vanskeligere å danne en
oversikt over situasjonen når du ikke får
informasjon på ditt språk. Ved å tilby en
mest mulig dekkende nettside unngår man
at kvinnene leter videre på nettet og finner
feilaktig eller skremmende informasjon.
Helsedirektoratets side har mye god informasjon,
men hvor henvender man seg? Det står at man
kan kontakte sykehuset direkte.
07
08
83
På ung.no finner jeg et telefonnummer hvor man
kan sende spørsmål på SMS. Jeg spør hvordan
jeg kan gå frem for å ta abort i Oslo.
Amathea forteller over telefon at jeg kan
ringe direkte til kvinneklinikken ved Ullevål
universitetssykehus.
Svaret kommer ti timer senere. Her står det blant
annet at jeg trenger henvisning fra lege, noe som
ikke stemmer for situasjonen i Oslo, men svaret
er vennlig og hjelpsomt dette til tross. Jeg får
blant annet nummeret til Amathea.
Når jeg ringer til kvinneklinikken for å bestille tid
tar det noen signaler før en automatisk stemme
forteller at jeg fortsatt er i kø, og ber meg om
å vente. Allerede etter 1 ½ minutt får jeg svar.
Kvinnen jeg får snakke med snakker langsomt og
tydelig, med en forståelsesfull og varm stemme.
09
11
10
12
For å ikke belaste sykehuset unødvendig bestilte jeg
ikke denne timen, men avbrøt telefonsamtalen ved
å si at jeg var usikker og kanskje ville ringe tilbake
senere. ’Timen’ jeg dro til var et avtalt intervju ved
kvinneklinikken.
+
85
Dagen jeg skal til kvinneklinikken går jeg inn på
nettsidene til Oslo Universitetssykehus. Her finner
jeg ikke noen adresse.
På Gulesider finner jeg at kvinneklinikken ligger
på St.hanshaugen, men når jeg kommer fram
skjønner jeg at jeg har kommet feil. Jeg spør en
ansatt i et venterom fullt av kvinner med barn på
fanget, som forteller at bygget er den gamle kvin-
neklinikken, men at hun ikke vet hvor den ’nye’
kvinneklinikken er.
14
13
Kaster meg inn i en taxi - og sier at jeg skal til
kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus.
Hvilket av sykehusene er det, spør han meg.
Vi satser på Ullevål, og det viser seg å stemme.
15 16
17 18
Nå er jeg er sent ute til timen!
Jeg ringer 1881. De gir meg den samme
adressen.
Funn
Det er avgjørende å sikre at
enhetlig og korrekt informasjon
når ut i alle tjenester kvinnene
benytter seg av.
Designforslag
Mer konsekvent og tettere
skilting av området. Mulighet for
fargekoding, eventuelt mønster i
gulv eller vegger som viser veier
til ulike steder i bygget.
Inne på Ullevål var skiltingen utfordrende.
Avdelingsnavnet jeg først følger blir borte
underveis. Veien ut var umulig uten å
spørre. Selv etter å ha spurt følte jeg meg
usikker, og trodde jeg var på feil vei.
Designforslag
For å bestille time til abort ringer
kvinnene til sykehuset. Det å få en
timebekreftelse på SMS - dersom
man ønsker det - er betryggende.
Du vet at du har skrevet ned riktig
dag og tid. Du får i tillegg tilgang
på praktisk informasjon,
slik som hvor, når og hvordan du
kommer dit.
Andpusten løper jeg gjennom bygget til klinikken.
Når jeg forklarer hvorfor jeg er sen sier de
“Ja, det er flere som ikke finner fram til oss“
foto: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cd/Ullev%C3%A5l_universitetssykehus.jpg
2019
2221
88
2.3.5 HOVEDFUNN:
ET STØTTENDE SYSTEM
Etter å ha bearbeidet innsikten
var det særlig en utfordring som
utmerket seg, nemlig relasjonen
mellom aktørene som møter
kvinnene, og systemet omkring.
De ulike aktørene beskriver
at de er der for å støtte og
hjelpe kvinnene uansett hva de
velger. De er omsorgsfulle og
vektlegger det å være nøytrale.
Systemet som helhet kan gi en
annen opplevelse. Det kan være
vanskelig å få et overblikk over
hvilke tilbud som finnes, for
eksempel hvis kvinnen ønsker
å snakke med noen, og hvordan
går hun egentlig frem dersom
hun vil ta abort? Er hun nødt
til å gå til fastlegen først? En
abortsøkende kvinne som er i
dårlig psykisk form, forvirret
eller stresset kan oppleve det
uoversiktligeidennesituasjonen
som veldig belastende.
I en sårbar situasjon blir noen
mennesker irrasjonelle og
ukonsentrerte. Dette kan gjøre
oppgaver som vi vanligvis ville
klart vanskelige. Tuva Fellman
fra p3 dokumentar forteller
om sin egen abortopplevelse,
og sier om det hun kaller for
’legeprat’ at “til vanligvis (…)
ville jeg helt sikkert skjønt det,
jeg ville forstått alt sammen,
men akkurat denne gangen så
skjønte jeg ingenting” (Hva om
jeg fikk nei?, 2014). Uavhengig av
alder, bakgrunn og livssituasjon
kan vi trenge hjelp og støtte i
møtet med noe nytt og ukjent,
særlig i de situasjonene hvor vi
er aller mest sårbare.
To av kvinnene jeg intervjuet
hadde med en venninne til
sykehuset, en venn som tidligere
hadde tatt abort. Jeg mener at
systemet bør være som denne
støttende vennen. En støttende
venn er en som hjelper deg, som
lytter og som er der for deg.
Med tanke på at uplanlagt
graviditet er noe som skjer
sjelden eller aldri i løpet av et
liv er det noe de fleste ikke vet
noe særlig om. For noen er det
en opplevelse de ikke ønsker å
snakke med andre de kjenner
om. Situasjonen er også for
mange preget av tidspress og et
virvar av følelser. Et viktig valg
må tas i løpet av kort tid. Norsk
forskning viser at kvinnene i
studiet ikke var forberedt på å
ta stilling til å velge å fullføre
svangerskapet eller ikke
(Kjelsvik & Gjengedal, 2013,
s. 12). Kvinnene hadde ikke
trodd de kunne havne i en slik
situasjon.
Det er dermed viktig å
tilgjengeliggjøre informasjon
om hvilke tilbud som finnes
for kvinnen i valgsituasjonen
og hvilken støtte samfunnet
kan tilby ut fra hva hun velger.
Kvinnen bør få en følelse av at
hun blir tatt vare på, allerede fra
det første møtet hun har med
systemet.
88
89
... finn ut av det selv
SYSTEMETANSATTE
89
90
1. Første gangen
Enavkvinnenesombleintervjuet
sa: “Jeg tenkte herregud, åssen
gjør jeg det her? For det var jo
første gangen jeg var gravid.”
Det finnes flere aktører som
hjelper kvinner som vurderer
abort, men når det er din første
abort kjenner du ikke dette
landskapet av tjenester. Å ta
abort er, som tidligere nevnt,
en hendelse som skjer sjelden
eller aldri i løpet av et liv. Det
er ikke noe du leser deg opp
på før det inntreffer, og det
skjer som regel veldig brått. Å
ta utgangspunkt i at kvinnene
skal lete seg frem til de ulike
tilbudene som finnes på egen
hånd, eller at de skal høre om
det gjennom noen de kjenner
som har tatt abort tidligere, er
lite støttende. Det speiler heller
ikke tjenestenes omsorgsfulle
holdning og arbeid for kvinnene.
Hva må til for å oppnå et
støttende system? Det er særlig
tre områder som har utpekt seg
som utfordrende. De var førende
for store deler av idéutviklingen
du finner i neste kapittel.
2. Å utvide begrepet abort
Under intervju med aktørene
kom det frem at flere følte at
de ikke hadde mye å gjøre med
kvinnene som skulle ta abort:
for disse aktørene handlet
aborten om det som skjer på
sykehuset. For kvinnen som
tar abort oppleves det ikke slik.
Hennes opplevelse begynner
allerede før hun sitter med
den positive graviditetstesten
i hånda. Alle kvinnen snakker
med, også aktørene hun møter
før hun kommer til sykehuset,
er en del av opplevelsen. Det er
viktig at opplevelsen allerede fra
det første møtet mellom kvinnen
og systemet er oppklarende og
støttende. Det er også nødvendig
å huske at kvinnens opplevelse
ikke avsluttes i det hun drar
fra sykehuset, særlig ikke for
kvinner som tar medisinsk
abort.
90
– TRE UTFORDRINGER
91
3. Medisinsk abort krever mer
Medisinsk abort er, som
tidligere nevnt, den vanligste
metoden for abort i Norge i
dag. På tross av det hadde de
fire kvinnene jeg intervjuet tatt
en til flere kirurgiske aborter.
Kvinnene beskrev at de hadde
valgt kirurgisk abort, fremfor
piller, fordi de hadde blitt skremt
av andres historier av å ta piller,
ellersomiettilfellefordikvinnen
selv hadde en traumatisk
opplevelse da hun tok medisinsk
abort. Under en kirurgisk
abort er man på sykehuset
under inngrepet, og kan dra
hjem etter omtrent 3 timer. En
medisinsk abort begynner med
en pille på sykehuset, men de
fleste gjennomgår deretter
hoveddelen av aborten hjemme,
i løpet av de 1-2 første døgnene.
Under en medisinsk abort blir de
fleste kvinner tidlig overlatt til
seg selv, før aborten har begynt.
Om dette sa en av kvinnene jeg
snakket med at: “Man blir sendt
fort hjem, det skulle jeg ønske
var annerledes.” En annen sa at
“Du føler deg ikke tatt vare på
når du må krangle deg til å ta
pillene på sykehuset, fordi du
ikke tør ta de hjemme. “
To av kvinnene som hadde tatt
medisinsk abort opplevde det
som mer psykisk belastende
enn kirurgisk.
Kvinnene jeg snakket med trakk
særlig frem en bakside ved
medisinsk abort, nemlig det å
være alene under opplevelsen.
En av kvinnene som var alene
under opplevelsen, og som
fortalte at hun på det tidspunktet
hadde det vanskelig fra før,
beskrev at hun fortsatt slet
med minnet av selve aborten.
91
Hun tvilte ikke på valget, men
beskrev deler av opplevelsen av
å ta abort som traumatiserende.
Dette tyder på at selv om de
fleste kvinner i følge forskning
er fornøyde med en medisinsk
hjemmeabort (Kero, Lalos &
Wulff, 2010), kan opplevelsen
være vanskelig og belastende
for kvinner som allerede fra
før er i en sårbar livssituasjon.
En vond opplevelse for en
allerede sårbar kvinne vil kunne
få ringvirkninger i hennes liv
(Helsedirektoratet, 2010, s. 8).
92
APOTEKET
HJEMME
er jeg gravid?
Kjøper graviditetstest
(Apoteket er bare et av flere steder
kvinnen kan velge å oppsøke.)
Graviditetstesten er positiv
Mange går inn på nettet
Ringer til sykehuset
9 av 10 i Oslo kontakter sykehuset
direkte (Dommerud, 2008).
92
2.3.6 KVINNENS OPPLEVELSE
93
HJEMME
SYKEHUSET
De fleste er på sykehuset to ganger,
først til forundersøkelse, deretter i
forbindelse med aborten.
De fleste kvinnene tar medisinsk abort,
da får de først piller på sykehuset.
Kvinnene som tar medisinsk
hjemmeabort får med piller
som de tar 1-2 døgn etter.
Sykehuset1
kontakter
kvinnen omtrent en uke
etter, for å spørre om hun
har sterke smerter eller
kraftige blødninger.
93
hardusterkesmerter
eller blødninger?
1. Denne informasjonen er fra Ullevål Universitetssykehus. Det er uvisst om praksis varierer på landsbasis.
+
94
I dette kapittel har jeg først
beskrevet landskapet av
tjenester som er knyttet til det
å ta abort. Noen tjenester jobber
med å forebygge uønskede
graviditeter. Andre har fokus
på veiledning, sykehuset bidrar
til inngrepet og noen tilbyr
samtaler tiden etter aborten.
Landskapet er omfattende,
og kan være utfordrende for
kvinnen å manøvrere seg
gjennom.
Videre beskrives samtalene
med kvinner som har tatt
abort. Her ble det tydelig
hvordan alle kvinnenes
historier er forskjellige. Selv
om enkelthendelser og valg
kan ligne, er opplevelsen sterkt
påvirket av tanker og følelser.
Hendelsesforløpet, bakgrunnen
for valget og kvinnens følelser
gjør alle opplevelsene veldig
varierte. De fleste kvinnene
var ambivalente i forhold til
opplevelsen. En fortalte at hun
egentlig var i mot abort, samtidig
2.3.7 OPPSUMMERING KAPITTEL 2
som hun følte at valget om å ta
abort hadde vært helt riktig. En
annen sa at hun stilte seg positiv
til at andre tok abort, men at det
hadde vanskelig å ta abort selv.
Ambivalensen omkring det å
ta abort er også noe forskning
viser til (Aléx & Hammarström,
2004).
Det er et stort behov for å få
informasjon og oversikt på et
tidlig punkt. De kvinnene som
hadde snakket med venninner
som tidligere hadde tatt abort
fikkdenstøttenoginformasjonen
de trengte. Kvinner som er
alene i opplevelsen kan oppleve
landskapet mer som en
uoversiktlig jungel man må lete
seg fram gjennom. Dette fikk
jeg selv oppleve under min reise
fra apoteket til sykehuset.
Noe annet som kom frem under
intervjuene med kvinner er
behovet for ettersamtaler. Les
mer om dette i neste kapittel.
I midten av kapittelet kunne
du lese om workshopen med
aktører fra tjenester tilknyttet
abort. Et særlig viktig funn
fra workshopen dreier seg
om informasjon på internett.
Workshopdeltagerne forklarte
at de anbefaler kvinner
å ikke lese på internett,
da informasjonen ofte er
skremmende eller feilaktig. I
neste kapittel kan du lese mer
om løsningsforslaget som tar
tak i denne problematikken
ved å foreslå videreutvikling av
Helsedirektoratets nettside.
Avslutningsvis presenterte jeg
et sammendrag, hvor hoved-
retningen ”et støttende system”
ble presentert. Jeg opplever det
som om det er et gap mellom
de menneskene som møter
kvinnene og systemet omkring.
Menneskene er støttende og
omsorgsfulle, systemet kan
oppleves som lite tilgjengelig og
uoversiktlig.
95
Etter det kunne du også lese om
tre utfordringer knyttet til det
støttende systemet:
1. Kvinnene er i en uønsket
situasjon, som de fleste ikke er
forberedt på å håndtere.
2. Flere tilknyttende tjenester
tenker på abort som noe som
foregår på sykehuset. Sett
gjennom kvinnens perspektiv
er opplevelsen mye mer
omfattende.
3. Selv om de fleste kvinner i
følge forskning (Kero, Lalos &
Wulff, 2010) er mest fornøyde
med en hjemmeabort, kan
opplevelsen være vanskelig
og belastende for kvinner som
allerede fra før er i en sårbar
livssituasjon.
96
Konseptutvikling
97
Dette kapittelet beskriver aller først
idéutviklingen, basert på innsamlet
materiale. Deretter hvordan ideene
ble samlet og videre vurdert ut fra
ulike kriterier.
De valgte ideene bygger opp under den
ønskede opplevelsen av det støttende
systemet.
Så følger utviklingen av de valgte
ideene. Først forklares de hver for seg,
deretter kan du lese tilbakemeldinger
fra brukertestingen med to kvinner
som har tatt abort.
Til slutt finner du en oppsummering av
kapittelet.
3
98
3.1 IDÉUTVIKLING
Materialet ble igjen gått gjennom, denne gangen systematisk
og sett med nye øyne. Nye ideer ble utviklet, og tidligere
ideer og forslag ble samlet.
98
99
Forslagskort
Til dette ble ’forslagskort’ utviklet, hvor forslaget, eller ideen,
beskrives gjennom: hva det er, hva det er knyttet til i opplevelsen
og hvem som kan eller må involveres for å gjennomføre
forslaget.
AT-ONE
For å systematisk bearbeide innsikten fra det teoretiske
grunnlaget og utvikle forslag med røtter i dette, brukte jeg
blant annet AT-ONE metoden, en metode utviklet av og for
blant annet tjenestedesignere. Metoden har som mål å sikre
en systematisk gjennomgang av de ulike perspektivene som er
avgjørende å få med i begynnelsen av et tjenestedesign prosjekt
(Stickdorn & Schneider, 2011).
99
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap
Å avslutte et svangerskap

