Kunnskap for helse Vestre Viken 2017

2. Erfaringer med salutogen orientert behandling og tanker for
fremtiden
Innlegg til Vestre Viken Konferanse 13. Juni 2017
Områdeansvarlig Tom Ø. Liudalen
Hurdalsjøen Recoverysenter

3. ARON ANTONOVSKY
• Amerikansk/Israelsk sosiolog 1923 – 1994
• Forsker og opphavsmann til salutogenesen.
• En motsats til patogenesen.
• Sentrale begreper:
– Opplevelse av sammenheng. (Begripe/håndtere/mening/ ny
motivasjon)
– Fokus på menneskets motstandsressurser.
– Håpet er sentralt

4. Hvorfor Salutogenese?
• NAPHA
• Eva Langeland
• Dagsenter i Rogaland – Recoverybasert
• Samarbeide med Fellesaksjonen – tilbud slik brukerorganisasjonene
ønsket det. Recovermedikamentfritt.
• Egen erfaring med terapeutisk samfunn
• 10 år med utfordrende brukere/pasienter uten bruk av tvang

5. Recovery er salutogenesen i praksis
Medisinsk modell vs Recovery
Beskrivelse Forståelse
Fokus på sykdom Fokus på pers
Sykdomsmestring Ressursorientering
Pers tilpasser seg beh Beh tilpasses person
Belønner pasiv /compli Fremmer pers engasj
Eksperter koordinerer Selvstyring

6. Hvordan vi startet;
• Brukte i Antonovsky sine 9 temaer som utgangspunkt for samtaler.
• Benyttet egenproduserte spørsmål til hvert tema
• Fokus på ressurser og hvordan disse kunne bidra til å positiv endring: (Lære- Begripe- Nye
handlingsalternativer- Mening)
– Kultur, Religion og verdier, Fysiske og biokjemiske ressurser, Materielle verdier,
Kontinuitet/oversikt / kontroll, Mestringsstrategier, Kunnskap og inteligens,
Egoidentitet.
• Opplevde at dette ga struktur og retning for prosessen
• Praktisk orientering
• Individuell prosess

7. Ilness Management Recovery
11 moduler:
– Tilfriskningsstrategier, Praktiske fakta om psykiske lidelser ( En diagnose /Flere
diagnoser), Stress – sårbarhetsmodellen, Bygge sosial støtte, Effektiv bruk av
medisiner, Bruk av rusmidler og alkohol, Redusere tilbakefall, Mestre stress,
Mestre vedvarende symptomer, Få hjelp til dine behov i det norske
helsevesenet, Sunn livsstil
Til sammen 40 emner
Personlig serviceplan

8. Hvordan utvike et behandlingsiljø som fremmer OAS?
Fokus på helsefremmende faktorer som:
Daglig tilpasset fysisk aktivitet.
Natur forsterker positive prosesser.
Sosialt samvær som fremmer dialog og fellesskap.
Grupper
medarbeidere som fokuserer på økt trivsel og egne valg.
Medleverturnus
Erfaringskompetanse.
Sunt kosthold
Tilpasset den enkeltes behov.

9. Håp vs Håpløshet
Håpet er den viktigste tilfriskningsfaktoren for mennesker som er i en
utfordrende livssituasjon
Mange uttrykker håpløshet. Mistet troen på at det er mulig å få hjelp.
Beveger seg sirkulært og gjentar seg selv.
Betydelig behandlingstretthet. Gjort mange forsøk.
Ofte store tapsopplevelser / begrenset sosialt nettverk.

10. Saltogene:
– Forstår stress som potensielt helsefremnede.
– Søker å forsterke / finne frem til hver enkelt sine motstandsressurser.
– Terapeuter som samtalepartner. Aksept, empati. Bidra til å minimere hindringer og forsterke
egne og eksterne resurser.
Recovery:
– Bedringsprosesser.
– Personalet som støtte, veileder for hver enkelt med utgangspunkt i egendefinerte mål.
– Erfaringskompetanse er sentralt i behandlingen.
– Spesialister
IMR:
– Øke den enkeltes bevissthet om eget potensial og deres indre og ytre ressurser gjennom
edukasjon.

