Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
•
0 likes•422 views
Claes Jansson og Kirsten Eggen
Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Viewers also liked
Viewers also liked (17)
Similar to Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Similar to Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner (20)
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
- 1. HVORDAN JOBBER VOKSENHABILITERINGEN I ØSTFOLD MED VOLD OG OVERGREP I NÆRE RELASJONER? Claes Jansson, fagkonsulent/sosionom Kirsten Eggen, fagkonsulent/fysioterapeut Sykehuset Østfold, seksjon voksenhabilitering
- 2. Vi vil snakke om: • Voksenhabiliteringens oppgaver og målgrupper • Hvordan jobber vi med vold og overgrep i nære relasjoner • Eksempler på tiltak rettet mot individer, par og grupper • Systemrettede tiltak
- 3. Habiliteringstjenestens oppgaver og målgrupper • Habilitering av voksne er et sammensatt fagfelt som grenser mot andre fagområder i spesialisthelsetjenesten. Habilitering handler om en tverrfaglig innsats for bedring av funksjonsevne, helse og livskvalitet gjennom utredning, diagnostikk, behandling, råd og veiledning, kurs og tiltak. Målgruppe • Personer som trenger spesialisert helsehjelp pga. medfødt eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser av kompleks og sammensatt karakter. I målgruppen er bl.a. utviklingshemming og ulik tilleggsproblematikk, autismespekterforstyrrelser og komplekse tilstander som medfører alvorlige og sammensatte funksjonsnedsettelser som for eksempel CP og Ryggmargsbrokk.
- 4. Fagggrupper: • Vernepleiere • Psykologer • Psykiater • Fysioterapeut • Ergoterapeut • Sosionom • Tekniker
- 5. Samarbeidspartnere • Kommunale tjenester • Fastlege • Andre spesialisthelsetjenester • Nasjonale kompetansesentre • Pårørende og verger
- 6. Hva gjør vi? • Utredning, diagnostikk og vurdering av kognitive funksjonshemninger og forstyrrelser innen autismespekteret • Utredning, diagnostikk og behandling/oppfølging av utfordrende atferd, og av emosjonelle og psykiske tilleggslidelser • Voldsrisikovurderinger • Utredning og oppfølging i forhold til seksualitet, funksjonsfall, syndromer og andre avgrensede områder • Utredning og oppfølging av hjelpemiddelbehov bl.a. når det gjelder posisjonering og ASK i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral
- 7. Hva gjør vi? Forts… • Utredning og kartlegging av bistandsmiljøenes tilrettelegging når det gjelder pasientenes behov • Bistand til utarbeidelse av individuelle planer eller annet planarbeid • Konsultasjon og rådgiving til enkeltpasienter, pårørende, hjelpeverger, bistandsytere og andre • Kurs og annen opplæring rettet mot pasienter, bistandsytere og andre • Rådgiving og bistand i saker som gjelder kap.9 i HOTL, bruk av tvang og makt
- 8. Sårbarhet hos mennesker med utviklingshemming og/eller autisme Tilknytningsvansker Stor fare for kognitiv overbelastning - stress Dårlig evne til å gjenkjenne risikosituasjoner Avhengighet av nærpersoner, tapsopplevelser Økt forekomst av psykiske lidelser Behov for mye hjelp i intimsituasjoner Ekstra sårbare i overgangssituasjoner som bytte av skole/arbeidssted, flytting osv..
- 9. Autisme • Personer med autisme har ofte stort behov for struktur, kontroll, oversikt og forutsigbarhet. • De har problemer med å tolke andres reaksjoner og følelser. Misforstår og blir misforstått • De er ofte ubekvemme i sosiale situasjoner. Klarer ikke «småprat», fleip, ironi, indirekte tale osv • De har stort behov for kunne ta pauser og å kunne begrense sensoriske inntrykk. • Mange er oversensitive for lyder, lys, lukter, smaker, berøring og temperatur. • Kaotiske forhold og sensorisk overbelastning kan ofte føre til stress, frustrasjon, utagerende atferd og selvskading
- 10. Forebygging av vold og overgrep på individnivå • Kartlegging av funksjonsnivå – forståelse, kommunikasjon, dagliglivsferdigheter, psykisk og fysisk helse • Få bistand ut fra sitt reelle funksjonsnivå • Valg av boform • Valg av arbeid/dagtilbud • Kunnskap om egen funksjonshemming • Kunnskap om kropp, følelser og seksualitet • Trene på å kunne si ifra når noe kjennes feil • Individuell veiledning som er tilpasset forståelsesnivået, hjelp til å leve ut sin seksualitet på en god måte • Veiledning i bruk av sosiale medier • Parveiledning • Samtalegrupper