More Related Content

Viewers also liked

Challenges of Collaboration
Challenges of CollaborationChallenges of Collaboration
Challenges of Collaboration
oliviergrattongagne
 
Транзистор, засилувач
Транзистор, засилувачТранзистор, засилувач
Транзистор, засилувач
Mary Physics
 
Easton Kelsey 4.4
Easton Kelsey 4.4Easton Kelsey 4.4
Easton Kelsey 4.4
Kelsey Easton
 
3 a maa goodbye to hollywood
3 a maa goodbye to hollywood3 a maa goodbye to hollywood
Global Medical directory
Global Medical directory Global Medical directory
Global Medical directory
Krishna Chaitanya Sanka
 
Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013
Pili F. MIGUELEZ
 
Revive Your E- mail Approach
Revive Your E- mail ApproachRevive Your E- mail Approach
Revive Your E- mail Approach
RE/MAX Andhra Pradesh
 
11n1143 横田 基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田 基 風景を借りて暮らす11n1143 横田 基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田 基 風景を借りて暮らす
motoiyokota
 
Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9
vishvasyadav45
 

Viewers also liked (11)

Challenges of Collaboration
Challenges of CollaborationChallenges of Collaboration
Challenges of Collaboration
 
Транзистор, засилувач
Транзистор, засилувачТранзистор, засилувач
Транзистор, засилувач
 
Easton Kelsey 4.4
Easton Kelsey 4.4Easton Kelsey 4.4
Easton Kelsey 4.4
 
1000 club fr_v1.0.8
1000 club fr_v1.0.81000 club fr_v1.0.8
1000 club fr_v1.0.8
 
3 a maa goodbye to hollywood
3 a maa goodbye to hollywood3 a maa goodbye to hollywood
3 a maa goodbye to hollywood
 
Global Medical directory
Global Medical directory Global Medical directory
Global Medical directory
 
Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013Recursos de información mm mayo 2013
Recursos de información mm mayo 2013
 
Revive Your E- mail Approach
Revive Your E- mail ApproachRevive Your E- mail Approach
Revive Your E- mail Approach
 
11n1143 横田 基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田 基 風景を借りて暮らす11n1143 横田 基 風景を借りて暮らす
11n1143 横田 基 風景を借りて暮らす
 
vitamin c
vitamin cvitamin c
vitamin c
 
Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9Vishvas resume template-9
Vishvas resume template-9
 

Similar to Å avslutte et svangerskap

Rapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUPRapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUP
Birger Sevaldson
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Einar Lunga
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
karibrattegaard
 
NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015
Warsame Ali
 
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointStudiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Bettina Storli
 
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptYggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Eirik Hafver Rønjum
 
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
UrbanRegionalResearch
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Roger Wangberg
 
Modul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikkModul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikk
JohanneAa
 
Studiekrav m7-5-helsepolitikk
Studiekrav m7-5-helsepolitikkStudiekrav m7-5-helsepolitikk
Studiekrav m7-5-helsepolitikk
Kristoffer Huru
 
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
 
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Silje Ljosland Bakke
 
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokusLavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Norsk kommunikasjonsforening
 
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Olav Andersen
 
Om samvalg
Om samvalgOm samvalg
Om samvalg
Øystein Eiring
 
Samhandlingsreformen
SamhandlingsreformenSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
gruppe8shr
 
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Nina Sletteland
 

Similar to Å avslutte et svangerskap (20)

Rapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUPRapport brukermedvirkning ABUP
Rapport brukermedvirkning ABUP
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per HjortdalMorgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
Sykepleie
SykepleieSykepleie
Sykepleie
 
NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015NAKMI-rapport 3 2015
NAKMI-rapport 3 2015
 
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointStudiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
 
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptYggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
 
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
Presentasjoner NIBR-rapport om hivtiltak 170113
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
 
Modul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikkModul 7-5 helsepolitikk
Modul 7-5 helsepolitikk
 
Studiekrav m7-5-helsepolitikk
Studiekrav m7-5-helsepolitikkStudiekrav m7-5-helsepolitikk
Studiekrav m7-5-helsepolitikk
 
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
 
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
Hvorfor er helseinformasjon så vanskelig?
 
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokusLavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
Lavrans Løvlie: Tjenestedesign - skap endring med kunden i fokus
 
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
Prioriteringer i helsevesenet. Høyskolen Diakonova. Gruppe 2. Desember 2016.
 
Om samvalg
Om samvalgOm samvalg
Om samvalg
 
Samhandlingsreformen
SamhandlingsreformenSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tor Ingebrigtsen
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tor IngebrigtsenMorgendagens helsearbeidere i nord, Tor Ingebrigtsen
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tor Ingebrigtsen
 
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
 

More from Birger Sevaldson

Holistic and dynamic concepts in design 2017
Holistic and dynamic concepts in design 2017Holistic and dynamic concepts in design 2017
Holistic and dynamic concepts in design 2017
Birger Sevaldson
 
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Birger Sevaldson
 
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Birger Sevaldson
 
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Birger Sevaldson
 
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Birger Sevaldson
 
Report yue
Report yueReport yue
Report yue
Birger Sevaldson
 
Mitt siste hjem
Mitt siste hjemMitt siste hjem
Mitt siste hjem
Birger Sevaldson
 
Brukermedvirkning ABUP
Brukermedvirkning ABUPBrukermedvirkning ABUP
Brukermedvirkning ABUP
Birger Sevaldson
 
ON THE SAME PAGE insights book
ON THE SAME PAGE insights bookON THE SAME PAGE insights book
ON THE SAME PAGE insights book
Birger Sevaldson
 
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
Birger Sevaldson
 
ON THE SAME PAGE process book
ON THE SAME PAGE process bookON THE SAME PAGE process book
ON THE SAME PAGE process book
Birger Sevaldson
 
Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Conceptual Library project S.O.D. sod2014Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Birger Sevaldson
 
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh) Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Birger Sevaldson
 
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept projectLillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Birger Sevaldson
 
Neuroplasticity ans ADHD
Neuroplasticity ans ADHDNeuroplasticity ans ADHD
Neuroplasticity ans ADHD
Birger Sevaldson
 
Ny presentasjon b+årum
Ny presentasjon b+årumNy presentasjon b+årum
Ny presentasjon b+årum
Birger Sevaldson
 
Customer connections project report
Customer connections project reportCustomer connections project report
Customer connections project report
Birger Sevaldson
 
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
Birger Sevaldson
 
Abb final presentation 13.12.13
Abb final presentation 13.12.13Abb final presentation 13.12.13
Abb final presentation 13.12.13
Birger Sevaldson
 
Cultur lb
Cultur lbCultur lb
Cultur lb
Birger Sevaldson
 

More from Birger Sevaldson (20)

Holistic and dynamic concepts in design 2017
Holistic and dynamic concepts in design 2017Holistic and dynamic concepts in design 2017
Holistic and dynamic concepts in design 2017
 
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
Final report Gjestebud Alfred B C Holmen- AHO 2015
 
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 3
 
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
Erik Haugen Murvold NRK Filmarkiv Rapport 2
 
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
Rapport – 1 NRK-Erik Haugen Murvold-AHO-2015
 
Report yue
Report yueReport yue
Report yue
 
Mitt siste hjem
Mitt siste hjemMitt siste hjem
Mitt siste hjem
 
Brukermedvirkning ABUP
Brukermedvirkning ABUPBrukermedvirkning ABUP
Brukermedvirkning ABUP
 
ON THE SAME PAGE insights book
ON THE SAME PAGE insights bookON THE SAME PAGE insights book
ON THE SAME PAGE insights book
 
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
ON THE SAME PAGE Sye presentation 2014
 
ON THE SAME PAGE process book
ON THE SAME PAGE process bookON THE SAME PAGE process book
ON THE SAME PAGE process book
 
Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Conceptual Library project S.O.D. sod2014Conceptual Library project S.O.D. sod2014
Conceptual Library project S.O.D. sod2014
 
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh) Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
Lillehammer Youth Olympics 2016 Final presentation (sajedeh)
 
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept projectLillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
Lillehammer 2016 Winter Youth Olympics concept project
 
Neuroplasticity ans ADHD
Neuroplasticity ans ADHDNeuroplasticity ans ADHD
Neuroplasticity ans ADHD
 
Ny presentasjon b+årum
Ny presentasjon b+årumNy presentasjon b+årum
Ny presentasjon b+årum
 
Customer connections project report
Customer connections project reportCustomer connections project report
Customer connections project report
 
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
ABB process (Midtway presentation 14.10.13)
 
Abb final presentation 13.12.13
Abb final presentation 13.12.13Abb final presentation 13.12.13
Abb final presentation 13.12.13
 