11. Hverdagen;
• Både grupper og individuell oppfølging
• Alle jobber mot personlige tilfriskningsmål
– Grupper med 8 medlemmer
– 2 personale følger gruppen
– Psykolog/Psykiater.
– Erfaringskompetanse 50% .
– Medleverturnus .

12. Veiledning og undervisning;
• Gruppeledere:
– Bruker og forbedrer våre verktøy.
• Kontinuerlig prosess
• Behandlingsansvarlig:
– Følger opp og veileder / underviser i prosessen med særlig fokus på individnivå.
• Daglig morgensamling med temamyldring.
• Undervisningsprogram i Helseforetaket.
• Gruppene fungerer og utvikler seg forskjellig.
– Veiledning og undervisning tilpasses fra gruppe til gruppe.
– Institusjonssjefer jobber medleverturnus
– Spesialister følger opp både gruppe og individuelt.

13. • Nettverksarbeid. ( familie / profesjonelt nettverk)
• Telefonsupport 24/7 ved permisjoner og etter utskrivning.
• Personlig serviceplan. (IP)
– Den enkelte lager denne selv under oppholdet.
– Elektronisk dokument.
– På egen PC / Tlf
– Deles med «viktige støttespillere» både personlig og profesjonelt nettverk etter
egen beslutning

14. Resultatmåling;
• Egen registrering:
– Ved oppstart
– Midtveis
– Slutt.
• Er tilknyttet IMR- Norge og følger prosess for utvikling av
IMR programmet der.

15. Kasuistikk 1, Kvinne 30 år gammel, dobbeltdiagnoseproblematikk;
Samlet forordning ved ankomst; mer enn 30 forskjellige legemidler. 20 faste og 10 evt.
– Psykofarmaka; Zyprexa, Abilify, Nozinan.
– 2 typer antidepressiva
– 2 typer antiepileptika.
– 2 typer A-prep.
– 2 typer B-prep
– Hjerte, kolesterol, stoffskifte, Allergi, Vitaminer.
Høyt forbruk av helsetjenester over mange år. Både psykiatri og somatikk.
Selvskading

16. Målsetting;
• Lære å leve med sine helseutfordringer ved å benytte konkrete situasjonstilpassede
verktøy.
• På samme måte som ved helseutfordringer på andre områder.
• Vi har sett at mange med store psykiske helseutfordringer opplever sterk støtte
gjennom psykoedukasjon.
• Lære- forstå- flere handlingsalternativer – mening og større motivasjon – OAS
forsterkes.
• Arbeidsmetodikk skaper struktur og ansattes holdninger bidrar til et positivt
samhandlingsklima.
• Ansatte opplever sterk motivasjon.

17. Tanker om fremtiden 1;
• Vi må forutsette at fremtidens pasienter vil kreve delaktighet og stille større krav til
behandlingsmetodene. Slik det er en selvfølge på alle andre områder i helsevesenet.
• Vi må utvikle behandlingstilbud som personer med psykiske helseutfordringer har tillit til
• Som fagfelt må vi jobbe aktivt for å få ned tvangsbruken.( Har holdt seg stabil de 10 siste
årene.)
• Skal vi få dette til må pasienten gis mulighet til å velge en behandlingsform han / hun
ønsker å benytte seg av
• Den medisinske modellen med perspektivet syk- frisk har åpenbare svakheter i møtet med
psykiske helseplager.
• Fokus må være å lære seg å leve med sine helseutfordringer. Utvikle konkrete strategier
for å mestre dem.

18. Tanker om fremtiden 2;
• Personer med erfaringskompetanse er en naturlig del av et behandlingsmiljø.
• Disse er viktige rollemodeller.
• Offentlige personer som i TV- serien «stemmene i hodet» og Sørensen i Hvite Ørn
viser vei og bidrar til at det tennes håp for andre.
• Har jobbet med psykisk helse i mer enn 40 år. Denne arbeidsmetodikken tror jeg,
som nøktern fagperson. virkelig på. Den engasjerer alle yrkesgrupper i et fagmiljø.
Den rammer inn og gir retning.