- 11. Et eksempel: «Ung jente med stort utviklingspotensiale, har bodd i egen bolig i snart 2 år. (..) Hun trenger tett oppfølging for å kunne ivareta en trygg og god utvikling i forhold til egen kropp og seksualitet. Det er liten kompetanse på dette i boligen.» «Vi ønsker kurs/undervisning om temaet utviklingshemming og seksualitet med sikte på kompetanseheving i personalgruppa. Ønsker også veiledning/konsultasjon knyttet til konkrete situasjoner som vedrører kropp og seksualitet»
- 12. Hvordan jobbet vi med saken? • Intervjuet 2 nære bistandsytere om livskvalitet • Kartlegging av adaptive ferdigheter med Vineland • Sex-kunn test/kartleggingssamtale med jenta • Observasjon/samtaler med jenta og bistandsyterne på dagtilbud og hjemme Utredningen viste at hun fungerte tilsvarende en person med utviklingshemming i alvorlig grad. Forskjell på venn og kjæreste var uklart. Lite opptatt av seksualitet i snever forstand. Foreslåtte tiltak: Lage personalgruppa rundt henne mindre (var opptil 30) Understreket hennes behov for «her og nå» veiledning Fremme kjennskap og eierskap til egen kropp – bl.a. ved å ha retningslinjer for hvordan hjelp i intimsituasjoner skulle foregå. Installere toalett med spyl- og tørk funksjon
- 13. Parforhold • Bistandsytere trekker seg tilbake. Ses på som privat og intimt. • Vanskelig å komme seg ut av et forhold som ikke fungerer. • Ulikt funksjonsnivå. Den ene parten blir dominerende • Tap av egne aktiviteter og tilbud. Alt fokus på forholdet. • Ulik ansvars og arbeidsfordeling • Behov for egen tid • Skal man flytte sammen?
- 14. Forebygging på systemnivå • Tydelig og tilstedeværende ledelse • Stabilt bistandsmiljø • Avsatt tid til faglig arbeid og veiledning • Seksualvennlig miljø • Kompetanse i bistandsmiljøene på å fange opp signaler på vold eller overgrep, også via sosiale medier • Kjennskap til de kommunikasjonsverktøy som kan gjøre det lettere å snakke om vold og overgrep • Alle vet hva man skal gjøre hvis man får mistanke om eller kjennskap til vold/overgrep
- 15. PLISSIT-modellen P Seksualvennlig miljø - gjelder alle LI Vanlig seksualundervisning gjelder de fleste SS Spesifikke forslag gjelder noen IT Seksualterapi Noen få
- 16. Nettverksarbeid og samtalegrupper • Østfold Nettverk for de som jobber med multifunksjonshemmede. • Prader Willi-nettverk • NFSS nasjonalt og regionalt • Nettverksamlinger for personer som arbeider med utfordrende atferd • Samtalegrupper om vennskap og kjærlighet • Psykoedukative flerfamiliegrupper for personer med Asperger syndrom • Faglig samarbeid med andre habiliteringstjenesten om temahefter
- 17. Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 • Regler om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning • Formålet med reglene er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av makt og tvang. Loven tillater bruk av makt og tvang i gitte situasjoner men legger stor vekt på at andre tiltak skal være prøvd først
- 18. «Schyssta Relationer» ved Utväg Skaraborg • Utväg Skaraborg er en tverretatlig virksomhet for Vestergötland som har som mål å synliggjøre og forebygge vold i nære relasjoner. Der har de utviklet en gruppelederutdannelse for de som jobber med mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelse og i psykisk helsevern. • Opplegget heter «Schyssta Relationer» • De som vil bli gruppeledere er først gjennom et 2 dagers kurs ved Utväg Skaraborg i Skøvde. Gruppelederne skal så starte egne grupper på sitt hjemsted. Undervisningen er lagt opp etter en fast plan med 5 samlinger. Det er lagt vekt på et enkelt språk, konkrete oppgaver og bruk av mange innfallsvinkler i undervisningen. Gruppelederne følges opp gjennom flere treff ved Utväg Skaraborg. • Se mer på www.utvag.se
- 19. Hvilke utfordringer ser vi framover? • Fortsatt har mennesker med utviklingshemming/autisme ikke et godt nok tilbud om utredning og behandling i psykiatrien Svakere kommuneøkonomi som fører til • Større boenheter • Redusert bistandstid • Boenheter for svært ulike diagnosegrupper • Økt bruk av botilbud med tjenester fra mobile team • Kan dette føre til økt risiko for vold og overgrep og mindre innsyn i hva som skjer?
- 20. Noen ord til slutt… Forebygging av vold og overgrep handler for oss først og fremst om å jobbe for at mennesker med bistandsbehov har gode livsvilkår. Det innebærer blant annet • å få helsetjenester på lik linje som resten av befolkningen • bli sett og forstått • få nok bistand • tilgang på tilpasset kunnskap • fellesskap med andre • et meningsfullt dagtilbud • hjelp til å unngå risikosituasjoner • og hjelp til å leve ut sin seksualitet i gode former.
- 21. To kloke Det er ein som er så klok At i lag med han skjønar eg kor dum eg er Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og Erling Indreeide