Cultur lb
Cultur lbCultur lb
Cultur lb
 

Å avslutte et svangerskap

  • 1. å avslutte et svangerskap Frida Almqvist
  • 2. Diplom i tjeneste- og systemorientert design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2014 Frida Almqvist
  • 4. 4 Innhold kapittel 1 Introduksjon kapittel 2 Innsikt 6 22 1.1 Introduksjon 1.2 Et designperspektiv 1.3 Om abort 1.4 Ramme for prosjektet 1.5 Oppsummering kapittel 1 24 26 28 30 32 34 35 36 38 39 40 44 46 48 50 52 53 62 64 66 68 72 78 80 88 92 94 8 11 12 18 20 2.1 Intervju med aktører 2.1.1 Metoder & fremgangsmåte 2.1.2 Helsestasjon for ungdom 2.1.3 Kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus 2.1.4 Amathea 2.1.5 Den sentrale ankenemnden 2.1.6 Sosionom, Ullevål 2.1.7 Pro sentret 2.1.8 Røde kors 2.1.9 Unginfo 2.1.10 Helsedirektoratet 2.1.11 Andre tjenester 2.1.12 Oppsummering: intervju med aktører 2.2 Intervju med kvinner som har tatt abort 2.2.1 Metoder & fremgangsmåte 2.2.2 Utfordring 2.2.3 Analyse 2.2.4 Mannen 2.2.5 Mapping 2.2.6 Oppsummering: interessante faser 2.3.1 Workshop 2.3.2 Studiebesøk til Arvika 2.3.3 Trykksaker 2.3.4 I hennes sko 2.3.5 Hovedfunn: et støttende system 2.3.6 Kvinnens opplevelse 2.3.7 Oppsummering kapittel 2
  • 5. 5 kapittel 5 Appendiks kapittel 4 Leveranse kapittel 3 Konseptutvikling 12896 160 3.1 Idéutvikling 3.1.1 Forslagene samles 3.1.2 Å vurdere forslagene 3.2 Utvalgte områder 3.3 Utvikling: informasjon ved første møte 3.4 Utvikling: videreutviklet nettside 3.5 Utvikling: bekreftelse på SMS 3.6 Utvikling: døgnåpen telefon 3.7 Utvikling: ettersamtale 3.8 Oppsummering kapittel 3 4.1 Julies historie 4.2 Leveranse 4.3 Info på apotek 4.4 Bekreftelse på SMS 4.5 Info på nett 4.6 Døgnåpen telefon 4.7 Ettersamtale 4.8 Tilbakemelding 4.9 Oppsummering kapittel 4 4.10 Refleksjon & veien videre 162 163 166 98 100 102 104 106 110 116 120 122 126 130 142 144 146 148 150 152 154 156 157 5.1 Om kildene 5.2 Referanser Vedlegg
  • 7. 7 I dette kapittelet finner du aller først en introduksjon til arbeidet. Videre kan du lese om metodebruk, og om bakgrunn for temaet abort. Her finner du definisjoner av viktige begreper, historisk perspektiv, kort om to abortmetoder og om holdninger. Til slutt beskriver jeg hvordan jeg posisjonerer prosjektet. 1
  • 8. 8 1.1 INTRODUKSJON I noen perioder av livet er vi mer sårbare enn andre. Det kan skyldes en vanskelig livssituasjon, sykdom eller depresjon. Hvordan vi møtes av samfunnets hjelpeapparat har stor betydning og kan hjelpe og støtte, eller svikte oss. Utgangspunktet for prosjektet er et ønske om å forstå systemet bak opplevelsen av en abort i dagens Norge. Hvordan møter kvinnen, som går gjennom et av sitt livs kanskje mest sårbare faser, dagens system? Noen kvinner er allerede fra før i en vanskelig livssituasjon. Studier viser at ”… kvinner i sårbare livssituasjoner har høyere abortrisiko enn kvinnepopulasjonen for øvrig. Et eksempel er kvinnelige flyktninger – spesielt fra Afrika og Asia – som tar abort dobbelt så hyppig som norske kvinner.” (Helsedirektoratet,2012,s.9).En usikker og ustabil livssituasjon kan gi høyere abortfrekvens. Det finnes også forskning som antyder at kvinner med lavere utdanning velger å ta abort. Kvinner med høyere utdanning velger derimot nødprevensjon (angrepille). Forskningen ”… kan også tyde på at særlig sårbare kvinnegrupper i høyere grad enn andre velger abort og at svangerskapsavbruddet kan bidra til å øke deres sårbarhet. (…) Det dreier seg om særlig utsatte etniske og seksuelle minoritetsgrupper, personer med funksjonsnedsettelser, overgrepsofre og enkelte sårbare grupper med psykiske problemer og høyt forbruk av rusmidler” (Helsedirektoratet, 2010, s. 8). Dette betyr at tjenestene knyttet til abortsituasjonen må kunne håndtere svært stor variasjon når det kommer til kvinnens behov. Kvinnen som oppdragsgiver Kvinnens perspektiv står sentralt i mitt prosjekt. Jeg har kartlagt landskapet sett fra kvinnens perspektiv. Gjennom hennes opplevelse har jeg avdekket en rekke områder med forbedringspotensiale. Mine løsninger viser til hvordan systemet kan utvikles for å gi kvinnen en bedre og mer samlet opplevelse. Avgrensning & problemstilling Med utgangspunkt i at kvinner i Norge har rett til selvbestemt abort har prosjektets fokus ikke vært hvorvidt det er riktig eller galt å ta abort. Jeg ønsket å undersøke hvordan designmetoder kan bidra til å øke følelsen av verdighet for kvinner i denne situasjonen - en situasjon som kan oppleves som sårbar og vanskelig.
  • 9. 9 Utvidelse av opplevelsen Mitt bilde, før jeg hadde satt meg inn i feltet, var at sykehusets rolle ville stå mest sentralt i kvinnens opplevelse av å ta abort. Dette viste seg raskt å være et for snevert syn, og førte til et avgjørende funn, nemlig en bredere definisjon av opplevelsen av å ta abort. Den bredere definisjonen har en horisont som ikke bygger på tjenestenes ståsted, men tar utgangspunkt i kvinnenes perspektiv og livssituasjon. Når begynner egentlig opp- levelsen, og når er den avsluttet? Ved å se opplevelsen fra kvinnens perspektiv ble det klart at systemet er både omfattende og sammensatt. Det som foregår på sykehuset er bare en brøkdel av opplevelsen. Dermed er det nødvendig å se på opplevelsen av abort i et bredere perspektiv. Ved å bruke det utvidede abortbegrepet ble det naturlig å skissere det overordnede systemet, og de tjenester det inneholder. Store deler av innsikten baserer seg på samtaler og intervjuer med kvinner som har tatt abort, og flere som daglig jobber med å veilede og assistere kvinner som tar abort. Det ble tydelig da jeg begynte å kartlegge systemet at det eksisterer en stor mengde tjenester på dette området. Tjenestene ser ut til å fungere godt1 hver for seg, men for kvinnen kan det være utfordrende å finne frem i det omfattende tjenestelandskapet. Ulike horisonter Ved flere sykehus i Norge utføres det flere aborter daglig. Dette er noe de ansatte er vant til, og de fleste kjenner systemet etter lang erfaring med området. De ansatte i tjenestene ga uttrykk for at det er lett å finne fram, og lett å forstå hva du skal gjøre. For kvinnen er situasjonen en helt annen. Å bli uplanlagt gravid og ta abort er noe som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv. De fleste kjenner ikke systemet eller tjenestene, da de ikke har forberedt seg på en situasjon de ikke tror de kommer til å havne i. Kvinnene jeg har snakket med ga uttrykk for at det var utfordrende å få overblikk over de ulike tilbudene, og finne ut hvordan de kunne gå frem. Ved å undersøke dagens sys- tem, sett fra kvinnens pers- pektiv, ble noen utfordrende punkter i opplevelsen avdekket. 1. Basert på kartlegging av tjenestene og kvinnenes uttalelser om deres opplevelser av systemet. + FORARBEID Under pre-diplomkurset høsten 2013 sattes rammene for prosjektet. Før jul intervjuet jeg seks ulike aktører innen helsetjenester som kvinnen møter når hun tar abort. Du finner oppsummeringen av møtene i kapittel 2, innsikt.
  • 10. 10 Et støttende system Under arbeidet avdekket jeg etter hvert en stor utfordring. Jeg opplever at det er et gap mellom menneskene som møter kvinnene og systemet omkring. Ansatte i de ulike tjenestene beskriver at de er der for å støtte og hjelpe kvinnene uansett hva de velger. De er omsorgsfulle og vektlegger det å være nøytrale. Systemet som helhet kan gi en annen opplevelse. Det kan være vanskelig å få et overblikk over hvilke tilbud som finnes, for eksempel hvis man ønsker å snakke med noen, og hvordan går du egentlig fram dersom du vil ta abort? En abortsøkende kvinne som er i dårlig psykisk form, forvirret eller stresset kan oppleve det uoversiktlige i denne situasjonen som utrolig belastende. Uavhengig av alder, bakgrunn og livssituasjon kan vi trenge hjelp og støtte i møtet med noe nytt og ukjent, særlig i de situasjonene hvor vi er aller mest sårbare. Blir det for lett å ta abort? Flere personer jeg har møtt under prosjektet har spurt ”hva skjer hvis du gjør det for lett å ta abort?” Jeg ønsker å besvare spørsmålet ved å betrakte det nøye: hva er det som må til for å gjøre det ”for lett” å ta abort? Valgsituasjonen er kanskje det som preger opplevelsen av å ta abort aller tydeligst. Det er kvinnens valg å fortsette eller avslutte svangerskapet, og det er et valg hun skal leve med for resten av livet. Dette valget vil ikke bli lettere, uansett hvordan tjenesterellersystemetomkring utformes. Det er også biologiske bivirkninger ved en abort, slik som til dels sterke smerter og blødninger. Ikke heller dette er det mulig å påvirke ved hverken tjeneste- eller systemorientert design. Mitt mål er å gjøre kvinnens opplevelse mindre stressende, mer støttende, og mer verdig. Leveranse Mitt forslag bidrar til å til- gjengeliggjøre informasjon, gi oversikt over systemet og tilby aktiv oppfølging. Jeg har valgt å fokusere på løsninger som sammen med det eksisterende systemet bidrar til å støtte kvinnen gjennom hele opplevelsen. Jeg fant at det ville gi størst effekt for kvinnens opplevelse å tilføre supplerende løsninger til, og videreutvikle, de eksisterende tjenestene. Løsningene er valgt på bakgrunn av at de skal være enkle å implementere og kreve lite ressurser, samtidig som kvinnens opplevelse forbedres. GRAFISK IDENTITET Jeg har ikke utviklet en grafisk profil for løsningene, men knyttet løsningene til de eksisterende tjenestenes uttrykk.
  • 11. 11 Tjenestedesign & systemorientert design Prosjektet ligger i skjærings- punktet mellom tjeneste- og systemorientert design. Kunnskap og metoder fra begge felt er benyttet parallelt, dette fordi metodene i mine øyne utfyller hverandre, og sammen bidrar til å skape en bedre brukeropplevelse. Intervjuer med kvinner som har tatt abort, og aktører som daglig jobber med å støtte og veilede disse kvinnene, ga en dypere forståelse for tema og brukere. Det var også viktig å forstå konteksten og landskapet i forhold til systemet. Ulike visualiseringsmetoder innenfor mapping (Sevaldson, 2011) ble benyttet, for å kommunisere med aktører og brukere, og raskt samle kunnskap om et komplekst system. Når man jobber med en systemorientert vinkling i en åpen prosess er det utfordrende, og samtidig mot sin hensikt, å forsøke å forutse hva det endelige utfallet vil bli. I denne sammenhengen var det avgjørende å kunne være åpen for at de viktigste funnene fikk styre hvilken retning prosjektet tok (Sevaldson, 2011). Gjennom en dynamisk og bred utforskning ble potensielle områder for design avdekket, deretter ble forslag som svarte til disse områdene utviklet. Designerens bidrag Designere går ofte inn i nye felt uten relevant kunnskap eller erfaring. Ved å bruke øyne og ører som aktive verktøy tidlig i prosessen sikrer man seg mer nyansert innsikt, som ikke kan oppdrives gjennom statistikk og litteratur. Denne kvalitative forståelsen for brukeren og konteksten kan også gjøre implementeringsplaner mer realistiske (IDEO, 2011). Som utenforstående kan det være lettere å danne et overblikk over situasjonen, uten å være farget av et spesifikt syn. På samme tid er det viktig å huske at designere ofte møter et system med et kritisk blikk – den som leter etter feil og mangler, glemmer lett å se etter hva som fungerer. I møtet med menneskene i et system er det grunnleggende å ikke kun stille med det kritiske blikket, men også det anerkjennende. Det er avgjørende å være både være ydmyk og empatisk.1 1. Diskusjon etter foredrag ved SOD symposium 2013 + 1.2 ET DESIGNPERSPEKTIV
  • 12. 12 Abort i et historisk perspektiv For 100 år siden påbegynte Katti Anker Møller abortdiskusjonen i Norge. Hun stilte krav om avkriminalisering av abort, og mente at det å bli mor ikke skulle være et tvang, men en glede. Hun bidro også til å opprette det første mødrehygienekontoret i Oslo, i 1924, forgjengeren til blant annet helsestasjonene. Siden abort på den tiden var ulovlig, var resultatet for mange kvinner illegale aborter, med livet som innsats (Lønnå, 2014). I 1979 fikk kvinner i Norge retten til selvbestemt abort, hvilket betyr rett til å avbryte et svangerskap frem til uke 12. Før dette måtte kvinnen få inngrepet innvilget hos en nemnd (NHI, 2013). 1.3 OM ABORT 1. Fra diskusjon under min workshop den 25.2.14 + 2. I informasjonen kvinnene får med hjem fra Ullevål står det 24-72 timer. I 1998 ble medisinsk abort et alternativ i Norge, og året etter ble det innført som rutine ved en mengde av landets regionale sykehus (NHI, 2013). De medisinske abortene ble på den tiden utført på sykehuset. Abortkoordinator fra Kvinneklinikken ved Ullevål, beskriver situasjonen som ubehagelig; kvinnene lå opp til femten stykker på samme rom og delte på to til tre toaletter.1 I dag utføres de fleste hjemme. Aborttallene synker Statistikk fra Folkehelse- instituttet viser at antall aborter blant tenåringer har falt de siste ti årene. Det er også en liten nedgang i aldersgruppen 20- 24, som får utført flest aborter (Hånes 2014).
  • 13. 13 Definisjon av begreper Abort: et kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd før fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Medisinsk / medikamentell abort: Først svelges en abortfremkallende pille ved sykehuset. Fire tabletter legges i skjeden etter 36-48 timer2 . Disse skaper kraftige sammentrekninger av livmoren, og svangerskapsproduktene støtes ut. Før den 9. svangerskapsuken kan kvinnen avslutte aborten hjemme. Kirurgisk abort: Under full narkose suges og skrapes innholdet ut av livmoren. Inngrepet skjer på sykehuset, og varer cirka 5 minutter. Etter inngrepet ligger kvinnen en kort stund på sykehuset til observasjon. Provosert abort: En selvvalgt abort. Dette har vært fokus for prosjektet. Spontanabort: En ufrivillig abort hvor kroppen støter ut fosteret. Kilde: Store Norske leksikon: Nesheim (2014) .
  • 14. 14 To abortmetoder & abort etter uke 12 Kvinnen kan velge mellom å avslutte svangerskapet ved et kirurgisk inngrep på sykehus, eller medisinsk ved piller. Dersom en medisinsk abort utføres før 9. uke er det mulig å oppholde seg hjemme, mellom uke 9. og 12. kreves noen timers innleggelse på sykehus (NHI, 2013). Per 2012 ble over 80% av alle aborter før uke 12 utført medisinsk. Stort sett kan man si at metoden som brukes avhenger av hvor mange uker man er på vei. Forskning peker på at de fleste kvinner er mest fornøyd med en medisinsk abort i hjemmet. De føler at deres integritet blir bevart, og setter pris på å ha sin partner, venn eller familie med seg (Kero, Lalos & Wulff, 2010). Etter uke 12 er det mulig å søke i nemnd om å få utført abort frem til uke 22. Dersom kvinnen får avslag i primærnemnden (den første nemnden) ankes saken automatisk i den sentrale ankenemnden ved Ullevål universitetssykehus. Dersom kvinnen får avslag også i denne nemnden er avslaget endelig (NHI, 2013). Holdninger & tabu Retten til selvbestemt abort støttes av mesteparten av befolkningen, men abort er fortsatt en opplevelse få snakker åpentom.Ifleretilfellerervalget om å ta abort noe som senere får ringvirkninger. Noen kvinner blir deprimerte, andre opplever psykiske traumer. Det er ofte de som forsøker å fortrenge aborten som sliter med slike ettervirkninger (Nordal Broen, 2008). Samtidig peker en norsk under- søkelse på at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om langtidseffekter etter provosert abort er for begrenset til å støtte eller forkaste risikoen for psykiske ettervirkninger (Iversen, Løkeland, Fjereide, Bjørge & Iversen, 2012). Undersøkelsen viser til at det er utfordrende å utføre store studier, på grunn av tabuer og diskresjonshensyn. På samme tid skriver de at “De fleste kvinnene vi studerte, ville legge hendelsen bak seg. Dette betyr ikke at de ikke har behov for ettersamtaler.” En holdning som noen ganger kommer opp, når man ser bort fra religiøse argumenter, er at man er naiv, umoden eller ansvarsløs dersom man må ty til abort. På klikk.no, en nettside hvor man kan stille spørsmål eller gi råd om graviditet og barn, kommenterer en anonym bruker “Bruk prevensjon om du ikke ønsker å bli gravid!” til en kvinne som beskriver sine to abortopplevelser. En annen FAKTA OM ABORT: - Hvert år blir omtrent 30 000 kvinner i Norge uplanlagt gravide (Kjelsvik & Gjengedal, 2011). - Hvert år tar mellom 15 - 16 000 kvinner i Norge abort (Hånes, 2014). - De fleste som tar abort er mellom 20-24 år (Hånes, 2014). - Den norske abortloven gir deg rett til å kreve abort innen utgangen av uke 12 (helsenorge.no). - I 2003 ble 96% av abortene utført før uke 12 i svangerskapet (Løkeland, 2004). - 35–40% av alle norske kvinner vil begjære provosert abort minst en gang i løpet av livet (Iversen, Løkeland, Fjereide, Bjørge & Iversen, 2012). - Det er gratis å ta abort (helsenorge.no). DEMONSTRASJON 01. Demonstranter utenfor Stortinget i Oslo, 1975 foto: NTB
  • 15. 15 “Kanskje du skulle ta en pause fra sexlivet ditt, til du blir stor nok til å ta konsekvensene.” – anonym kommentator på klikk.no – 01 15
  • 16. 16 innen både politikk, religion, etikk og moral. På samme tid er de generelle trekkene, som i de fleste abortspørsmål, om hvor vidt man er for eller imot abort - og om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Noen mente tidlig i debatten at dette var en storm i et vannglass, slik som Morgenbladet den 25. Oktober, hvor man kunne lese at: “(…) det er en prinsipiell forskjell mellom det å utføre et inngrep og å henvise til det. Sykehusene kan utføre aborter selv om et mindretalls norske leger velger ikke å jobbe med akkurat dette inngrepet”(ABJ, 2013). At reservasjonsretten i skrivende stund (2. mai) fortsatt diskuteres peker på at det ikke er et spørsmål som enkelt kan avfeies. Det er de som mener det er riktig at fastleger kan nekte å henvise kvinner, og det er de som spør seg hva slags signal det sender til de som vurderer abort: “Leger som ikke vil henvise sender en tydelig beskjed om at abort ikke er akseptabelt. Hva gjør det med en sårbar, ung kvinne?” (Felde, 2013). DEBATT I MEDIA 01. Oppslag i VG den 29. januar 2014 02. Forside på VG den 29. januar 2014 bruker kommenterer: “Kanskje du skulle ta en pause fra sexlivet ditt, til du blir stor nok til å ta konsekvensene.” (Anonym bruker, 2012). Slike utsagn speiler holdninger som kan bidra til at kvinner velger å ikke snakke åpent om sine opplevelser. Som en av kvinnene jeg intervjuet fortalte – ”du har ikke lyst til å rope ut om at du har tatt en abort. Det var mitt valg, og jeg angrer ikke, men det finnes jo de som synes det er helt feil. (…) Det siste du trenger å høre er at du var uansvarlig og dum.” Reservasjonsretten Siden høsten i fjor (2013) har fastlegenes reservasjonsrett vært oppe til diskusjon. Reservasjonsretten innebærer at en fastlege kan nekte å henvise kvinner som ønsker å ta abort, da på prinsipielt grunnlag. Debatten er fasettert, og omhandler store spørsmål
  • 18. 18 Prosjektets ståsted I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt. I lys av at kvinner i Norge har denne rettigheten har mitt mål ikke vært å gå inn i abortdebatten, men å undersøke hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. Avgrensning av området Som utgangspunkt er fokusområdet for prosjektet Norge, og kvinner som har bestemt seg for å ta abort. Materialet som ligger til grunn for den kvalitative innsikten er i hovedsak knyttet til Oslo- regionen. Prosjektet har kun studert offentlige tjenester, da private sykehus ikke har lov å utføre aborter. Prosjektet ser i hovedsak på reisen som begynner når kvinnen bestemmer seg for å ta abort, gjennom ulike tjenester og videre til oppfølging etter inngrepet. I tillegg har det første møtet med systemet også vært i fokus. Systemet i Sverige er satt som referansepunkt, for å studere situasjonen i Norge opp mot et tilnærmet tilsvarende system. Dette er gjort med tanke på at Sverige som nærmeste naboland har flere likhetstrekk med Norge, både kulturelt og når man ser til lovverket. Prosjektet har vektlagt opp- levelsen av å ta abort. Det har altså ikke dreiet seg om preventive løsninger slik som seksualundervisning, prevensjon og lignende. Videre ligger fokuset på provoserte aborter, altså en abort kvinnen velger å utføre, ikke spontanaborter. 1.4 RAMME FOR PROSJEKTET AVGRENSNING 01. Som utgangspunkt var fokusområdet Norge, og kvinner som har bestemt seg for å ta abort. 02. Gynekologisk undersøkelsesbenk ved Ungdomsmottagningen i Arvika
  • 20. 20 I introduksjonen tar jeg for meg noen av de grunnleggende forholdene som har vært med på å forme prosjektet. Prosjektet ligger i skjærings- punktet mellom tjeneste- og systemorientert design. En historisk kamp førte til at kvinner i Norge i dag har retten til selvbestemt abort. Det finnes to abortmetoder, kirurgisk inngrep og medisinsk (med piller). Det vanligste i dag er medisinsk abort. Forskning peker på at de fleste kvinner er mest fornøyd med en medisinsk abort i hjemmet. (Kero, Lalos & Wulff, 2010). I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt. I lys av at kvinner i Norge har denne rettigheten har mitt mål ikke vært å gå inn i abortdebatten1 menåundersøke 1.5 OPPSUMMERING KAPITTEL 1 hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. Det valgte fokusområdet for prosjektet er situasjonen i Norge. Området som er blitt undersøkt er fra tidspunktet når kvinnen bestemmer seg for å ta abort, og videre til oppfølging også etter inngrepet. Det første møtet kvinnen har med systemet som uplanlagt gravid har også vært viktig for prosessen. Samtidig vil jeg poengtere at jeg ikke har sett på selve valgsituasjonen. 1. Jamfør den opphetede debatten om reservasjonsrett for fastleger, som begynte høsten 2013. +
  • 21. 21
  • 23. Kapittelet er delt inn i tre deler. I den første delen finner du kartleggingen av flere av dagens aktører. Det begynner med en oversikt over hvilke aktører jeg har vært i direkte kontakt med, så følger en oversikt over andre tjenester i landskapet. I andre del kan du lese om mine intervjuer med kvinner som har tatt abort. Til slutt i denne delen er en oppsummering hvor interessante faser beskrives. I tredje del beskrives en workshop jeg gjennomførte med flere aktører. Videre kan du lese om mitt studiebesøk til Arvika i Sverige, for å få et innblikk i det svenske systemet. Du kan så lese om hvordan jeg opplevde dagens system, da jeg forsøkte å sette meg i kvinnens situasjon. Til slutt i kapittelet finner du mitt hovedfunn, det støttende systemet, og deretter tre utfordringer knyttet til dette funnet. Avslutningsvis følger en oppsummering av kapittelet. 2
  • 24. 24 APOTEKET PRO SENTRET HELSEDIREKTORATET1 HELSESTASJON FOR UNGDOM UNG INFO AMATHEA 1. Teksten om Helsedirektoratet baserer seg ikke på et intervju, men på skriftlig materiale. +
  • 25. 25 SOSIONOM ABORTKOORDINATOR SYKEHUSET LEGE NEMNDSMEDLEM Kvinner som tar abort har vært ’oppdragsgiveren’ i dette prosjektet. Målet har vært å forbedre deres opplevelse. For å avdekke hvor i systemet det er potensiale for forbedring ved design ble relevante tjenester kartlagt. Ved kartleggingen ble systemet håndgripelig, og det var mulig å få en større forståelse for landskapet opplevelsen ligger i. På dette oppslaget er en oversikt over aktører jeg har snakket med. På de kommende sidene kan du lese om disse samtalene. 2.1 INTERVJU MED AKTØRER
  • 26. 26 - Før møtene med aktørene ble informasjon fra en rekke ulike kilder samlet for å fremstille grunnleggende kunnskap om hvordan en abort foregår, og hvordan kvinnene går fram for å få inngrepet utført. Kildene var blant annet artikler, aviser, nettforum og radio. - Aktørintervjuene var semi- strukturert, med noen definerte områder. Samtalene dreiet seg om hvordan aktørene møter kvinnene som skal ta abort. Hvordan er hendelsesforløpet og hvor har kvinnene hørt om dem? Videre hva slags informasjon kvinnene får, hvordan samtalene foregår og hvem aktørene samarbeider med. Vi diskuterte også mulige samarbeidspartnere, og i hvilken grad dette var aktuelt. Mye av det som ble sagt under intervjuet bekreftet tidligere innhentet informasjon. Men de profesjonelleaktørenebidromed egne erfaringer og perspektiv, som ga et mer nyansert bilde av den informasjonen som er tilgjengelig i litteraturen. Hvert intervju begynte med en kort introduksjon om tjeneste- og systemorientert design, og et konkret eksempel på hva man kan forvente av et prosjekt som dette1 . - Aktørkort ble brukt for å notere hvilke andre aktører de ulike tjenestene forholder seg til, og eventuelle aktører de ønsker å samarbeide tettere med. - Tidslinjebasert mapping (Sev- aldson, 2011) ble brukt under de fleste intervjuene, for å få bekreftet under samtalen at vi haddeenfellesforståelseforhva som ble sagt. Utgangspunktet for tidslinjene var tjenestens møte med kvinnen som er blitt uplanlagt gravid. Kartene utgjorde også gode referater fra møtene. - Etter hvert intervju ble sam- talen analysert, og funn og forslag notert. Tidslinjene ble visualisert på nytt og satt opp mot hverandre i et nytt kart. Dette for å få et overblikk over relasjoner, overganger fra tjeneste til tjeneste og for å avdekke hvis det var noen områder ingen tjenester dekket. - Stickdorn og Schneider (2011) beskriver noen prinsipper for tjenestedesign: user centred, co-creative, sequencing, evi- dencing og holistic. Jeg reflek- terer over bruken av disse i kapittel 4.10. Her ble blant annet Designing for dignity (Aguirre & Strømsnes, 2011) brukt som eksempel. Prosjektet ønsket gjennom et systemdesignperspektiv å øke verdigheten for kvinner som er blitt voldtatt. + MATERIALE & KART 01. To ulike aktørkort brukt i samtalen. “Har kontakt med“ og“har ikke kontakt med.“ 02. Tidslinjebasert ‘mapping’ hos Amathea. 03. Tidslinjene ble visualisert på nytt i ett kart. 2.1.1 METODER & FREMGANGSMÅTE
  • 28. 28 Helsesøster ved helsestasjon for ungdom i bydel Frogner, forteller at dette er et gratis tilbud, hvor ungdom mellom 13 og 20 år (noen steder opp til 25 år) kan få veiledning om seksuell helse, prevensjon og andre spørsmål. Tilbudet finnes i de fleste kommuner, og er offentlig finansiert. De fleste helsestasjoner stiller med helsesøstre og lege under samme tak. På noen steder vil det også være psykologer og jordmødre. Alle ansatte har taushetsplikt (Oslo kommune, 2014). De fleste ansatte jobber også på ungdomsskoler og videregående skoler i bydelen. Helsesøster forteller at hun jobber 80% ute på skoler. Hun sier videre at det kommer flere til helsestasjonen for å sjekke om de er gravide enn til skolene. Dette mener hun skyldes at ungdommen føler seg mer anonyme når de går til helsestasjonen. Dit kommer de Intervju med aktører som oftest i en gjeng. Flere som kommer er redde for at de er blitt gravide. Noen som kommer har tatt en graviditets- test før de kommer, andre tar testen på helsestasjonen. Jentene får informasjon om veiledningsmuligheten – hun forteller at organisasjonen Amathea er den eneste som tilbyr dette. I venterommet på helsestasjonen henger flere informasjonsbrosjyrer, blant annet en fra Amathea. Helsesøster sier at ”svært få får oppfølging i ettertid fra oss, de fleste nøyer seg med det de får fra sykehuset. ”Unntaket er de under 16. Disse får tett oppfølging, med følge til undersøkelsen på sykehuset, og så videre. For de over 16 er det i dag ingen rutiner på oppfølging. Jentene som vil ta abort får etter samtalen nummeret til “Riksen” eller Ullevål. Samtalene før det kan være korte, eller vare opp til noen timer. I dag er åpningstidene for helsestasjon for ungdom (i bydel Frogner, som er mitt eksempel) 3 timer per uke. De holder stengt i skoleferiene. 2.1.2 HELSESTASJON FOR UNGDOM VEIEN VIDERE I SYSTEMET Helsesøster ved Helsestasjon for ungdom foreslo å ta kontakt med Amathea – en organisasjon som driver med gratis veiledning for kvinner som er blitt uplanlagt gravide. Designforslag For å kunne holde åpen dør må åpningstidene være mer enn 3 timer per uke. En måte å gjøre dette på i Oslo kunne vært å samle bydelenes helsestasjoner i noen færre sentrale helse-stasjoner. På denne måten kunne det vært mer ressurser, flere ansatte på et sted, og lengre åpningstider. Samtidig byr dette på organisatoriske utfordringer i forhold til dagens system, og blant annet lengre avstand til helsestasjonene for mange ungdommer.
  • 29. 29 “Målet er å ha åpen dør” – Helsesøster ved bydel Frogners helsestasjon for ungdom – Funn På spørsmålet om hvilken rolle helsestasjon for ungdom har, i forhold til jenter som opplever uønsket graviditet, svarte en av de ansatte raskt at “det har vi ingenting å gjøre med.” Etter å ha snakket nærmere med helsesøsteren viste det seg at de både tar seg god tid til å snakke med jentene som kommer, og at de i noen tilfeller støtter dem under hele prosessen. De ansatte mente at helsestasjon for ungdom ikke var direkte knyttet til selve aborten, men for noen jenter som ønsker å ta abort er dette det første møtet med prosessen. Det kom opp under flere intervju at noen av de ansatte ikke ser seg selv som en del av tjenestene tilknyttet abort. Denne observasjonen førte med seg spørsmål som: hva er det egentlige omfanget av en abort? Når begynner det som skjer i forkant, når slutter opplevelsen og hva kan regnes inn i begrepet? Og ikke minst, hvordan påvirker dette kvinnens opplevelse?
  • 30. 30 I Oslo kommune er det 3 sykehus hvor kvinner kan ta abort, Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet og Akershus universitetssykehus (Ahus). Denne samtalen var med en abortkoordinator1 og en lege som begge jobber ved kvinneklinikken på Ullevål. Begge forteller om rutiner ved kvinneklinikken. Det er mulig å bestille time til abort direkte ved klinikken uten henvisning fra fastlegen. I Oslo tar så mange som 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset (Dommerud, 2008). Kvinneklinikken har et eget telefonnummer for de som ønsker å bestille time til abort. Hver dag ringer mellom 10 og 15 kvinner. De fleste kvinner ringer selv, men noen ganger ringer andre på vegne av kvinnen, for eksempel fra legesenteret, eller fra Amathea. Pro Sentret (hjelpesenter for prostituerte) ringer alltid på vegne av Intervju med aktører kvinnen, og har tett oppfølging av dem. De blir blant annet med på sykehuset. Kvinnene som kommer fra Pro Sentret, snakker som oftest engelsk. Kvinnen hentes i venterommet, deretter er hun inne hos legen i femten minutter. Under disse femten minuttene undertegner + 2.1.3 KVINNEKLINIKKEN VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS 1. Abortkoordinatorene er de som svarer i telefonen når kvinnene ringer for å bestille time. Abortkoordinatorene har helsefaglig utdanning. VEIEN VIDERE I SYSTEMET Abortkoordinatoren foreslo å ta kontakt med sosionomene tilknyttet kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus. TRYKKSAKER 01. Informasjon om medisinsk abort og kirurgisk abort som du får med deg hjem. 02. Begjæring om svangerskapsavbrudd - undertegnes hos legen på kvinneklinikken. 03. Pasientinformasjon som du får i ekspedisjonen Designforslag Informasjon for kvinner som vurderer abort må være lett tilgjengelig på andre språk enn norsk. Tilgjengeligheten er i dag svært begrenset både i trykksaker og på nettet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at flyktninger tar flere aborter enn andre i Norge. Av 10 000 gravide flyktningekvinner tok mer enn 1100 abort. Blant over 100 000 etnisk norske gravide kvinner tok ca 6000 abort. Vanskelig økonomisk situasjon og en usikker fremtid kan være noe som ligger bak disse tallene (Bydel Frogner, 2013). Designforslag Alle kvinnene bør tilbys ettersamtale, for eksempel hos Amathea, eller ved sykehuset. Det er lavere terskel for å takke nei til et tilbud, enn å selv ta kontakt dersom man ønsker å snakke med noen etter aborten. kvinnen en begjæring om svangerskapsavbrudd og ved ultralyd fastsettes svanger- skapets varighet. Legen sier at hun noen ganger føler at tiden ikke strekker til. Det er særlig hvis hun merker at kvinnen har mange spørsmål eller har lyst til å snakke. Dersom kvinnen er usikker kan hun få snakke med en sosionom tilknyttet kvinneklinikken. Noen kvinner får kortet til Amathea. Etter inngrepet er det ingen oppfølging (med mindre kvinnen er under 16 år), annet enn at kvinneklinikken ringer én uke etter. De spør da kun om hun har store smerter og blødninger.
  • 32. 32 Amathea tilbyr gratis veiledning til kvinner som er blitt uplanlagt gravide. Tilbudet er landsdekkende, og det er mulig for kvinner å møte opp på et av deres kontor, eller å ta samtalen over telefon. Organisasjonen er ikke knyttet til noe livssyn eller religion, og har som mål å støtte kvinnene, uavhengig hvilket valg de tar (Amathea, 2014). Intervjuet foregår med en veileder ved Amathea som er utdannet sykepleier og har pedagogisk bakgrunn. I tillegg til sitt arbeid som veileder i Amathea jobber hun deltid som sykepleier. Hun forteller det er flere i tilsvarende stillinger som gjør dette, for å ha den nødvendige kunnskapen og erfaringen når de lytter til kvinnene. Veilederen mener det er viktig at Amathea tilbyr ettersamtaler, særlig for de kvinnene som ikke vil dra tilbake til sykehuset etter aborten – dette fordi de forbinder Intervju med aktører sykehuset med selve aborten. Veilederen forteller at de noen ganger ringer til kvinneklinikken på vegne av kvinnen for å bestille time, og at det kan være utfordrende å komme gjennom. De har ikke tilgang på et direkte telefonnummer, men ringer til samme telefonnummer som kvinnene. Funn Amathea virker ikke til å nå ut med informasjon om sitt tilbud så godt som de kunne ha gjort. Ingen jeg har snakket med (utenfor helsetjenestene) i løpet av prosjektperioden hadde hørt om Amathea, heller ikke de intervjuede kvinnene som har tatt abort. 2.1.4 AMATHEA VEIEN VIDERE I SYSTEMET Under møtet med Amathea ble jeg invitert til å delta på en julelunsj. Designforslag Aktører som bestiller time på vegne av kvinner kan slippe å ringe til kvinneklinikken, men kan bestille timen ved å sende inn informasjon på mail eller lignende. Informasjon som kreves er hvor langt kvinnen tror hun er på vei. Når timen er i orden blir dette bekreftet. Kvinnen får også bekreftelse på at tiden er satt.
  • 33. 33 ”Vi skal ikke kunne alt, men vi må vite hvem vi skal vise til.” – Uttalt under diskusjonen etter julelunsjen – Julelunsj & diskusjon hos Amathea Blant de inviterte var flere aktører som hjelper og støtter kvinner som tar abort. Tilstede var blant annet ansatte fra Helsedirektoratet, RFSU og MSO – Medisinernes seksualopplysning (les mer om disse tjenestene i oppslaget om andre tjenester, lenger frem i dette kapittelet). Bakgrunnen for lunsjen var et ønske om bygge sterkere bånd mellom de ulike aktørene. 33
  • 34. 34 Samtale med et av fem med- lemmer i den sentrale ankenemnden. Nemnden består av 2 leger og 1 jurist, samt 2 psykologer eller sosionomer. Dersom svangerskapet har gått over 12 uker kan kvinnen søke til primærnemnden dersom hun ønsker å ta abort. Primærnemndene finnes på hvert sykehus. Primærnemnden består av to leger, den ene fra sykehuset og den andre utenfra. Nemnden skal kunne møte 2 ganger per uka. Abortkoordinator ved kvinneklinikken fortalte at “av de som søker om å ta abort i nemnd har 99% snakket med en sosionom først.” Sakene som får avslag i primærnemnd ankes automatisk til den sentrale ankenemnden, med mindre kvinnen melder at hun ikke ønsker å anke. Den sentrale ankenemnden finnes kun på Intervju med aktører Oslo Universitetssykehus. Dette betyr at kvinner fra hele landet er nødt til å reise til Oslo dersom de ønsker å legge fram sin sak for ankenemnden. Reisen får de dekket og tilbakebetalt, men de er nødt til å legge ut beløpet først. Ved 18 uker inn i svangerskapet skal du ha ’særdeles tungt- veiende grunner’ for å få innvilget aborten, og ved 22 uker er det fullstendig stopp. De tungtveiende grunnene kan være medisinske årsaker, for eksempel fare for morens liv. 2.1.5 DEN SENTRALE ANKENEMNDEN Designforslag I visse tilfeller kunne videokonferanse vært en mulighet, slik at kvinnen ikke trenger den ekstra påkjenningen det er å reise langt. I de tilfeller hvor kvinnen reiser svært langt, vil selve reisen kunne være ekstra belastende.
  • 35. 35 Sosionom ved kvinneklinikken forteller at hun snakker med kvinner, par og partnere om det å vurdere abort. Noen av de som kommer ønsker en ettersamtale etter gjennomført abort, andre ønsker å snakke flere år etter at de tok abort. På Ullevål jobber kvinne- klinikkens sosionomer fast på et sted, og har relativt åpne timeplaner. Dette gjør det mulig å sende kvinner som ønsker noen å snakke med direkte opp til en sosionom. Sosionomen poengterer at dette er en fordel ved større sykehus, men at hun er usikker hvordan det løses ved mindre sykehus. Sosionomenbeskriveratdetofte er utrolig mange følelser i spinn Intervju med aktører når vi er i en valgsituasjon. Det kan være selvforakt, fortvilelse og skam, og i tillegg er kvinnene nødt til å ta et valg innen kort tid. Det å ta valget er ofte også noe som gir en følelse av skam, for noen skyldes dette at de føler seg lettet over å ha valgt å avslutte svangerskapet. På mange måter kan dette tilbudet minne om tilbudet ved Amathea. Variasjonen ligger i faglige bakgrunn og når kvinnen forholder seg til de ulike tjenestene i opplevelsen. Veiledere fra Amathea har ofte både sykepleierutdanning og pedagogisk bakgrunn, hvilket gjør at de kan svare på spørsmål om det fysiske aspektet ved aborten. Sosionomenes hovedkompetanse er samtalen. 2.1.6 SOSIONOM, ULLEVÅL
  • 36. 36 Samtalen foregår med en ansatt ved Pro Sentret, et lavterskeltilbud for prostituerte. De ansatte ved Pro Sentret som hjelper kvinnene med å ta abort er sykepleiere med ulik kompetanse, blant annet inn psykiatri og flerkulturelle studier. Den ansatte forteller at de hvert år støtter rundt 80 kvinner med å ta abort1 . Kvinner som lurer på om de er blitt uplanlagt gravide møter opp i helseavdelingen. Før kvinnen tar graviditetstest har hun en samtale med sykepleier for å finne ut av situasjonen. Ønsker hun å bli gravid? Hvorfor tror hun at hun er gravid? De snakker også om prevensjon. Den ansatte forteller at ”Alt som finnes av prevensjon det har vi, og det er gratis. Det er ikke noe mellomledd.” Dersom kvinnen ønskernyellerannenprevensjon får hun dette allerede før hun tar abort, slik at hun har tilgang på det når aborten er over. Nårkvinnentargraviditetstesten ser de på resultatet sammen. Deretter bestiller sykepleieren time til abort for kvinnen. Det er svært sjelden kvinnene er ambivalente når det kommer til valget. Hvis de ønsker å snakke med noen om valget snakker de ofte med sykepleier. Det er utrolig sjelden at de tar kontakt med Amathea. Dagen kvinnen skal til sykehuset følges hun av sykepleier under hele opplevelsen. De drar sammen fra Pro Sentret, etter en ny samtale om prevensjon. På vei til trikkestoppet forklarer sykepleier alt som skjer på sykehuset, slik at kvinnen skal være mest mulig forberedt på hva som kommer til å skje. Før de kommer til sykehuset har de også diskutert forskjellen mellom medisinsk og kirurgisk 2.1.7 PRO SENTRET abort, og gått gjennom forskjeller og bivirkninger. Siden kirurgisk abort krever at svangerskapet er lenger på vei er det mange som velger medisinsk, for å slippe å gå uønsket gravide og vente til de kan avslutte svangerskapet. Sykepleieren fra Pro Sentret gjør det klart at kvinnen ved en medisinsk abort ikke skal være alene hjemme. Dersom hun ikke har noen å være med, eller ikke vil eller kan være hjemme, får hun være på sykehuset under aborten. I venteværelset på sykehuset hjelper sykepleieren fra Pro Sentret kvinnen med å fylle ut papirene. Skjemaene finnes også på engelsk, men på utrolig akademisk nivå. Selv kvinner som både leser og snakker engelsk kan slite med å forstå det som står. Sykepleieren fra Pro Sentret er 1. Det utføres omtrent 3000 svangerskapsavbrudd i Oslo hvert år (Bydel Frogner, 2013). + Intervju med aktører
  • 37. 37 ofte tolk, også inne hos legen. Pro Sentret bruker veldig lite skriftlig informasjon om abort, dette siden en svært stor del av kvinnene har lesevansker. I stedet har de samtaler. Det skriftlige materialet de må forholde seg til er det de møter på sykehuset. Ved kirurgiske aborter er det sjelden Pro Sentrets ansatte følger med kvinnen, da inngrepet ofte skjer utenom Pro Sentrets åpningstider. Men, ved forundersøkelsen på sykehuset viser de kvinnene hvor de skal gå i sykehuset, og gjennomgår alt som kommer til å skje. På den måten føler kvinnene seg tryggere når de kommer til sykehuset. Ved både kirurgisk og medisinsk abort ringer ansatte fra Pro Sentret samme dag, eller dagen etter, for å høre hvordan det går. Flere av kvinnene ringer selv Pro Sentret dersom de har spørsmål. 4 uker etter inngrepet ringer Pro Sentret alle kvinnene og ber de komme inn til en oppfølgende samtale om prevensjon. I tillegg tar de en ny graviditetstest for å bekrefte at inngrepet var vellykket. Den ansatte poengterer at denne ettersamtalen er viktig, også som forebyggende tiltak. ”Hos oss er det prioritert å hjelpe kvinnene på denne måten, selv om det er veldig ressurskrevende. Vi vet av erfaring at hvis ikke vi er med, blir det ofte problemer. Det blir lett misforståelser mellom kvinnen og sykehuspersonellet på grunn av språk, i noen tilfeller kommer ikke kvinnen seg til sykehuset.” Hun sier videre at: ”de fleste kvinner som velger å ta abort har et helt annet utgangspunkt enn kvinnene som kommer til oss (Pro Sentret), de har en mer stabil situasjon og et nettverk de kan benytte seg av.” Den ansatte sier til slutt: ”Ideelt sett hadde alle kvinner som trengte det fått tett oppfølging, slik kvinnene får hos oss, men det er et vanskelig spørsmål om ressurser.” Designforslag Her foreslås en egen tjeneste for kvinner som er ekstra sårbare, men ikke “tilhører” noen av de gruppene som per i dag får tett oppfølging. Det kan være kvinner som ikke har et nettverk, eller som ikke kan bruke nettverket de har, i denne situasjonen. (Arbeidstittelen for forslaget var “en venn til låns.”)
  • 38. 38 En ansatt ved Oslo Røde Kors Besøkstjeneste og Nettverket for besøkstjenester i Oslo delte sine tanker om hvorvidt Røde Kors besøkstjeneste kunne fungert som “en venn til låns” for kvinner som er alene om å ta abort. På Røde Kors sine nettsider står det at ”Besøkstjenesten er et tilbud for mennesker som av ulike grunner føler seg ensommeogønskermerkontakt med andre. (…) Grunnleggeren av Røde Kors besøkstjeneste, Jens Meinich, sa at den beste medisin for et menneske er et annet menneske. Dette er fremdeles grunnlaget for alt vi gjør i besøkstjenesten” (Røde Kors, 2014). Den ansatte legger vekt på at besøksvenner er der for det sosiale aspektet og over tid, de er ikke tenkt som et akutt tilbud. ”En venn til låns” for kvinner som skal ta abort ville kreve en Apropos designforslaget ‘en venn til låns‘ annen type tilbud, et som både er kortvarig, og akutt. Samtidig forklarer hun at Røde Kors i følge sine prinsipper er nøytrale og således kan besøke og være til støtte for hvem som helst. Det den ansatte beskriver som utfordrende i forhold til ideen er ressursene: ”å organisere det du skisserer er ressurskrevende, da det er noe som må ordnes på kort varsel. Vi jobber primært med et langtidsfokus og ikke med enkeltoppdrag.” Ideen er ikke videreutviklet da fokus har vært lett implementerbare og lite ressurskrevende løsninger, med bred effekt. En venn til låns krever akutt beredskap, da det ikke er mulig å forutse hvor mange kvinner som ønsker støtte i løpet av en dag. 2.1.8 RØDE KORS
  • 39. 39 Unginfo har veiledning og informasjon for ungdom helt opp til 27 år. På sitt kontor ved Stortorget har de flere trykksaker om abort, blandet sammen med informasjon til gravide. De fortalte at det aldri var noen jenter som hadde spurt om hvordan de skulle gå fram for å ta abort ansikt til ansikt. Over mail hadde det derimot skjedd en rekke ganger. Siden de fleste som jobber i Unginfo ikke har utdanning innen helse, er hovedinnholdet i disse mailene å forklare hvem jentene kan vende seg til. De har ikke noe standardsvar, blant annet siden de fleste stiller ulike spørsmål. 2.1.9 UNGINFO Designforslag Ved å ha en troverdig nettside å vise til hvor all informasjon er samlet kan det bli lettere for blant annet Unginfo å gi kvinnene svar på det de spør om og i tillegg gi tilgang på god og korrekt informasjon. Intervju med aktører
  • 40. 40 Helsedirektoratet ligger under Helse- og omsorgsdeparte- mentet, og arbeider på vegne av Regjeringen og Stortinget. Dagens Helsedirektorat ble opprettet i 2002 og het Sosial- og helsedirektoratet frem til 2008. Helsedirektoratet er et faglig forvaltningsorgan på sosial- og helseområdet. De arbeider med å gjennomføre nasjonal helse- og sosialpolitikk, og gir råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. Direktoratet arbeider også med utvikle og effektivisere tjenestetilbudet på helse- og sosialområdet, og med forebyggende arbeid. Arbeidet direktoratet utfører kan være å sette i gang handlingsplaner og kampanjer, eller å fordele økonomiske tilskudd ut fra målsettinger satt av Stortinget (Helsedirektoratet, 2014). Direktoratet følger oppgavene i Lov om svangerskapsavbrudd En overordnet aktør (Helse- og omsorgsdeparte- mentet, 1975) og Forskrift om svangerskapsavbrudd (Helse- og omsorgsdepartementet, 2001) utviklet av Helse- og omsorgsdepartementet. Siden 1991 har direktoratet og departementet utarbeidet en serie handlingsplaner for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Den seneste planen gjelder for årene 2010-2015 (Helsedirektoratet, 2010) og en statusrapport er publisert i 2012 (Helsedirektoratet, 2012). Direktoratet har under mange år fulgt opp abortloven. Lovens første 25 år fra 1979 til 2003 ble evaluert av Bakken og Skjeldestad (2005). Et annet eksempel er Econs (2009) evaluering av deler av planen for 2004-2008 (Helsedepartementet, 2004). Planene handler i stor grad om å forebygge uønskede graviditeter og aborter. 2.1.10 HELSEDIREKTORATET Direktoratetbidrarogsåtilkunn- skapsoppbyggingen innen feltet, et oppdrag her er Skjeldestad og Norderhaug (2008) som studerer psykiske ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd i en forskningsoversikt. Helsedirektoratet formulerer normerende retningslinjer for praksis knyttet til abort, for eks- empel Håndbok for nemnds- arbeid (Helsedirektoratet, 2013). Direktoratets arbeidsoppgaver er å forebygge uønskede gravidi- teter og aborter, samtidig som de arbeider for å hjelpe kvinner som velger å ta abort. Det er en rekke tjenester som mottar støtte fra Helse- direktoratet. Klara-klok, SUSS og Sex og samfunn er tre eksempler på slike tjenester. Både Amathea og SUSS arbeider paralleltmedåforbyggeabortog gi støtte til kvinner som vurderer abort. I tillegg til økonomisk støtte får disse tjenestene også
  • 41. 41 HELSEDIREKTORATET HELSE- OG OMSORGS- DEPARTEMENTET STORTING & REGJERING AMATHEAKLARA-KLOK HANDLINGSPLAN HÅNDBOK FOR NEMNDSARBEID SEX OG SAMFUNNANDRE EVALUERING AV HANDLINGSPLAN FINANSIERING & OPPDRAG METODEBOK 41
  • 42. 42 oppdrag de utfører på vegne av Helsedirektoratet. Et eksempel er den metodebok som Sex og samfunn (2012) har skrevet på oppdrag av direktoratet. I tillegg til metodebøker utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet finnes det metodebøker som er utviklet spesifikt av og for en mengde ulike tjenester. Noen eksempler er Legevakthåndboken (2014), Norsk elektronisk legehåndbok (2014), Stavanger Universitets- sykehus metodebok (2014), Flora kommunes metodebok for skulehelse-personell (2007) og Norsk legemiddelhåndbok (2014). Det som preger landskapet av tjenester er også å finne i landskapet for metodebøker – området kan virke noe uoversiktlig og fragmentert.
  • 43. 43
  • 44. 44 2.1.11 ANDRE TJENESTER MIRA NFSS SiO MIRA senteret: Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. Har informative trykksaker om blant annet abort. http://mirasenteret.no NFSS: Nettverk: funksjonshemmede, seksualitet og samliv Landsdekkende nettverk for fagpersoner som arbeider med seksualitet. NFSS fungerer som ressurs i kunnskapsformidling og utvikling av tilrettelagt informasjons- og undervisningsmateriell. Arbeider hovedsakelig med barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming/utviklingshemming. http://www.nfss.no SiO: Studentsamskipnaden for Oslo og Akershus. Helsesøster ved SiO tilbyr veiledning og samtale for kvinner som vurderer abort. Det finnes tilsvarende tilbud for studenter over hele landet. http://www.sio.no FASTLEGE Fastlege I Oslo tar 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset (Dommerud, 2008), uten å gå gjennom fastlegen. I Oslo er dette ikke nødvendig, men noen steder i landet kreves det at kvinnen går gjennom fastlegen2 . På denne siden vises flere aktører som jeg ikke har vært i direkte kontakt med1 . Noen tilbyr støtte for kvinner som vurderer abort. Noen av disse forholder seg til mer spesifikke grupper: funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen jobber forebyggende med seksualopplysning: MSO og RFSU. Noen jobber rettet mot ungdom: SUSS, ung.no, klara-klok.no og Sex og samfunn. 44 1. Et unntak er fastlegen. Jeg har vært i kontakt med en fastlege senere i prosjektet, som har gitt tilbakemelding på løsningsforslagene. 2. Dette kom frem under workshopen med aktører. +
  • 45. 45 SEX OG SAMFUNN klara-klok.no ung.no SUSS MSO: Medisinernes seksualopplysning Ideell organisasjon som består av leger og legestudenter. De driver seksual- og samlivsundervisning for ungdom i Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo. Deres mål er blant annet å redusere antall uønskede graviditeter. MSO mottar støtte fra Helsedirektoratet. http://www.mso.oslo.no RFSU: Riksförbundet för Sexuell Upplysning RFSU Norge eies av den ideelle organisasjonen RFSU. De har både holdningskampanjer og seksualopplysning, og arbeider kommersielt med salg av blant annet kondomer. http://www.rfsu.se/no/norsk MSO RFSU Sex og samfunn: Senter for ung seksualitet Målgruppen er ungdom opp til 25 år. Tjenesten er gratis. Stiftelsen drives med midler fra staten gjennom Helsedirektoratet og Oslo kommune. Arbeidet utføres blant annet gjennom tiltak som poliklinikk, telefon-/mail-tjeneste, undervisning, og utarbeidelse av bøker, brosjyrer og undervisningsmateriell. http://www.sexogsamfunn.no/ klara-klok.no Målgruppenerbarnogungefra10-25år.Tjenestengirinformasjon og veiledning blant annet om helse og seksualitet. Siden beskriver seg som et supplement til eksisterende helsetilbud, hvor et mål er å vise vei til disse tjenestene. Tjenesten finansieres av Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune. http://www.klara-klok.no/ ung.no På ung.no kan ungdom finne svar på det meste. Her finnes også informasjon om uønsket graviditet og abort. Siden drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. http://www.ung.no/ SUSS: Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet Til SUSS kan ungdommer stille anonyme spørsmål om helse, samliv og seksualitet, enten over telefon, mail eller SMS. Tjenestene er gratis eller nesten gratis, da SUSS mottar støtte over statsbudsjettet. http://www.suss.no/sf 45
  • 46. 46 I denne delen av kapittelet kunne du lese om en rekke designforslag knyttet til funn fra samtalene med de ulike aktørene. Gjennom kartlegging av tjenestelandskapet står det klart at det finnes en mengde tjenester, som hver for seg ser ut til å fungere godt. Landskapet er omfattende, og det kan virke som om noen av tjenestene ikke er så lette å oppdage for kvinnene. Et spørsmål som dukket opp gjentatte ganger under kartlegningen var hvordan kvinnene finner frem mellom de ulike tjenestene, og hvordan det å finne frem påvirker opplevelsen. Flere av tjenestene tar for seg spesifikke grupper av kvinner, slik som funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen av disse tjenestene, for eksempel Pro Sentret, har tett oppfølging av kvinnene både før og etter 2.1.12 OPPSUMMERING: INTERVJU MED AKTØRER aborten, noe som er spesielt viktig for kvinner i en sårbar livssituasjon (Helsedirektoratet, 2010, s. 8). Et spørsmål knyttet til dette dreier seg om hvordan kvinner som er i sårbare livssituasjoner, men som ikke faller inn under noen av disse kategoriene, eller som ikke går den veien gjennom systemet, opplever det å ta abort. Andelen kvinner som har opplevd vold eller seksuelle overgrep er mye større enn hva vi normalt sett tenker (Thoresen & Hjemdal, 2014). Bare 1 av 3 kvinner som hadde vært utsatt for vold eller overgrep hadde kontaktet politi, fagfolk eller hjelpe-instanser på grunn av hendelsen. Forskning som studerer sammenhengen mellom symptomer på post- traumatisk stress før og etter en abort viser at kvinner som utvikler symptomene etter en abort, veldig ofte bærer på traumatiske erfaringer, som ikke er relatert til aborten. Nesten halve gruppen av kvinner som deltok i undersøkelsen hadde traumatiske erfaringer (Wallin Lundell et al., 2013), og undersøkelsen slår fast at disse kvinnene ofte har et mye større behov for støtte, omsorg og oppmerksomhet fra helsepersonale. En av kvinnene jeg intervjuet beskrev at hun tok abort på grunn av rusproblemer. Hun fortalte at hun valgte å være alene under hjemmeaborten, da hun ikke ønsket “å være til bry”. Hun sa at hun ønsket hun hadde hatt noen å snakke med, både før og etter. Da jeg beskrev ulike eksisterende tjenester hadde hun ikke hørt om noen av tilbudene. Det er viktig å ha et variert og dekkende tjenestetilbud, men det er også avgjørende at tilbudene er lett tilgjengelig for kvinnene.
  • 47. 47
  • 49. 49 PARTNER PARTNER SOSIONOM ABORTKOORDINATOR SYKESHUSET LEGE NEMNDSMEDLEM 2.2 INTERVJU MED KVINNER SOM HAR TATT ABORT Hvis man ser stort på det kan man si at alle seksuelt aktive kvinner, som biologisk sett kan bli gravide, kan bli uplanlagt gravide. Det gjør denne gruppen utrolig variert. De har kun en ting til felles, nemlig et uønsket svangerskap. Bakgrunnen for valget å ta abort, kan for eksempel være knyttet til alt fra ustabile forhold, seksuelle overgrep eller ung alder. Ved å intervjue kvinner om deres opplevelse av å ta abort ble vidt forskjellige historier avdekket. På tross av de ulike erfaringene var det noen felles trekk i deres opplevelse av systemet. OPPDRAGSGIVER: KVINNEN Kvinnen og hennes opplevelse har vært kjernen i dette prosjektet. Ingen av tjenestene har vært oppdragsgiver, i stedet har kvinnen fungert som oppdragsgiver, ut fra sine behov.
  • 50. 50 - Intervjuene med kvinnene ble tatt opp på diktafon; for å sikre en naturlig flyt i samtalen, noe som er enklere å oppnå dersom man ikke er nødt til å notere under hele samtalen. - For å kartlegge kvinnenes opplevelser snakket vi oss systematisk gjennom trinn for trinn. Hvor hun var, hvordan hun fant sin vei gjennom systemet, hvem hun hadde rundt seg, hva som skjedde, og hennes følelsesmessige reaksjoner. - I tillegg til en kort intervju- guide med definerte spørsmål brukte vi kort til å notere på under samtalen, som et redskap for mapping (Sevaldson, 2011). Når det kommer til personlige samtaletema, slik som abort, er detaljer som omgivelser og samtalestruktur viktig. Ved å utvikle enkle lapper til å skrive på og flytte rundt var tidslinje mapping (Sevaldson, 2011) mulig, i et mindre avskrekkende format enn det blanke arket. Det starter i det små, og fører fram til slutten av samtalen hvor hendelsene er grundig kartlagt. Kortene gjør også forandringer mulig, både ved å gi plass til mer, og å flytte rundt på hendelser. Dette gjorde det lettere å huske hvilke spørsmål som var blitt besvart, hvilke som sto igjen, samtidig som samtalen fløt naturlig. - Etter intervjuene ble samtalen skrevet ut, og grundig studert. Ved en rask digitalisering ble et overblikk over all informasjon dannet: for å få overblikket måtte informasjonen ned i størrelse, noe som gjorde digitalisering gunstig. Mapping (Sevaldson, 2011) ble her brukt som et prosessverktøy, ikke for å kommunisere med andre. Elementene som ble tatt med var: sted, hendelse, sitat, forslag, spørsmål og omsorg eller mangel på omsorg. MATERIALE TIL PROSESSEN 01. Side 2 i intervjuguide til samtale med kvinnene 02. Kort som ble brukt under samtalen 03. Utsnitt av kvinnenes opplevelse. For mer om hvordan visualiseringen ble brukt videre i prosjektet se 2.3 om mapping. 2.2.1 METODER & FREMGANGSMÅTE
  • 51. 0201 03 Hva gjorde at du følte at du ble tatt vare på? Hva gjorde at du følte at du ikke ble tatt vare på? Hva gjorde det til en bra opplevelse? Hva gjorde det til en dårlig opplevelse? INTERVJU + OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL Hva kunne vært anerledes? ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ...................................................................................................................................
  • 52. 52 2.2.2 UTFORDRING Det viste seg utfordrende å komme i kontakt med kvinner som har tatt abort. Tre av fire tok kontakt gjennom bekjente etter å ha hørt om prosjektet. Gjennom en åpen invitasjon (hengte opp lapper på Universitetet i Oslo og på Høgskolen i Oslo og Akershus) tok en kvinne kontakt. Av tidsøkonomiske årsaker kontaktet jeg ikke kvinner gjennom en tjeneste, slik som for eksempel sykehuset.
  • 53. 53 På de to neste opp- slagene er sammen- draget av intervjuene visualisert i en matrise. Matrisen var et verktøy for å analysere inter- vjuene, funnene er oppsummert på den siste siden av matrisen. 2.2.3 ANALYSE 53
  • 54. 5454 INFORMASJON OPPLEVELSEN 1. Intervju 2. Intervju 3. Intervju 4. Intervju + Snakket med venninne som hadde tatt abort tidligere. Hun støttet og fortalte hva som ville skje. - Hun var ikke forberedt på smerter i ettertid. Ble redd, lurte på om noe hadde gått galt under operasjonen. - Ikke forberedt på å se fosteret. - Husker ikke å ha fått noe særlig informasjon. Visste ikke at man kunne ringe noe sted. ! Kjente ikke eksisterende tilbud. “Litt mer råd fra sykehus og fastlege hadde vært bra.” - Ved 2. abort opplevde hun at de tenkte at hun “visste“ hvordan alt var. Møtte mindre støtte og forståelse. “Mer informasjon på forhånd hadde vært fint.” “Hva gjør man første gangen man er gravid?“ + Venninne fortalte at man kan ringe direkte til sykehuset. + Lett å finne nummeret til klinikken på nett, når hun visste hva hun lette etter. + Tilfreds med helheten. - Kritisk til detaljer, noe praktisk og noe samspill med menneskene i systemet. + Relativt tilfreds med helheten. + Møtte flinke mennesker - Dagens helsevesen er samlebåndspreget. Det er nok nærvær, men for lite tid til samtale. 1. gang stor forståelse for valget. 2. gang mer som samlebåndspreg. “Du føler deg ikke tatt vare på når du må krangle deg til å bli på sykehuset“ + Positivt overrasket. + Dyktige og gode mennesker. “Møtt som et menneske med egne tanker, følelser og behov.”
  • 55. 5555 + Kunne velge å få tilsendt noe i posten eller ei. Hun var redd foreldrene skulle få vite, så det var utrolig bra med dette valget. - Vanskelig å få fri fra skole/jobb. - Vanskelig å bestille time på telefon grunnet lang ventetid Å LEVE MED VALGET PRAKTISK SAMSPILL Hun var aldri usikker før, eller i ettertid ved noen av abortene. Skjemmes over å ha havnet i situasjonen. Er sterkt imot abort. Sorgen kommer tilbake selv i dag. Beholder barnet hvis gravid igjen. Er blitt veldig nøye med prevensjon. Den 2. gangen gjorde sterkt inntrykk, men tenker ikke over det lenger. Beholder barnet hvis hun blir gravid igjen. Det er kke noe hun tenker på. Tror det hjalp å snakke det gjennom med venner, barnefaren og familien. + Ingen var dømmende. - Ville være på sykehuset lenger, var alene hjemme under aborten. - Venterommet var ubehaglig. Alle ‘vet’ at du skal ta abort, særlig hvis du kommer alene. “Ingen som venter barn kommer alene til de første ultralydene.” - Ville være på sykehuset lenger, måtte krangle seg til å bli der. - Ubehaglig å være på rom med flere før inngrepet. Hørte de andre gjennom de tynne tekstilgardinene. + Hun på telefon var hyggelig. + & - Fint å sitte blandet på venterom, men ubehaglig å vente med de som gråter, det er sjenerende for dem. - Følte seg dømt av de ansatte. - De ‘ville ikke’ at hun skulle ta abort. - ‘Ignorert’ da legestudenten var der. - Fastlegen var dømmende. - Ønsket å snakke med noen utenforstående om valget. Visste ikke om hva tilbudene var. + Alle var imøtekommende. - Hun var redd, hadde hørt så mange historier og ville dermed bli på sykehuset. Måtte krangle seg til å få bli der. + Hun på telefon var hyggelig. + Alle i prosessen var gode og hyggelige mennesker. + Alle håndhilste før hun skulle opereres. - Sykepleiere (da hun ble flyttet) var stresset. Løp i gangene. Hun ville ikke være til bry. - Legestudenten tok oppmerksomheten fra kvinnen.
  • 56. 56 HVILKET INNGREP NETTVERK OPPFØLGING Det var ingen oppfølging. Hun har ikke slitt med valget, men tenker at hun hvis hun hadde det vondt med valget kunne det gått ille - nettopp siden det ikke er noen oppfølging. Det var ingen oppfølging, som hun kan huske. Hun hadde ikke snakket med noen i ettertid (dersom hun selv måtte kontakte dem). En intergrert ettersamtale kunne vært fint! Men hun ville aldri kontaktet noen på egen hånd. Tror det er bra å snakke om det iblant, og ikke legge fullstendig lokk på det. “Ikke i min villeste fantasi” (Å ta medisinsk abort var aldri aktuelt for henne. Dette siden man opplever aborten som en spontanabort.) - Hadde en vond opplevelse ved den medisinske aborten. Valgte derfor kirurgisk neste gang. “Unner ingen å gjøre det. Jeg (anbefaler) alltid kirurgisk abort til venninner” (Om valget mellom kirurgisk og medisinsk abort) Hun tenkte det var bedre å sove gjennom det. Valgte kirurgisk. Venninner som har tatt pillene beskriver det som svært ubehaglig. De har slitt med det. På bakgrunn av dette valgte hun kirurgisk. Venninne som tidligere hadde tatt abort støttet henne. Hadde ikke tenkt fortelle det til foreldrene, men de skjønte at det var noe. De var veldig støttende. “Vil ordne ting sjøl” Mener det er ditt ansvar hvis du blir gravid. Derfor alene hjemme under aborten. Snakket med venner og familie om det etterpå. Snakket med kjæresten både før og etter. Venninne som tidligere hadde tatt abort støttet henne. Snakket med venner, familie og barnefaren. Alle var veldig støttende. 56
  • 57. 57 PREVENSJON Praten på sykehuset om prevensjon kommer for sent og virker dømmende. Synes de burde tilbudt prevensjon på sykehuset. Resept på p-piller eller annet. Fikk resept på p-piller på sykehuset da hun var der. Brukte kondom, men var uheldig. Fikk tilbud om å sette inn spiral på sykehuset. FUNN 1. Ingen av kvinnene følte at de fikk oversikt over hvordan de skulle gå fram. De fikk heller ikke noe overblikk over hvilke tilbud som fantes. 2. De fleste mente de ble “møtt av dyktige og gode mennesker.” 3. Kvinnene ønsket å bli tilbudt en ettersamtale, selv om noen av de kanskje ikke hadde takket ja. Ingen av kvinnene hadde kontaktet sykehuset igjen, dersom de følte behov for mer støtte etter aborten. 4. Noen av kvinnene følte seg alene i opplevelsen. De følte at det var deres skyld at de hadde havnet i situasjonen, og var redde for å være en byrde for andre. På de neste sidene finner du sitater fra kvinnene, knyttet oppmotnoenfunnframatrisen.
  • 59. 59 «Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid.» Kvinnene jeg har snakket med beskriver alle følelsen av usikkerhet. Noen omkring selve valget, men alle om hvordan de skal gå fram: trenger man ringe fastlegen eller ikke? Ingen av kvinnene følte de fikk noen god oversikt. «Jeg var litt redd. Jeg hadde hørt så mange historier.» Flere av kvinnene fortalte at de hadde hørt historier om aborter, som gjorde de nervøse i forkant. En av de ble skremt av beskrivelser hun fant på nettet da hun lette etter hvordan hun skulle gå frem for å ta abort, og hvilke bivirkninger det kunne føre til. Samtidig var historier fra andre kvinner noe de fleste hadde ønsket å lese før aborten. 02 01
  • 61. 61 «Man setter seg selv i situasjonen med å bli gravid, jeg tenker at da får man også ta abort selv.» To av kvinnene beskrev at de følte seg alene i opplevelsen. Noen av kvinnene er alene, de har ikke noe nettverk, eller de vil ikke fortelle noen om aborten. 01 «Alt jeg tenkte var bare fy faen, så stress.» Flere av kvinnene beskrev hvordan tidspresset i situasjonen stresset dem veldig. Et utrolig viktig valg skal bli tatt, innenfor en satt tid. Følelsen av stress bidro til å gjøre vanlige hand- linger mer utfordrende. Det som hadde vært en liten motgang til vanlig ble i denne situasjonen mer belastende og bidro til enda mer stress. 02
  • 62. 62 Når det er snakk om abort faller mannens rolle ofte i skyggen. Det er nødvendig å huske at det ikke kun er kvinnen som er ansvarlig for å havne i situasjonen som uplanlagt gravid. Ekstrand mfl. (2009) har studert mannens rolle i forhold til abort, og peker blant annet på at prevensjon i stor grad oppfattes som kvinnens ansvar. De understryker viktigheten av å informere om at prevensjon er et delt ansvar; og mener det kreves større innsatser for å inkludere menn i bruken av prevensjon. Siden jeg har valgt å se på opplevelsen fra det punktet kvinnen er blitt uplanlagt gravid var det ikke direkte aktuelt å gå inn på emnet prevensjon. Jeg har hatt samtaler med to partnere som opplevde at deres kjæreste tok abort. Funnene ved disse intervjuene var få, og samtalene beskrives derfor ikke i sin helhet i rapporten. Mennene beskrev at de ikke husket mye av sin egen opplevelse, de husket først og fremst kvinnens. Begge beskrev at de støttet kvinnen i hennes valg, men følte seg samtidig litt utenfor når det gjaldt selve valget. Mangel på informasjon for menn var et funn fra samtalene som senere påvirket en av løsningene, videreutvikling av helsenorge.no. 2.2.4 MANNEN
  • 63. 63
  • 64. 64 2.2.5 MAPPING Jeg samlet materialet fra alle intervjuene, fra litteratur og andre kilder i et kart. Her så jeg på relasjoner mellom aktørene, prosessen i sin helhet, og hvordan dette henger sammen med kvinnens opplevelse.
  • 65. 65 Foto: Per-Johan Sandlund
  • 66. 66 1 Det kan være utfordrende å finne ut hvordan man skal gå fram, og hvilke tilbud som finnes. I forhold til at det er første gangen for mange, og at opplevelsen for mange er preget av et virvar av følelser blir det gjerne enda mer utfordrende. 2 Det er mange veier inn i systemet, men ikke alle aktører ser seg som en deltakende del av systemet; et eksempel her er apotekene. Det tilbys ikke informasjon om abort her, på tross av at apoteket er et naturlig sted for informasjon tidlig i opplevelsen. 3 Kvinnene som tar medisinsk abort sendes hjem før aborten har satt i gang. Denne opplevelsen blir lett vondere enn ved en kirurgisk abort – hvor du sover gjennom det 10 minutter lange inngrepet, og 2.2.6 OPPSUMMERING: INTERESSANTE FASER er godt ivaretatt på sykehuset. En medisinsk abort tar lenger tid, det føles omtrent som en spontanabort, og kvinnen er i større grad overlatt til seg selv. Medisinsk abort som ennå er et relativt nytt inngrep (utført siden slutten av 90-tallet) krever noe annet av systemet enn en kirurgisk abort. Mer informasjon, og en oppfølgende ettersamtale er to behov som har kommet tydelig frem gjennom samtaler med kvinnene og aktører i systemet. 4 Informasjon som gir et samlet bilde av fremgangsmåte der du bor, er ikke lett tilgjengelig i trykksaker eller på nett. 5 Oppfølging mangler stort sett, men er noe kvinnene ønsker tilbudom.Bådefor åfåbekreftet at graviditeten er avsluttet, og for å avslutte opplevelsen.
  • 67. 67
  • 68. 68 For å gå i dybden av hvordan tjenestene påvirker kvinnens opplevelse arrangerte jeg en to timers workshop med flere av de involverte aktørene. Målet med workshopen var å styrke forståelsen av det innsamlede materialet, ikke å utvikle ideer. Intensjonen var å finne kjernen i ulike spørsmål, med utgangspunkt i materiale fra intervjuene som var utført med kvinnene. Målet var også å skape et rom for tverrfaglige diskusjoner på tvers av stillinger og tjenester. 2.3.1 WORKSHOP WORKSHOPMATERIALE 01. Invitasjonen som ble sendt ut til de ulike aktørene på mail 02. Utarbeidet materiale var bla. plan for dagen, sitatkort, forslag- & analysekort 03. Deltagerne jobber individuelt, før diskusjon i plenum DELTAGERE Ingen av kvinnene som hadde fortalt om sine opplevelser av å ta abort var tilstede under workshopen. Tilstede var to fra ulike deler av kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus og en representant fra Amathea. Struktur Strukturen for workshopen var delt inn i flere deler: en introduksjon, tid til individuell refleksjon, deretter felles diskusjon og til slutt en oppsummerende diskusjon. Introduksjonen var en kort presentasjon, for å forklare bakgrunnsarbeidet og retning så langt. Workshopens intensjon og struktur ble også fremlagt her. Den individuelle refleksjonen var knyttet til sitater fra de intervjuede kvinnene. Sitatene tok for seg til ulike områder, slik som usikkerhet på hvordan hun skulle gå fram, det å være alene gjennom opplevelsen, og hva hun tenkte i ettertid. Refleksjonen omkring sitatet tok for seg hvilke utfordringer som var knyttet til kvinnens utsagn: hva beskriver hun som problematisk, og hva får det henne til å føle? Under den påfølgende diskusjonen ble hvert sitat gjennomgått. Vi diskuterte hvilke følelser kvinnene burde ha hatt, i et ideelt scenario. Videre gikk vi gjennom de ulike utfordringene, og drøftet underliggende årsaker til situasjonen og eller hvorfor det oppleves slik av kvinnene. Workshopen ble avsluttet med en diskusjon om overordnede spørsmål.
  • 70. 70 1. De anbefaler ingen å lese på nettet På Helsedirektoratets nettsider ligger mye informativt, men mange kvinner leter etter andres opplevelser, og ved å lese om disse blir de skremt. “Det er ofte de verste historiene som ligger på nettet”. 2. Preventive løsninger Mange av kvinnene mangler kunnskap om hva som skjer med kroppen, både i forhold til prevensjon og svangerskap – altså selve biologien. Et fore- byggende forslag workshop- deltagerne nevner er god tilgjengelighet på prevensjon. 3. Noen kvinner er helt alene i opplevelsen Ved medisinske aborter som foregår hjemme blir noen av kvinnene som er alene ekstra sårbare. – FUNN FRA WORKSHOPEN Designforslag Gratis prevensjon opp til 24 eller kanskje 25 år, da de fleste som tar abort er mellom 20 og 24 år (Hånes, 2014). Dette i kombinasjon med informasjonskurs om kropp og prevensjon. Designforslag De kvinnene som ikke har noen, eller som ikke vil fortelle det til noen, kan få tilbud om tettere oppfølging. Designforslag Det er for sent å anbefale kvinnene å lese på nettet, når de har kommet til sykehuset. De fleste har gjort det lenge før de kom til sykehuset. Ved ta tak i hva som ligger på nett, vil informasjonen kunne bli mer kvalitetssikret og mer tilgjengelig. Det handler mye om å sette seg inn i hva kvinnene etterspør. Historiene vil uansett være på nettet, men ved å ta styring over innholdet, vil mange kvinner få bedre tilgang på informasjonen de ønsker på et sted. Det er også mulig å tilby historier fra kvinner som åpent har beskrevet sin abortopplevelse, slik de blant annet tilbyr på Amatheas nettside (Amathea, 2014).
  • 71. 71 4. Mangel på informasjon skaper usikkerhet Kunnskapen du får på forhånd hjelper deg til å håndtere situasjonen bedre. Det kan også være tilgang på utfyllende informasjon om tiden etter sykehusbesøket, slik som hvor man kan ringe dersom noe skulle skje. Det må være rom for at folk er forskjellige, ikke alle vil ha mye informasjon - noen vil bare ha overfladisk informasjon, andre vil ha litt mer. 5. Det er ulik praksis ulike steder i landet En av workshopdeltagerne sier «Det er en sårbarhet sånn som jeg ser det at praksisen er ulik i ulike deler av landet. Praksisen bør være lik, uansett sykehus.” Videre sier hun at kvinner i Oslo kan gå direkte til sykehuset, men for eksempel på noen gynekologiske avdelinger i Bergen, er kvinnen nødt til å gå gjennom fastlegen. Designforslag Det bør utarbeides klarere retningslinjer for hvordan praksis skal utføres på landsbasis. På den måten kan det bli lettere å kvalitetssikre praksisen og dermed gi kvinnen en bedre opplevelse. Designforslag Det må komme klart frem for kvinnene hvordan de skal gå frem der de bor. Denne informasjonen bør være tilgjengelig både på nettet og i trykksaker.
  • 72. 72 Et intervju med en barnmorska [jordmor] i Arvika, ga et overblikk over det svenske systemet for abort. Hun jobber ved Ungdomsmottagningen1 [Helsestasjon for ungdom]. Studiet av situasjonen i Sverige er i hovedsak begrenset til dette intervjuet, og er først og fremst satt opp som en referanse. Ved å se til nabolandet, var det mulig å se at mye kan praktiseres forskjellig, på tross av relativt like forutsetninger: Sverige har årlig mellom 35 og 38 000 aborter. Omtrent 25 av 100 svangerskap avsluttes (Socialstyrelsen, 2014). I Norge utføres mellom 15 og 16 000 aborter årlig, og omtrent 21 av 100 svangerskap avsluttes (NHI, 2013). Det er samtidig en del grunn- leggende forskjeller mellom de to landene. I Norge kan kvinnene velgefrittfremtiluke12,iSverige kan de velge frem til uke 18. De Ved å se nabolandet Sverige ble en annet struktur avdekket. 2.3.2 STUDIEBESØK TIL ARVIKA faglige rollene yrkene har, og hvem kvinnene møter er svært ulikt. I Norge møter de fleste kvinnene sykepleiere og leger, i Sverige står jordmoren sentralt med før- og ettersamtale, og står for hoveddelen av prevensjonsinformasjonen. 1. Å i hovedsak ha én person å forholde seg til Kvinnene får telefonnummeret til en kurator [sosionom] som er hennes kontaktperson både før aborten og etter. Ettersamtalen foregår hos en jordmor. 2. Sentralisering I Arvika og andre mindre byer i Värmlands landsting [fylke] foregårenlitendelavforarbeidet hos jordmoren, før alle kvinnene sendes til landstingets største by Karlstad for selve aborten. 3. Informasjon Kvinnene som kommer til jordmoren får et hefte med samlet informasjon om abort. 4. Oppfølging Ettersamtalen bedømmes som utrolig viktig av jordmoren. Dette for å plukke opp kvinner som trenger oppfølging med tanke på prevensjon, eller de som ikke har det lett etter valget. Ved å ha disse ettersamtalene prøver man i større grad å unngå at kvinner blir uplanlagt gravide igjen. På samme tid blir det også en slags avslutning på opplevelsen. Alle som har tatt abort meldes automatisk opp til en ettersamtale. ARVIKA I BILDER 01. Barn- och ungdomsmottagningen 02. Vårdcentralen i Arvika 03. Informasjonshefte om abort Apropos designforslag At ettersamtalen blir sett som så viktig i Sverige styrker det tidligere designforslaget om tilbud til ettersamtale for alle kvinner. 1. Ungdomsmottagningen er åpen for ungdom fra 13 til 25 år. +
  • 74. 74 5. Metodebok Alle jordmødrene i Sverige har tilgang til en felles metodebok på nett – i denne finnes beskrivelser til alle deler av yrket. Metodeboken oppdateres kontinuerlig. Den inneholder blant annet trinnvis forklaringer på hva jordmødrene skal gå gjennom med kvinnene. Effekten av metodeboken er en standardisert praksis, på landsbasis. Det skal ikke ha noe å si om du møter opp i en liten by eller en større. 6. Samarbeid For å sikre felles forståelse for alle de som jobber sammen arrangeres det møter 3-4 ganger i året med foredrag og diskusjoner. Hver høst stenger mottakene i to dager over hele landet, og jordmødrene møtes for å gå gjennom endringer. FOTNOTE TIL METODEBOK Før var metodeboken i papirutgave, men nå har de gått over til en nettbasert løsning. Det er flere fordeler: Boka er oppdatert til en hver tid, over hele landet. Det er mindre belastende for miljøet å ha en nettbasert bok. ARVIKA I BILDER 01. Interiør på jormorens kontor 02. Jordmødrenes digitale metodebok Designforslag Ved å samle de ulike aktørene som samarbeider om en abort en dag i året vil det være mulig å sikre at overgangene fra en tjeneste til en annen blir mer velfungerende. Dette ved at aktørene får økt forståelse for hverandres oppgaver og ekspertise.
  • 76. 76 – SYSTEMENE SETT MOT HVERANDRE FOTNOTER TIL SYSTEMENE 1. De to systemene er sterkt forenklet. De vanligste veiene gjennom systemet er tegnet opp, for å tydliggjøre forskjellene mellom de to systemene. 2. Det norske systemet som er tegnet opp her tar utgangspunkt i situasjonen i Oslo. Det svenske systemet tar utgangspunkt i situasjonen i Arvika, og Värmlands landsting [fylke]. 3. Veiledningstjenesten Amathea er tatt med som eneste frittstående organisasjon i visualiseringen, da det ikke eksisterer noe tilsvarende i Sverige. Ved å sammenligne de to forenklede systemene fremtrer forskjellene klarere. I begge land er det flere veier som leder inn til sykehuset enn hva som er illustrert her. Den norske helsestasjon for ungdom er tatt med som nærmerste motsvarighet til den svenske ungdomsmottagningen. HELSESTASJON FOR UNGDOM Snakker med deg, og gir deg telefon- nummeret til sykehuset. Gir eventuelt nummeret til Amathea. AMATHEA En nøytral samtalepartner som veileder deg i valg-situasjonen. Har 13 kontor på landsbasis. I Sverige finnes ikke noe tilsvarende tilbud. FASTLEGEN Henviser deg til sykehuset. HJEMME Har du behov for å snakke med noen etter aborten tar du selv kontakt. BARNMORSKA [JORDMOR] Gir deg telefon-nummeret til kuratorn [sosionomen] ved sykehuset hvor du avslutter svangerskapet. KURATOR [SOSIONOM] Er din støtte og kontaktperson før, under og etter inngrepet. I Norge er det ikke noe automatisk tilbud om ettersamtale. BARNMORSKA [JORDMOR] Alle kvinner kontaktes av barnmorskan til en ettersamtale. Samtalen dreier seg om hvordan det går med deg, og om prevensjon. Den samme personen snakker med deg før og etter inngrepet. 1 a 3 c 2 b 4
  • 78. 78 2.3.3 TRYKKSAKER Gjennom prosjektet er tilgjengelige trykksaker om abort blitt samlet. Med unntak for den trykte informasjonen kvinnene får med hjem fra sykehuset er det dette som har vært tilgjengelig hos aktørene jeg har vært i kontakt med. - Det er lite skriftlig informasjon å få tak i - Den er lite tilgjengelig - All informasjon er ikke opp- datertoginneholderdermednoe utdatert informasjon. I heftet fra departementet står det blant annet at medisinske aborter foregår på sykehuset, og at det er en etterundersøkelse noen uker etter aborten. Dette er på ingen måte standardprosedyre i dag. - Oppdatering av skriftlig informasjon er viktig men utfordrende, og ressurskrevende. - Størrelse og utseende er en utfordring, med tanke på hvor diskré det er å ta med seg, frakte og oppbevare trykksakene. Funn Større trykksaker er av flere årsaker ikke best egnet i denne konteksten. Tilgjengeligheten er begrenset, det er ressurskrevende å sikre oppdatert informasjon, og det er lite diskré å ta med seg en større trykksak. Det er også ressurskrevende, med tanke på blant annet trykk og frakt. HVOR KOMMER DE FRA? 01. “Rutiner ved svangerskapsavbrudd“ er en brosjyre fra Sosial- og helsedepartementet 02. “Gravid“ er et kort fra MIRA-senteret 03. “Hva vet du om prevensjon og abort?” er en brosjyre laget med støtte fra Helsedirektoratet 04. “Gravid og usikker? Det er ditt valg!“ er en liten brosjyre fra Amathea 05. “Til deg som har tatt abort“ er et kort fra Amathea. (Dette kortet blir blant annet gitt til noen av kvinnene som tar abort ved kvinneklinikken på Ullevål). Designforslag Funnet peker mot at informasjon blant annet på nett bør utvikles videre, fremfor å satse på større trykksaker.
  • 80. 80 For å kjenne på kroppen hvordan deler av opp- levelsen er forsøkte jeg å sette meg i kvinnens situasjon. På de kommende sidene er opplevelsen dokumentert. 2.3.4 I HENNES SKO HVILKE APOTEK & BILDEBRUK De fire apotekkjedene som ble besøkt var: Apotek 1, Boots, Medicus Plesner & VitusApotek. Alle selger graviditetstester. Bildene er tatt med tillatelse fra de respektive stedene. 80
  • 81. For flere er apoteket det første møtet med systemet, for å kjøpe en graviditetstest. Av fire apotekkjeder har ingen informasjon om uplanlagt graviditet eller abort. Det er også mulig å kjøpe graviditetstest i flere dagligvarebutikker. Informasjon apotekene viste til, som var det nærmeste de hadde, dreide seg om prevensjon og nødprevensjon (angrepille). Når jeg spør de ansatte om de har noen infor- masjon om uønsket graviditet forteller de at: “Det er ingen som spør om abort her. (...) Det har egentlig ikke noe med oss å gjøre” og “Det står jo så mye på nettet.” 01 0302 +
  • 82. Designforslag Apotekene er for mange kvinner første møtet med systemet – når de kjøper graviditetstest. Dermed bør det finnes informasjon her om ufrivillig graviditet. Når jeg kommer hjem går jeg inn på nettet - og søker på abort. helsenorge.no kommer opp som nummer to og tre på Google. Jeg går inn på linken “Til deg som vurderer abort - Hva gjør du hvis du ønsker abort?“ 04 05 06
  • 83. Designforslag Helsedirektoratets nettside kommer opp som nummer 2 og 3 på Googles søkemotor og har pålitelig og god informasjon. Samtidig er det potensiale for videre utvikling. Det bør komme tydelig fram hvordan man går frem for å ta abort, og hvordan dette gjøres hvor du bor. Per i dag er informasjonen generell og landsdekkende, uten å gå i dybden på spesifikke forskjeller i prosedyre. Det bør også tilbys informasjon på flere språk – det er enda vanskeligere å danne en oversikt over situasjonen når du ikke får informasjon på ditt språk. Ved å tilby en mest mulig dekkende nettside unngår man at kvinnene leter videre på nettet og finner feilaktig eller skremmende informasjon. Helsedirektoratets side har mye god informasjon, men hvor henvender man seg? Det står at man kan kontakte sykehuset direkte. 07 08 83
  • 84. På ung.no finner jeg et telefonnummer hvor man kan sende spørsmål på SMS. Jeg spør hvordan jeg kan gå frem for å ta abort i Oslo. Amathea forteller over telefon at jeg kan ringe direkte til kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus. Svaret kommer ti timer senere. Her står det blant annet at jeg trenger henvisning fra lege, noe som ikke stemmer for situasjonen i Oslo, men svaret er vennlig og hjelpsomt dette til tross. Jeg får blant annet nummeret til Amathea. Når jeg ringer til kvinneklinikken for å bestille tid tar det noen signaler før en automatisk stemme forteller at jeg fortsatt er i kø, og ber meg om å vente. Allerede etter 1 ½ minutt får jeg svar. Kvinnen jeg får snakke med snakker langsomt og tydelig, med en forståelsesfull og varm stemme. 09 11 10 12 For å ikke belaste sykehuset unødvendig bestilte jeg ikke denne timen, men avbrøt telefonsamtalen ved å si at jeg var usikker og kanskje ville ringe tilbake senere. ’Timen’ jeg dro til var et avtalt intervju ved kvinneklinikken. +
  • 85. 85 Dagen jeg skal til kvinneklinikken går jeg inn på nettsidene til Oslo Universitetssykehus. Her finner jeg ikke noen adresse. På Gulesider finner jeg at kvinneklinikken ligger på St.hanshaugen, men når jeg kommer fram skjønner jeg at jeg har kommet feil. Jeg spør en ansatt i et venterom fullt av kvinner med barn på fanget, som forteller at bygget er den gamle kvin- neklinikken, men at hun ikke vet hvor den ’nye’ kvinneklinikken er. 14 13
  • 86. Kaster meg inn i en taxi - og sier at jeg skal til kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Hvilket av sykehusene er det, spør han meg. Vi satser på Ullevål, og det viser seg å stemme. 15 16 17 18 Nå er jeg er sent ute til timen! Jeg ringer 1881. De gir meg den samme adressen. Funn Det er avgjørende å sikre at enhetlig og korrekt informasjon når ut i alle tjenester kvinnene benytter seg av.
  • 87. Designforslag Mer konsekvent og tettere skilting av området. Mulighet for fargekoding, eventuelt mønster i gulv eller vegger som viser veier til ulike steder i bygget. Inne på Ullevål var skiltingen utfordrende. Avdelingsnavnet jeg først følger blir borte underveis. Veien ut var umulig uten å spørre. Selv etter å ha spurt følte jeg meg usikker, og trodde jeg var på feil vei. Designforslag For å bestille time til abort ringer kvinnene til sykehuset. Det å få en timebekreftelse på SMS - dersom man ønsker det - er betryggende. Du vet at du har skrevet ned riktig dag og tid. Du får i tillegg tilgang på praktisk informasjon, slik som hvor, når og hvordan du kommer dit. Andpusten løper jeg gjennom bygget til klinikken. Når jeg forklarer hvorfor jeg er sen sier de “Ja, det er flere som ikke finner fram til oss“ foto: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cd/Ullev%C3%A5l_universitetssykehus.jpg 2019 2221
  • 88. 88 2.3.5 HOVEDFUNN: ET STØTTENDE SYSTEM Etter å ha bearbeidet innsikten var det særlig en utfordring som utmerket seg, nemlig relasjonen mellom aktørene som møter kvinnene, og systemet omkring. De ulike aktørene beskriver at de er der for å støtte og hjelpe kvinnene uansett hva de velger. De er omsorgsfulle og vektlegger det å være nøytrale. Systemet som helhet kan gi en annen opplevelse. Det kan være vanskelig å få et overblikk over hvilke tilbud som finnes, for eksempel hvis kvinnen ønsker å snakke med noen, og hvordan går hun egentlig frem dersom hun vil ta abort? Er hun nødt til å gå til fastlegen først? En abortsøkende kvinne som er i dårlig psykisk form, forvirret eller stresset kan oppleve det uoversiktligeidennesituasjonen som veldig belastende. I en sårbar situasjon blir noen mennesker irrasjonelle og ukonsentrerte. Dette kan gjøre oppgaver som vi vanligvis ville klart vanskelige. Tuva Fellman fra p3 dokumentar forteller om sin egen abortopplevelse, og sier om det hun kaller for ’legeprat’ at “til vanligvis (…) ville jeg helt sikkert skjønt det, jeg ville forstått alt sammen, men akkurat denne gangen så skjønte jeg ingenting” (Hva om jeg fikk nei?, 2014). Uavhengig av alder, bakgrunn og livssituasjon kan vi trenge hjelp og støtte i møtet med noe nytt og ukjent, særlig i de situasjonene hvor vi er aller mest sårbare. To av kvinnene jeg intervjuet hadde med en venninne til sykehuset, en venn som tidligere hadde tatt abort. Jeg mener at systemet bør være som denne støttende vennen. En støttende venn er en som hjelper deg, som lytter og som er der for deg. Med tanke på at uplanlagt graviditet er noe som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv er det noe de fleste ikke vet noe særlig om. For noen er det en opplevelse de ikke ønsker å snakke med andre de kjenner om. Situasjonen er også for mange preget av tidspress og et virvar av følelser. Et viktig valg må tas i løpet av kort tid. Norsk forskning viser at kvinnene i studiet ikke var forberedt på å ta stilling til å velge å fullføre svangerskapet eller ikke (Kjelsvik & Gjengedal, 2013, s. 12). Kvinnene hadde ikke trodd de kunne havne i en slik situasjon. Det er dermed viktig å tilgjengeliggjøre informasjon om hvilke tilbud som finnes for kvinnen i valgsituasjonen og hvilken støtte samfunnet kan tilby ut fra hva hun velger. Kvinnen bør få en følelse av at hun blir tatt vare på, allerede fra det første møtet hun har med systemet. 88
  • 89. 89 ... finn ut av det selv SYSTEMETANSATTE 89
  • 90. 90 1. Første gangen Enavkvinnenesombleintervjuet sa: “Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid.” Det finnes flere aktører som hjelper kvinner som vurderer abort, men når det er din første abort kjenner du ikke dette landskapet av tjenester. Å ta abort er, som tidligere nevnt, en hendelse som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv. Det er ikke noe du leser deg opp på før det inntreffer, og det skjer som regel veldig brått. Å ta utgangspunkt i at kvinnene skal lete seg frem til de ulike tilbudene som finnes på egen hånd, eller at de skal høre om det gjennom noen de kjenner som har tatt abort tidligere, er lite støttende. Det speiler heller ikke tjenestenes omsorgsfulle holdning og arbeid for kvinnene. Hva må til for å oppnå et støttende system? Det er særlig tre områder som har utpekt seg som utfordrende. De var førende for store deler av idéutviklingen du finner i neste kapittel. 2. Å utvide begrepet abort Under intervju med aktørene kom det frem at flere følte at de ikke hadde mye å gjøre med kvinnene som skulle ta abort: for disse aktørene handlet aborten om det som skjer på sykehuset. For kvinnen som tar abort oppleves det ikke slik. Hennes opplevelse begynner allerede før hun sitter med den positive graviditetstesten i hånda. Alle kvinnen snakker med, også aktørene hun møter før hun kommer til sykehuset, er en del av opplevelsen. Det er viktig at opplevelsen allerede fra det første møtet mellom kvinnen og systemet er oppklarende og støttende. Det er også nødvendig å huske at kvinnens opplevelse ikke avsluttes i det hun drar fra sykehuset, særlig ikke for kvinner som tar medisinsk abort. 90 – TRE UTFORDRINGER
  • 91. 91 3. Medisinsk abort krever mer Medisinsk abort er, som tidligere nevnt, den vanligste metoden for abort i Norge i dag. På tross av det hadde de fire kvinnene jeg intervjuet tatt en til flere kirurgiske aborter. Kvinnene beskrev at de hadde valgt kirurgisk abort, fremfor piller, fordi de hadde blitt skremt av andres historier av å ta piller, ellersomiettilfellefordikvinnen selv hadde en traumatisk opplevelse da hun tok medisinsk abort. Under en kirurgisk abort er man på sykehuset under inngrepet, og kan dra hjem etter omtrent 3 timer. En medisinsk abort begynner med en pille på sykehuset, men de fleste gjennomgår deretter hoveddelen av aborten hjemme, i løpet av de 1-2 første døgnene. Under en medisinsk abort blir de fleste kvinner tidlig overlatt til seg selv, før aborten har begynt. Om dette sa en av kvinnene jeg snakket med at: “Man blir sendt fort hjem, det skulle jeg ønske var annerledes.” En annen sa at “Du føler deg ikke tatt vare på når du må krangle deg til å ta pillene på sykehuset, fordi du ikke tør ta de hjemme. “ To av kvinnene som hadde tatt medisinsk abort opplevde det som mer psykisk belastende enn kirurgisk. Kvinnene jeg snakket med trakk særlig frem en bakside ved medisinsk abort, nemlig det å være alene under opplevelsen. En av kvinnene som var alene under opplevelsen, og som fortalte at hun på det tidspunktet hadde det vanskelig fra før, beskrev at hun fortsatt slet med minnet av selve aborten. 91 Hun tvilte ikke på valget, men beskrev deler av opplevelsen av å ta abort som traumatiserende. Dette tyder på at selv om de fleste kvinner i følge forskning er fornøyde med en medisinsk hjemmeabort (Kero, Lalos & Wulff, 2010), kan opplevelsen være vanskelig og belastende for kvinner som allerede fra før er i en sårbar livssituasjon. En vond opplevelse for en allerede sårbar kvinne vil kunne få ringvirkninger i hennes liv (Helsedirektoratet, 2010, s. 8).
  • 92. 92 APOTEKET HJEMME er jeg gravid? Kjøper graviditetstest (Apoteket er bare et av flere steder kvinnen kan velge å oppsøke.) Graviditetstesten er positiv Mange går inn på nettet Ringer til sykehuset 9 av 10 i Oslo kontakter sykehuset direkte (Dommerud, 2008). 92 2.3.6 KVINNENS OPPLEVELSE
  • 93. 93 HJEMME SYKEHUSET De fleste er på sykehuset to ganger, først til forundersøkelse, deretter i forbindelse med aborten. De fleste kvinnene tar medisinsk abort, da får de først piller på sykehuset. Kvinnene som tar medisinsk hjemmeabort får med piller som de tar 1-2 døgn etter. Sykehuset1 kontakter kvinnen omtrent en uke etter, for å spørre om hun har sterke smerter eller kraftige blødninger. 93 hardusterkesmerter eller blødninger? 1. Denne informasjonen er fra Ullevål Universitetssykehus. Det er uvisst om praksis varierer på landsbasis. +
  • 94. 94 I dette kapittel har jeg først beskrevet landskapet av tjenester som er knyttet til det å ta abort. Noen tjenester jobber med å forebygge uønskede graviditeter. Andre har fokus på veiledning, sykehuset bidrar til inngrepet og noen tilbyr samtaler tiden etter aborten. Landskapet er omfattende, og kan være utfordrende for kvinnen å manøvrere seg gjennom. Videre beskrives samtalene med kvinner som har tatt abort. Her ble det tydelig hvordan alle kvinnenes historier er forskjellige. Selv om enkelthendelser og valg kan ligne, er opplevelsen sterkt påvirket av tanker og følelser. Hendelsesforløpet, bakgrunnen for valget og kvinnens følelser gjør alle opplevelsene veldig varierte. De fleste kvinnene var ambivalente i forhold til opplevelsen. En fortalte at hun egentlig var i mot abort, samtidig 2.3.7 OPPSUMMERING KAPITTEL 2 som hun følte at valget om å ta abort hadde vært helt riktig. En annen sa at hun stilte seg positiv til at andre tok abort, men at det hadde vanskelig å ta abort selv. Ambivalensen omkring det å ta abort er også noe forskning viser til (Aléx & Hammarström, 2004). Det er et stort behov for å få informasjon og oversikt på et tidlig punkt. De kvinnene som hadde snakket med venninner som tidligere hadde tatt abort fikkdenstøttenoginformasjonen de trengte. Kvinner som er alene i opplevelsen kan oppleve landskapet mer som en uoversiktlig jungel man må lete seg fram gjennom. Dette fikk jeg selv oppleve under min reise fra apoteket til sykehuset. Noe annet som kom frem under intervjuene med kvinner er behovet for ettersamtaler. Les mer om dette i neste kapittel. I midten av kapittelet kunne du lese om workshopen med aktører fra tjenester tilknyttet abort. Et særlig viktig funn fra workshopen dreier seg om informasjon på internett. Workshopdeltagerne forklarte at de anbefaler kvinner å ikke lese på internett, da informasjonen ofte er skremmende eller feilaktig. I neste kapittel kan du lese mer om løsningsforslaget som tar tak i denne problematikken ved å foreslå videreutvikling av Helsedirektoratets nettside. Avslutningsvis presenterte jeg et sammendrag, hvor hoved- retningen ”et støttende system” ble presentert. Jeg opplever det som om det er et gap mellom de menneskene som møter kvinnene og systemet omkring. Menneskene er støttende og omsorgsfulle, systemet kan oppleves som lite tilgjengelig og uoversiktlig.
  • 95. 95 Etter det kunne du også lese om tre utfordringer knyttet til det støttende systemet: 1. Kvinnene er i en uønsket situasjon, som de fleste ikke er forberedt på å håndtere. 2. Flere tilknyttende tjenester tenker på abort som noe som foregår på sykehuset. Sett gjennom kvinnens perspektiv er opplevelsen mye mer omfattende. 3. Selv om de fleste kvinner i følge forskning (Kero, Lalos & Wulff, 2010) er mest fornøyde med en hjemmeabort, kan opplevelsen være vanskelig og belastende for kvinner som allerede fra før er i en sårbar livssituasjon.
  • 97. 97 Dette kapittelet beskriver aller først idéutviklingen, basert på innsamlet materiale. Deretter hvordan ideene ble samlet og videre vurdert ut fra ulike kriterier. De valgte ideene bygger opp under den ønskede opplevelsen av det støttende systemet. Så følger utviklingen av de valgte ideene. Først forklares de hver for seg, deretter kan du lese tilbakemeldinger fra brukertestingen med to kvinner som har tatt abort. Til slutt finner du en oppsummering av kapittelet. 3
  • 98. 98 3.1 IDÉUTVIKLING Materialet ble igjen gått gjennom, denne gangen systematisk og sett med nye øyne. Nye ideer ble utviklet, og tidligere ideer og forslag ble samlet. 98
  • 99. 99 Forslagskort Til dette ble ’forslagskort’ utviklet, hvor forslaget, eller ideen, beskrives gjennom: hva det er, hva det er knyttet til i opplevelsen og hvem som kan eller må involveres for å gjennomføre forslaget. AT-ONE For å systematisk bearbeide innsikten fra det teoretiske grunnlaget og utvikle forslag med røtter i dette, brukte jeg blant annet AT-ONE metoden, en metode utviklet av og for blant annet tjenestedesignere. Metoden har som mål å sikre en systematisk gjennomgang av de ulike perspektivene som er avgjørende å få med i begynnelsen av et tjenestedesign prosjekt (Stickdorn & Schneider, 2011). 99